Forelsket i kollega

[Gjest mann34]

Jeg er en mann på 34 som er lykkelig gift med en flott kvinne.

Den store forelskelsen er nok ikke tilstede lengre, men følelsen for min kone er sterke.

I jobbsammenheng har jeg en kvinnelig kollega som jeg jobber tett sammen med.

Hun er i litt yngre enn meg og gift.

Jeg har helt fra begynnelsen av likt å jobbe sammen med denne kvinnen. Har vel litt med kjemi å gjøre. Føler det er lett å prate med henne om både jobb og privatliv og vi har helt fra starten av funnet tonen. Etter å ha jobbet sammen i mange mange mnd, føler jeg meg nå forelsket i denne kvinnen.

Det er helt forferdelig.

Jeg merker at jeg gleder meg til å gå på jobb hvis jeg vet at hun har vakt samtidig som meg.

Var for kort tid siden på seminar med jobben.

Da snakket vi mye sammen jeg og denne kvinnelige kollegaen. Jeg sørget hele tiden for å holde en distanse og ikke sende ut feil signaler til henne. Ønsker ikke at hun skal vite om mine følelser.

Men blir også forvirret av de signalene hun sender meg.

Med litt alkohol innabord kunne hun fortelle hvor flink jeg var, hvor godt hun likte å jobbe med meg, osv. Men hun fortalte også ting som gjør at jeg er redd hun kanskje har samme følelser for meg som jeg har for henne. Hun fortalte blant annet private ting som at hun føler jeg er lettere å prate med enn hennes mann. Hun føler jeg forstår henne, osv.

At vi hadde rom ved siden av hverandre på seminaret gjorde ikke ting lettere for meg.

Da jeg sent på kvelden gikk til ro, hadde jeg store problemer med å sove når jeg tenkte på at hun la i rommet ved siden av.

Da vi endelig kom hjem fra dette seminaret følte jeg meg faktisk litt lettet over at ingenting hadde skjedd. Men likevel sitter jeg nå her og tenker på henne.

Hva skal jeg gjøre. Føler meg helt fortvilet. Føler også at jeg er utro mot min kone uten at jeg faktisk er det.

Trenger virkelig hjelp....

[Gjest Gjest]

Det høres omtrent akkurat ut som min historie.

Det jeg gjorde var at jeg snakket med kollegaen min om det. Jeg fortalte at jeg hadde følelser for henne, men at jeg ikke visste om det var nok til å forlate min kone. Etter dette ble ting faktisk bedre. Jeg kunne snakke mer uanstrengt med henne.

Jeg hadde selvsagt dårlig samvittighet overfor min kone, men jeg var aldri utro.

De sterkeste følelsene for kollegaen gikk gradvis over. Det er nå over et år siden. Jeg har fremdeles god kontakt med kollegaen min, og jeg føler at vi har et helt spesielt vennskap hvor ingen av oss egentlig ønsker noe mer enn det.

På den tiden jeg fortalte henne det hadde jeg og min kone en bølgedal i forholdet, men nå fungerer ting fint igjen, og jeg er fornøyd med at ting ble som de ble.

Om dette er riktig fremgangsmåte for deg må du nesten bedømme selv, men det funka for meg i alle fall.

[Gjest Mann34]

Har tenkt tanken på å fortelle min kollega dette.

Men hva sier jeg til min kone, eller sier jeg ingenting?

Jeg vet at en forelskelse kan oppstå selv om man er gift. Hadde min kone blitt forelsket hadde jeg faktisk sett på det som en utrulig tillit om hun fortalte meg om det. Har lyst å fortelle min kone det, men så er jeg så redd hun ikke skal forstå og bli såret.

[Tika]

hei. det er ikke noen enkel sakt dette, men jeg syntes du håndterer dette på en bra og voksen måte, ingen kan noe for at man blir forelsket. for min del kan jeg ikke gi deg noen gode råd om hvordan du skal ta dette opp, eller ikke med din kollega.

Men jeg som kvinne kan si at hvis du var mannen min hadde det nok vært best om du holt dette for deg selv, spesielt hvis hensiktene dine er å la dette gå over av seg selv, uten å gjøre noe med det.

Jeg tror nemmelig at jeg ville blitt fryktelig lei meg og følt meg utilsreklig hvis min mann ble forelsket i noen andre en meg, fordet om jeg intelektuelt ville forstått dette, er jeg kvinne og følsene tar ofte mer overhånd i en slik situvasjon. Skån kona de, du har ikke gjort noe feil og du kan skape en lang og vond situvasjon over noe som kommer til å gå over.

Ta det heller opp vis følsene dine ikke går over å du og denne kolegane begynner å utvikle noe mer (men før du evtuelt ville vært utro da )

Men samtidig jeg er ikke kona di, du kjenner henne best og vet også best hvordan hun ville tatt dette, kansje er hun et større menneske en meg

[Lille Grete]

Høres ut som du er ganske fornuftig og at du klarer å tenke klart på tross av følelsene dine. Jeg synes du skal tenke deg veldig godt om før du sier noe til kollegaen din. Tenk over hva du ønsker å oppnå med det. Kanskje kan du i stedet prøve å bagatellisere følelsene dine. Tenk at dette er sånn som skjer. Det er helt vanlig å like noen personer bedre enn andre, men forsøk å ikke gjør mer ut av det. Tenk at det er greit at du har følelser for henne, men ikke gjør noen stor sak ut av det. Fokuser heller på kona di, hvor bra dere har det sammen, og de dype følelsene du har for henne. Det er vært å ofre en flyktig forelskelse for det. Følelsene går over etter hvert. Kanskje er det best at du holder litt avstand til kollegaen din en stund.

[Gjest Gjest]

Har tenkt tanken på å fortelle min kollega dette.

Men hva sier jeg til min kone, eller sier jeg ingenting?

Jeg vet at en forelskelse kan oppstå selv om man er gift. Hadde min kone blitt forelsket hadde jeg faktisk sett på det som en utrulig tillit om hun fortalte meg om det. Har lyst å fortelle min kone det, men så er jeg så redd hun ikke skal forstå og bli såret.

←

Det var jeg som skrev innlegg #2.

Jeg fortalte ingenting til kona. Som Tika skriver er det vanskelig å vite hvordan man hun ville reagert, og så lenge du i utgangspunktet ikke vurderer å forlate henne, er det nok best å holde det for deg selv.

Dersom du bestemmer deg for å si noe til kollegaen din, tror jeg det er veldig viktig at du er helt klar (overfor både deg selv og henne) at du ikke forteller det for at du ønsker at det skal bli noe mer. Men selvsagt kan det også være risikabelt på den måten at hun avslører at hun har sterke følelser for deg også, og så kan det hele komme enda mer ut av kontroll.

Dersom du sier noe bør det i alle fall ikke skje ifm festlig lag hvor alkohol er med i bildet.

Lykke til!

[Gjest Gjesta]

Det høres omtrent akkurat ut som min historie.

Det jeg gjorde var at jeg snakket med kollegaen min om det. Jeg fortalte at jeg hadde følelser for henne, men at jeg ikke visste om det var nok til å forlate min kone. Etter dette ble ting faktisk bedre. Jeg kunne snakke mer uanstrengt med henne.

←

En slik fremgangsmåte kan jo slå begge veier og er i mine øyne ingen god løsning.

Jeg ville ikke sagt noe til noen av dem men heller sett dette an.

At man han en periode i livet med småsvermeri for en annen enn partneren sin er i grunnen ganske så vanlig, men det betyr ikke at man må eller bør gjøre noe med.

Se om det går over av seg selv, for det er jo ofte det det gjør.Og skulle det nå ikke gjøre det så bør du kanskje ta et standpunkt til hvilket forhold du egentlig ønsker å ha til denne kvinnen.

Jeg tror clue her er å fortsette å behandle henne på lik linje som du behandler dine andre kollegaer og ikke noe mer enn det. Blir dere mer personlige kan det fort bli mer kompliser også.

[Gjest cathay]

Man veit hva man har, men ikkje kva man får. Er det verdt å mista alt ein har bygd opp over tid? Ein risikerer å mista begge.

[:-) anna]

Om du ikke vil avslutte forholdet du er i, holder du dette for deg selv!

Det kan virke fristende å si noe til kollegaen din, men hva da om det kommer ut på jobben? Kanskje synes hun dette er vanskelig å takle, og trenger å snakke med noen om det, og plutselig så vet "hele jobben" det.

Det er veldig fort gjort!!

Og hva om det kommer din kone for øre at du har fortalt en annen kvinne at du er forelsket i henne. Det hadde jeg opplevd som ekstremt sårende om det var min mann det var snakk om.