Samboer står så sent opp.

[Gjest gjesta]

Jeg bor ilag med samboeren min som er på attføring pga prolaps i ryggen. Problemet mitt er døgnrytmen hans. Jeg jobber annenhver uke, og har fri annenhver uke. De ukene jeg jobber står jeg opp klokken seks, og de ukene jeg har fri er jeg oppe mellom 9 og 11 som regel. Sambo går sjeldent å legger seg før etter tre på natten og står opp leenge etter 12 som regel. Prøver å vekke han tidligere, men han står ikke opp. Blir bare sur og gretten for at jeg maser. Når han endelig står opp så unnskylder han seg med at han sov, og at han ikke husker at han har vært sur.

Er det urimelig av meg å ønske at vi hadde mer lik døgnrytme? Døgnrytmen hans går ut over alt, føler jeg. De ukene jeg jobber vil jeg gjerne spise middag etter jobb, men siden han nesten nettopp har stått opp så er jo han selvfølgelig ikke middags-sulten da. Det resulterer i at vi som regel spiser middag sent på kvelden. Vet jo at jeg bare kunne spist noen brødskiver imellomtiden, men...

Syns jo egentlig at han burde innrette seg litt mer etter min rytme siden det er jeg som jobber, og må opp tidlig.

Og siden han står opp så sent rekker han sjeldent å gjøre noe særlig på dagtid. Det er et ork!!!

Noen som har noen råd å komme med? Er jeg urimelig? Bør han "få lov" til å sove så lenge han vil, eller bør han innrette seg litt mer?

Har prøvd å ta det opp med han, og han sier at han skal skjerpe seg, men han kommer seg alikevell ikke opp. Er fortvilet over hele situasjonen

[Gjest gjesten]

Jeg forstår dere begge fordi jeg har vært på begge sider av denne situasjonen. Men uansett så synes jeg ikke du er urimelig som venter at sambo er noe oppe på dagtidog at dere beholder en relativt rimelig middagstid. Det er du som er i jobb og da er det du som må få spise skikkelig middag og heller sambo som får ta brødskivene.

Jeg tror dere må sette dere ned å snakke sammen om hvordan din sambo har det og hva han ønsker å få ut av dagen. For selv om han er syk har han sikkert noen tanker rundt hva han vil. Og han må få styre selv hva han orker. Da jeg var i den situasjonen hjalp det å ha en viss struktur på dagen, men ikke opp kl.07 mer kl. 10- 11. Ut i frisk luft hjalp også selvom det var langt fra noen treningstur.

[Minien]

Min kjære er også slik. Han vil gjerne sitte oppe til ett-to på hverdager, og det klarer ikke jeg når jeg skal på jobb dagen etter. (Han begynner på jobb senere). I helgene sover han gjerne til hvertfall tolv, selv om han setter på vekkerklokka til å ringe klokka ni (og da slumrer han hvert tiende minutt i tre timer!!).

Har funnet en metode som virker ganske greit. Jeg sitter sammen med ham på kveldstid, og da blir jeg jo selvfølgelig trøtt. Da han ser at jeg gnir meg fryktelig mye i øynene og sovner på sofaen, så tar han faktisk initiativet til å legge seg. Om morgenen så gjør jeg det på den måten at jeg smeller sammen noe frokost, og vekker han i ti-elleve-tiden (litt må han jo få sove i helgen) og spør om han vil ha frokost. Funker stort sett alltid. Eller vekker han med noen små kyss på halsen slik at det ender med sex. Da står han alltid opp etterpå.

Det kan også hjelpe å gå en tur sent på kvelden - blir trøtt av den friske lufta.

[Prinsesse-vil-ikke]

Samboeren min har også en tendens til å sove lenge i helgene (da har vi begge fri). Jeg er vel kanskje A menneske, iallefall liker jeg å komme meg opp i 9-tiden i helgene slik at jeg kan få noe ut av dagen.

Han derimot liker å sove lenger (vi legger oss samtidig om kveldene), og jeg vekker han som regel i 11-12 tiden lørdag og søndag. Da sover han fortsatt som en sten og er trøtt som en strømpe når jeg vekker han. Hadde det vært opp til han hadde han sovet enda lenger.

Vi jobber begge 8-16, så vi sliter oss ikke akkurat ut fysisk på jobb. Han trener ikke, det gjør jeg. Vi gjør ikke noe spesielt som skal tilsi at han skal trenge så mange timer mer ekstra søvn gjennom hele uken. Han sover også litt lenger enn meg i ukene, jeg står opp først, og vekker han ca. 30 min. etterpå. Så tilsammen i løpet av en uke sover han jo flere timer enn meg, enda føler han seg ofte sliten, trett og slapp.

Kjedelig altså...

[aline]

det med at DERE må vente med middag til kvelden fordi han ikke er middag-sulten rundt middagstider....

det er ærlig talt ikke være det som er avgjørende for når det er middagstid i huset!!

om han ikke er sulten, så kan han jo holde deg med selskap mens du spiser, også får han heller lage seg egen middag på kvelden da.

vet det er mange som snur døgnet når de kan, men synes det er fryktelig dumt at det skal gå utover hva som blir gjort i huset når han ikke faktisk bor alene men sammen med en som har arbeid og klokke å holde seg til.

[Gjest Gjest]

Og siden han står opp så sent rekker han sjeldent å gjøre noe særlig på dagtid. Det er et ork!!!

←

Syns ikke det er riktig at han som er sykmeldt pga ryggen skal ta seg av husarbeidet på dagtid.

[Gjest graceland]

Synes dere skal komme til et kompromiss. Kanskje han kan stå opp klokka ti? Gjør han noe husarbeid?

[Gjest Madam Felle]

Samboeren min har også en tendens til å sove lenge i helgene (da har vi begge fri). Jeg er vel kanskje A menneske, iallefall liker jeg å komme meg opp i 9-tiden i helgene slik at jeg kan få noe ut av dagen.

Han derimot liker å sove lenger (vi legger oss samtidig om kveldene), og jeg vekker han som regel i 11-12 tiden lørdag og søndag. Da sover han fortsatt som en sten og er trøtt som en strømpe når jeg vekker han. Hadde det vært opp til han hadde han sovet enda lenger.

Vi jobber begge 8-16, så vi sliter oss ikke akkurat ut fysisk på jobb. Han trener ikke, det gjør jeg. Vi gjør ikke noe spesielt som skal tilsi at han skal trenge så mange timer mer ekstra søvn gjennom hele uken. Han sover også litt lenger enn meg i ukene, jeg står opp først, og vekker han ca. 30 min. etterpå. Så tilsammen i løpet av en uke sover han jo flere timer enn meg, enda føler han seg ofte sliten, trett og slapp.

Kjedelig altså...

←

Enkelte mennesker har behov for mye søvn, og sånn er det bare. Så selv om dere har ganske lik timeplan hele uken, er det ikke dermed sagt at dere må ha like mye søvn.

Du er A menneske, men det er tydeligvis ikke han. Kanskje du kan finne på noe selv i de timene han sover ekstra, for det kan jo være kjekt å ha noen timer for seg selv også. I stedet for å vente på at han skla våkne, kan du få noe ut av din dag med å finne på noe.

Til TS

Jeg hadde forventet at middagen var ferdig når jeg kom fra jobb, for selv om han er sykemeldt for ryggen kan han fint klare å lage middag til deg når du kommer fra jobb. Han virker utrolig egoistisk, og burde vise litt mer forståelse for at du faktisk er i jobb.

[Gjest ff]

Jeg jobber på et rehabiliteringshjem for folk med blant annet prolaps.

Vi har ikke så mange regler, men det er en regel som er HELT uunvikelig, alle skal stå opp før 9. Det er veldig mange som snur døgnet, slik som din samboer. De klager gjerne de første dagene, men jeg har fått høre utallige vitnesbyrd om hvor mye bedre humør de får av normal døgnrytme.. Det å være oppe om nettene og sove bort dagen er en relativt sikker vei til depresjon når man er sykemeldt. For å ikke snakke om hvor tøff hverdagen blir når man blir frisk igjen.

Det var en digresjon, men du har absolutt rett til å mene at han skal leve et normalt liv, selv om han sykemeldt. Synes han det er greit at dere aldri legger dere samtidig? Hva slags samliv er det? Og det med middag er bare tåpelig.

[Gjest niomi]

Syns ikke det er riktig at han som er sykmeldt pga ryggen skal ta seg av husarbeidet på dagtid.

←

Nå, enkelte ting klarer man da selv med ødelagt rygg. Som å sette på vaskemaskinen, ta oppvasken, lage middag. Tro det eller ei, drepen for dårlige rygger er stillesitting og altfor mange timer i senga. Og jeg tror ikke at ts' største problem er at samboer ikke shiner huset til en stadighet, men at han ikke er interessert i en normal døgnrytme.

Til ts: Syns det høres ut som om samboeren din er deprimert, jeg. Kjenner igjen situasjonen - min ekssamboer gikk arbeidsledig veldig lenge, og ble ekstremt giddaslaus. Lå stort sett til rett før jeg kom hjem, og ting fløt forferdelig.

[Arkana]

Jeg er selv B-menneske og legger meg sent og står opp sent (når jeg kan). Jeg hadde syntes det var totalt urimelig om min samboer skulle kreve at jeg lever etter hans døgnrytme. Hva om din samboer hadde sagt at alle feriedager skulle du bli værende i sengen til 12 selv om du er våken kl 9? Søvn er viktig og jeg synes folk skal få leve etter sin egen rytme.

[Gjest gjesta]

Takk for svar, alle sammen!

Min kjære er også slik. Han vil gjerne sitte oppe til ett-to på hverdager, og det klarer ikke jeg når jeg skal på jobb dagen etter. (Han begynner på jobb senere). I helgene sover han gjerne til hvertfall tolv, selv om han setter på vekkerklokka til å ringe klokka ni (og da slumrer han hvert tiende minutt i tre timer!!).

Har funnet en metode som virker ganske greit. Jeg sitter sammen med ham på kveldstid, og da blir jeg jo selvfølgelig trøtt. Da han ser at jeg gnir meg fryktelig mye i øynene og sovner på sofaen, så tar han faktisk initiativet til å legge seg. Om morgenen så gjør jeg det på den måten at jeg smeller sammen noe frokost, og vekker han i ti-elleve-tiden (litt må han jo få sove i helgen) og spør om han vil ha frokost. Funker stort sett alltid. Eller vekker han med noen små kyss på halsen slik at det ender med sex. Da står han alltid opp etterpå.

Det kan også hjelpe å gå en tur sent på kvelden - blir trøtt av den friske lufta.

←

Jeg sitter også oppe med han de ukene jeg har fri...helt til jeg sovner på sofaen. Har jo lyst å legge meg samtidig som han. Hvis jeg sovner på sofaen så vekker han meg når han skal legge seg. Som regel i 4-5-tiden.

Syns ikke det er riktig at han som er sykmeldt pga ryggen skal ta seg av husarbeidet på dagtid.

←

Synes dere skal komme til et kompromiss. Kanskje han kan stå opp klokka ti? Gjør han noe husarbeid?

←

Jeg forventer ikke at han skal ta alt husarbeidet heller. Nå har han ansvaret for kjøkkenet og middagslagingen. Men som regel ender det opp med at jeg tar kjøkkenet også i tillegg til resten av husarbeidet. Han er ikke så syk at han ikke klarer litt husarbeid. Det eneste han gjør fast er å lage middag.

Jeg jobber på et rehabiliteringshjem for folk med blant annet prolaps.

Vi har ikke så mange regler, men det er en regel som er HELT uunvikelig, alle skal stå opp før 9. Det er veldig mange som snur døgnet, slik som din samboer. De klager gjerne de første dagene, men jeg har fått høre utallige vitnesbyrd om hvor mye bedre humør de får av normal døgnrytme..  Det å være oppe om nettene og sove bort dagen er en relativt sikker vei til depresjon når man er sykemeldt. For å ikke snakke om hvor tøff hverdagen blir når man blir frisk igjen.

Det var en digresjon, men du har absolutt rett til å mene at han skal leve et normalt liv, selv om han sykemeldt. Synes han det er greit at dere aldri legger dere samtidig? Hva slags samliv er det? Og det med middag er bare tåpelig.

←

Begge har depresjon, og går på medisiner for dette. Vet at å komme seg opp er viktig for at man skal "fungere" i hverdagen. Han vet jo også dette, men det virker som om han ikke helt forstår hvor viktig det er...

Samlivet lider av dette ja. Iallefall for min del.

Nå, enkelte ting klarer man da selv med ødelagt rygg. Som å sette på vaskemaskinen, ta oppvasken, lage middag. Tro det eller ei, drepen for dårlige rygger er stillesitting og altfor mange timer i senga. Og jeg tror ikke at ts' største problem er at samboer ikke shiner huset til en stadighet, men at han ikke er interessert i en normal døgnrytme.

Til ts: Syns det høres ut som om samboeren din er deprimert, jeg. Kjenner igjen situasjonen - min ekssamboer gikk arbeidsledig veldig lenge, og ble ekstremt giddaslaus. Lå stort sett til rett før jeg kom hjem, og ting fløt forferdelig.

←

Absolutt enig i at stillesitting, og for mange timer i sengen er drepen for ryggen hans. Må bare få han til å innse det selv også.

Men det er tungt når han ikke virker så engasjert, og bare "jatter" med når jeg tar det opp.

De fleste er jo trøtte når klokka ringer, men det går jo over. Virker som han mener han må få sove til han er lys våken. Når jeg vekker han sier han at han skal stå opp når han har våknet litt mer, og så snur han ryggen til og sover videre. Uff, er så lei!!

Jeg er selv B-menneske og legger meg sent og står opp sent (når jeg kan). Jeg hadde syntes det var totalt urimelig om min samboer skulle kreve at jeg lever etter hans døgnrytme. Hva om din samboer hadde sagt at alle feriedager skulle du bli værende i sengen til 12 selv om du er våken kl 9? Søvn er viktig og jeg synes folk skal få leve etter sin egen rytme.

←

Jeg mener også det er viktig å få den søvnen man trenger, men det må da gå ann å forskyve rytmen litt?

Han har fortsatt ikke stått opp idag, selv om jeg har vekt på han siden klokken tolv.

Endret 1. november 2006 av cola

[Gjest m41]

Klart han må stå opp! Hva slags attføring er det å dorme til midt på dagen?

Hvis fyren skal komme tilbake, så må han nok stramme seg opp litt. Ellers får han aldri jobb igjen.

Han må gi dagen mening og innhold. Skaffe seg dagslys og mosjon. Kravene til trådstarter er helt på sin plass.

[Gjest Gjest_Gamal_*]

To depressive personer som er medisinert og den ene i tillegg hjemmeværende ... Når vinteren nå kommer med mørket og kulden er det utrolig viktig å kunne være ressurs for hverandre. Jeg kom meg av antidepressiva sist vinter (heldigvis!). Sjøl om livet fremdeles ikke er en dans på roser, så blir det bedre av å måtte jobbe med det enn å fortrenge det med medisiner.

Skal dere ha et liv sammen så er det et poeng at dere lever det samtidig - at dere spiser sammen og ikke bare deler senga de få timene hvor begge sover samtidig. Det er tungt å være sjukemeldt og depressiv, men det handler også mye om å jobbe seg ut av det, mentalt. Bevege seg, se dagslys, trekke frisk luft, ha små prosjekter som er overkommelige og som gir glede etterpå. Pusse alle skoa, lage en liten benk, litt spesielt til middag en dag...

[Gjest Bellatrix]

Jeg er selv B-menneske og legger meg sent og står opp sent (når jeg kan). Jeg hadde syntes det var totalt urimelig om min samboer skulle kreve at jeg lever etter hans døgnrytme. Hva om din samboer hadde sagt at alle feriedager skulle du bli værende i sengen til 12 selv om du er våken kl 9? Søvn er viktig og jeg synes folk skal få leve etter sin egen rytme.

←

Enig der. I forhold til måltider og sånn så går det an å inngå et kompromiss. Hvis man er utpreget b-menneske så er det utrolig vanskelig å stå opp tidlig, i hvert fall om man ikke har noe spesielt man skal stå opp til.

[BayliZ]

Hadde forventet at jeg fikk middag når han allikevel gikk hjemme.

Og ja jeg er enig med deg, å ha en sånn døgn rytme er umulig sunt

[Scorpina]

Jeg er sykemeldt nå pga svangerskapet og er b-menneske - men jeg MÅ opp senest kl 0730. Har jo ei jente som skal på skolen, matpakke skal lages, frokost skal spises så her nytter det ikke med noe "slinger i valsen". Men noen dager, hvis formen er HELT for jævlig sover jeg en time eller så på sofa'n.

Synes også selv at jeg får mer ut av dagen vet å komme meg opp i vettug tid. I helgen kan jeg derimot "dra" den litt utover mårrakvisten (senest til kl 1030 da!!) Påfallende nok er jeg gift med en mann som er utprega a-menneske så når jeg er i skikkelig Duracell-modus () kl 2200 er han segneferdig og klar for horisontalen i senga...

Men, vi utfyller hverandre da på hver vår måte. Jeg kan ikke (vil ikke) forandre ham - og vice verca.

[Gjest Gjest]

Han er deprimert altså? Da gjør han problemet SÅ mye verre ved å sove bort dagen.

Ikke bare forverrer han depresjonen med å snu døgnet, men han sover da altfor mye?? Hvis han står opp 3, så kan han jo omtrent legge seg når du står opp og fortsatt få nok søvn. INGEN trenger 12 timer søvn.

Jeg er selv b-menneske, så jeg forstår absolutt at noen kommenterer hvordan de liker å sove lenge. MEN, jeg antar at disse personene ikke er sykemeldte og deprimerte. Situasjonen blir straks noe annet da. Virkelig. Til trådstarter, det virker som om samboeren din har kommet i en ond sirkel som han sliter med å komme seg ut av.. Du kan kanskje prøve å normalisere døgnrytmen hans om helgene?

[minienthe]

hadde min eventuelle samboer forsøkt å dra meg opp av senga før tolv i en frihelg så hadde jeg klikket... rett og slett

som det er sagt her, noen trenger mer søvn en andre.

men nå tenker jeg på funksjonsfriske mennesker som bruker helgen til å slappe av og står opp tidlig resten av uken.

[Gjest Gjest]

Det er ikke snakk om behov for mer søvn- det er snakk om latskap