Eg er så forvirra.....hjelp meg!

[Gjest Wenche84]

Hei eg er ei jente på 19 år, som har ei lita jente på 10 mnd.

Barnet mitt har ein far som er 21 år.

Og her er min historie, eg trenger litt råd!!

Eg var la med barnets far for ca. 3 år sidan, vi hadde det heilt suverent. Heilt til meldinga kom att eg var blitt gravid når vi hadde vert på ferie i Sverige. Han var først kjempe glad, ringte mora og greier.

Og eg vart sjølvsagt like glad..tenkte, no er vi ein familie....

Til meir magen min voks vart han meir og meir surgrinete, og orka nesten ikkje ta på meg, tok aldri på magen min..noke alle jenter drømmer om. Når dagen kom, 16.mars i fjor var vi begge glade, men det gjekk fort over hos han. Max. 1 veke..!

Så blei det til at vi snakka mindre og mindre til kvarandre, og han hata meg i ein periode. Han slo opp.

Det gjekk 3-4 mnd før vi prata litt igjen. Og litt etter litt gjekk det bedre, men han hadde ikkje lyst og sjå jenta vår

Vi til slutt begynte og ha det veldig fint sammen, kyssa, klemma, hadde sex, var veldig intime Men eg veit ikkje om det er rett, for han vil ikkje bli i lag med meg igjen. Han er glad i meg, men nei.... Eg veit ikkje, han gjer blaffen i jenta si, skjønnar ikkje kvifor, ho er verdens skjønnaste!

Så eg er veldig lei meg

Eg elskar han overalt på dinna jord, kvar gong eg prøvar og ro meg vekk kjem han tilbake for fullt, og sånn går det..........

:cry:

Eg veit jo ikkje heilt kva han vil, og eg blir rett og slett forvirra berre av og tenke på det...

Kan noken der ute hjelpe meg....

På forhånd takk!

[Gjest sexysadie]

gi fanden i denne mannen; han er ikke voksen nok til å takle oppgaven som far/familiemann.

[Gjest Kinga]

Guttungen er jo åpenbart ikke det du trenger som livsledsager, medhjelper og far til barnet. Han har ikke skjønt at med deg, så følger deres felles barn. Rollen sin som far eier han ikke begreper om.

Fryktelig trist; for barnet, for deg og ikke minst han selv.

Kom deg videre, ikke dvel ved et menneske som bare minner deg på alt det andre du også ønsker deg, men ikke får av han.

Vibeke

[Gjest Anonymous]

Hei du!

Skjønner at du er lei deg. Det må være veldig vondt å oppleve at pappan ikke er interessert i barnet sitt.

Grunnen til at du er så fortvilet er nok det at han er så motstridende- det ene øyeblikket er han positiv det neste negativ. Da kommer du på en måte aldri av denne berg og dalbane turen. Og det er nok ikke uten grunn at slike turer varer maks 3 minutter. Lengre turer ville slite ut oss stakkars mennesker.

Så hva skal du gjøre: Håper du har en god veninne eller mor eller andre nære som du kan dele føleslene dine med. Innerst inne så vet du nok hva som vil være den beste løsningen på dette problemet.

Viktig å få luftet det, se fordelene og ulempene ved en sånn situasjon.

Du har sikkert forsøkt å snakket med ham. Forsøk igjen, og ha eventuelt tenkt godt igjennom alternativer.

Man skal være forsiktig med å komme med råd, men, tror det vil være best for deg å stille noen krav. Ikke minst av hensyn til jenta deres, hun vil ikke skjønne hvorfor han oppfører seg som han gjør.

Si at du ikke kan godta kontakt med ham så lenge han ignorerer barnet deres. prøv å få tak i hvorfor han er som han er, han må jo ha en grunn til slik oppførsel.

Når det gjelder samvær med barnet må han stille opp, hvis ikke får du nekte ham samvær. I forhold til barn må det være kontiunitet.

Det er uansett viktig at du kommer deg videre, du er bare 19.

Hvis du skal bruke masse energi på en konflikt som han nekter å ta stilling til, vil du nok fort bli mot løs.

Lykke til.

Hilsen Pam

[Edie]

Med fare for og høres brutal ut, han fortjener deg ikke. Gå videre!

Kan skjønne at det kan være vanskelig. Han er tross alt faren til barnet ditt og dere har sikkert hatt deres fine stunder sammen. Men når han ikke klarer å ta på seg farsrollen, er han ikke den som fortjener din oppmerksomhet.

Synes han er ganske så frekk jeg, sex vil han ha, men ha ha noe med dattera si å gjøre; nei..

Høres ut som han benytter sjansen til fri tilgang på fi***. unnskyld utrykket

Men han her er ikke god nok, gå videre og finn noen du og dattera di fortjener.

Og hvis du synes det er vanskelig, tenk på dattera di. Vil du ikke det beste for henne? hun fortjener vel en pappa som har tid til henne og tar seg av henne og er glad i henne. husk, man blir ikke pappa av å ha levert en sædcelle. Pappa blir man ved å være der!

[Litago]

Det høres nesten ut som om han er sjalu på datteren sin. At han vil ha deg alene!

Det er kanskje ikke slik alstå, men tanken slo meg.

Uansett, han virker for umoden til å skjønne hva det vil si å føle kjærlighet for sitt eget barn og dermed også å være far. Kanskje han på sikt blir voksen, kanskje ikke.

Som de andre her sier, så tror jeg også at du vil få det bedre med en annen kjæreste en stund fremover.

Men det avhenger selvsagt i om du blir glad/forelsket en annen eller fortsetter å være glad i barnefaren.

Uansett, lykke til!

[ROBBAN]

Hei Wenche84!

Jeg føler sterkt med deg og skjønner meget godt hvordan du har det. Nå er jo jeg ikke noen kvinne så du får min syn på saken fra en manns ståsted.

Det som slår meg er alderen deres, ja det er sant at kvinner er mye mer modne en menn generelt. Jeg personliken trur at han ikke er moden til å være far, han er red og føler seg sikkert låst og lammet. Ja det er ikke mye til trøst når du er så fortvilet og emosjonelt oppbrakt.

Mit råd til deg er at du prøver å få i stand en dialog kring dette, ni bør prøve å snakke med hverandre, og du bør spørre hann hvorfor han er likegyldig ovafor småen. Det er ikke uvanlig at unge men for en form for angst, at han unnviker jenten sin kan bero på at han ikke klarer av den emosjonelle følelsen som vil oppstå. Det kan være en form for forsvarsmekanisme der fornektelse av ansvar er en sterk faktor.

Selvfølgelige så er jo dette bare en spekulasjon, det er kun bare en som har svaret på dette og det er faren til barnet. Jeg ser også positivt på saken, han søker kontakt med deg, ni har det trivelig sammen, dette er en god begynnelse. La de gå en stund nå og se hvordan han legger ut kortene sine. Skjer det ikke forendringer, ja da må du stille krav til hann. Jeg mener, skal han være sammen med deg, så må han også ta sitt ansvar som far. Dette må du være sterkt bevisst på. Ni fins der, og nå er det opp til ham om han vil være en del av det eller ikke.

Stå på dit og lykke til.