Skillet mellom venner og bekjente

[*melis*]

Hvor går egentlig grensen mellom venner og bekjente og nære venner og mindre nære venner? Leser stadig vekk om folk som lurer på om de har nok venner osv. og der andre folk svarer at det er bedre med 3-4 nære venner enn mange mindre nære venner/bekjente. Selv så har jeg ingen jeg forteller absolutt alt til, men 7-8 stk jeg kan snakke med og være sammen med til hverdags og 8-9 til i tillegg som jeg kan finne på ting sammen med av og til, men som jeg ikke nødvendigvis har jevnlig kontakt med. Bekjente regner jeg som folk jeg kan stoppe å snakke med på gata eller som jeg treffer et par ganger i året ved spesielle anledninger.

Lurer litt på hva dere andre definerer som "nære venner", "mindre nære venner" og "bekjente". Selv synes jeg egentlig at så lenge man har noen man kan snakke med og finne på ting sammen med så har man alt man trenger.

[Gjest gjesta]

Jeg har to veldig nære venner. Dette er mennesker som jeg kan fortelle alt til. Vi vet hvor vi har hverandre og stiller opp.

Så har jeg en venninne som jeg har kjent i mange år, men som jeg ikke kaller nær. Det er enkelte ting jeg ikke forteller henne pga tidligere erfaringer og hvordan jeg har blitt møtt.

Bekjente har jeg en del av. Det er mennesker som jeg møter i ulike sammenhenger, som dekker ulike behov hos meg. Vi deler noe, men absolutt ikke alt. Min definisjon av bekjente er nok mer lik din "8-9 til i tillegg som jeg kan finne på ting sammen med av og til, men som jeg ikke nødvendigvis har jevnlig kontakt med."

[Tika]

Jeg har 1 bestevennine og 2 bestevenner, jeg kan fortelle de alt, men fordet de er gutter og jenter blir kjemien litt annerledes. Føler meg veldig heldig! ellers har jeg en 4 til som er veldig gode venner men ikke så nære som de andre. vi prates ikke daglig ukentlig, men det går sjeldent mer en 2uker.

utn om det har jeg en ganske stor bekjent krets på sikker 10-12st som møtes ved spesielle anledninger, fester middager osv disse er et sammensurium av venner i gjengen, men jeg føler jeg kjenner og bryr meg om de, men prates ikke så ofte:)

Vi er en stor gjeng, med mindre "Klikker" kan man si, mange av disse har vokst opp sammen og det blir tilføyd nye jevnlig:)

[Minien]

Jeg har ei venninne jeg kan fortelle alt til, og hun forteller også til meg. Men vi er ikke sammen så ofte!

Også har jeg ei til som jeg trodde jeg kunne fortelle alt til, men som sladret det rundt etterpå. Hun får ikke vite mer nå!

Har ikke så mange venner, jeg. Har 2 stk jeg kan finne på ting med - ikke så rart. Jeg har flyttet "hjem" igjen etter å ha studert, og de fleste av mine gamle venner er fortsatt borte.

Har jo noen "venner" som bor andre steder, men de finner man jo ikke på ting med til daglig. Har ei som jeg kan betro meg til av dem, men vi besøker hverandre dessverre alt for sjelden.

Skulle egentlig ønske meg flere venner...

[Knøttet]

Jeg har én venninne jeg kan snakke om absolutt alt til.

Og så har jeg to venninner som er nære venninner.

Ellers har jeg vel 1 venninne som jeg ikke møter så ofte ... og 2 venninner jeg ser sjeldent. 1 guttevenn jeg har vokst opp sammen med og som jeg sjeldent ser, men er veldig gode venner likevel. Og én guttevenn til som jeg sjeldent snakker med, sjeldent møter, snakker ikke om personlige ting, men er gode venner når vi møtes likevel.

Avansert dette, ja

[Gjest Norwegian Blue]

Hvor går egentlig grensen mellom venner og bekjente og nære venner og mindre nære venner? Leser stadig vekk om folk som lurer på om de har nok venner osv. og der andre folk svarer at det er bedre med 3-4 nære venner enn mange mindre nære venner/bekjente. Selv så har jeg ingen jeg forteller absolutt alt til, men 7-8 stk jeg kan snakke med og være sammen med til hverdags og 8-9 til i tillegg som jeg kan finne på ting sammen med av og til, men som jeg ikke nødvendigvis har jevnlig kontakt med. Bekjente regner jeg som folk jeg kan stoppe å snakke med på gata eller som jeg treffer et par ganger i året ved spesielle anledninger.

Lurer litt på hva dere andre definerer som "nære venner", "mindre nære venner" og "bekjente". Selv synes jeg egentlig at så lenge man har noen man kan snakke med og finne på ting sammen med så har man alt man trenger. 

Jeg er som deg, har ingen kjempenære venner. Jeg har en 2-3 gode venner som jeg kan føle meg vel med og som kjenner meg godt, og en 10-15 venner som jeg er med til vanlig. Også en god del vennlige bekjente.

Men jeg er litt uenig med deg i at man da har alt man trenger. Jeg savner ihvertfall en jeg kan snakke med om mer en bare overflatiske ting, om det så er en bestevenninne eller en kjæreste. (Helst det siste )

[Gjest Gjest]

Nære venner er vel de jeg føler jeg kan snakke med om alt mulig uten å sensurere så mye... Nå er jeg ikke sånn som har behov for å snakke om "alt", men det dreier seg vel både om å vite at man forstår hverandre sånn passe godt, og stoler på hverandre. På en måte går det begge veier - jeg åpner meg ikke bare for å øse ut av meg, men for å få respons og forståelse, og da bør man kanskje ha noenlunde sammenfallende måte å kommunisere på, og vite hvor man har den andre. Jeg vil si jeg har to veldig nære venninner og et par-tre "nære nok" (hvorav èn kamerat), som jeg også kan snakke om alt mulig om. Selv om jeg forsåvidt ikke alltid snakker om "alt mulig". Men det er ikke alle jeg treffer så ofte da vi bor langt fra hverandre. Vennskapene har likevel holdt:-)

Ellers har jeg noen "omgangsvenner" som jeg også setter høyt, men som jeg kanskje mer deler interesser med enn "intime betroelser". Noen av disse kan jeg også diskutere personlige ting med, men jeg føler vel ikke de samme forpliktelsene for omgangsvenner som nærere venner, og forventer ikke at vi skal ha 100% kjemi på alle områder. Har vel 5-15 omgangsvenner avhengig av hvordan man definerer det.

Også har jeg en stor mengde "bekjente" - folk jeg på et eller annet tidspunkt har jobbet eller studert sammen med osv. Noen er langt unna (annet kontinent), noen kommer jeg sikkert ikke til å treffe igjen, noen ville kanskje ikke husket meg, og noen er det så stas å møte tilfeldig at man går og tar en øl sammen. Grensen mellom omgangsvenn og bekjent er kanskje litt flytende. Det er en gruppe med folk fra noen få til 80 år, med veldig ulike bakgrunner, da jeg har gjort mye rart...

Jeg er glad jeg har noen nære venner, det er vel de som betyr mest for meg. Men jeg setter også stor pris på omgangsvennene/endel av de bekjente da de ofte(re) kan gi meg bekreftelse på sider som har med jobb og interesser å gjøre. Jeg følte meg ganske aleine om dette til jeg var 23 år.

[Gjest Ylva Virvla]

Jeg definerer dem jeg kan sende en melding til og avtale å finne på noe på fritida med som venner. Folk jeg kun treffer på jobb/universitetet eller i organisasjoner definere jeg løst som bekjente.

[Gjest Gjesta]

Bekjente er mennesker jeg kjenner, som jeg hilser på og slår av en prat med når jeg treffer de, men som jeg aldri f.eks ringer og foreslår å dra på kafè med.

Venner er de jeg ringer til hvis jeg f.eks vil på kafè.

Nære venner er de jeg sitter sammen med en hel natt for å skravle hvis en av oss har det vondt eller vanskelig.

Det er min definisjon, sånn ca.

[*melis*]

Ser det er veldig mange forskjellige definisjoner her. Grunnen til at jeg spør er fordi jeg synes det er litt vanskelig å definere vennskap og dra skillelinjer mellom forskjellige "nivåer". Jeg har venner som jeg i perioder kan være mye sammen med og snakke med om det meste, for så å miste kontakten for en stund, før vi igjen får god kontakt osv.

Jeg har også opplevd å miste kontakten med venner (ikke pga uvnnskap eller krangling) for så å finne tilbake til hverandre igjen 2-3 år senere og oppdage at alt er som før.

Har ikke så mange venner, jeg. Har 2 stk jeg kan finne på ting med - ikke så rart. Jeg har flyttet "hjem" igjen etter å ha studert, og de fleste av mine gamle venner er fortsatt borte.

Har jo noen "venner" som bor andre steder, men de finner man jo ikke på ting med til daglig. Har ei som jeg kan betro meg til av dem, men vi besøker hverandre dessverre alt for sjelden.

Skulle egentlig ønske meg flere venner...

←

Jeg regner fremdeles utflyttede barndomsvenner og andre venner som bor langt vekk som venner. Vi holder jo kontaken via MSN og mobil, treffes når vi er hjemme samtidig og jeg vet at jeg kan ringe dem eller komme på besøk om jeg vil.

Jeg er som deg, har ingen kjempenære venner. Jeg har en 2-3 gode venner som jeg kan føle meg vel med og som kjenner meg godt, og en 10-15 venner som jeg er med til vanlig. Også en god del vennlige bekjente.

Men jeg er litt uenig med deg i at man da har alt man trenger. Jeg savner ihvertfall en jeg kan snakke med om mer en bare overflatiske ting, om det så er en bestevenninne eller en kjæreste. (Helst det siste )

←

Det jeg mente er at jeg har venner som jeg kan snakke med når jeg trenger det og at det er nok for meg. Noen har bestevenner som de forteller alt til, mens jeg er litt mer sånn at jeg har forskjellige venner jeg kan snakke med forskjellige ting om. Noen ringer jeg til når jeg har kjærlighetssorg for eksempel, mens andre kan jeg snakke om andre problemer med. Jeg har liksom bare ikke noen venner jeg forteller ALT til.

[Gjest Gjest]

Det jeg mente er at jeg har venner som jeg kan snakke med når jeg trenger det og at det er nok for meg. Noen har bestevenner som de forteller alt til, mens jeg er litt mer sånn at jeg har forskjellige venner jeg kan snakke med forskjellige ting om. Noen ringer jeg til når jeg har kjærlighetssorg for eksempel, mens andre kan jeg snakke om andre problemer med. Jeg har liksom bare ikke noen venner jeg forteller ALT til.

←

Sånn er jeg også, tror jeg. Synes egentlig det er greit å fordele... Det er f eks lettere å snakke om problemer med samboern med noen som ikke er en felles venn/har jevnlig kontakt med oss begge eller han, sånn hypotetisk sett. Og om man er oppgitt over noen man kjenner synes jeg det er mer riktig å lufte dette ovenfor noen som ikke kjenner vedkommende og diskutere det på generelt grunnlag, enn felles venner. For eksempel, da. Noen kan også sitte på erfaringer som kan være relevante for det man trenger å snakke om, mens andre ikke gjør det. Føles ganske naturlig.

Jeg hadde en stund ei venninne som vel hadde EN annen god venninne, og svært få andre venner/omgangsvenner. I tillegg hadde hun også endel problemer - da var det faktisk lett å føle seg litt "overfalt" av den andres bekymringer til tider. Sier slett ikke at man "må" bli sånn om man kun har få venner, men jeg tror det er bra å få respons fra flere enn noen veldig få personer.

[Gjest Gjesta]

Nære venner er de jeg kan ringe til med et problem klokken tre på natta.

Venner er de jeg kan fortelle mye til, men kanskje ikke alt alltid.

Bekjente er de jeg sier hei til og tørrprater med, men sjelden eller aldri deler noe privat med.

Og så har du de som står mellom bekjente og fremmede, men som jeg ikke har et navn på: De jeg sier hei til, men ikke lenger aner hvordan jeg kjenner dem eller hvorfor jeg sier hei.

[Gjest oijoj]

Nære venner er de jeg kan ringe til med et problem klokken tre på natta.

←

Da har jeg nok ingen nære venner etter din definisjon. Men det visste jeg forsåvidt, savner virkelig å ha noen som jeg virkelig kan være meg selv og åpne meg for, og som jeg vet alltid er der.

Ellers har jeg 5-6 stykker som jeg finner på ting med jevnlig, som da er mine nære venner, men ikke så nære som jeg skulle ønske. Videre 8-10 stk til som jeg ser av og til. Og hauger av bekjente som jeg prater med når jeg møter dem.

Men skulle gjerne hatt en eller et par VIRKELIG nære...