Navnefest

[Gjest Svibel]

Hei

Har noen av dere erfaring med navnefest? Vi vil ikke melde henne inn i humanetisk forbund eller noe slikt, men hvordan gjør vi det med papirer, sermoni, faddere etc? Noen som kan svare oss???

Svibel

[Gjest Zalomine]

Om du ikke vil melde henne inn i noe forbund, så avhenger de vel ikke av noe "offisielt" for å holde en navnefest. Faddere, det er noe man trenger for å døpe en unge, de skal hjelpe til å oppdra barnet i den kristne tro, og tilsvarende finnes sikkert i de fleste religiøse samfunn. Barnets navn må jo medes til folkeregisteret, men det er jo helt uavhenig av dåp/navnefest.

(korriger meg noen om jeg tar feil, men er det ikke slik da?)

Men om du velger å ikke døpe ungen din, eller ikke melde henne inn i noen form for organisasjon, så kan jo du helt selv avholde en fest for å feire barnet. Invitere de gjestene du vil, og si det som det er, dette er en navenfest for jentungen. Jeg har søskenbarn som ikke er døpt, for dem er det avholdt navnefester, og alle har da gitt de gavene de ellers ville gitt i dåpspresang (man kjøper selvsagt ikke et gullkors til en slik baby da, men du skjønner poenget)

Å feire en unge, og at den får et navn, det er en fin ting. Om du ikke vil foreta en innmelding noen plass, så velger du jo dagen og rammen rundt dette helt selv!

Lykke til! Det blir nok en fin fest.

[viwi]

Har vært med på nettopp dette. Men jeg ble likevel spurt om å være fadder. Det trenger ikke være noe kristent knyttet til ordet fadder, skjønner du!!

SÅ vi hadde navnefest hvor Fadderne ble presentert og hvor alle gjestene koste seg og hadde det riktig så fint!

[Gjest Zalomine]

Og hva innebærer begrepet "fadder" da?

At du skal delta aktivt i oppdragelsen? At du skal overta ansvaret for ungen dersom foreldene skulle dø i en ulykke eller noe? At du gir dyrere gaver til jul og bursdag?

Jeg spørr bare av nysgjerrighet, fordi begrepet fadder i alle fall i mitt ordforråd er et kristent fenomen (og i følge ordboka mi er det et "dåpsvitne", altså i overensforståelse med mitt innhold i ordet...)

Men uansett, om du skal velge en "fadder" uten å døpe ungen, så velger du nok totalt fritt (for kirkedåp kreves det at vedkommende er 15 år, og kristen (medlem i kirka, eller annen kristen som ikke forkaster barnedåp)) Men skal du velge "fadder" utenfor kirka, så kan du vel velge akkurat den du vil. Etter mitt begrep inneholder ikke det begrepet noe "offisielt", i alle fall.

Men jada (til opprinnelig innlegg), velg "fadder" om du vil, og presenter disse for resten av selskapet, og gi barnet et navn og feire barnet og ha en fest, det står du helt fritt til uansett hva du vil gjøre med ungen ellers i alle fall

[Gjest Anonymous]

Hei

Har noen av dere erfaring med navnefest? Vi vil ikke melde henne inn i humanetisk forbund eller noe slikt, men hvordan gjør vi det med papirer, sermoni, faddere etc? Noen som kan svare oss???

Svibel

Man blir IKKE medlem av HEF ved å ha navenfest (eller borgerlig konfirmasjon for den saks skyld). Navnefester arrangeres av de fleste lokallag av HEF, du finner mer info på http://www.human.no/seremonier/navnefest.html

Hvis man ønsker å delta på disse navnefestene må man melde seg på og fylle ut et påmeldingsskjema. Det trenges ingen andre papirer. Det brukes ikke faddere ved navnefest.

Du kan også arrangere navnefest hjemme på eget initiativ og du kan selv bestemme innholdet, om du vil ha faddere osv. Det er ingen som legger seg opp i det.

[Klips]

Det viktigste med faddere er vel at de kan ta over ansvaret for barnet hvis noe skjer med foreldrene.

Nå har vi mange som sikkert ville påtatt seg ansvaret likevel, men for meg er det viktig å velge ut faddere vi stoler på, og som lover å ta oppgaven, selv om det ikke blir kirkedåp.

Om fadder i utgangspunktet har kristen betydning brukes jo ordet i ganske mange sammenhenger nå, fadderordning på skoler, nye arbeidsplasser osv.

Kom gjerne med noen gode ideer dere som tenker på å arrangere dette på egen hånd. Så kan vi planlegge fest sammen :D

[Fakse]

Jeg vil komme med noen tips om å lage sin egen seremoni, selv om vi ikke har barn, og derfor ikke har hatt noen navnefest. Vi giftet oss i høst, og da hadde vi en seremoni med hjelp av humanetisk forbund. Vi lagde mye av selve seremonien selv (synes det man får hos byfogden er veldig kjedelig i forhold), men fikk god hjelp av "vår" hef-kontakt selv om han var ganske fersk i gamet selv.

I de fleste livs-seremonier (dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse) er det en eller annen form for tale. Dersom dere skal ha en navnefest hjemme vil det derfor være naturlig at noen holder en form for tale. Dette bør kanskje være noen som står litt utenfor familien, i alle fall ikke mor eller far. For å skape den høytidelige stemninga er det også fint å ha noe som oppfattes som en seremoni. Kanskje foreldre (eller faddere dersom dere skal ha det) kan tenne hvert sitt lys for barnet eller liknende. Tenk igjennom hva som vil bety noe for dere, og gjør det som passer. Det kan være fint å finne en gammel seremoni som har vært brukt før, eller en seremoni som brukes over større deler av verden og i flere religioner. Å plaske litt vann på barnet er veldig kristent så vidt jeg vet, men det må da finnes utrolig mange andre måter å markere at man ønsker barnet velkommen på. Har ikke tenkt på akkurat dette før, men den som leter finner... For å skape en høytidelig stemning er det også viktig med pyntede omgivelser, og ikke for mye som distraherer. Levende musikk av noe slag er også fint, det koster ikke så veldig mye å leie inn en proff musiker. Tror vi betalte 500,- for hun som spillte tverrfløyte i bryllupet vårt. Venner og familie som er til stede bør også få delta litt, for eksempel ved at man synger en passende sang. Så er det bare å stokke de ulike elementene i en fin rekkefølge (det vidunderlige med å lage sin egen seremoni er at man får det akkurat som det passer en).

[viwi]

Jeg spørr bare av nysgjerrighet, fordi begrepet fadder i alle fall i mitt ordforråd er et kristent fenomen (og i følge ordboka mi er det et "dåpsvitne", altså i overensforståelse med mitt innhold i ordet...)

En fadder blir i dette tilfellet en som kan ta seg av barnet om det skulle skje noe med foreldrene...

Dessuten vil jeg bare si at dersom ordet fadder kun hadde vært tilknyttet det kristne, så hadde vel ikke F.eks nye studenter på høgskolen/ univeristetet fått utdelt fadder når de begynte der.. Skjønner du. Det er på en måte en som "passer på" og viser til rette.

[lillen]

Jeg har nettopp blitt spurt om å være fadder til barnet i magen til venninna mi.

Jeg vet ikke om barnet skal døpes eller ha navnefest, ennå, og jeg er ikke medlem av statskirka... Må jeg si nei, hvis det er kristelig dåp?? :oops:

Lillen

[Gjest Zalomine]

Lillien: dersom barnet skal døpes i kirken, og du skal være fadder, da påtar du deg en oppgave om å delta i en kristen oppdragelse av barnet. Presten (eller hvem det nå enn er) skal hjelpe til og se til at de faddere som velges egnes til denne oppgaven.Om du ikke er medlem i statskirka må du vedkjenne deg en kristen tro som ikke forkaster barnedåp (dette kan du lese på kirken.no)

Ellers skjønner jeg dette dere mener med faddere for studenter og slike ting, men det tolker jeg som et helt annet begrep en fadder for en unge (fadder for en student varte i alle fall for mitt vedkommende i en dag, hvor vi var 15 stykker som delte en fadder... passet ikke direkte mye på meg, akkurat...)

Men, jeg ønsker ikke å gjøre dette til en debatt om innholdet i begrepet fadder, jeg bare lirte, av ren nysgjerrighet. (Dersom man mener at faddere r den som skal ta ansvaret for ungen om begge foreldrene skulle dø i en ulykke eller lingende, så er det jo en ide å ha samme faddere til alle ungene, er det ikke? Det kjenner jeg INGEN som har, og i min familie er det heller ikke ansett som forventet at fadderene nødvednigvis er de som ville tatt en slik oppgave. (Dessuten er jeg slett ikke sikekr på hva myndighetene mener om slike ting.....)

Jaja, dette er et helt annet tema. Nei, lag din egen seremoni, eller døp ungen i humanetisk forbund (blir ikke medlem av den grunn, leste jeg i den andre tråden du har startet på samme teme. DÅRLIG ide å kjøre samme tråd to plasser, hint, hint... )

Ha en fin festdag!

[gla]

Hvorfor ikke kalle det en "Vergedag"?

Om dere har noen venner som vil/som dere vil at skal ha barna om dere skulle falle fra så kan dere skrive kontrakt med dem og feire dette på den store dagen. Slik gjorde vi det med nr. 1 på hennes 1-årsdag og skal gjøre det med nr. 2 snart.

Vi har et vennepar som skal stå som verger for våre barn, og vi for demmes

[Klips]

Hva myndighetene egentlig mener om sånt, ja, det har jeg ikke tenkt på. Noen her som vet hvordan slike saker behandles når noe faktisk skjer med foreldrene? Hvordan bestemmes det hvor barna skal være?

Tenk at jeg ikke har tenkt på dette før, må finnes ut av!

[Gjest Zalomine]

Kanskje det hjelper med en slik "vergekontrakt" som det snakkes om (Ja, je mener ordet "verge" er mye mer korrekt enn "fadder" for det innholdet i begrepet vi her snakker om)

Men, jeg vet ikke hva myndighetene mener, men ligger "foreldreansvaret" i slekta om foreldrene faller fra? Søker barnevernet etter mulige fosterforeldre i barnet slekt? Bryr de seg om slike "vergekontrakter"? Eller blander de seg ikke i det hele tatt? Dette er ting jeg ikke har tentk på før nå, men dette burde vi finne ut av....

ellers så har jeg vel kommet helt ut av tema for tråden nå, så jeg avslutter enda en gang med et ønske om at festen blir fin

[gla]

En kan få en advokat til å skrive kontrakten og få et par vitner til å skrive under.