Hvordan er det med 3 barn i forhold til 2?

[Gjest Gjest_Frua_*]

Vi har to barn på 6 og 2 år. Jeg vil gjerne ha ett barn til, mens han nekter fordi han synes det er krevende nok å følge opp de to vi har. Så jeg kommer nok ingen vei altså. Men er det virkelig så mye mer pes med 3 enn 2? Synes liksom vi er godt inne i det, vi har jo måttet legge om en del ting, og ville jo visst ganske godt hva vi går til. Ja, det vil helt sikkert kreve mer ift. oppfølging, men det er det jo også med 2. Jeg tenker mest på gleden ved å ha barn jeg da. Hadde vært så spennende.....

[BayliZ]

Kan ikke svare for meg selv, og kanskje ikke helt konkret på spørsmålet ditt, men ei venninne av meg har 3 barn, og hun sa det at siste mann er vilter av seg, så hadde han kommet først så hadde hun ikke fått fler hehe.

Men han er normalt vilter altså, ikke noe feil på han :-)

[Sus]

Med 2 barn har du full kontroll - ved 3 barn mister du kontrollen! Men det er bare koselig. Ungene har kjempestor glede av hverandre, og følelsen av å ha en hel ungeflokk er helt ubeskrivelig! Absolutt å anbefale, så overtal gubben og sett igang! Lykke til!

[Gjest nemi77]

Hei

Jeg har da tre unger, 2,4 og 7 år.

Jeg må si att det var en stor overgang i fra to til tre unger. Men når jeg hadde bare to så manglet det liksom en. Jeg har alltid ønsket meg tre unger og jeg ville ha dem tette slik att de ville ha stor glede av hverandre. Og det har de. Jeg merker att det til tider litt mindre arbeid med den yngste i forhold til den eldste. Hun eldste hjelper mye til.

Men det å ha tre unger er dyrt, og mye mas. Men veldig koselig.

Jeg anbefaler det.

hilsen Nemi77

[Gjest Gjest_Frua_*]

Med 2 barn har du full kontroll - ved 3 barn mister du kontrollen!   Men det er bare koselig. Ungene har kjempestor glede av hverandre, og følelsen av å ha en hel ungeflokk er helt ubeskrivelig! Absolutt å anbefale, så overtal gubben og sett igang! Lykke til! 

←

Ja det er det. Har 3 søsken selv, og føler at det mangler noen her:-). Så jeg har tenkt å prøve å overtale litt til, men lure han kommer ikke på tale.

[Gjest Gjest]

Har du hørt ordtaket:

"En er som ingen, to er som 10, og tre er som 100"?

Jeg tror det betyr at både arbeid og kos multipliseres med 10 for hvert barn utover ett

[Gjest Mayamor]

Har komplisert familie vi med mine, dine og våre barn.

Har tre barn boende i hverdagen, hvorav 2 er mine biologiske og en er samboer sin.

Har i tillegg 2 barn som bor her i helger og feirer.

Synes det går veldig fint med oppfølging i hverdagen: Har en på 12, en på 9 og en på 3.

Når yngstemann begynner sine aktiviteter begynner de to eldste å vokse til også.

Jeg har alltid sagt at jeg ønsker meg 3 barn.

Og selv om vi har 3 barn boende her, ønsker jeg (og samboer) en til.

Det er noe som mangler...

Men forutsetningen bør vel være at du og din mann er enige om saken...

Lykke til med avgjørelsen/og bearbeidingen av mannen.

[Gjest Dritten i midten]

Har ingen barn så kan ikke svare på hvordan det er å ha tre barn, men som midterstemann (dritten i midten) vil jeg anbefale alle å tenke seg godt om før de velger å få nr3.

Det er forsket mye på det, og både jeg og besteveninnen min som også er i midten er enige i det som står om det. Det midterste barnet har lett for å bli oversett, og er generelt sett det som utagerer mest.

Husker godt at broren min fikk gjøre ting fordi han var eldst og det samme med søsteren min fordi hun var yngst. Jeg husker at som liten følte jeg meg aldri spesiell. Arvet alt av broren min, mens lillesøster fikk nytt. Bror fikk være oppe lenger for han var størst, mens vi måtte legge oss samtidig. Kranglet jeg med broren min fikk jeg beskjed om å ikke plage han og kranglet jeg med lillesøstern min var jeg så stor at jeg burde vite bedre. Og sånn kan jeg fortsette....

Husker følelsen av å ikke synes eller å være spesiell, noe som førte til at jeg utagerte mer en mine søsken og var en ufyselig tennåring. Og jeg vil legge til at jeg kommer fra en fantastisk ressursserk familie. Tror bare desverre det lett blir sånn. Så tenk dere godt om før dere får nr 3, og vær bevisst på å gi dette barnet alenetid også.

[Gjest Fruktfat]

Har ingen barn så kan ikke svare på hvordan det er å ha tre barn, men som midterstemann (dritten i midten) vil jeg anbefale alle å tenke seg godt om før de velger å få nr3.

Det er forsket mye på det, og både jeg og besteveninnen min som også er i midten er enige i det som står om det. Det midterste barnet har lett for å bli oversett, og er generelt sett det som utagerer mest.

Husker godt at broren min fikk gjøre ting fordi han var eldst og det samme med søsteren min fordi hun var yngst. Jeg husker at som liten følte jeg meg aldri spesiell. Arvet alt av broren min, mens lillesøster fikk nytt. Bror fikk være oppe lenger for han var størst, mens vi måtte legge oss samtidig. Kranglet jeg med broren min fikk jeg beskjed om å ikke plage han og kranglet jeg med lillesøstern min var jeg så stor at jeg burde vite bedre. Og sånn kan jeg fortsette....

Husker følelsen av å ikke synes eller å være spesiell, noe som førte til at jeg utagerte mer en mine søsken og var en ufyselig tennåring. Og jeg vil legge til at jeg kommer fra en fantastisk ressursserk familie. Tror bare desverre det lett blir sånn. Så tenk dere godt om før dere får nr 3, og vær bevisst på å gi dette barnet alenetid også.

←

dette er grunnen til at jeg har sagt til sambo at vi aldri skal ha 3 barn. enten to eller fire.

den førstefødte er alltid spesiell, den tredje er ofte veldig ønsket. den i midten ...er bare der.

ja, jeg er også "midtunge".

[Gjest Gjest]

Dette har nok mye med aldersfordelingen å gjøre også - og ikke minst barnas personligheter.

Jeg har fire barn - dvs to i "midten". De er på ingen måte mer utagerende enn sine søsken. Tvert imot...

[Kykkelikokos]

Jeg ser også for meg bilferier med skrekk og gru, dersom man har en vanlig 5seter.

Personlig er jeg også av den oppfatning at barn er noe man begge skal ønske, ikke noe man skal overtale ene parten om å få.

[Gjest Gjest_Frua_*]

Har ingen barn så kan ikke svare på hvordan det er å ha tre barn, men som midterstemann (dritten i midten) vil jeg anbefale alle å tenke seg godt om før de velger å få nr3.

Det er forsket mye på det, og både jeg og besteveninnen min som også er i midten er enige i det som står om det. Det midterste barnet har lett for å bli oversett, og er generelt sett det som utagerer mest.

Husker godt at broren min fikk gjøre ting fordi han var eldst og det samme med søsteren min fordi hun var yngst. Jeg husker at som liten følte jeg meg aldri spesiell. Arvet alt av broren min, mens lillesøster fikk nytt. Bror fikk være oppe lenger for han var størst, mens vi måtte legge oss samtidig. Kranglet jeg med broren min fikk jeg beskjed om å ikke plage han og kranglet jeg med lillesøstern min var jeg så stor at jeg burde vite bedre. Og sånn kan jeg fortsette....

Husker følelsen av å ikke synes eller å være spesiell, noe som førte til at jeg utagerte mer en mine søsken og var en ufyselig tennåring. Og jeg vil legge til at jeg kommer fra en fantastisk ressursserk familie. Tror bare desverre det lett blir sånn. Så tenk dere godt om før dere får nr 3, og vær bevisst på å gi dette barnet alenetid også.

←

Det der er helt tilfeldig spør du meg! Jeg er eldst, og er det noen som ble oppdratt strengest, fikk lov til minst, hadde tidligste leggetider og hjemmetider, så var det meg. For de andre var løpet mer gått opp, og foreldrene var antakelig mer modne og erfarne og litt mer avslattet. Nr 3 i min søskenflokk har ikke fått noe annerledes behandling utover det at alle var forskjellige og krevde oppfølging deretter. Derimot gikk det kanskje litt utover nr 4, for da var alle ganske slitne og ingen orket oppdra mer.....

[Gjest dritten i midten]

Selfølgelig gjelder ikke dette alle, men det er forsket mye på det og det er mye som peker på at det er det midterste barnet som generelt sett faller utenfor, utagerer, trekker seg vekk fra familien ol. Om du søker på middel childeren syndrome vil du finne mange artikler om temaet.

Dette har gitt meg endel opplevelser i forhold til hvordan jeg har taklet ting og reagerer, og jeg er ikke alene.

Jeg skal aldri få mer en to barn i allefall. Tror ikke lykken er flest mulig barn, iallefall ikke for barna. Har en god veninnne som er barn nr 3 i en søskenflokk på 5. Hun er veldig glad i barn, og ønsker seg familie, men er veldig klar på at hun ikke skal ha mange barn. Hun husker ikke å ha vært alene med en eller begge foreldrene. Tror at jo fler barn man har, jo vanskeligere er det å ta seg tid til en (tidsklemma vet dere) og det blir lett å la søskenen ta vare på hverandre...

[Rannva]

Jeg er også midtbarn, men har aldri følt meg som "dritten i midten" eller på noen måte anderledes behandlet en mine søsken. Tror det er mye opp til foreldrene hvordan det oppleves å være i midten.

Vi har to, men håper vi får en til etterhvert (ikke helt enda, da minsten bare er tre uker). Har ingen betenkeligheter med å få tre.

[Gjest Fruktfat]

var en lang tråd her for en stund siden ang det med 3 barn og "midtunge".

[Lourdes]

Må bare kommentere litt til disse "dritten i midten" kommentarene.

Jeg er yngst av tre og merker helt klart dette med at vi er oppdratt litt etter hvor i rekken vi er.

Jeg ble dullet mye med samtidig som jeg var mye alene pga tidsmangel osv. Konsekvens: Jeg er en dårlig taper og jeg er veldig selvstendig.

Søstern min i midten: Har hatt problemer med å finne sin plass. Har vært veldig utaggerende i oppførsel. Har hatt en tendens til å "fortelle mye rart" som antageligvis var for å få oppmerksomhet.

Eldste søster: Veldig "voksen" og seriøs. Har distansert seg litt fra resten av familien.

Tror det kan være greit å være oppmerksom på hvordan man behandler barna når man har flere av de. Sier ikke at jeg har lidd noen nød, men tenker på søstern min i midten som helt klart har hatt mest problemer i oppveksten.

[Gjest niomi]

Må bare kommentere litt til disse "dritten i midten" kommentarene.

Jeg er yngst av tre og merker helt klart dette med at vi er oppdratt litt etter hvor i rekken vi er.

Jeg ble dullet mye med samtidig som jeg var mye alene pga tidsmangel osv. Konsekvens: Jeg er en dårlig taper og jeg er veldig selvstendig.

Søstern min i midten: Har hatt problemer med å finne sin plass. Har vært veldig utaggerende i oppførsel. Har hatt en tendens til å "fortelle mye rart" som antageligvis var for å få oppmerksomhet.

Eldste søster: Veldig "voksen" og seriøs. Har distansert seg litt fra resten av familien.

Tror det kan være greit å være oppmerksom på hvordan man behandler barna når man har flere av de. Sier ikke at jeg har lidd noen nød, men tenker på søstern min i midten som helt klart har hatt mest problemer i oppveksten.

←

Minner meg veldig om en familie hjemmefra. Og det har ingenting med hvor ressurssterke foreldrene er - begge to etatssjefer innen utdanning og oppvekst i kommunen - burde jo vite hvordan man får ungene på rett kjøl...

Eldste datter er veldig voksen og ansvarsfull, gode resultater på skolen, midtre datter er utagerende og fant på alt mulig f**nskap i oppveksten - ble bl.a. sendt hjem fra high school-opphold i USA fordi ingen av vertsfamiliene hun var i klarte å holde styr på henne, strøk med glans i de fleste fag på VGS. Yngstedatter var lei skolen som 17-åring, og reiste like godt et halvt år alene før hun var klar for mer skole. Jobbet seg fra sted til sted, havnet ikke i noen problemer, før hun kom tilbake og fullførte VGS med toppresultater.

Alle tre klarer seg veldig bra nå, for all del, men midterste mann har nok følt seg en del som "dritten i midten", ja. Noe som bl.a. gir seg utslag i at personen er ekstremt synlig i gjengen - gjør alt for å være midtpunktet når det skjer noe.

[Gjest Gjest_Frua_*]

Uansett hvilket nummer man er i rekken i en søskenflokk så har det vel sine sterotyper til en viss grad, og fordeler og ulemper.

Det er vel også i ulik grad foreldre evner å ta seg av de barna de har satt til verden...

[Gjest Gjest]

Vi er begge sikre på at det stopper på 2. Han har vokst opp som eldst av 3 og jeg som eldst av 2.

To gjør at vi alltid kan være en voksen pr barn dersom barna vil gjøre ulike aktivteteter, vi har god plass i vanlig femseter, vi får plass til at begge barna får eget soverom, vi ser alltid barna som to individer og ikke som en flokk, aldersforskjellen mellom eldste og yngste er bare 2 år så aktivteter på ferie ol er enkelt å tilpasse til alle osv osv.

Med tre er vi både redd for at det blir trangere økonomisk, at vi ikke får like god tid til å følge opp hver enklet, at to kan bli nødt til å dele soverom, at bilferier kan bli et mareritt, at det blir for stor forskjell på hvordan de enkelte kommer ut i "flokken", at aldersforskjellen mellom eldste og yngste blir for stor til en del fornøyelsesparker osv.

Og ikke minst er vi redd for å få for lang småbarnstid med bleier osv..

Det blir definitivt bare to!

[Gjest gjesta]

har oxo 2 barn.... og vil ha 1 eller 2 til.........

good luck