Frustrasjonen renner over nå

[Gjest Frustert og lei]

Hei

Jeg er en av de kvinnene som har et forhold uten sex. Etter å ha lest her inne noen ganger, ser jeg jo at jeg ikke er alene.

Jeg er sammen med en flott kar, som er god, omtenksom og kjærlig, men som aldri vil ha sex.

Aldri er kanskje å ta litt hardt i, men hver 14 dag, 3 uke, på mitt initiativ føles som aldri for meg...

Han har aldri vært den mest aktive, noe som jeg av ulike årsaker har skyldt på usikkerhet og prestasjonsangst, men de siste månedene har sexlivet forsvunnet helt..

Jeg vet han er redd for å ikke klare å holde den oppe, og vi har pratet om sex, problemer og mangelen på det, så samtalene har vi hatt.

Jeg forsøker å holde igjen, ikke presse, og la han ta initiativet, men det nytter jo søren meg ikke...

Jeg klarer ikke å tenne han, uansett hva jeg gjør. Springe rundt naken? Check. Kosing? Check, Holde igjen? Check. Klining? Check. Rene invitasjoner? Check.

Han sier selv at han ikke vet hva som tenner han, tydeligvis... ingenting.

Tidligere hendte det han tok initiativet selv, nå, aldri...

Jeg føler meg så fordømt frustrert, verdiløs og uattraktiv, dette begynner å tære voldsomt på meg. Å eksperimentere for å prøve å finne ut om det er noe som tenner han som jeg ikke vet om, eller han ikke tør å si, det tør jeg ikke. Jeg orker ikke flere avvisninger, og jeg orker ikke være så sårbar.

Det hjelper heller ikke på at jeg vet jeg ikke er hans type fysisk, noe som forsterker følelsen av at han rett og slett ikke finner meg tiltrekkende.

Jeg vet han har behov, for disse fikser han på egenhånd fremfor å la meg ta del i noe. Mine behov er det visst ikke så veldig viktig med, for disse skal helst ikke nevnes.

Jeg er rett og slett kjempefrustrert og lei av å føle meg så ubrukelig, og det bærer mot en skikkelig utblåsning fra min side, noe som sansynligvis gjør ting verre enn de allerede er, for da "maser" jeg så mye om sex at lysten hans forsvinner.

AHRG. Jeg vet ikke helt hva jeg søker her, måtte bare blåse litt ut. Hele greien virker så enormt håpløs i dag

[Gjest Gjest]

Dette blir i hvertfall ikke bedre med tiden. Hvis du går rundt og føler deg frustrert og han går rundt og føler seg utilstrekkelig så kommer det bare til å bli verre. Hvis dere har snakket sammen om dette uten at det har hjulpet, så trenger dere profesjonell hjelp. Sexolog eller familiekontoret bør kunne hjelpe dere.

Dersom mannen ikke tenner på deg som person (ikke hans type??) hvorfor ble dere sammen, og hvorfor vil dere opprettholde forholdet? Det kan bli problematisk å tvinge seg til å ha sex med en person man ikke tenner på i lengden. Liker han helt andre kvinnetyper, evt menn- da er det antagelig ikke noe å gjøre med saken. Men dersom det hele bunner i prestasjonsangst, da er det antagelig greit å få hjelp med det.

[Gjest Gjest]

Helt utrolig! Som om jeg skulle skrevet innlegget selv!!! Kjenner meg igjen i praktisk talt alt du skriver. Spesielt dette med å føle seg frustrert og lite attraktiv.

Jeg synes også det er en ekstra belastning at man har et omvendt kjønnsrollemønster. Når man hører venninner snakke om menn som ikke kan la dem være i fred, er det nesten så man blir misunnelig. Det er på en måte akseptert med jenter som har lite lyst og skylder på hodepine, men når situasjonen er omvendt føler man at det er en selv det er noe galt med som ikke klarer å tenne mannen.

Jeg har jo dessverre ingen råd å gi da jeg er i samme situasjon uten å klare å løse problemene, men det hjelper faktisk litt å høre at andre har det på samme måte. Og tro meg når jeg sier at jeg vet akkurat hvor frustrert du er.

Klem fra meg.

[Gjest TS]

Dette blir i hvertfall ikke bedre med tiden. Hvis du går rundt og føler deg frustrert og han går rundt og føler seg utilstrekkelig så kommer det bare til å bli verre. Hvis dere har snakket sammen om dette uten at det har hjulpet, så trenger dere profesjonell hjelp. Sexolog eller familiekontoret bør kunne hjelpe dere.

Dersom mannen ikke tenner på deg som person (ikke hans type??) hvorfor ble dere sammen, og hvorfor vil dere opprettholde forholdet? Det kan bli problematisk å tvinge seg til å ha sex med en person man ikke tenner på i lengden. Liker han helt andre kvinnetyper, evt menn- da er det antagelig ikke noe å gjøre med saken. Men dersom det hele bunner i prestasjonsangst, da er det antagelig greit å få hjelp med det.

←

Du har nok rett i at noe må gjøres, og at vi trenger hjelp, men det forutsetter at han er villig til å se at det er ett problem på samme måte som jeg ser det. Han er desverre ikke der ennå tror jeg. Sier han har lavt libido, og har alltid hatt det, og sånn er det med den saken. Innimellom kommer han med kommentarer om å føle seg utilstrekkelig, men dette er ikke ett populært samtaleemne. Vi får se om jeg tar sjansen på å forsøke en samtale til. Det må iallefall bli når jeg ikke er så frustrert som jeg er nå, for beskyldninger og sinne er ikke ett godt utgangspunkt vet jeg

Takk for svar:)

Helt utrolig! Som om jeg skulle skrevet innlegget selv!!! Kjenner meg igjen i praktisk talt alt du skriver. Spesielt dette med å føle seg frustrert og lite attraktiv.

Jeg har jo dessverre ingen råd å gi da jeg er i samme situasjon uten å klare å løse problemene, men det hjelper faktisk litt å høre at andre har det på samme måte. Og tro meg når jeg sier at jeg vet akkurat hvor frustrert du er.

Klem fra meg.

←

Takk:) Lykke til med å løse problemene dine du også. Og om du finner en løsning, fortell!

Er din mann på samme måte som min? Altså kan fikse ting på egenhånd, men sex blir visst for mye arbeid?

[Gjest Gjest_Ida__*]

Jeg synes det er litt pussig at han "skylder på" lavt libido, men likevel tar saken i egne hender? Da kan det jo ikke være det at han ikke blir kåt som er problemet. Forstår veldig godt frustrasjonen din, og synes det er synd at han ikke prøver å gjøre en liten innsats for deg, selv om han ikke alltid har lyst. Det gjør i allfall jeg dersom jeg føler det har blitt litt lenge siden forige gang fordi jeg har vært sliten e.l. Kanskje en sexolog kunne vært tingen? Men som du sier, det innebærer jo at han må innse at det faktisk er et problem, og være villig til å snakke om det og prøve å gjøre noe med det.

Sex er en svært viktig ingredients i forholdet hos de aller fleste, så jeg håper virkelig at dere får jobber med dette slik at dere kan komme fram til en "ordning" som er tilfredsstillende for dere begge.

[Morea]

Kjenner meg veldig godt igjen fra mitt forrige forhold. I starten var det naturligvis topp. Flyttet sammen. Fungerte bra i ett år etter det. Så var det slutt. Hadde en fin leilighet på østkanten sammen, men han satt foran PCen mens jeg gikk til sengs, eller vi så TV på senga og dett var dett. Var veldig frustrerende, men jeg hadde ikke vært i et seriøst forhold før så jeg kommuniserte nok ikke godt heller.

Men dere har i det minste snakket om det. Hvis man ikke er villig til å jobbe for det, sammen eller med hjelp fra profesjonelle (psykolog eller lignende), så er det vanskelig.

Jeg flyttet utenlands på grunn av århundrets jobbmulighet (nesten) og da oppdaget jeg at jeg virkelig manglet noe. (uten å være utro). Følte meg usexy og ikke ønsket. Tror ikke han så det sånn.

Men dersom dere snakker sammen og det ikke virker, og dere tar det videre til samtaleterapi, jeg vil aldri si at et par skal slå opp på grunn av noe sånt . En del ting kan ikke tilgis eller forstås(les: utroskap etc), men dette er annerledes. Så tror nok at du må tenke på hva du eller dere må gjøre hvis det ikke endrer seg.

[Myrthel]

Kjente meg igjen i ditt innlegg .De to siste åra vi var sammen hadde vi ikke sex. Han oppfordret meg nesten til å være utro. Jeg orket ikke mer, og flyttet fra han.

Lykke til, videre. Jeg anbefaler deg å presse kjæresten din til et svar. Det er uholdbart å leve i et forhold uten sex. Han må kunne gi deg et svar på hva som er problemet!!!!!!!

Endret 6. september 2007 av Myrthel

[Jalp]

Det er naturligvis alles rett å velge om man vil ha sex eller ikke. Det forventer vel alle, også kvinner naturligvis, uansett grunn. Det er antakeligvis mer godtatt at kvinner kan si nei, spesielt etter at hun f.eks. har gått igjennom svangerskap og fødsel m.v. Da er mannen overlatt til seg selv og egen seksualitet i lengre eller kortere perioder. Menn er dessuten antaligivis mer vant til å takle avvisning, f. eks. i forbindelse med "hodepine", mensturasjon eller andre plager som påvrker kvinnens lyst på sex.

Dette er på mange måter monogamiets svøpe. Velger man å ikke ha sex, tar man også et valg for partneren sin. Problemet er at partneren sjelden er enig i dette.

Trådstarter er etter det jeg ser, svært frustrert over at sex skjer så sjeldent som hver annen eller tredje uke. Jeg synes å kunne lese mellom linjene at du ikke er fornøyd med det mannen din gir som grunn for at han ikke ønsker sex oftere. Du nevner prestasjonsangst og hans redsel for å miste ereksjonen. Men du sier også at du tror at den egentlige grunnen er at han ikke lenger finner deg attraktiv og at han ikke tenner på deg.

En manns største skrekk er å ikke strekke til i forhold til alle krav man opplever settes i forhold til hans rolle som elsker. Derfor forsterkes angsten i forhold til sex når man føler at man er i ferd med ikke å strekke til. Mange menn føler at kvinner har blitt svært kravstore i forhold til sex, og i tillegg så gir mange kvinner mannen alt ansvar for at sex skal bli bra. Jeg aner ikke om det er sånn i TS forhold. Dette er en generell betaktning i hva mange menn sliter med.

Jeg vil anbefale deg (TS) å reflektere over følgende:

-Hvorfor er det krise at han ikke vil ha sex mer enn 2. eller 3. uke?

-Tror du din reaksjonsmåte vil øke hans lyst på sex med deg?

-Hvis rollene hadde vært byttet om, hvordan ville du at partneren din skulle forholde seg til deg?

-Hvorfor tror du mannen din har prestasjonsangst?

-Hva tror du vil kunne løse problemet som du mener dere har?

-Er han enig i at dere har dette problemet?

-Er han enig i din beskrivelse av problemets årsak?

-Hvorfor føler du deg sårbar, frustrert, verdiløs og uattraktiv når han avviser deg?

-Hvorfor ikke godta forklaringen hans..han har bare ikke lyst?

Slik jeg ser det er dette utfordringen: Du har mer lyst på sex enn han har. Eller han har mindre lyst på sex enn du har. Det synes åpenbart at du mener at han bør tilpasse seg ditt behov. Dere kan ha en betydelig utfordring hvis han mener du bør tilpasse deg hans behov. Ihvertfall hvis ingen av dere evner å komme hverandre i møte.

Uansett, du må til syvende og sist bli enig med deg selv om hva du prioriteter i livet ditt. Er sex så viktig at du på grunn av utakt i frekvens ønsker å bryte ut av forholdet, eller er de andre kvalitene han har viktigere. Livet er ikke for amatører. Men husk at rådgivning er for de modige og målbevisste.

Lykke til

[Gjest TS]

Takk for svar alle sammen, og takk for forståelse for at dette er en kilde til frustrasjon.

For meg er dette det samme som veldig mange andre ting som er kilde til frustrasjon i ett samliv.

Uenighet om husarbeid, tid og innsats som legges ned i det.

Uenighet om hvor mye tid man skal tilbringe sammen

Uenighet om hvem som skal ta oppvasken, og hvem som skal lage mat.

Alle disse utfordringene man har i ett samliv, hvor begge må gi og ta, og noen ganger gjøre noe fordi den andre ønsker det, og ikke fordi man selv har så veldig lyst.

I mitt forhold er dette den eneste utfordringen vi ikke har klart å løse ved hjelp av en samtale. Alt annet har vi funnet løsningen på ved å prate.

Konflikt er ikke morsomt, og konflikter på ett område har en tendens til å skli over på andre områder.

Det er naturligvis alles rett å velge om man vil ha sex eller ikke. Det forventer vel alle, også kvinner naturligvis, uansett grunn. Det er antakeligvis mer godtatt at kvinner kan si nei, spesielt etter at hun f.eks. har gått igjennom svangerskap og fødsel m.v. Da er mannen overlatt til seg selv og egen seksualitet i lengre eller kortere perioder. Menn er dessuten antaligivis mer vant til å takle avvisning, f. eks. i forbindelse med "hodepine", mensturasjon eller andre plager som påvrker kvinnens lyst på sex.

Dette er på mange måter monogamiets svøpe. Velger man å ikke ha sex, tar man også et valg for partneren sin. Problemet er at partneren sjelden er enig i dette.

Ja, alle har rett til å velge om man vil ha sex eller ikke, og alle har rett til å velge om man vil ha det med seg selv, eller ikke. Men, som du sier, partneren er sjelden enig i det, og da har man et problem som må løses om man velger å være i ett forhold.

Trådstarter er etter det jeg ser, svært frustrert over at sex skjer så sjeldent som hver annen eller tredje uke. Jeg synes å kunne lese mellom linjene at du ikke er fornøyd med det mannen din gir som grunn for at han ikke ønsker sex oftere. Du nevner prestasjonsangst og hans redsel for å miste ereksjonen. Men du sier også at du tror at den egentlige grunnen er at han ikke lenger finner deg attraktiv og at han ikke tenner på deg.

Nei, jeg er ikke fornøyd med grunnen, siden han velger å ta saken i egne hender. Det at han klarer å tenne, bare ikke når han er med meg, får meg til å føle meg uattraktiv, på samme måte som han nok ville følt seg uattraktiv om jeg valgte å ta saken i egne hender fremfor å komme til han 90% av tiden.

En manns største skrekk er å ikke strekke til i forhold til alle krav man opplever settes i forhold til hans rolle som elsker. Derfor forsterkes angsten i forhold til sex når man føler at man er i ferd med ikke å strekke til. Mange menn føler at kvinner har blitt svært kravstore i forhold til sex, og i tillegg så gir mange kvinner mannen alt ansvar for at sex skal bli bra. Jeg aner ikke om det er sånn i TS forhold. Dette er en generell betaktning i hva mange menn sliter med.

Jeg vil anbefale deg (TS) å reflektere over følgende:

-Hvorfor er det krise at han ikke vil ha sex mer enn 2. eller 3. uke?

            - - Fordi jeg ønsker meg sex og nærhet av den typen oftere. Det å ligge frustrert igjen i sengen mens han sover fører til frustrasjon også på andre områder, og at jeg kan ende med å  trekke meg unna ham om dette fortsetter.

-Tror du din reaksjonsmåte vil øke hans lyst på sex med deg?

          - Mine reaksjoner og frustrasjoner taes ut her. Jeg holder dem unna ham. Vi har hatt samtaler om det, men utover disse, så forholder jeg meg som normalt, også etter å ha blitt avvist. Jeg har ikke noe ønske om å gi han skyldfølelse fordi han ikke ønsker sex.

       

-Hvis rollene hadde vært byttet om, hvordan ville du at partneren din skulle forholde seg til deg?

          - Jeg har vært i omvendt situasjon. Jeg ønsket ikke sex, min partner på den tiden ønsket det. Måten dette ble løst på, var at jeg gav han nytelse oralt, eller på andre måter når han trengte sex og nærhet, og jeg ikke nødvendigvis var klar.

-Hvorfor tror du mannen din har prestasjonsangst?

              - Jeg tror dette henger sammen med tidligere opplevelser han har hatt, samt det at han stiller høye krav til seg selv. Han liker ikke, og ønsker ikke å snakke om dette, så mesteparten blir gjettverk fra min side, basert på enkelt kommentarer.

             

-Hva tror du vil kunne løse problemet som du mener dere har?

            - Som for å løse de fleste andre problemer, kompromiss, og enighet i hvordan ting bør være i det store.

-Er han enig i at dere har dette problemet?

                - Innerst inne tror jeg han er enig i det ja, og jeg vet han føler seg frustrert og skuffet når ting ikke går som han vil under sex. Men, så lenge vi ikke har sex, løses heller ikke noe.

-Er han enig i din beskrivelse av problemets årsak?

                        - Det vet jeg ikke

-Hvorfor føler du deg sårbar, frustrert, verdiløs og uattraktiv når han avviser deg?

                            - Sårbar fordi man legger seg åpen ved å blottstille lyster for andre. Frustrert fordi jeg er kåt, og blir liggende utilfredstilt. Verdiløs og uattraktiv fordi han foretrekker hånden sin fremfor meg. 

-Hvorfor ikke godta forklaringen hans..han har bare ikke lyst?

                                  - Han har lyst, bare ikke med meg. Jeg kan akseptere at han ikke har lyst på meg, om det er det som er tilfelle, men da ser jeg heller ikke hvorfor man skal ha ett samliv. Da ville vi nok begge vært lykkeligere med andre. Om han ikke har lyst på meg, får han være mann nok til å si det. Men å si at han ikke har lyst i det hele tatt, og etterpå fikse ting på egenhånd, smaker av uærlighet.

Slik jeg ser det er dette utfordringen: Du har mer lyst på sex enn han har. Eller han har mindre lyst på sex enn du har. Det synes åpenbart at du mener at han bør tilpasse seg ditt behov. Dere kan ha en betydelig utfordring hvis han mener du bør tilpasse deg hans behov. Ihvertfall hvis ingen av dere evner å komme hverandre i møte.

Jeg mener vi må komme hverandre i møte, ikke at den ene skal gi etter for den andre. Slik som det er nå, er alt stilt etter hans ønsker og behov.

Uansett, du må til syvende og sist bli enig med deg selv om hva du prioriteter i livet ditt. Er sex så viktig at du på grunn av utakt i frekvens ønsker å bryte ut av forholdet, eller er de andre kvalitene han har viktigere. Livet er ikke for amatører. Men husk at rådgivning er for de modige og målbevisste.

Lykke til

Takk for godt svar. Du stiller viktige spørsmål som absolutt må tenkes på før en evnt ny samtale.

←

[Aquila]

Ser også at det kommer flere og flere tråder om dette, og jeg er en av de damene som har det som TS og har skrevet litt om det her inne. Frustrasjonen har til tider vært svært stor...

Den siste tiden har jeg har snakket med min samboer om dette, flere ganger faktisk, og nå hadde vi sex for første gang på 3 uker (5 uker om du teller med de to ukene jeg var borte...) forrige uke. Det var himmelsk, men igjen tok jeg initiativ, han var ikke særlig lysten, men valgte å tilfredsstille meg i og med at jeg ikke har mast og gnålt om sex i det siste. Han sa jeg fortjente det ... sukk... (trivelig å høre når du ligger å er klar som et egg...)

Selv kom han med etterhvert som jeg tok på han og jobbet med han - til min store fornøyelse , men det var sårt for han den tiden det tok før ereksjonen kom. Jeg sa at vi trengte ikke ligge sammen, å at han ikke skulle tenke på det, bare la meg stryke på han likevel - uten å bekymre seg for om det kom eller ikke kom en ereksjon....

Det kom heldigvis det etter en stund - og han var kjempeglad etterpå, nesten litt stolt virket det som. Min har slitt med lyst, men også med potens. Og jeg synes det er forferdelig vanskelig ettersom vi har så ulike behov.

Jeg vil helst ha sex minst et par ganger i uka, for han er et par gang i måneden nok. Men jeg støtter TS i en ting: Kompromisser! Det må da kunne gå at å lage en gylden middelvei... det finnes dessuten andre måter å tilfredsstille sin kjære på uten at man må ligge sammen...

Men selv om vi har pratet om det tror jeg ikke hyppigeten blir å øke, selv om vi lå sammen nå i helga. Jeg ble bare veldig glad, men prøver å ikke glede meg for mye ettersom jeg tror jeg vil bli skuffa når jeg oppdager at det tar nok en måned før neste runde...

Er heller ikke så sikker lengre, på om prat kan løse disse problemene.

Ja, de kan hjelpe den andre til å forstå hvordan en føler det og at man ønsker mer sex - det er noe man bør sette ord på. Men jeg tror ikke en andre får mer lyst etter en slik samtale. Kanskje blir han mer stressa, føler seg utilstrekkelig etc. Iallefall føler jeg det slik med min kjæreste/samboer som sliter med potens og angst for å mislykkes. Kanskje dette er en konflikt som ikke kan løses ved prat... Lysten må bare få tid til å komme tilbake....

- og jo, jeg støtter TS i å ikke føle seg attraktiv når mannen i ditt liv ikke har lyst å ha sex med deg eller ta på kroppen din med "sultne" hender... Jeg føler det slik jeg også!!!

Har skrevet så mye om dette emnet tidligere at jeg blir bare helt oppgitt...

Jeg håper bare ting ordner seg for oss jenter som så gjerne vil ha mer... kanskje må vi bare ty til plast og porno og prøve og kose oss med det??

So long

[Gjest Gjest]

Manglende sex er begynnelsen så slutten av et forhold. Det er faktisk ganske normalt at den ene mister lysten på den andre, til tross for at h*n fortsatt har sterk kjønnsdrift.

[Gjest Gjest]

Manglende sex er begynnelsen så slutten av et forhold. Det er faktisk ganske normalt at den ene mister lysten på den andre, til tross for at h*n fortsatt har sterk kjønnsdrift.

←

Så søtt sagt.....

av en 14-åring......

[Gjest utlogget]

Hei TS!

har det på akkurat samme måte. Han begynner tidligere på jobb enn meg, så legger seg tidlig. Jeg legger meg alltid med han for vil ikke gå glipp av noe sex viss jeg kan få det. og hver kveld blir jeg skuffa. jeg prøver å begynne å kysse og kline men det vil han ikke. og viss jeg tar på han, sier han bare at han skal sove for han skal tidlig opp. så da blir jeg liggende, ikke trøtt, kjempe frustrert, lei meg og kåt hver kveld!!

har vært sammen i 3 år og det første året hadde vi sex hver dag og neste året flere ganger i uken, nå i skrivende stund har vi ikke hatt sex på 12 dager og blir nok ikke noe før til neste uke igjen... jippi

her om dagen (natta) var jeg så frustrert og tok til tårene vi snakket litt om det og han sier at han ikke vet hvorfor han ikke har lyst og at jeg ikke skal tenke på at det har noe med meg og gjøre, for det hadde det ikke. Men hva skal jeg tro da??? selvfølgelig tenker jeg at det har noe med meg og gjøre.. at han er utro, lei av meg, at jeg ikke tenner han... tusen tanker i hodet. han sa så litt senere at han trudde han hadde presentasjonsangst fordi jeg for en stund siden klaget veldig på at han bare dro av meg trusa og puttet den inn uten noe forspill at all. og at han ikke har lyst fordi jeg maser så, hver kveld om å kysse og kline for han skjønte hva jeg ville. Han sa så kjekt at han syns det var mer spennende at han tok intiativet (skrives det sånn?) men skal jeg vente på det kommer vi aldri til å ha sex igjen!?!

Han går på noen medisiner og sa at det kunne være derfor han mistet sexlysten og at han skulle prøve å slutte på di nå viss han kunne det. Så det er mitt eneste håp...

Det har vært slik det siste året men blitt mindre og mindre sex hele året. kanskje fordi jeg maser mer og mer?? men han skjønner ikke at vi trenger ikke ha samleie, sex er så mye. og jeg syns han kan tilfredstille meg selv om han ikke alltid har lyst. Jeg er en "kåt" person og det har han alltid vært, det er det han/vi er kjent for i vennegjengen

vet ikke om han runker, det gjør han sikkert han må vel få tømt seg oftere enn noen ganger i mnd?

Blei langt detta og hjalp kanskje ikke deg så mye TS men kjente meg så utrolig godt igjen i ditt innlegg

BTW: Når vi først har sex så kan det vare i 5 min... jeeee før hadde vi alt fra noen min til over timen (spørs hvor god tid vi hadde) da hadde vi jo sex når som helst hvor som helst... bussholdeplass, bilen, parkeringsplass, kjøkkene (hvis jeg lagde mat kunne han komme med snabben sin) ute, rett på utsiden...

Lykke til

[Gjest Gjest]

:

har vært sammen i 3 år og det første året hadde vi sex hver dag og neste året flere ganger i uken, nå i skrivende stund har vi ikke hatt sex på 12 dager og blir nok ikke noe før til neste uke igjen... jippi

Ikke sex på 12 dager ?

Jeg har sex maksimalt 1 gang pr måned. Det er alt kona orker.

Hun fikk barn i 2001. Da hadde vi ikke sex igjen før i 2003.

Så ting kan være verre, jenta mi !

[Gjest TS]

Det er forsåvidt litt godt å høre jeg ikke er alene om å ha det slikt, selv om jeg ikke unner noen denne frustrasjonen. Det blir lett for at det kveler ett forhold.

Jeg tror nok at en sånn situasjon er like ille og frustrerende for den parten som ikke har lyst. Man føler seg presset, og man får prestasjonsangst. Ting blir bare verre og verre. En ond sirkel.

Jeg tror eneste måten å komme seg ut av den på er ved samarbeid. Begge parter må gi litt. Den som ønsker sex må slutte med mas, og den som ikke ønsker må være villig til å prøve å få lyst ved å starte, selv om det egentlig ikke frister der og da.

Det som går igjen hos alle jeg leser fra, og meg selv er at vi avventer fordi "mas" bare gjør det verre, men som en gjest sier over; om man skal vente til den andre parten tar initiativ, blir man ventende for evig.

Begge parter må se problemet, og begge parter må jobbe for å komme til en løsning som man kan leve sammen med, om man ønsker å leve sammen.

Det blir nok en prat til på meg og mannen om dette, slik at vi forhåpentligvis kan forstå hverandres standpunkt, og se det som en utfordring som angår begge, og som må løses på en god måte.

[Gjest Gjest]

Har dere prøvd å begynne og slikke, kysse og suge på p1kken da? Ofte det som skal til at man får lov til å ligge å kjenne litt på kåtskapen. Når personen runker er det tydeligvis litt kåtskap å hente.

[sEnsAtion]

Jeg forstår frustrasjonen din! Den er helt normal!

Vi menn har forskjellige behov. Noen menn må ha mange utløsninger i uka mens andre kan klare seg lenge uten å tenke sex i det hele tatt.

Ettersom du skriver at han ordner behovet sitt på egenhånd, må problemet ligge i enten forholdet deres eller hos han selv. Dersom han ikke er villig til å gjøre _noe_ for å finne årsaken til problemet og skape et sunt sexliv mellom dere, bør du i det minste prøve å finne ut hva problemet hans er før du slår deg videre til ro med han som en partner.

Endret 31. oktober 2006 av sEnsAtion

[Gjest Gjest]

Jeg har samme problem i mange år. Det har endt med enda mindre sex. For jeg gidd ikke ta initiativ lenger. Å trygle til meg sex er turn off totalt. Så lysten er forsvunne hos meg også. De få gangene vi har sex så kommer han så fort at jeg får ikke sjangs å få ordentlig nytelse. Her er det sånn at jeg vet det er fordi han har mindre sexlyst. Han har alltid hatt det fra begynnelsen av. Derfor føler jeg meg ikke mindre pen eller attraktiv. Selv om det er utrolig frustrerende.

[Gjest Gjest]

Det gjør godt å lese at det er flere av oss som sliter med det samme.

Det er sånn hos oss også. Og jeg har grått mange tårer over det.

Vi har i perioder hatt sex med måneders mellomrom. (På det meste tok det 7 - 8 mnd) Og når vi har sex skjer det alltid på hans premisser. Det vil si med meg på toppen, slik at han får ligge underst og slippe å "jobbe". Om jeg greier å få ham med på en annen stilling, tar det ikke mange sekundene før ereksjonen forsvinner.

Jeg har gått mange runder med meg selv på dette. Vi har vært gift i en årrekke og vi har hatt dette problemet hele tiden. Jeg har også prøvd alt fra sexy undertøy til å ikke ta initiativet til å ta initiativet på et uventet tidspunkt. Ingenting funker. Skal vi ha sex må det skje i mørket på soverommet vårt, etter et fast mønster som inkluderer maks to faste stillinger. Et hvilket som helst brudd på rutinen fører til ereksjonsvikt. Jeg føler at jeg forstår og forstår og unngår alle former for mas, og at det fører til at jeg aldri får det sexlivet jeg ønsker meg. (Som jo egentlig er et helt normalt likeverdig og sunt sexliv)

Hadde det ikke vært for at vi har barn hadde jeg nok seriøst tenkt at jeg ville ha mer ut av livet mitt. Selv om han er drømmemannen på alle andre måter. Jeg elsker ham jo, men jeg synes det er trist å tenke at jeg aldri skal ha det sexlivet jeg ønsker meg, med lekenhet, og ikke minst følelsen at noen har lyst på meg. Jeg savner enormt å føle meg sexy og attraktiv. Men når man har barn så virker det ikke som en "god nok" grunn til brudd, at man ikke har et godt nok sexliv.

Men jeg har i alle fall sluttet å ha dårlig samvittighet for at jeg "hjelper meg selv", og for at jeg har kjøpt sexleketøy. De var egentlig kjøpt som en desperat forsøk på piffe opp ting, men det ville jo være et brudd på rutinen, så istedet endte kjøpet mitt som min egen venn i nøden.

[sifpilsen]

Mye prat rundt grøten her, men det må det vel bli med så sensitive temaer som menn ereksjon og sexlyst. Viagra anyone? Savner forslag om bruk av dette, ereksjonsvikt er ikke noe man må leve med nå for tiden.

Selv er jeg singel og har egentlig ikke opplevd så lange opphold uten sex verken i eller utenfor forhold. Dette er også fordi jeg mener sex er veldig viktig, så viktig at forhold uten sex blir døgnfluer. Men jeg kan ha noe å tilføye debatten for det. Jeg har hjulpet endel funksjonshemmede i et slags 'hjelp til selvhjelp'-prosjekt. Uten sammenligning ellers, så kan det virke som trådstarters mann har problem med å finne ut hva han liker. Eller i alle fall å uttrykke seg om han allerede vet det. Dette må man finne ut av om forholdet skal vare. Alt annet regner jeg som et spill for galleriet. Er det virkelig så viktig å være i et såkalt 'fungerende forhold'? For dette høres ikke ut som det fungerer i det hele tatt i den nåværende form. Det er klart at et forhold ikke er enkelt, men et sted må man kutte gjennom og si at det ikke fungerer.

Et alternativ kan være å utfordre partneren til å finne sin seksualitet, uansett hvilken vei det måtte svinge. Fetish-klubber har ofte stor takhøyde og er veldig vare for nykommere. Og de fleste steder kan man bare komme og se på første gang(ene). Catclub i Oslo er et eksempel. Her er det alt fra homofile til superstraighte, stor som liten i rullestol. Bare å si i fra når man melder seg på et party om at det er første gang. Her kan man se mye, og kanskje få et hint om hvilken retning man skal lete i.