vanskelig

[Gjest gjesten no]

Er sammen med en skikkelig og trofast mann, har vært sammen i 7 mnd.

Men har et dilemma, og det er at jeg ikke trives i foholdet.

Vi har det helt topp når vi er sammen, men det er bare i helgene pga barn og jobb.( jeg kunna kommet til han men det ser ut til at det aldri passer, og hvordan kan vi da ha en framtid sammen? )

Ellers i uka så hærer jeg aldri fra han, ikke ne mld, men kanskje han kan logge seg på msn 5 minutter før han skal legge seg for å si god natt.

Aldri at han spør meg hvordan jeg har det, eller hva som er skjedd.

Og dette har jeg tatt opp med han... så det er ikke komunikasjonen det går på her...

gjorde det slutt også, men han lovte at han hadde fprandra seg.... men det hadde hab jo ikke.

Men jeg klarer faktisk ikke å ha et sånnt likegyldig fohold, hvor jeg ikke føler meg verdsatt og satt pris på. savner lidenskap og kjærlighet, det å vite at denn jeg er glad i tenker på meg også...

Får jeg sms fra han midt i uka så er det kunn hverdagselige ting og ikke noe mer...

Det er så mye jeg savner:( jeg kan ikke ha et sånt forhold...

Men saken er jo den at jeg er jo så utrolig glad i denne mannen, og kan bare ikke se for meg et liv uten han heller¨nåt jeg har funnet en så skikkelig mann...

Men skal jeg nøye meg med smuler?

[Gjest Gjest]

Hva er det med han som er så bra da? Hva definerer en "skikkelig mann" som du kaller det?

Det høres ut for meg som han ikke er 100% interessert, da ville han vel lurt på hvordan du hadde det, hva du har gjort om dagen osv. Min erfaring tilsier nå det. Hver gang jeg har savnet interesse fra en fyr er det fordi han ikke er helt engasjert i forholdet.

Er det positive så bra at det veier opp for det negative?

[Gjest Gjest]

skikkelig mener jeg med at han er trofast, og til å stole på.

har også tenkt at han ikke kan være så intersert i meg , men han er det sier han.Har også vært i familieselskaper mes han,han vil vi skal flytte sammen, og han hadde det jævlig da det ble slutt for noen uker siden pga dette. Men han hadde forandra seg og skulle ta dette til etterretning...

Men det ble jo ikke gjort:(

Saken er den at jeg tror ikke jeg klarer mer, kan ikke ha et sånnt likegyldig forhold, samtidig som jeg ikke kan se for meg et liv alene igjen...

[Gjest Gjest]

gjest over her .....

Han har fått en sjans til å forandre på ting, men gjør det ikke. Enten klarer han ikke, eller så betyr det ikke så mye hva du mener. Det er nok uansett vanskelig å forandre andre enn seg selv!

Du skriver at du ikke kan se for deg et liv alene igjen. Ut fra det tolker jeg at du kanskje er mer redd for å være alene enn for å miste akkurat ham? Men du skal ikke gå rundt og ha det slik du har det nå, livet er for kort til det!

Du minner meg om meg selv for noen år siden når jeg hadde utrolig dårlig selvtillit. Nå kunne jeg aldri holdt ut i et forhold som du beskriver, fordi det gnager så fælt å gå og savne viktige ting i et forhold. Og savnet blir antagelig større og større. Nå vet jeg at jeg kan finne alt jeg trenger hos en mann, og tar ikke til takke med smuler!

Jeg er helt sikkert på at du fortjener bedre enn dette, og at det finnes noen der ute som både er trofast, til å stole på OG med glede gir deg alt du trenger.

[Gjest Gjest]

tusen takk, det var gode ord du kom med:)

Jeg vet alt det der, og vet at jeg bare må komme meg videre så fort som mulig før dt blir mer følelser, men som det er nå så forsvinnr jo følelsene sakte menn sikkert også når det er sånn...

[Gjest Gjest_Guest_*]

Det er ikke god nok grunn til å leve sammen med en mann fordi han er tofast og til å stole på!

Du har lov å sette høyere standard på mennene dine. Og alle fortjener den lidenskapen du beskriver. Hvertfall etter 7 mnd!! Er litt tidlig å bli veldig " hverdagslig" etter bare den tiden,altså.

Har han fått en advarsel, så er det greit. Spør han neste gang du kan om han synes han har forbedret seg. Og hør om han har selvinnsikt i det hele tatt!

Lykke til!