Galehuset

[Eeyore]

For en fantastisk liten gutt dere har laget! Flinke er dere

Og han høres jo ut som en vidundersønn også

[Kylling]

Gratulerer så mye med en aldeles nydelig gutt!!! :rødme:

[Ghost]

Åhh...*smeltepunktet*

Sånn en nydelig liten gutt da!!! :rødme:

Jeg synest han lignet litt på mamman sin jeg da, men det er vel kanskje fordi jeg kun har sett deg?

Men de forandrer seg fort! Min gutt ligner ikke så mye på seg selv da han var 1 måned gammel og slik han er nå idag!

Kjempekoooooos!!!!!!

ps....en PM med navn hadde vært fint

[Petra Prøvedokke]

åååå, han er bare helt utrolig nydelig :rødme:

-og jeg er veldig nysgjerrig på navn, altså....

[Catus]

Tusen takk dere! Og dere har helt rett; han ER en herlig gutt!

Jeg sender PM med navn til dere som har spurt. Vil bare ikke legge det ut så hele offentligheten får vite det. Paraniod som jeg er er jeg redd for å bli gjengjent. Men dere jeg har hatt kontakt med over tid er jeg ikke redd for å dele det med.

--------

Det har vært en rolig natt i natt. Junior våknet fire ganger for å få mat, men han sovnet igjen med en gang. Mannen sov som en stein og fikk bare med seg en av matingene. Godt han fikk sove godt, han trengte det. Jeg sov heller ikke så verst.

Nå er mannen ute og jobber litt. Jeg vet ikke helt hva jeg skal finne på enda, men forløpig sitter jeg med frokosten mens Junior sover.

Ellers har vi ambisjoner om å komme ut på første trilletur i dag. De har meldt flott vårvær, og jeg håper bare det holder til litt utpå dagen. Jeg gleder meg veldig til å komme ut! Har følt meg litt innestengt disse dagene. Men sånn er det når bekkenet krangler og været har vært litt for bløtt til at det har fristet med tur.

[monja]

For en utrolig vakker gutt

Der har dere jammen meg gjort et godt stykke arbeid

[Catus]

Takk i like måte, Monja!

For dine to er også utrolig skjønne!

[monja]

Vi er bra flinke både jeg og du, Bippe

[Toblerone]

Nydelig navn på den skjønne lille gutten :jupp:

[Eeyore]

Håper dere får til en tur ut idag da. Blir nok godt for både deg og junior

[Gjest Reka]

Kan man også kanskje få vite navn om man er heldig?

[marsy]

Gratulerer igjen med skjønn gutt Bippe. Han blir nok en kjekkas

Fint å høre at alt går fint og at dere koser dere hjemme!

[Catus]

Min fødselshistorie:

Det hele begynte vel med at slimproppen gikk søndag 6.april. Etter det begynte kynnerne jeg hadde hatt masse av gjennom siste halvdelen av svangerskapet å ta seg opp. De var litt vonde hele mandagen og de begynte å bli regelmessige ut over dagen. Det var faktisk bare 5 minutter mellom hver ganske lenge. Men de var ikke så vonde at jeg tenkte det var noe på gang med en gang.

Men etter hvert utviklet de seg til å bli vondere og vondere, og de fortsatte med å komme hvert 5. minutt. Natt til 8.april fikk jeg ikke sove på grunn av kynnerne, og jeg begynte å forstå at dette kanskje ikke var kynnere likevel.

Jeg satt oppe hele natta, var litt nervøs og veldig spent og klarte ikke gjøre annet enn å sitte på KG og å legge kabal på pc'en.

Da klokka ble fem om natta vekket jeg mannen og sa at jeg tror det er ting på gang, det er kanskje på tide å ringe føden. Han fikk hetta, men ble veldig spent og gledet seg samtidig.

Jeg ringte føden og fortalte at jeg trodde det var ting på gang, for jeg hadde rier med 5 minutters mellomrom og at de kjentes ut som veldig sterke kynnere. De sa jeg bare måtte komme inn når jeg ville, men at jeg måtte være forberedt på at det kunne ende med hjemsendelse. Det var jeg fullstendig klar over, og vi drøyde derfor litt til med å dra inn.

Jeg styrte rundt på kjøkkenet mens jeg ventet. Vasket opp gryter og ryddet ut av oppvaksmaskinen. Kunne jo ikke ha noe av at ting skulle stå og lukte mens vi var borte.

Da klokka var syv dro vi. Vi kjørte innom butikken på veien for å handle inn et par pakker med bleier samt litt frukt, sjokolade og lesestoff for å ha med på sykehuset. Vi hadde med andre ord veldig god tid. Ikke noe stress her i gården.

Vi ankom sykehuset kl halv åtte. Ble møtt av en jordmor som tok oss med inn på et undersøkelsesrom. Vi kom midt i vaktskiftet, så det var en annen jordmor som skulle ha oppfølgingen, men hun første jordmoren satte på meg et sånt CTG-belte som skulle registere barnets hjerteslag og styrken på riene mine. Jeg hadde rier med 2-5 minutters mellomrom. Jeg lå med CTG'en på i 20 minutter, så kom neste jordmor inn og undersøkte meg. Jeg hadde åpning på 2 cm, og det var ingen vits i å sende meg hjem. De forventet at ting skulle skje i løpet av dagen.

Jeg fikk klyx og lå så og ventet på at den skulle fungere en liten stund. Den var effektiv kan man si, jeg måtte løpe på do rimelig kjapt.

Vi ble flyttet over på en fødestue umiddelbart etterpå. Verken jeg eller mannen hadde spist den dagen, så vi spurte etter litt frokost. Det gjorde veldig godt med litt mat i magen. Det jo ikke verd å forsøke seg på 5-mila uten energi i kroppen.

Jordmor var veldig kjapt ute og spurte om jeg ville ha smertestillende. Jeg kunne ikke skjønne at de spurte om det så tidlig, for det gjorde jo sannelig ikke SÅ vondt. Hun kom inn flere ganger og spurte om jeg ikke ville ha lystgass. Jeg ble nesten irritert på det maset hennes..

Klokka 12:15 ble jeg undersøkt på nytt, da hadde jeg 3-4 cm åpning. Jordmor tøyde litt for å hjelpe til, det var ikke spesielt behagelig.

Etter som riene tok seg opp i styrke fant jeg ut av at lystgass kanskje ikke var så dumt likevel, og tilkalte jordmor kl 14:00. "Endelig!" sa hun, og koblet meg til med et tilfreds smil. Husker jeg svarte noe om at "ja, nå har jeg vel vært sta lenge nok."

Men jeg syntes ikke lystgassen fungerte for meg. Jeg ble bare svimmel og uvel av den og hyperventilerte nesten for å prøve å få den til å bli mer effektiv. Husker jeg prøvde og prøvde for å se om det ville bedre seg.

Ny undersøkelse kl 14:20, da hadde jeg fortsatt bare 3-4 cm åpning. Husker jeg syntes det var litt skuffende at riene var så lite effektive. Særlig når jeg syntes det hadde begynt å gjøre en del vondt. Jeg hadde få pauser mellom riene, det var liksom intense murringer hele tiden, så jeg følte at jeg begynte å bli litt sliten.

Jeg kalte på jordmor og sa at lystgassen ikke var løsningen for meg og at jeg ikke syntes det ga noen effekt. Jeg fikk da tilbud om fentanyl. Det er noe nytt de har begynt med etter å ha gjennomført et prosjekt i Kristiansand. De har veldig gode resultater med det. Det erstatter peditin, for de som har hørt om det.

Før jeg fikk fentanylen ble det ny undersøkelse av ny jordmor (vaktskifte) ca kl 15:30. Da var det blitt 5 cm åpning. Jeg ble glad for at jeg iallfall hadde kommet et stykke videre, selv om jeg hadde håpet på at det var kommet enda lenger.

Jeg fikk en kanyle i hånda og fikk så en dose fentanyl hvert kvarter den første timen. Deretter var det en dose hver halvtime. Fentanylen hjalp utrolig godt. Den tok toppen av riene og jeg fikk etterlengtede pauser mellom riene. Det gjorde veldig godt, og jeg fikk spist litt og travet rundt i rommet for å få tyngdekraften til å gjøre sitt.

Kl 17:45 ble det ny undersøkelse, og da var det ikke skjedd så mye. Husker godt at jordmor sa "hvis jeg er veldig snill, så sier vi 6 cm." Det var også litt skuffende, og jeg tenkte at dette kommer til å dra ut. Lurte faktisk på om babyen ville få bursdag den 8. eller 9. april.

Jordmor spurte meg om hva jeg ville syntes dersom hun tok vannet. Hun regnet med at det ville sette fart i sakene. Jeg sa at det ville vært veldig greit. Som sagt så gjort, og riene tok seg opp umiddelbart. Jordmor lo nesten litt av meg da jeg sa at det virket med en gang, for det var visst vanlig at det ville ta en halvtime før man merket noe til sterkere rier. Men jeg var sikker i min sak, det var tross alt min kropp.

Nå begynte jeg å få veldig vondt. Fentanylen hadde fortsatt virkning, men riene var blitt så sterke at jeg følte jeg skulle bli revet i to. De festet CTG'en på meg, og vi kunne selv følge med på når det kom en ri. Det var godt å ha mannens hånd å klemme på når det var som vondest.

Jeg fikk beskjed om å si ifra dersom jeg skulle få følelsen av å måtte på do. Jeg kjente ikke så mye bak, men ganske raskt følte jeg et sabla nedpress foran. Jeg sa i fra om dette, og kl 18:45 ble jeg undersøkt på nytt. Da hadde jeg det rimelig vondt. Jordmor ble helt overrasket, for her var det jammen full åpning! Fra 6 cm til full åpning på en time, det var ikke verst!

Jeg fikk beina plassert i bøylene for nå var det jaggu pressetid. Jeg tok sats og presset så hard jeg kunne for hver ri. Mannens hånd fikk imidlertid fri fra nå, og jeg holdt meg heller fast i de håndtakene på siden av senga (fikk skikkelig vondt i armene i dagene etterpå; jeg klemte nok til med alt jeg hadde). Jeg knuget meg fast til håndtakene for hver gang jeg presset. Jordmor og barnepleier skrøt fælt av meg og sa jeg var kjempeflink. Det gjorde godt å høre det.

Jeg hadde litt problemer med å få hodet ut. Det gled frem og tilbake noen ganger, jordmor gikk til slutt bort til telefonen og pratet og plutselig kom det inn en ekstra person i rommet. Jeg husker jeg trodde dette bare var en ekstra jordmor eller noe, jeg hadde ikke peiling på hvorfor hun var der (i ettertid fortalte mannen meg at det var en lege som kom fordi de hadde mistet hjertelyden på Junior tre ganger mens jeg strevde med å få hodet ut).

Da legen kom inn, bestemte de seg for å klippe meg litt. De ga meg ikke beskjed om dette, de bare gjorde det. Heldigvis, for jeg hadde på forhånd gitt beskjed om at dette med klipping var litt skremmende for meg. Men etter de klippet, klarte jeg å få hodet ut på to-tre press (det sprengte kraftig da hodet sto i åpningen mellom riene). Men så snart hodet var ute, kom resten av Junior ut på et blunk. DET var en deilig følelse det, all smerte forsvant samtidig som hodet var ute.

Junior ble lagt rett opp på brystet mitt. Eller det vil si, magen min. Han hadde nemlig for kort navlestreng til at han kom helt opp. Den måtte klippes først, og den oppgaven tok mannen på seg og klarte med glans. :rødme:

Junior skulle få prøve å spise litt før de skulle måle og veie ham. Mens han spiste sydde de meg. Det var IKKE noe godt, for de traff et par steder der det ikke var bedøvelse. Men man overlever jo det også, og jeg hadde jo verdens beste belønning liggende på brystet.

Jeg og mannen fikk servert mat mens Junior ble vasket, veid og målt. Ham veide 3310 g, målte 50 cm og var 34 cm rundt hodet. En perfekt liten gutt!

Etter fødselen bar det rett i dusjen for meg, og jeg ble kommandert til å gå på do. Men det klarte jeg ikke. Det var rimelig fullt på føden den kvelden, så vi ble plassert på et bad der vi måtte være til jeg fikk tisset. De truet meg med å sende meg på komplikasjonsavdelingen dersom jeg ikke fikk gått på do, da det ikke var noen på lettposten som kunne hjelpe med kateter dersom det skulle bli nødvendig. Det satte fart i meg, for jeg ville IKKE ende på dobbeltrom når vi først hadde fått tilbud om familierom! Jeg tror aldri jeg har drukket så mye væske før på så kort tid, og til slutt fikk jeg lønn for strevet. Jeg husker jeg bare sa "hurra!" da sykepleieren kom inn etter jeg hadde ringt på henne.

Dermed bar vi ned til lettposten og familierommet. Jeg er veldig glad for at mannen var der sammen med meg, for jeg var så lite mobil på grunn av bekkenet. Han tok seg av det meste av stell og ble rett og slett kastet rett ut i det. Men det klarte han med glans, han var så flink atte! Ble skikkelig stolt av ham!

Vi ble på sykehuset i tre dager, lærte å amme og å stelle Junior. Det var et fint opphold, men det var veldig deilig å komme hjem. Siden har det gått kjempefint! Junior er som sagt en engel, han sover mye og gråter aldri. Vi koser oss skikkelig sammen! Det er virkelig herlig å være mamma! :rødme:

[Catus]

Jeg glemte forresten å skrive at Junior ble født kl 19:04. Bare 19 minutter etter pressriene startet. Ikke verst!

Tror noe av det første jeg sa etter han var ute at "dette skal jeg klare igjen!"

Synes egentlig jeg hadde det man kan kalle en drømmefødsel, selv om jeg ikke har noe å sammenligne med (da ser jeg bort i fra det der med hjertelyden, for det visste jeg jo ikke noe om før i ettertid).

[Gjest Reka]

Åå, Bippe, det var fin lesning!! Og så fint navn han har fått :rødme: Blir helt rørt jeg!! Gratulerer nok en gang med en herlig liten gutt!! :-D

[Fibonacci]

Hei Bippe!

Tror ikke jeg har skrevet så mye hos deg før (hvis i det hele tatt) men jeg kom over fødselshistorien din i dag og den var så levende og rørende! Takk for at du delte den, og gratulerer med en aldeles nydelig liten gutt.

[Eeyore]

Hørtes ut som en grei fødsel. Kjedelig at åpningsfasen tok så lang tid, men det var vel verd strevet Jeg har mest angst for revning og klipping og er overlykkelig over at jeg slapp det.

[Sense]

Så utrolig fin fødselshistorie *rørt*

Som sakt før; Du var kjempeflink!!

Junior er bare helt nydelig, og så snill han er da.. Rett og slett en drøm av en start for nybakte foreldre

[Mini_me]

Gratulerer Bippe..!!

[Daria]

*rørt*

Så deilig at du følte det gikk greit, og ikke er redd for å gjøre det igjen.