Samvær med lang reisevei.

[Gjest Tutta fra Calcutta]

Lurte på om dere kunne komme med noen synspunkter på vårt dilemma?

Jeg fikk meg ny samboer for 1 år siden. Han har 2 barn fra et tidligere ekteskap. Jeg har 1 barn fra tidligere samboerforhold.

Min eks og jeg bor 15 minutter fra hverandre med bil, og vi samarbeider greit om barnet vårt.

Problemet er min samboers ekskone !

De var gift i 10 år, før hun valgte å ta ut seperasjon for 2 år siden.

Samboeren min valgte å gå til sak for å få omsorgen for barna, men tapte. Nå er det ikke noe samarbeid om barna. Hun slenger mange kommentarer om faren, og han er ikke noe bedre (han har blitt slik de siste månedene).

Det er lang vei mellom oss og barna ( 6 timer med bil), og ekskonen gjør ikke noe for å betale sin del av reiseutgiftene i forbindelse med samvær.

Han har søkt fylkesmannen om at hun skal måtte dele på utgiftene, og vi venter på svar derfra.

Men det jeg lurer på:

Hun har sagt at hun ikke kommer til å betale uansett hva fylkesmannen sier, for det har ikke hun økonomi til...

Vi har heller ikke kjempegod råd, men prioriterer samværet med barna hans fordi han selvfølgelig bryr seg om dem. ( Og jeg for den saks skyld...)

Det er vanskelig å prate med henne om det meste.

Har vi noen rettigheter i henhold til den nye barneloven?

Er det noen som sikrer fars interesser her?

Burde ikke halvparten av reisekostnadene vært trukket fra bidraget? (Far henter barna tur retur hver gang...)

Må legge til at far bor på samme sted og mor valgte å flytte med barna...

Hun har også ny samboer.

Setter stor pris på innlegg og andres erfaringer.

[Gjest Mayamor]

Jeg har en gutt på 6 år, og min tidligere samboer er fantastisk flink å holde avtaler. Vi bytter på å hente/levere gutten vår etter helgebesøk og ukedag besøk. På den måten "deler" vi jo på utgiftene...

Men vi bor ikke så langt fra hverandre da...

Lykke til, håper det blir en ordning for dere.

Klem fra Maya30

[@lfa]

Reglene sier at man skal dele på reiseutgifter.

Det betyr ikke at man skal dele 50-50. Det går etter inntekt.

Dette er noe foreldrene må ordne seg i mellom.

Hadde det ikke vært en mulighet at dere kjører halve veien hver?

Eventuelt dele opp hente/bringe (slik at en henter, den andre tar returen)?

[Gjest Mayamor]

@lfa:

Det synes jeg hørtes fornuftig ut

Klem fra Maya30

[Madison]

Vet ikke helt hva dere skal gjøre.

Men syns skikkelig syn dpå unger som blir sendt frem og tilbake som pakkepost..

er altfor altfor mye av det :-?

(dette var generelt altså,ikke sikta til innlegget)

[Gjest Anonymous]

hei

vis hun nekter og betale uansett så syns jeg han skal holde tilbake bidraget hun kan ikke klage på noe siden hun ikke vil betale selv uansett vis hun er aleneforelder så er det usakelig at hun ikke har råd med alle støtteordningene hun for fra staten er også enig i at det er feil med alle barna som sendes som pakkepost det burde vert regler for vor langt unna verandre man skulle ha lov til og bo med slike situasjoner barn tas ikke nok på alvor jeg syns de skal gjøre noe med det

Hilsen

[Tule]

Hei

det var jeg som skrev det andre men jeg var ikke logget inn

Hilsen

[Labella]

vis hun er aleneforelder så er det usakelig at hun ikke har råd med alle støtteordningene hun for fra staten

Hvordan vet du hvor mye denne alenemoren får fra staten? Hvis hun har vært alene over tre år, eller er i jobb, er det sannsynlig at hun kun mottar en ekstra barnetrygd fra staten; sånn cirka 900 kroner i måneden. Og hvis situasjonen er slik at hun lever på overgangsstønad har hun ikke så veldig mye penger å sløse med. Det er faktisk ikke sånn at aleneforeldre fores med massevis av penger fra staten, selv om mange liker å tro det.

[Gjest Tutta fra Calcutta]

En liten korrigering Labella :

Hun mottar jo også barnebidrag (som min samboer betaler: kr. 3400,- pr mnd.)

Takker ellers for innlegg.

Samboeren har prøvd å få henne til å endten levere barna til ham, hente dem hos oss og møte henne (bokstavlig talt) på halvveien.

Men til ingen nytte...

Hun mener at dersom han virkelig er glad i barna, tar han seg råd til å hente dem selv...

Dersom han ikke kan det, får han bare la vær å treffe barna da... :evil:

Egentlig mener jeg vel at det er hun som har valgt å flytte så langt bort, og burde betale iallefall halvparten...

Men nå har samboeren inne søknad hos fylkesmannen, så vi er spent på hva som skjer. Er dette en lov som kan fungere i praksis? Eller blir det bare en lov som ser ok ut på papiret?

Jeg vet ikke så mye om hvordan hennes økonomiske situasjon er, men det er vel ikke noe vanskeligere for henne enn det er for oss???

Vi er samboere - og hun har samboer...

Vi har 2 inntekter - de har 2 inntekter...

Ellers kan jeg nevne at det koster ca. 2600,- pr. gang for oss å ha barna hans. Han må med flere ferger...

Derfor er samværet begrenset til en langhelg i måneden (av økonomiske årsaker).

Ikke kan han holde tilbake bidraget heller, da får han bare Statens Innkrevingssentral på nakken .

Egentlig kunne jo de bare ha trukket det halve beløpet (eller det som blir fastsatt...) fra barnebidraget. Men slik fungerer det ikke dessverre...

Da koster det oss Kr. 2600,- + 3400,-(barnebidrag) = 6000,- pr. måned... at han har barn...

Ikke slik å forstå at barna kan måles i penger, men det er jo en tankevekker at fedre skal bli den lidende part i slike feider...

Mødre har et bedre "støtteapperat" i slike saker.

Tutta

[Labella]

En liten korrigering Labella :

Hun mottar jo også barnebidrag (som min samboer betaler: kr. 3400,- pr mnd.)

Ja, det er jeg klar over Men det er ikke STATEN som betaler barnebidraget. Det jeg reagerte på i Tules innlegg var nettopp det at hun skulle få så mange "støtteordninger fra staten"

[Gjest Anonymous]

Det er faktisk ikke sånn at aleneforeldre fores med massevis av penger fra staten' date=' selv om mange liker å tro det.[/quote']

Nei, kanskje ikke fores med penger, men hun får barnetrygd for en unge hun ikke har, i tillegg til at faren loppes til skinnet.

Et eksempel: En enslig mor har et barn og for dette får hun ca 1940 kr i barnetrygd i måneden. I tillegg kommer bidrag fra barnefaren på 2300 kr. Det er dessuten meningen at moren selv skal forsørge barnet sitt 50%, slik at hennes andel også skal være på 1800 kr. Da er vi til sammen oppi 6040 kr pr måned og så mye koster det ikke å ha et barn. Hun greier derfor fint å forsørge barnet på barnetrygd og bidrag fra far og trenger ikke å spytte i noe fra egen inntekt. I tillegg er det hun som er heldig som får være sammen med barnet til daglig. Det er derfor denne ordningen oppfattes som at enslige mødre får i både pose og sekk. Barnefaren blir avspist med noen få dager samvær i måneden, i tillegg til at han blir loppet for penger (selv om han betaler bidraget med glede, fordi det er til ungen hans), samt at han de dagene ungen faktisk er på besøk bruker ekstra penger for å gjøre oppholdet hyggelig.

Jeg er kvinne selv og synes hele ordningen er en flau affære for kvinnekjønnet.

Moren min er et glimrende eksempel på kjerringer som ikke lar pengene komme barna til gode: Hun mottar dobbel barnetrygd fra staten for broren min og 2500 kr pr måned i bidrag fra pappa. Dette gjør at hun bare gidder å jobbe i halv stilling. Broren min får ikke et rødt øre i lommepenger av henne og klær, skolebøker, kjøretimer og alle fritidsaktiviteter må han betale med den tusenlappen han får i stipend ti måneder av året. Jeg koser meg faktisk nå som broren min snart fyller 18, for da er det moren min som ikke får et rødt øre, i tillegg til at hun får et hardere skattetrekk. Broren min kommer til å få samme bidragssum et år til av pappa, rett inn på kontoen sin.

[Gjest Anonymous]

Fylkesmannen kan regne ut hva kostnadsfordelingen blir mellom mor og far for reiseutgiftene, men om mor nekter å betale så kan ikke fylkesmannen gjøre noe med dette.

Far har rett til å få se likningen til mor og omvendt, det er foreldrene selv som skal regne ut kostnadsfordelingen og dette er enkelt, dere finner ut hvordan i folderen om reiseutgifter som trygdekontoret har, eller dere finner det på f2f sine sider.

Den eneste måten å få inn pengene på er å gå til sak, les om dette på f2f sine sider under "juss"

Hvis mor virkelig ikke har økonomi til å betale noe av reisen, så kan hun jo dokumentere dette?

Søk forøvrig på fjorårets skattelister, da får dere se hva hun har tjent ETTER at fradragene er trekkt.

Lykke til, hilsen reservemamma

[Tule]

Ja, det er jeg klar over Men det er ikke STATEN som betaler barnebidraget. Det jeg reagerte på i Tules innlegg var nettopp det at hun skulle få så mange "støtteordninger fra staten"

hei det jeg mente var at aleneforledre for en del fra staten de for overgangstøtte og de for en barnetrygd ekstra og de for bidrag til barnepass det syns jeg er mye og når de i tilleg for så mye i bidrag at de kan vere hjemme og ikke jobbe, nå er ikke moren her aleneforelder så det er ikke aktuelt er og enig med gjest her jeg skjønner at hun skammer seg jeg syns det er ille med aleneforelderforeningen sin snakk om de nye bidragsreglene jeg syns de er verre en foreningen to foreldre og vis faren ikke kan eller ikke finnes betaler staten bidraget sså har jeg sakt det

jeg syns det er feil at man ikke kan trekke reiseutgiftene fra bidraget jeg syns det skulle ver tmulig og pålegge hun og betale det nor loven sier det det var jo hun som flyttet ogsås så jeg syns egentlig ikke syn på henne det er og usakelig og si at hun ikke har råd når hun motar så mye i barnebidrag et barn koster ikke så mye når mannen tjenr må hun ha råd

det er på tide at samversforeldre for litt mere retigheter og hjelp det må bli slutt på og bare sy puter uner armene på aleneforeldre

Hilsen

[Tule]

Ja, det er jeg klar over Men det er ikke STATEN som betaler barnebidraget. Det jeg reagerte på i Tules innlegg var nettopp det at hun skulle få så mange "støtteordninger fra staten"

hei det jeg mente var at aleneforledre for en del fra staten de for overgangstøtte og de for en barnetrygd ekstra og de for bidrag til barnepass det syns jeg er mye og når de i tilleg for så mye i bidrag at de kan vere hjemme og ikke jobbe, nå er ikke moren her aleneforelder så det er ikke aktuelt er og enig med gjest her jeg skjønner at hun skammer seg jeg syns det er ille med aleneforelderforeningen sin snakk om de nye bidragsreglene jeg syns de er verre en foreningen to foreldre og vis faren ikke kan eller ikke finnes betaler staten bidraget sså har jeg sakt det

jeg syns det er feil at man ikke kan trekke reiseutgiftene fra bidraget jeg syns det skulle ver tmulig og pålegge hun og betale det nor loven sier det det var jo hun som flyttet ogsås så jeg syns egentlig ikke syn på henne det er og usakelig og si at hun ikke har råd når hun motar så mye i barnebidrag et barn koster ikke så mye når mannen tjenr må hun ha råd

det er på tide at samversforeldre for litt mere retigheter og hjelp det må bli slutt på og bare sy puter uner armene på aleneforeldre

Hilsen

[Tule]

Ja, det er jeg klar over Men det er ikke STATEN som betaler barnebidraget. Det jeg reagerte på i Tules innlegg var nettopp det at hun skulle få så mange "støtteordninger fra staten"

hei

det jeg mente er at staten betaler aleneforeldre en del de betaler overgangstøtte og de betaler en esktra barnetrygd og de betaler bidrag til barnepass forelderen som skal betale bidrag for ingen ting er det riktig, vis samversforelderen ikke kan eller ikke fins så betaler staten bidraget så kom ikke og si at de ikke for noe det er ille at vis en forelder ikke betalr bidraget så kommer det inkasso mens det ikke skjer noe vis en forelder ikke betaler reiseutgiftene det burde vere mulig og trekke det fra bidraget og kreve det inbetalt, er enig med gjest her jeg skjønner at hun skammer seg reglene er feil nå er ikke dette aktuelt her hun er ikke aleneforelder men det er usakelig at hun ikke har råd hun for mye i bidrag og barnet koster ikke så mye og mannen tjener jeg syns det er ille med disse reglene, det er på tide og gi samversforeldrene litt støtte og hjelp og ikke bare sy puter under armene på aleneforeldrene

Hilsen

[Gjest Tutta fra Calcutta]

Takker for deres synspunkter, jenter :D . Setter stor pris på innleggene deres.

Som gjest påpekte: dersom mor ikke er villig til å betale sin del, er vi litt maktesløse... Alternativet er å gå til sak mot moren. Noe som vil ta tid og krefter. Ikke minst: hvor gode sjangser har vi egentlig til å vinne?

Må vi betale saksomkostningene selv, eller blir hun pålagt å betale våre også? Synes det er urettferdig at vi må betale hele beløpet i tillegg til saksomkostninger i en periode... Vår økonomi er som folk flest: hjulene går akkurat rundt, men vi har det vi trenger.

Jeg er enig med Gjest: hele ordningen er en flau affære for kvinnekjønnet :oops: . Glad jeg og min eks ikke har det slik!

Jeg jobber og har samboer. Mottar "kun" minstebidrag siden faren har dårlig økonomi... Kunne ikke tenke meg å sette kjepper i hjulene for samværet mellom gutten vår og faren. Et barn trenger like mye begge foreldre.

Har en først satt barn til verden, og er så "dum" å bli enslig... da får man ta konsekvensene av det.

Vi ønsker selvfølgelig å bidra med VÅR del av utgiftene, men ikke hele beløpet...

Tutta

[Tule]

hei

jeg er ikke så helt sikker på dette her jeg viss dere vinner så må dere tror jeg ikke betale noen saksomkostninger, det finnes også nå noen no cure no pay advokater dette er mest i erstatningssaker så jeg vet ikke om det gjelder her men da skal du ikke ta betalt vis de taper saken da for du ingen saksomkostninger, jeg syns det er ille vis hun skal slippe unna men dere for se vordan det går hos fylkesmannen, det er ille at det går ann og vere så kynisk syn dere ikke vant saken om foreldreomsorgen rart de kan plasere et barn hos en sånn forelder

Hilsen

[Gjest Anonymous]

Hei

Jeg vil ennå en gang foreslå at du/dere går inn på f2f sine sider, der finnes også forum du kan stille spørsmål til, disse guttene har opplevd ALT man kan tenke seg av konflikter og rettsaker, tror du vil få flere og mer nyanserte svar der.

I folderen for reiseutgifter står det:

REISEKOSTNADER VED SAMVÆR

Barn som har foreldre som bor langt fra hverandre, må ut å reise for å ha samvær. Reglene om reisekostnader ved samvær finnes i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) § 44 b. Bestemmelsen er endret og de nye reglene trer i kraft 1. januar 2002.

FORELDRENE HAR FULL AVTALEFRIHET:

Det økonomiske forholdet mellom foreldrene er i utgangspunktet et privatrettslig forhold. Dette betyr at foreldrene har full avtalefrihet og kan avtale den fordelingen av reisekostnadene ved samvær som de mener er best egnet i deres konkrete situasjon.

Reisekostnadene skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres, dersom partene ikke blir enige om noe annet. Dette er lovens hovedregel. Dersom en av partene mener at det foreligger særlige grunner som gjør en annen fordeling rimelig, kan sak reises for fylkesmannen eller for domstolen. Særlige grunner betyr at det skal mye til for å få fastsatt en annen fordeling, f. eks. at det foreligger store inntektsforskjeller mellom partene samtidig som reisekostnadene er høye.

HVA MENES MED REISEKOSTNADER:

Bestemmelsen gjelder reisekostnader til samvær, både til henting og bringing mellom bostedsforelderen og samværsforelderen. Med reisekostnader menes alle kostnadene som knytter seg til selve reisen til barnet, og reisen til en voksen hvis barnet ikke kan reise alene. Bestemmelsen omfatter ikke reisekostnader til feriereiser under samværet eller tapt arbeidsfortjeneste for den som bringer barnet til eller fra samvær.

Bestemmelsen kan ikke brukes når barnet har delt bosted. I slike tilfeller er begge bostedsforeldre og ingen av foreldrene anses for å ha samvær med barnet.

HVILKE INNTEKTER SKAL BRUKES VED FORDELING:

Det er foreldrenes egen sak å avgjøre spørsmålet om reisekostnader, og for å få gjennomført samvær er det viktig at begge parter medvirker. Begge må derfor bidra så godt de kan med å gi hverandre de inntektsopplysningene som trengs. Ved beregningen av foreldrenes inntekter skal det, når ikke annet blir avtalt, benyttes det samme inntektsbegrepet som ved fastsettelse av barnebidrag etter de nye barnebidragsreglene. Der foreldrene har en bidragsavtale eller avgjørelse, er det rimelig å basere seg på de inntektene som er lagt til grunn der.

Dette innebærer at inntekten er lik personinntekt medregnet positive netto kapitalinntekter over kr. 10 000 per år. Der bostedsforelderen mottar utvidet barnetrygd, ekstra småbarnstillegg eller kontantstøtte, legges dette til vedkommendes inntekt. Det samme gjelder den fastsatte fordelen av fradrag i skatteklasse 2.

Dersom en av foreldrene er selvstendig næringsdrivende, skal kapitalinntektsdelen fra næringsinntekten medregnes i kapitalinntekten. Kapitalinntektsdelen er næringsinntekt minus utregnet personinntekt, underskudd i næring i inntektsåret, fremført underskudd fra tidligere år og godtgjøring for arbeid til deltaker i deltakerliknet selskap.

Se eksempel på side 3

DOMSTOLS- ELLER FYLKESMANNSBEHANDLING

Hvis en av foreldrene mener at det foreligger særlige grunner som gjør en annen fordeling rimelig, kan spørsmålet om en annen fordeling av reisekostnadene bringes inn for fylkesmannen eller domstolen til avgjørelse. For at fylkesmannen skal kunne avgjøre saken, må begge foreldrene være enige om administrativ behandling. Hvis barnet er over 15 år, kan fylkesmannen likevel behandle saken dersom bare en av foreldrene ønsker det. Fylkesmannens avgjørelse kan klages inn for Barne- og familiedepartementet. Foreldrene kan også velge å bringe spørsmålet inn for retten til avgjørelse.

PRAKTISERING AV BESTEMMELSEN:

Foreldrene kan selv avtale hvem som skal hente og bringe barnet til samvær, og hvor barnet skal hentes og bringes, for eksempel i barnehagen eller på skolen. Er de ikke blitt enige om noe annet, er det samværsforelderen som henter og bringer barnet. Bostedsforelderen kan i en avgjørelse om samvær også bli pålagt å medvirke til henting og bringing av barnet.

I noen tilfeller er det nødvendig at barna reiser i følge med en voksen. I utgangspunktet vil barnets alder og modenhet avgjøre om barnet kan reise alene, eller om det må ha følge av en voksen. For enkelte transportmidler er det faste aldersgrenser for når et barn kan reise alene. Dersom foreldrene er uenige om hvorvidt barnet kan reise alene når barnet har oppnådd den alder som kreves for det enkelte transportmiddel, må den aldersgrensen som er satt i utgangspunktet være avgjørende. Unntaksvis må det kunne aksepteres at reisekostnadene også skal omfatte en voksen ut over aldersgrensen når det er urimelig å la barnet reise alene. I en slik vurdering må f. eks. barnets alder, modenhet, funksjonsdyktighet, reisens varighet og det forhold at barnet må bytte transportmiddel underveis tillegges stor vekt. Av hensyn til barnet bør også høyere reisekostnader godtas i en overgangsperiode slik at barnet gradvis får en tilvenning til å reise alene.

Der partene ikke blir enige om noe annet, må reisekostnadene som skal fordeles være rimelige og nødvendige. Dersom en av foreldrene påstår at den andre ikke har valgt den billigste løsningen, må den som setter frem påstanden kunne bevise dette. Det må tas med i vurderingen at det er barnets beste som skal være avgjørende og at en dyrere reisemåte i noen tilfeller kan være et bedre alternativ for barnet.

Ved bilkjøring er det bare de faktiske reisekostnadene som omfattes, og ikke kostnader til forsikring på bil etc. De faktiske kostnadene ved bilkjøring kan for eksempel være utgifter til drivstoff, bomavgifter, ferger og tunneler. Uavhengig av hvor mange ulike transportmidler som benyttes, er det reisekostnadene fra dør til dør som skal fordeles.

OPPGJØRSMÅTER:

Foreldrene må selv finne fram til en ordning for hvordan betalingen av reisekostnadene skal skje dem i mellom. For noen foreldre vil det være hensiktsmessig at den ene legger ut og senere får pengene tilbake, mens det for andre er mer hensiktsmessig at de betaler annen hver gang eller en av tre reiser osv. I de tilfellene der foreldrene ikke selv klarer å finne frem til en ordning for hvordan selve betalingen av reisekostnadene skal skje mellom dem, vil det som utgangspunkt være naturlig at betaling skjer etterskuddsvis. Der en av foreldrene ikke betaler sin del av reisekostnadene, kan det skyldige beløpet ikke motregnes i barnebidraget.

Dersom foreldrene ikke kommer til enighet om betalingen, må den som hevder å ha et krav mot den andre ta dette opp i et søksmål for retten. Får en ikke penger selv om det er fastsatt i en dom, må en reise sak om tvangsfullbyrdelse av kravet for namsretten. Fylkesmannens avgjørelse er ikke tvangsgrunnlag, og dette betyr at en først må få en dom før en kan gå til namsretten. Dette vil være en meget dyr løsning, og den som ikke frivillig betaler det en er skyldig, risikerer å måtte betale alle omkostningene ved saken i tillegg, også motpartens.

BEREGNING AV REISEKOSTNADENE:

Foreldrenes inntekter:

Samværsforelderen:

Personinntekt

+Netto kapitalinntekter over kr. 10 000

=Inntekten til bidragspliktige/samværsforelderen

Bostedsforelderen:

Personinntekt

+Netto kapitalinntekt over kr. 10 000

+Evt. fordel for skatteklasse 2 kr. 7 760 (2000)

(28% av differansen mellom skatteklasse 2 og 1)

+Evt. utvidet barnetrygd kr.11 664 (2001)

+Evt.ekstra småbarnstillegg kr. 7 884 (2001)

+Evt. kontantstøtte

=Inntekten til bidragsmottakeren/bostedsforelderen

For å finne riktig andel går dere frem slik:

Samværsforelderens prosenttall:

Samværsforelderens inntekt x 100 / Den totale inntekten

Bostedsforelderens prosenttall:

Bostedsforelderens inntekt x 100/Den totale inntekten

Prosenttallet brukes til å beregne riktig andel av reisekostnadene

Eksempel:

Barna Per og Karis reiser til pappa Anders koster kr. 3000 per gang

Pappa Anders tjener kr. 400 000, mens mamma Berit tjener kr. 250 000

Pappa Anders: (kr. 400 000 x 100)/ kr. 650 000 = 61,5 %

Mamma Berit: kr. 250 000 x 100/ kr. 650 000= 38,5 %

Pappa Anders skal betale 61,5 % av kr. 3000 = kr. 1845 per gang

Mamma Berit skal betale 38,5 % av kr. 3000 = kr. 1155 per gang

www.bfd.dep.no

Opplag: 80 000/2001

Design: David Keeping

Trykk: : Steinar Hansen Grafiske

Q-1034 B

[Gjest Tutta fra Calcutta]

Atter en gang: tusen takk for all god hjelp :D .

Har lest denne brosjyren tidligere, men det var likevell greit å lese den en gang til...

Kunne tenke meg å finne ut hva som har blitt resultatet av lignende saker tidligere, og kommer til å gå inn på "Foreningen 2 foreldre" etterpå.

Tutta

[Gjest Anonymous]

Nå er det jo slik at mange "prøver" å nekte å betale sin del av reisekostnadene , og dessverre må man gå til sak for å få pengene, og en sak KOSTER.

Da vi var i samme situasjon som dere, ble de vi enige om at min mann skulle gå rettens vei uten advokat fordi vi visste at mor tjener nok til å betale sin del, da har man en sikker sak.

På f2f sine sider står det forslag til hvordan man skal gå frem hvis man tar saken selv.

Men vi startet med å gi mor all slags informasjon angående reiseutgifter, og vi ga henne det flere ganger skriftlig da det ikke nyttet å prate med henne.

Til slutt ordnet min mann tvungen mekling, for man trenger meklingsattest for å gå til sak.

Plutselig fikk pipa en annen lyd, barnets mor ba om å få avlyst meklingen å lovte å betale sin del, også det hun var skyldig fra 1.1.2002

Vi avlyste meklingen og sa at hun hadde 1 sjanse, men at dette SKAL avgjøres i retten hvis hun holder tilbake pengene flere ganger.

Denne damen er også sta og steil og umulig å kommunisere med, det var hun som flyttet og så lenge vi betalte reisene fikk barnet komme til oss ofte (ikke faste samvær, men når det passet henne), etter at de nye reglene trådte i kraft ble samværet drastisk redusert :evil:

Vi har skrevet brev på brev, forklart opp og ned å i mente, truet og ventet og ringt i ett år,(+ samværskonflikter i åresvis før hun flyttet), hun hadde advokat men ikke min mann.

Nå er der en samværsavtale, avtale om delt foreldreansvar og kostnader delt etter inntekt.

Stå på, ha tålmodighet, å vær SAKLIG!

Sett dere inn i reglene og lovene ang. dette.

Gi henne informasjon igjen og igjen, kanskje det rekker inn til henne slik det gjorde til min manns ex?

Lykke til