Fars nye dame som ikke bryr seg om barna

[Gjest oppgitt...]

Sukk, vet ikke om noen husker saken jag, fant ikke tråden. Skrev om dette for ca 1. år siden, men ting blir ikke bedre.

Saken er min ex manns nye kjæreste, nå snart kone..

Hun har ingen interesse for barna, har aldri møtt dem og har ingen planer om det. Hun sier at mannen må være med barna så mye han ønsker, men ikke i hennes hus eller i nærvær av henne... Hun er en typisk iskald forretningskvinne bitch. Slik har det vært i de 2 årene de har vært sammen.. Trodde hun enten kom til å endre seg etterhvert, eller at han kom til å stille henne ett ultimatum, men han er fortsatt like tøffel om den saken... Så mine barn har aldri sett sin stemor, eller sett fars nye hjem. Så samværet fungerer omtrent slik: Han henter de på skolen på onsdag, så drar de på kino, i svømmehalllen ol, spiser ute også kjører han de hjem. Om de ikke har gjort lekser sitter han her med de til de har gjort det, så er han somregel her til de skal legge seg. Annenhver helg så henter han de fredag, finner på noe og kjører de hjem for kvelden før han henter de lørdag morgen osv. Eller så er de hos hans foreldre, på hytta eller på reise. Om jeg og min samboer skal bort bor han på gjesterommet her.

Min mann forguder døtrene sine over alt på jord, derfor forstår jeg ikke at han finner seg i dette. Ser også hvor mye det plager han, merker han ikke liker situasjonen. Er ikke så mye jeg kan gjøre, han stiller jo opp 110% som far, og vi har ett godt forhold. Men forstår ikke at han kan elske en kvinne som ikke vil vite av barna hans i det hele tatt, hans eget kjøtt og blod.

Og nå skal de gifte seg, riktig nok en liten sermoni i utlandet, men barna er ikke invitert med. De skal også ha en markering her hjemme, her er heller ikke barna velkommene.. Ser jo at barna mine blir lei seg av dette, både at fars kjæreste ikke vil ha noe med de å gjøre og at de ikke får delta i pappas nye bryllup. Vet de hadde elsket å være brudepiker.

Sukk, vet ikke helt hva jeg mener med dette innlegget her, er jo ikke så mye jeg får gjort. Men synes det er fælt at de har det så vondt.

Og at de ikke får delta i en del av farens liv...

[Gjest Fliss]

Jeg kan rett og slett ikke begripe meg på menn og kvinner som finner seg partnere som ikke går overens med barna deres fra tidligere forhold.

I mine øyne - så kommer barna langt foran alt annet. En mann som ikke hadde taklet dem - han hadde ikke jeg taklet. Så enkelt er det.

[Gjest Gjest]

Om din eksmann er så engasjert i barna sine som du gir inntrykk for, da kan jeg vanskelig se for meg at dette forholdet vil vare særlig lenge? Det må da bli en konflikt inne i ham som bare vil vokse med tiden? Vil nå jeg tro.

Begriper ikke at noen kan gå inn i et forhold til en mann eller kvinne og tro at ikke barna deres blir en del av også deres liv. Man må nok ta hele pakka.

[Gjest Tweek]

Jeg har det litt sånn.

Samboeren til pappa vil ikke vite av meg, og jeg flyttet ut fordi pappa ikke står imot henne.

Men i din sak tror jeg faren har det vledig leit inni seg, men tror ikke han kommer til å slå opp med sin fremtidige kone av den grunn. Høres brutalt ut, men for mange menn er det faktisk sånn. De kan i kke velge, og prøver å sjonglere selv om alle parter ink. han ikke vet det går. Det eneste er vel hvis døtrene dine, og deg klarer å snakke litt fornuft i han, selv om han allerede sikkert vet det. Men ofte hjelper det å høre det fra andre.

Det må jo være en grunn til hvorfor hun ikke vil vite av ungene! Har hun unger fra før ?

[Gjest Gjest]

Kan desverre ikke komme med fornuftige råd, har bare lyst til å skryte av deg og samboeren din og din eks-mann når det gjelder å få til samværet når nå situasjoen er så dårlig som den er. Det er vel ikke alle som ville funnet seg i at mannen lå på gjesterommet, og det er ikke alle menn som hadde holdt ut slik motarbeidelse fra sin nye partner. (og det kunne gå to veier, enten dropper han henne eller jentene)

Så fint at dere tre sammen greier å få til slik at pappaen får tid med barna.

[Gjest Gjesta]

Enig med gjest over! Selv om det er triste og tragiske omstendigheter er det utrolig befriende å lese om hvordan dere forholder dere til hverandre! Håper far klarer å sette foten ned, må være vondt for barna å ikke få komme hjem til far eller ta del i hans liv.

[la Flaca]

Han kan da vel ikke gifte seg med ei dame som ikke ønsker å se ungene hans i deres felles hus? Jøss.

[Gjest oppgitt]

Takk, det varmer med gode ord. Jeg og min ex har nok hatt tidenes peneste skilsmisse, og alltid vært enige om at barna går først. Og min nye samboer støtter dette også, heldigvis. Han sover jo skjelden her når vi er hjemme da...

Nei, hun har ikke barn. Får ingen "ordentlig" forkalring fra han på hvorfor. Bare at hun ikke liker barn generelt sett, og ei heller etterlevninger fra fortiden.

Trodde også i begynnelsen at det skulle ryke pga det, men ser ikke sånn ut nå, desverre. Lurer veldig på hvordan ting blir når døtrene blir eldre og sånn. De bor i hennes hus og hun betaler stort sett for det meste de gjør... Så han tør vel ikke si henne i mot på det.

[Gjest Gjest]

Noen mennesker er fryktelig redde for å være alene, uten en partner. Kan det være derfor han fortsatt er sammen med henne?

Eller kanskje i et håp om at det skal ordne seg?

Fryktelig trist historie, dette og jeg synes dere fortjener all ære for å få det til å funke på tross av alt.

[Gjest niomi]

Først: til trådstarter. Skjønner din frustrasjon.

Så en liten digresjon: Jeg har nå samber, men da jeg var singel, var et av mine kriterier at en mann ikke hadde barn fra før. Dette ble jeg kritisert mye for, og kalt overflatisk. Men jeg ser ikke for meg barn i livet mitt. Ikke liker jeg barn noe særlig, og jeg ser for meg at jeg ville blitt stemor fra helvete, akkurat som damen omtalt i ts' innlegg. For tar man en mann med barn fra før, må man regne med at barna kommer først. Og slik skal det være.

[BergensAnd]

Jeg syns innlegget ditt var uttrykk for en frustrasjon, og det kan jeg skjønne. Og som flere har nevnt, det er godt å se hvordan du og samboeren din forholder dere til en situasjon som må være veldig vanskelig

Jeg kan si med hjertet på hånden at det hadde ikke jeg klart på samme konstruktive måte.

Men kan jeg i en bisetning få lov til å si at jeg blei litt i stuss da jeg leste dette:

Hun er en typisk iskald forretningskvinne bitch. Slik har det vært i de 2 årene de har vært sammen..

←

Den der syns jeg var langt over streken, og, mener jeg, en fordomsfull måte å karakterisere andre mennesker, oppgitt. Mitt inntrykk av typiske forretningskvinner er IKKE at de er iskalde bitcher. Og jeg syns vel kanskje at hun må få lov til å velge sjøl i denne situasjonen. Og så får det heller være opp til eksen din om han syns det er et greit valg.

Har du truffet henne?

[Gjest allium]

Den der syns jeg var langt over streken, og, mener jeg, en fordomsfull måte å karakterisere andre mennesker, oppgitt. Mitt inntrykk av typiske forretningskvinner er IKKE at de er iskalde bitcher. Og jeg syns vel kanskje at hun må få lov til å velge sjøl i denne situasjonen. Og så får det heller være opp til eksen din om han syns det er et greit valg.

←

Enig.

Man kan ikke kreve at hun skal akseptere barna. Men man kan definitivt kreve av barnas far at han setter dem foran henne.

[Gjest Ingrid78]

Jeg er selv stemor og vet hvor vanskelig det er å komme ny inn i en familie slik. Det er heller ikke lett å forstå andres forhold til egne barn når man ikke har barn selv. Men at hun ikke vil møte de i det hele tatt, det forstår jeg ikke. Jeg har hatt mine perioder hvor jeg har vært sjalu eller lei stesønnen min, men jeg har da aldri villet bryte kontakten. Han er jo tross alt en viktig del i livet til mannen min, og dermed og for meg.

[Gjest Blondie65]

Når han velger å flytte inn i hennes hus aksepterer han hennes regler. Det er lett å si at hun er en iskald bitch, men barnefaren er her en ynkelig tøffel. Det er selvsagt flott at han prioriterer ungene og gjør det beste av situasjonen, men jeg forstår ikke hvorfor han vil være i et forhold der barna ikke inkluderes. Og jeg har ikke barn selv.

Jeg er singel. Den dagen jeg eventuelt treffer en mann må jeg gjøre regning med at han har barn. Når den tiden kommer at det eventuelt blir seriøst nok til å bli samboerskap ut av det må jeg og barna finne ut av våre roller sammen. Det kunne ikke ramle meg inn å ikke inkludere barna i mitt liv. Velger man en mann med barn må man også ta de med på kjøpet. Jeg er veldig glad i barn og ser på det at en mann har fått barn som han også har regelmessig samvær eller daglig omsorg for som et kvalitetsstempel.

[Gjest oppgitt]

Jeg syns innlegget ditt var uttrykk for en frustrasjon, og det kan jeg skjønne. Og som flere har nevnt, det er godt å se hvordan du og samboeren din forholder dere til en situasjon som må være veldig vanskelig   

Jeg kan si med hjertet på hånden at det hadde ikke jeg klart på samme konstruktive måte.

Men kan jeg i en bisetning få lov til å si at jeg blei litt i stuss da jeg leste dette:

Den der syns jeg var langt over streken, og, mener jeg, en fordomsfull måte å karakterisere andre mennesker, oppgitt. Mitt inntrykk av typiske forretningskvinner er IKKE at de er iskalde bitcher. Og jeg syns vel kanskje at hun må få lov til å velge sjøl i denne situasjonen. Og så får det heller være opp til eksen din om han syns det er et greit valg.

Har du truffet henne?

←

Nei, jeg har aldri truffet henne irl, når hun ikke vil møte barna mine, vil hun iallefall ikke møte meg. Var kanskje en litt slem beskrivelse av henne, men hun slår meg som iskald. Jeg synes heller ikke hun behandler mannen sin slik at fortjener. Men vet godt hvem hun er, hun har en knallkarriere og er nok meget dyktig i det hun kan og gjør, har lest noen artikler om henne i avsen (lokalavisen) hvor det bla har vært omtalt hvordan hun tross alt reddet hjørnestens bedriften inabokummunen, men de som var involvert sier hun er en hard neil og har liten forståelse for de menneskelige aspektene. Hun viser generelt lite følelser (dette har jeg fra min ex), har aldri sagt hun er glad i han eller noe, lar ingen ting gå innpås seg og er , generelt en kald person. Feks om det er innslag om triste skjebener på tv er hun veldig på at alle er skyld i sin egen situasjon. Hun har knapt møtt sine tilkommende svigerforeldre, og har ett meget overfladisk forhold til sin familie. ER bare "forretningsluncher" i følge min ex. Men han elsker henne over alt på gjord, og finner seg i nykkene hennes og da er det ikke noe jeg kan gjøre med det. Men jeg ser det tærer på han og skulle ønske at han turte å ta det opp med henne. Han har prøvd å ta det opp med henne, men blir bare avfeid...

Jeg skjønner heller ikke hvordan noen kan la en bestemme hvilket forhold man skal ha til barn, eller ikke ønske å ta del i noe som er det viktigste i livet til partneren din, men folk er forskjellige. Jeg hadde sakt takk og farvel for lengesiden... Tror ikke han er redd for å være alene, er en pen og sjarmerende mann med stor vennekrets, er nok det at han er utrolig glad i henne.

Heldigvis tar barna det veldig pent enda, men tror ikke helt de forstår at de ikke skal få delta i farens bryllupp

[Nabodama]

Hun høres helt forferdelig ut!

Liker hun ikke barn, bør hun også ta konsekvensene for det.

Nemlig å ikke involvere seg i en mann med barn fra før.

[Gjest Cosette]

Huff!! - Ny dame er ikke god!

Stakkars barn, - og en oppstrammer til far; ikke vær en slik DOTT!!

Mor håndterer situasjonen bra!

Cosette

[Gjest Gjest]

En ting er henne. Er jo sikkert en grunn for at hun er som hun er.

Men HAN?? For en idiot av en dott!

Makan. Hvordan i all verden kan han være så utrolig glad i henne,når hun ikke vil teffe barna hans engang??

[Gjest allium]

Hun høres helt forferdelig ut!

Liker hun ikke barn, bør hun også ta konsekvensene for det.

Nemlig å ikke involvere seg i en mann med barn fra før.

←

Jeg synes ikke det er hun som er forferdelig her. Det er ikke hennes barn.

Han, derimot...

[Gjest Gjest]

Sukk, vet ikke om noen husker saken jag, fant ikke tråden. Skrev om dette for ca 1. år siden, men ting blir ikke bedre.

Saken er min ex manns nye kjæreste, nå snart kone..

Hun har ingen interesse for barna, har aldri møtt dem og har ingen planer om det. Hun sier at mannen må være med barna så mye han ønsker, men ikke i hennes hus eller i nærvær av henne... Hun er en typisk iskald forretningskvinne bitch. Slik har det vært i de 2 årene de har vært sammen.. Trodde hun enten kom til å endre seg etterhvert, eller at han kom til å stille henne ett ultimatum, men han er fortsatt like tøffel om den saken... Så mine barn har aldri sett sin stemor, eller sett fars nye hjem. Så samværet fungerer omtrent slik: Han henter de på skolen på onsdag, så drar de på kino, i svømmehalllen ol, spiser ute også kjører han de hjem. Om de ikke har gjort lekser sitter han her med de til de har gjort det, så er han somregel her til de skal legge seg. Annenhver helg så henter han de fredag, finner på noe og kjører de hjem for kvelden før han henter de lørdag morgen osv. Eller så er de hos hans foreldre, på hytta eller på reise. Om jeg og min samboer skal bort bor han på gjesterommet her.

Min mann forguder døtrene sine over alt på jord, derfor forstår jeg ikke at han finner seg i dette. Ser også hvor mye det plager han, merker han ikke liker situasjonen. Er ikke så mye jeg kan gjøre, han stiller jo opp 110% som far, og vi har ett godt forhold. Men forstår ikke at han kan elske en kvinne som ikke vil vite av barna hans i det hele tatt, hans eget kjøtt og blod.

Og nå skal de gifte seg, riktig nok en liten sermoni i utlandet, men barna er ikke invitert med. De skal også ha en markering her hjemme, her er heller ikke barna velkommene.. Ser jo at barna mine blir lei seg av dette, både at fars kjæreste ikke vil ha noe med de å gjøre og at de ikke får delta i pappas nye bryllup. Vet de hadde elsket å være brudepiker.

Sukk, vet ikke helt hva jeg mener med dette innlegget her, er jo ikke så mye jeg får gjort. Men synes det er fælt at de har det så vondt.

Og at de ikke får delta i en del av farens liv...

←

Dette hørtes ikke greit ut for ungene eller for deg.din exs eller din samboer.

nå har ikke du ansvar for din exs,men skal du huse han under samvær?

hva med ferier eller jul?

At det er problemer med han og hans nye kone kan man forstå.

Men at en mann går frivillig inn i et slikt ekteskap?...

Har hun eller han sagt direte til deg at barna ikke skal i hennes hus? i nærheten av henne?

hva om dere fikk en time på famvernkontor for å rydde opp i samværstiden?