Gjest Tasha Skrevet 27. oktober 2006 #1 Skrevet 27. oktober 2006 Jeg og min kjære ble enig om at jeg skulle bli hos meg selv noen dager, og gå på kino idag. Han sendte mld om å være alene og at dette ikke ble noe. Det jeg klarte å gjøre er å slenge fra meg graviditeten. Han skulle ikke ha det sov og dro på fest i kveld å her sitter jeg. Skal besøke han å sønn på søndag, jeg har gjordt mye feil. Hvordan kan jeg få han til å tro at det ordner seg og jeg vil rette på dette? Jeg er ikke flink til å skrive håper dere vil forstå noe av dette.
Gjest gjesta Skrevet 27. oktober 2006 #2 Skrevet 27. oktober 2006 Skjønte ingenting jeg. Er du gravid eller later du som? Hvorfor er kjæresten din sur på deg?
Gjest Tasha Skrevet 27. oktober 2006 #3 Skrevet 27. oktober 2006 Jeg er rgavid,han er sur på meg pga ting som jeg har gjordt,sjekket xr osv
Nabodama Skrevet 27. oktober 2006 #7 Skrevet 27. oktober 2006 Tror hun mener hun har sjekket om eksene hans, og at han har funnet ut av det, og derfor ikke er blid. I tillegg er hun gravid, og det har hun ennå ikke fortalt. Stemmer det, Tasha? Eller vet han om at du er gravid nå? Og hvordan tok han det? Det ordner seg sikkert for dere. Det er nåvel ikke noen katastrofe om du har sjekket et eller annet om en eks.....sikkert ikke bra gjort, men dog.
Gjest Tasha Skrevet 27. oktober 2006 #8 Skrevet 27. oktober 2006 Han vet,jeg dum igjen slang det fra meg pga at han ikke ville bli med på kino
Gjest Norwegian Blue Skrevet 27. oktober 2006 #9 Skrevet 27. oktober 2006 Syntes du skalbruke tiden fram til søndag på å tenke på hva du vil og så sette deg ned å snakke skikkelig med ham da.
Gjest Tasha Skrevet 27. oktober 2006 #10 Skrevet 27. oktober 2006 Jeg vil være sammen med han og få dette barnet. Han har sønn på 4 som han er heltid pappa for. Hvordan kan jeg få han til prøve dette på nytt?
Gjest Tasha Skrevet 27. oktober 2006 #12 Skrevet 27. oktober 2006 Det var ikke planlaggt,han er flink emd barn og glad i dem. Jeg ømsker ikke abort pga alder 31år og har ikke opplevd noe av det enda
Gjest Norwegian Blue Skrevet 27. oktober 2006 #13 Skrevet 27. oktober 2006 Har dere vært sammen lenge? Elsker dere hverandre og har snakket om en fremtid sammen, eller er det bare et "tilfeldig" forhold. Du får nesten bare si det til ham, at du gjerne vil ha barnet og at du håper at han vil være en del av familien. Fortell at dette er noe du virkelig vil og at det betyr for mye deg at han støtter deg.
Gjest Tasha Skrevet 27. oktober 2006 #14 Skrevet 27. oktober 2006 Sammen 1år og kjent hverandre 1,5år. Hva hjelper det at syns jeg har sagt ting
kort innpå Skrevet 27. oktober 2006 #15 Skrevet 27. oktober 2006 han dro på byen etter han fikk greie på det. så jeg tror han fikk panikk. så nå sitter du hjemme alene og trenger noen å snakke med det er klart. jeg tror du må tenke gjennom hva du vil. ha barne alene eller sammen med faren sett av litt tid til deg selv og tenk igjenom din og barnets framtid med eller uten far. om du er glad i ham. om du vil bo sammen med ham. avtal en dag du og han kan sette dere ned å prate om det. prøv å få humøret opp og ikke se svart på det. ordner seg altid til slutt
Gjest Tasha Skrevet 27. oktober 2006 #16 Skrevet 27. oktober 2006 Alle sier det ornder seg vi bor ikke sammen en gang. Skal treffes på søndag
Lille Grete Skrevet 27. oktober 2006 #17 Skrevet 27. oktober 2006 Snakk med ham. Fortell ham at du ønsker å dele livet ditt med ham, og at du ønsker å få barn med ham. Si at du er lei deg for at du tok kontakt med eksene hans (hvis du er lei for det). Fortell ham hvorfor du gjorde det. Kanskje er det fordi du er utrygg, mens han kan tro at det er han som er grunnen. Men kjenn godt etter først. Hva det er du vil, og hva du vil si. Og vær ærlig både med deg selv og med ham. Gjør det du kjenner er rett. Det er alt du kan gjøre. Så får det bli opp til ham. Og om han ikke vil satse på deg og barnet, så kommer det til å ordne seg for deg likevel. Bare på en annen, og kanskje bedre måte.
Gjest Gjest Skrevet 27. oktober 2006 #18 Skrevet 27. oktober 2006 (endret) Tasha: Vet du om amathea? Ofte mulig å få en time der for å få luftet litt tanker. Lykke til Endret 28. oktober 2006 av Scorpina
Fibi Skrevet 27. oktober 2006 #19 Skrevet 27. oktober 2006 (endret) Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men så usympatisk som dette her er ikke mange "voksne" folk. Og stakkars de barna som eventuelt har et forbilde med en så mikrosopisisk evne til empati. Har det vlått deg at ts kanskje ikke har norsk som morsmål Eller muligenv sliter med dysleksi? Og hun er nok langt ifra den første her i verden som har blitt gravid uten å være i et perfekt forhold. Til ts: Prøv å finne ut hva DU vil, skriv det ned, hjelper ofte å få ting ned på papiret. Da blir det kanskje også lettere for kjæresten din å forvtå hva du mener og hvorfor du har reagert som du har gjort. Endret 28. oktober 2006 av Scorpina
Gjest Gjest Skrevet 27. oktober 2006 #20 Skrevet 27. oktober 2006 Jeg er 24 år, så jeg er nok ikke "kjempevoksen", men jobber med barn og BV og har sett endel omsorgsvikt og folk som aldri burde ha barn. Er utdannet innen barb og barnepsykologi, og har sett nok triste skjebner... Det er ikke ett gunstig utgangspunkt å bli alenemor eller ha ett ustabilt forhold til far, som for øvrig har 1 barn fra før av som han har hovedansvaret for. (Kan man anta han han besvisst legger seg etter ressurssvake kvinner?) Når man i tillegg viser ett så dårlig språk og måte å utrykke seg på, så tyder det på at man har endel problemer og deverre kanskje ikke så mye å tilby en unge. Jada, vet jeg får masse pepper her nå, men desverre jeg synes ikke det er en menneskerett og få barn. Man bør ha noe å tilby barnet, ikke føde ett barn inn i ett lite ressurssterkt hjem.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå