Ufrivillig barneløs

[Gjest Gjest]

Jeg og samboeren er ufrivillig barneløs.

Hver gang jeg hører om noen som er gravide, kjenner jeg en stor klump i magen.

Orker nesten ikke å stikke innom gravid dagbøkene, synes det er tung.

Redd for å ikke få oppleve det selv.

Flere som har det slik?

[Gjest Gjest]

Ingen som har det slik?

Bare vi?

[Gjest Gjest]

Hvorfor er dette så ille at du ikke kan få barn? Hvis man belager mye av livslykken sin på det å få barn så forstår jeg misnøyen din. Men dette er nå feil utgangspunkt for et godt liv, mener nå jeg.

[Wayah]

Det er flere her på forumet som er ufrivillig barnløse. Les på underforumet "Langtidsprøvere" her så ser du at dere ikke er alene(på toppen av "Prøvere og ufrivillig barnløse"-førstesiden).

Det er helt naturlig å være lei seg over ufrivillig barnløshet, det er vel vårt sterkeste instinkt å ønske barn, så å ikke få det til når en ønsker det må være helt grusomt. Jeg er ikke aktiv prøver selv (ennå), så jeg kan ikke si jeg har det som deg, men frykten for at vi ikke skal få det til når vi først ønsker barn er reell allerede nå.

[Gjest Gjest]

Det er ikke noe grunnleggende instinkt hos oss mennesker å ville få barn, annet enn at man ønsker å spre genene sine. Det er samfunnet som planter de ønskene i oss ifbm. at familien er blitt et ideal. Det å føle foreldrekjærlighet og beskytterinstint for barna når de først er her, er derimot en del av menneskenaturen.

[Cymbidium]

Til TS: nei du er ikke den eneste som føler det sånn! Det er mange ufrivillige barnløse her inne, jeg er en av dem, som har fortalt om vonde følelser når de får høre om andre som er gravide eller når det er barnesnakk på jobben eller når noen spør "skal ikke dere ha barn snart da?". Det er tungt å se at det kommer (tilsynelatende) så lett til andre, det du så gjerne vil oppleve selv. Som en skrev her inne, det er som om du står i en kø, du gjør alt rett, men likevel suser folk forbi deg i køen. Det er vondt å være ufrivillig barnløs

Kan du ikke få deg et nick og starte dagbok her inne under "prøverdagbøker"? Det synes jeg har vært en god hjelp og støtte i denne perioden. Det er et fristed hvor jeg kan lufte vonde tanker og følelser, og jeg har fått mye støtte samt mange smil og moro i bedre perioder. Det er fint å ha noen her inne å prate med, ettersom vi ikke før nylig har fortalt noen venner at vi er ufrivillig barnløse. Dessuten; vennene mine skåner jeg i stor grad for håpløsheten jeg føler. Jeg snakker litt om det, men det er jo andre ting som skjer i vårt og deres liv også. Mens i dagboka kan du pøse på så mye du vil med alt du tenker på.

Lykke til med prøvingen!

[Malama]

Kjære trådstarter, du er slett ikke den eneste som føler det slik. Dette er helt vanlig følelser hos ufrivillig barnløse, og jeg du vil finne flere med slike tanker i underforumet "langtidsprøvere" som andre har nevnt.

Det er tungt, det er vondt, og det er noe en som ikke har opplevd det ikke kan sette seg helt inn i, derfor kan ikke jeg som ikke er ufrivillig barnløs (barnløs er jeg dog, enda i alle fall) si at jeg vet hvordan du føler det, men jeg kan tilby en

Og vær så snill, ignorer denne gjesten som bare er ute etter å såre, og ikke forstår de følelsene du sliter med, Ignorer, og ikke la vedkommende såre, for du fortjener så mye bedre, og vedkommende fortjener kke den "gode følelsen" av å ha klart å såre deg. Så ignorer.

[Gjest Gjest]

Og vær så snill, ignorer denne gjesten som bare er ute etter å såre, og ikke forstår de følelsene du sliter med, Ignorer, og ikke la vedkommende såre, for du fortjener så mye bedre, og vedkommende fortjener kke den "gode følelsen" av å ha klart å såre deg. Så ignorer.

←

Hva i gjestens innlegg er det som tilsier at vedkommende er ute etter å såre trådstarter? Tillegger du folk motiver i øst og vest fordi du selv er veldig nærtagen eller?

[Gjest hopeful]

Uttalelser lignende "er det noe å skrike over at du ikke kan få barn" er tungt å høre fra en som prøver.. Jeg er prøver selv og kjemperedd for at jeg aldri skal bli mor. Jeg har kjempelyst å bli mamma til en liten gutt eller jente, og hadde blitt oppriktig lei meg om jeg hadde fått svar fra gjesten som TS fikk fra. Men TS se bort i fra sånne meldinger.

Jeg ønsker deg TS masse masse lykke til:)

Endret 28. oktober 2006 av hopeful

[Malama]

Å spørre en ufrivillig barnløs om hvorfor det er vondt å ikke få barn, og si at det er galt av vedkommende å vøre lei seg for dette, det er rett og slett å såre, bede dtrådstarter og andre ufrivillig barnløse. Det kan til og med såre sånne som meg, som ikke er ufrivillig barnløs, men som anser barn som en grunnleggende del av meningene med mitt liv. Selv om vedkommende gjest ikke føler det sånn, så vil ikke det si at det er glat av andre å føle det slik.

Men nei, jeg er ikke så nærtagende at jeg vil la meg pårvirke av dete, jeg skrev jo det der for å få trådstarter til å ikke ta seg nær av det heller fordi et er innlegg som bare ikke passer seg i en slik tråd i det hele tatt, og ditt forsvar av dette innlegget gir meg en følelse av at du er akkurat den samme gjesten.

Hvem som helst ellers med en viss grad av medfølesle ville ikke finne på å si slike ting. Dersom du hadde hatt innlevelseevne no til å kunne forsøke å tnke hvordan det må føles for en ufrivillig barnløs...

[Morea]

Jeg kan ikke si at jeg vet hvordan dere har det for jeg har ikke prøvd.

Men har et vennepar som akkurat har gjort det slutt fordi de har fått bevist at de ikke kan få barn sammen (etter mange og tøffe legebesøk). Det er lett for meg å si (ingen barn ennå fordi ikke prøvd) at de må prøve andre løsninger (les: adopsjon) men de klarte det ikke.

Jeg har andre vennepar som har gitt opp og plutselig hatt to barn og andre som har innfunnet seg med realiteten.

Men grunnen til at jeg svarer på dette innlegget er at jeg glemte tre p-piller denne måneden (idiotisk), og ble meget nervøs - fram til idag. Men jeg begynte plutselig å tenke at jeg vil ha barn ( en gang, med fast jobb) for første gang i mitt liv. Og min andre tanke var - hva hvis det viser seg at jeg ikke kan. Jeg har gått på pilla i 13 år og jeg vet min mann kan få barn fordi han har barn fra før. Men å lese ditt innlegg gir meg en ydmykhet fordi man vet aldri. Og det kan være meget tungt.

fra en som har begynt å tenke på de virkelig store avgjørelsene i livet...

[Arwen]

Tråden er ryddet.

Reglene

Arwen (mod)