Jeg har tenkt å flytte ut av kommunen med barna mine

[Gjest Anonymous]

hei,

jeg har tenkt å ta med barna og flytte ut av kommunen, ca 4 mil fra barnefaren. (Vi bor i nabokommuner idag) Dere som har flyttet, når fortalte dere det til x'en deres? Og hvordan fortalte dere det?

Vi har en ca 60/40 deling idag, og avtalen må kanskje gjøres om på av praktiske årsaker (hente og levere på skolen blir litt vanskelig pga han må kjøre gjennom en relativt trafikkert storby). Jeg ønsker ikke at far skal ha barna mindre, hvis han ikke ønsker det selv. Noen med erfaringer de ønsker å dele? Hvor lang tid i forveien fortalte dere det og hvordan avtale endte dere opp med?

[Tule]

Hei

jeg syns dette er litt dum jeg vis barna har det bra i dag så syns jeg du kan prøve og opprettholde det det blir slitsomt og reise så lang for og treffe far vis de har 60 40 i dag så syns jeg du skal prøve og opprettholde det jeg vet ikke vor gamle barna er men vis de ha rnettverk der de er så syns jeg ikke du skal flytte vis det er en viktig grunn for det, jeg syns uansett du skal si i fra i god tid så dere kan planlegge det og han ta stilling til vordan det skal gjøres jeg syns du skal sondere vordan barna tar det og planlegge litt ut i fra det om du skal flytte

du kan godt lese denne artikkelen herhttp://www.dagsavisen.no/innenriks/2003/01/707813.shtml

Hilsen

[@lfa]

Jeg ville egentlig bare si at 4 mil ikke er så veldig langt unna.

Grovt regnet blir det en halvtimes kjøring.

Kanskje han kan ha de flere helger i stedet for ukedagene?

Hvis henting/bringing fra skole blir litt vanskelig?

[Gjest Anonymous]

Hei

jeg tror ikke du har lest dette helt ordtlig jeg han har 60 40 og da har han dem vel litt mer en annenver helg og det kan vel henne hun vli gjøre noe med dem en helg også og en annen ting en halvtime kjøring han må kjøre gjennom ens torby da kan det vel hende det tar mer en en haltime og vis det er så enkelt kan vel hun også vurdere om hun kan jobbe i fra den kommunen hun nå bor i, det jeg mener er at hun bør vurdere det barna føler det er det viktigste

Hilsen

[Tule]

Hei

det var jeg som skrev det over men jeg var ikke logget inn

Hilsen

[Gjest Anonymous]

hei,

det er jeg som startet tråden:

takk for innspill, far har de altså nesten 40%. Han ønsket de i utgangspunktet mindre, men vi ble enige om denne avtalen for et par år siden, slik at barna er mest hos meg. Men vi må nå gjøre om på når samværet skal finne sted fordi det blir vanskelig å ha barna midt i uken. Det tar ca en 1/2 å kjøre for far, men dette er utenom rushen. Så jeg lurer egentlig på om noen av dere har noen gode forslag til samvær?

Og noen gode forslag til hvordan man snakker om dette med exen. Tror nok vi ender opp på familivernkontoret.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes du skal ta far med på familievernkontoret å diskutere dette hvis du ikke tror han vil godta flyttingen 8)

Siden barna er i skolealder så er ferier og noen langhelger all muligheten for samvær, dette blir under 40% :o finn en kalender og kryss ut ferier og helger å regn ut hvor mange % det blir, og hvor mange ferie/helgedager DU vil få med barna :oops:

Dessuten trenger vell barna far også i hverdagen?

Gå inn i deg selv, du har ikke barna SÅ mye mer enn far, ville du synes det var greit å bli "avspist" med helge/feriesamvær?

Ville du likt at FAR bestemte at nå skulle DU få mindre samvær?

Ville BARNA synes dette var greit? :-?

Hvordan ville du reagere om situasjonen var omvendt?

Ville du ha beskjed tidlig eller like før flytting? :blunke:

Forslag: barna kan bo hos far, kanskje de må bytte skole da og, men ihvertfall blir de i et kjent nabolag?

Eller du flytter ikke allikavell, men bevarer ting slik de er?

Eller, du tar opp dette med barnefar, og han synes det er greit å så har du bekymret deg unødig?

Bare husk en ting, ikke overkjør far med dette, du kan ikke bestemme dette alene. Det eneste som skjer da er konflikter som vil gå ut over barna

Man skal ikke gjøre mot andre det man ikke vil at andre skal gjøre mot seg :oops:

mega

[Tule]

hei

jeg har svart her før og er enig med gjest her, jeg syns du skal tenke på at du river barna ut fra nettverket og at det går utover dem du sier at du har flere barn vis du ikke flytter går det bare utover deg, vis barna også skulle ønslke og bli hos far for og vere i et nabolag som er kjent så syns jeg ikke du kan sette deg i mot det man skal ta hensyn til barna ut fra alder og modenhet

Hilsen

[Cassandra]

Det er ikke å bo langt fra hverandre om det er snakk om fire mil!

Det kan være mange grunner til at en av foreldrene flytter, og jeg synes ikke at om den som har den daglige omsorgen flytter, så skal omsorgen automatisk flyttes over til den andre! Hva om samværsforelderen ønsker å flytte fire mil fra barna sine av en eller annen grunn? Skal da den som har hovedomsorgen NEKTE ham/henne??

Jeg har den daglige omsorgen for våre barn, og i dag bor vi i nærheten av hverandre. Jeg kan derimot ikke love at vi blir boende her for alltid. Jeg vet at vi ikke blir boende i dette huset for alltid i alle fall. Før eller senere må vi kjøpe vårt eget hus, og da blir det antageligvis utenfor denne kommunen. Barnas far kan ikke nekte meg å flytte, og han kan ikke nekte meg å ta barna med. Han har gitt sitt samtykke til at jeg har den daglige omsorgen fordi jeg har bedre tid til barna. Jeg vil ha like mye tid til barna om jeg bor i nabo kommunen. Han vil ha like lite tid til barna samme hvor vi bor. Det hadde IKKE vært til barnas beste å gitt omsorgen over til ham og begrunnet det med flytting!

[Gjest Anonymous]

hei

jeg syns du er veldig lite nyangsert her, vis du flytter må barna bytte skole og mister venne sine jeg syns du skal tenke på det også og ikke bare på deg selv og om han tok omsorgen så kunne han jobbe mindre og du jobbe mer du vil også tjene på og jobbe mer

Hilsen

[Tule]

Hei

det var jeg som skrev de tover men var ikke innlogget, jeg syns dus kal tenke på at og flytte ikke er lett for barna og at omsorg ikke bare kan måles i tid det blir et tynt argument, jeg syns at siden barna har rett til ogs si sin mening i fordelingsaker så syns jeg de skal ha rett tril og kunne be om og kunne bo hos den andre forelderen vis den ene flytter og at det skal respekteres, en annen ting va er det som er så vankselig med og skaffe seg bolig i den komunen du bor jeg syns du burde prøve det med tanke på barna

Hilsen