Gjest seroxata Skrevet 27. oktober 2006 #1 Skrevet 27. oktober 2006 jeg vet ikke helt hvor jeg skal henvende meg snart, for hele huset står totalt på hodet for tida!! 16-åringen til samboeren min har begynt på videregående nå, men skulker hele tida, og legger seg til annenhver dag med unnskyldninger som hodeverk, kvalme og slikt.... og faren begynner å gå til grunne, for han er så fortvila, og føler han har mislyktes totalt som far! sønnen har løyet hele veien nå, han har sagt han har gått på skolen, men venner av meg har sett han sykle rundt nede i sentrum, og alle andre plasser enn på skolen.. lærerene har ringt, og sagt hvor mye han har vært vekke, og da har jo samboer eksplodert, fordi sønnen har sagt noe helt annet... han har ikke vært på en eneste mattetime, og har allerede mistet nesten hele sjansen for karakterer dette året.. han sitter oppe halve nettene foran dataen, sitter hele dagen foran dataen... går bare rundt i koma, og er stille og mutt, og når faren prøver snakke med han, får han glefsing tilbake... jeg har prøvd å snakke med han, og til meg sier han at han er skolelei, og ikke har de nærmeste vennene sine der, samt at han er litt nedfor... og faren når ikke inn til han, for han sier at "pappa blir bare sinna n¨år vi prøver å snakke", så nå går faren rundt her, skikkelig deppa, har mistet hele piffen, og føler seg som verdens verste far, fordi han ikke har oppdratt han rett... og i går så jeg han med tårer i øyene for første gang, og han er ikke lett å få til å grine skulle egentlig til oslo i helga, men faren tør ikke la sønnen være alene, samt orker ikke pga påkjenninger... det som er så vanskelig, er å nå inn til sønnen, for han sier ikke noe! om han er deppa, så vet vi det ikke, for han nekter å snakke!! det er bare data hele tida... er like før dataen havner på søpla nå og... så noen innspill? hva er det å gjøre her?
Gjest Gjest Skrevet 27. oktober 2006 #2 Skrevet 27. oktober 2006 Det første som slår meh er at gutten ikke trives på skolen, enten det er fordi han er skolelei eller av andre grunner. Hvorfor må han gå på videregående akkurat i år, om han ikke er motivert? Hva med å prøve å finne en jobb til han i steden? Jeg mener at skolegang er viktig, men ikke for enhver pris. Det er faktisk ikke alle som passer til det! Ei i familien begynte på flere grunnkurs, men trivdes ikke. Hun begynte å jobbe og har det bedre enn noensinne! (Søstera hennes har faktisk ikke fullført videregående heller, men kommet inn i et godt yrke ved å jobbe seg inn.) Men det viktigste, synes jeg, er at dere prater sammen- uten å bli sinte eller legge skyld!
Gjest Bellatrix Skrevet 27. oktober 2006 #3 Skrevet 27. oktober 2006 Det første som slår meh er at gutten ikke trives på skolen, enten det er fordi han er skolelei eller av andre grunner. Hvorfor må han gå på videregående akkurat i år, om han ikke er motivert? Hva med å prøve å finne en jobb til han i steden? Jeg mener at skolegang er viktig, men ikke for enhver pris. Det er faktisk ikke alle som passer til det! Ei i familien begynte på flere grunnkurs, men trivdes ikke. Hun begynte å jobbe og har det bedre enn noensinne! (Søstera hennes har faktisk ikke fullført videregående heller, men kommet inn i et godt yrke ved å jobbe seg inn.) Men det viktigste, synes jeg, er at dere prater sammen- uten å bli sinte eller legge skyld! ← Dette tenkte jeg også på. Dessuten er det viktig å finne ut av hvorfor han ikke vil på skolen. Blir han mobbet? Har han valgt feil linje? Seroxata, du skriver at han ikke prater om ting, har han alltid vært innesluttet? Hvordan fungerer han sosialt? Hvordan var han i fohold til skolen da han gikk på ungdomsskolen?
Gjest Gjest Skrevet 27. oktober 2006 #4 Skrevet 27. oktober 2006 Pappaen må slutte å bli sinna. Sinne stopper all kommunikasjon.
Gjest Gjesta Skrevet 27. oktober 2006 #5 Skrevet 27. oktober 2006 Det med dataen - er han med i sånne nettbaserte spillgrupper? Det er ikke lett å si om det er høna eller egget som kom først, men hvis han sitter hele natten med pc, blir han jo trøtt og utafor om dagen, og jeg tror man kan bli deprimert av en slik livsstil (lite nattesøvn over lang tid, følelse av å ikke ha styring, følelse av å ha mislyktes i fht skolen og at han mislykkes i forhold til dere). Bare en tanke jeg fikk... vet at mange unge sliter i fht spillavhengighet og spesielt i forhold til nettbaserte spillgrupper som krever enormt mye av de som er med på teamet. En annen ting er om det er skolevansker som ligger til grunn. Har han valgt rett linje? Har han fagvansker som ikke er kartlagt/tilrettelagt for? Det er en kjent sak at veldig mange steder får elevene et sjokk ved overgang fra grunnskole til videregående. Det stilles kvalitativt og kvantitativt så helt ulike krav. Mange som "klarer seg med et nødskrik" på ungdomsskolen har fått uttelling for ting som "god innsat" "få regelbrudd" "høflig oppførsel" "tilstedeværelse" osv. Mens på videregående er ikke dette lenger nok og man får heller ikke samme oppfølging og "omsorg", man blir ikke sett på samme måte og man er mer overlatt til seg selv i fht å strukturere seg. Det er mange som burde vært fanget opp i fht for eksempel dysleksi, lærevansker, sosiale-emosjonelle vansker, konsentrasjonsvansker, osv iløpet av grunnskolen som får seg en knekk når de kommer på videregående. Jeg syns du skal be pappan hans ta kontakt med OT/PPT for fylket, og drøfte bekymringen der og be om hjelp til dette. Til det beste for gutten som har rett til kvalifisert hjelp fra de instansene i den situasjonen han (og dere!) har kommet opp i.
La Luna Skrevet 27. oktober 2006 #6 Skrevet 27. oktober 2006 Kan jeg spørre hva han spiller? er det wow?
Gjest seroxata Skrevet 27. oktober 2006 #7 Skrevet 27. oktober 2006 Det første som slår meh er at gutten ikke trives på skolen, enten det er fordi han er skolelei eller av andre grunner. Hvorfor må han gå på videregående akkurat i år, om han ikke er motivert? Hva med å prøve å finne en jobb til han i steden? Jeg mener at skolegang er viktig, men ikke for enhver pris. Det er faktisk ikke alle som passer til det! Ei i familien begynte på flere grunnkurs, men trivdes ikke. Hun begynte å jobbe og har det bedre enn noensinne! (Søstera hennes har faktisk ikke fullført videregående heller, men kommet inn i et godt yrke ved å jobbe seg inn.) Men det viktigste, synes jeg, er at dere prater sammen- uten å bli sinte eller legge skyld! ← han sier han er skolelei ja, og det er jo greit nok det! men problemet er at faren ikke har noe tro på at han vil klare en jobb, fordi han forsover seg hver dag, og rett og slett ikke gidder å gå ut døra til fordel for dataen.. med mindre det er helg da, da er han plutselig ute... jeg har hatt mange friår selv, vet det er deilig med ett, men det er og vanskelig å komme inn i rutinen etterpå... for noen da.. jeg vet ikke jeg, rett og slett
Gjest seroxata Skrevet 27. oktober 2006 #8 Skrevet 27. oktober 2006 Dette tenkte jeg også på. Dessuten er det viktig å finne ut av hvorfor han ikke vil på skolen. Blir han mobbet? Har han valgt feil linje? Seroxata, du skriver at han ikke prater om ting, har han alltid vært innesluttet? Hvordan fungerer han sosialt? Hvordan var han i fohold til skolen da han gikk på ungdomsskolen? ← har ikke fått noen tegn til mobbing.... og feil linje tror jeg ikke det er.. saken er, han bor på gård.. han har aldri vært veldig interressert før nå just, så han går på naturbruk to minutt unna her han bor... han har alltid vært vanskelig å kommunisere med, ifølge hans far, men har merket selv i det siste at det er stadig vanskeligere å få kontakt :/ På u.skolen hadde han det knallgøy siste året, var der hver dag... og lærerene sa at han var usedvanlig skarp, og en god ressurs for skolen!
Gjest seroxata Skrevet 27. oktober 2006 #9 Skrevet 27. oktober 2006 Pappaen må slutte å bli sinna. Sinne stopper all kommunikasjon. ← det har jeg sagt til han, men han farer veldig fort opp, når han blir fortvila og skuffa... men han er klar over problemet selv..
Gjest gjesta Skrevet 27. oktober 2006 #10 Skrevet 27. oktober 2006 På u.skolen hadde han det knallgøy siste året, var der hver dag... og lærerene sa at han var usedvanlig skarp, og en god ressurs for skolen! ← Dette hang jeg meg litt opp i. Kanskje han trenger mer utfordringer enn det han får på skolen? De som er litt skarpe blir jo ofte litt tilsidesatt når det gjelder sånt, man har lett for å tenke at siden de er så smarte så klarer de seg fint, og så bruker man aller ressurser på de som ikke er så skoleflinke.
Gjest seroxata Skrevet 27. oktober 2006 #11 Skrevet 27. oktober 2006 Det med dataen - er han med i sånne nettbaserte spillgrupper? Det er ikke lett å si om det er høna eller egget som kom først, men hvis han sitter hele natten med pc, blir han jo trøtt og utafor om dagen, og jeg tror man kan bli deprimert av en slik livsstil (lite nattesøvn over lang tid, følelse av å ikke ha styring, følelse av å ha mislyktes i fht skolen og at han mislykkes i forhold til dere). Bare en tanke jeg fikk... vet at mange unge sliter i fht spillavhengighet og spesielt i forhold til nettbaserte spillgrupper som krever enormt mye av de som er med på teamet. En annen ting er om det er skolevansker som ligger til grunn. Har han valgt rett linje? Har han fagvansker som ikke er kartlagt/tilrettelagt for? Det er en kjent sak at veldig mange steder får elevene et sjokk ved overgang fra grunnskole til videregående. Det stilles kvalitativt og kvantitativt så helt ulike krav. Mange som "klarer seg med et nødskrik" på ungdomsskolen har fått uttelling for ting som "god innsat" "få regelbrudd" "høflig oppførsel" "tilstedeværelse" osv. Mens på videregående er ikke dette lenger nok og man får heller ikke samme oppfølging og "omsorg", man blir ikke sett på samme måte og man er mer overlatt til seg selv i fht å strukturere seg. Det er mange som burde vært fanget opp i fht for eksempel dysleksi, lærevansker, sosiale-emosjonelle vansker, konsentrasjonsvansker, osv iløpet av grunnskolen som får seg en knekk når de kommer på videregående. Jeg syns du skal be pappan hans ta kontakt med OT/PPT for fylket, og drøfte bekymringen der og be om hjelp til dette. Til det beste for gutten som har rett til kvalifisert hjelp fra de instansene i den situasjonen han (og dere!) har kommet opp i. ← han har vært iallefall, aner ikke hvordan det er nå.... han har en rutine: står opp klokka tolv helst... lager seg mat... går på dataen. sitter der. legger seg klokka tre... står opp igjen.. og sånn er det hele tida! ikke er han ute og får frisk luft, ikke er han med å hjelper på gården.. og ikke gjør han noe i huyset.. han sitter totalt isolert på rommet sitt! spør du han om noe, så blir han sur, og løper tilbake til dataen så fort sjansen byr seg.. han spiser lite og, for han er vegetarianer.. så går nesten bare i nudler, noe jeg tviler på er bra!! og han har vært veldig god på skolen, faktisk fått masse skryt for å være veldig skarp! men vet jo ikke nå... faren har prøvd å snakke med han flere ganger, men han vil ikke si noe... jeg klarte å få ut av han at han var nedfor, følte han hadde få nærme venner, og var skolelei.. jeg har full forståelse for at det er vanskelig, og skjønner han, ettersom jeg har vært der selv.. samtidig, så må han nesten kunne snakke om det, for at vi kan hjelpe han... så ja, vi skal ringe ppt på mandag, samt få legetime... han har faktisk gått på anabole steroider før, og da ble det huskestue her! var ren flaks vi fant det ut... så egentlig skal han sjekkes jevnlig med blodprøver.. jeg håper bare det blir orden på det, for faren hans er såå nær bunnen nå, han smiler ikke lenger, han har ikke energi, han er nær gråten, og han farer opp veldig lett... det tærer på oss alle dette her...
Gjest seroxata Skrevet 27. oktober 2006 #12 Skrevet 27. oktober 2006 Kan jeg spørre hva han spiller? er det wow? ← nei, tror ikke det er det.. vet han har vært mye borti dette her.. øøøh... krigsspillting....
Gjest seroxata Skrevet 27. oktober 2006 #13 Skrevet 27. oktober 2006 Dette hang jeg meg litt opp i. Kanskje han trenger mer utfordringer enn det han får på skolen? De som er litt skarpe blir jo ofte litt tilsidesatt når det gjelder sånt, man har lett for å tenke at siden de er så smarte så klarer de seg fint, og så bruker man aller ressurser på de som ikke er så skoleflinke. ← ja, du sier noe der! det har jeg faktisk ikke tenkt på eigang..... vet du, dette må jeg forhøre meg om med han
Gjest gjesta Skrevet 27. oktober 2006 #14 Skrevet 27. oktober 2006 Får håpe dere finner ut av det. Det kan jo hende et år på folkehøyskole eller å studere i utlandet er noe for han. Om ikke i år (det er vel for sent) så kan det være noe å se frem til senere. Og selv om han ikke orker å stå opp for å gå på skolen kan han vel bli motivert til å komme seg opp og ut om han får en jobb han trives med.
Fibi Skrevet 27. oktober 2006 #15 Skrevet 27. oktober 2006 Nå skal ikke jeg male fanden på veggen her altså, men adferdsendringer er et av de vanligste tegnene på eksprimentering med narkotika. Jeg tror jeg ville forsøkt den litt "strenge" linjen her. Men det er viktig at han er med på det selv. Gjør det klart at dere ikke aksepterer situasjonen slik den er, og at det vil få konsekvenser for ham om han ikke begynner å samarbeide. Men som vagt han må være med på dette selv, forsøk i felleskap å komme frem til hvilke krav dere kan stille. Det må også være krav/mål det er mulig å oppnå. Orker han ikke skolen, greit nok, kanskje har han godt av et friår. Men da må dere kreve at han gjør noe annet, han må jo selvsagt få medbestemmelsrett her. Er det ikke mulig å finne en jobb til ham, så kan han muligens få faste oppgaver på gården el lign. Ikke lett dette her, jeg har vært i samme situasjon selv når jeg var tenåring, og jeg mener bestemt at dersom mine foreldre hadde vært litt strengere, satt krav, hjulpet meg å finne meningsfylte mål så hadde omveien blitt en del kortere
La Luna Skrevet 27. oktober 2006 #17 Skrevet 27. oktober 2006 nei, tror ikke det er det.. vet han har vært mye borti dette her.. øøøh... krigsspillting.... ← Grunnen til at jeg spør er at noen eksperter sier at wow (altså World of Warcraft)er like avhengighetsskapende som dop.....problemet med dette spillet er at det ikke er et spill en kan runde (skrives det sånn??) som de fleste andre spill, fordi det bare utvider seg og utvider seg hvor lenger man kommer, tar aldri slutt, man vil hele tida videre og videre. Har hørt at forlk seriøst blir ordentlig avhengig, og tenkte det kunne være noe sånt, i og med at han bare sitter foran dataen som du sier. Høres kanskje ut som en veldig "enkel" forklaring, men noen blir faktisk så avhengige.
Gjest Bellatrix Skrevet 27. oktober 2006 #18 Skrevet 27. oktober 2006 har ikke fått noen tegn til mobbing.... og feil linje tror jeg ikke det er.. saken er, han bor på gård.. han har aldri vært veldig interressert før nå just, så han går på naturbruk to minutt unna her han bor... han har alltid vært vanskelig å kommunisere med, ifølge hans far, men har merket selv i det siste at det er stadig vanskeligere å få kontakt :/ På u.skolen hadde han det knallgøy siste året, var der hver dag... og lærerene sa at han var usedvanlig skarp, og en god ressurs for skolen! ← Er han utredet for asberger eller andre nevropsykologiske diagnoser?
Gjest Gjesta Skrevet 27. oktober 2006 #19 Skrevet 27. oktober 2006 Grunnen til at jeg spør er at noen eksperter sier at wow (altså World of Warcraft)er like avhengighetsskapende som dop.....problemet med dette spillet er at det ikke er et spill en kan runde (skrives det sånn??) som de fleste andre spill, fordi det bare utvider seg og utvider seg hvor lenger man kommer, tar aldri slutt, man vil hele tida videre og videre. Har hørt at forlk seriøst blir ordentlig avhengig, og tenkte det kunne være noe sånt, i og med at han bare sitter foran dataen som du sier. Høres kanskje ut som en veldig "enkel" forklaring, men noen blir faktisk så avhengige. ← Det tenkte jeg og. Spilleavhengighet. Kjenner til noen som har det litt på samme måte som ts forteller om.
Gjest Tweek Skrevet 27. oktober 2006 #20 Skrevet 27. oktober 2006 Jeg tror han trenger en liten ferie. Det å komme vekk fra alt det daglige en stund tror jeg ville vært bra for han. Høres ikke noe bra ut den daglige rutinen hans, men på en måte kjenner jeg meg litt igjen i han. På måten han er på mot faren, og at han føler seg litt nedenfor. Det at han ikke føler han har venner, der tror jeg det ligger mye. Han er hjemme hele tiden nesten, noe som ikke hjelper på venneproblemet hans. For det hjelper ikke om han snakker med den på msn. Prøv å få til en hyttetur o.l eller bare han og faren. Komme seg vekk fra data, og alt det andre
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå