Gamle kjærlighetsbrev

[Gjest GjestTrådstarter]

Jeg vasket leiligheten til min kjære i dag. (Vi bor ikke sammen, ville bare gjøre han en tjeneste, ettersom jeg hadde fri.) På toppen av klesskapet, hvor jeg tørker støv, finner jeg en svart dokumentmappe jeg ikke har sett før. Jeg vet at man ikke skal snoke, men slu som jeg er åpner jeg den. Tillitsbrudd? Ja, men så finner jeg også akkurat det jeg frykter. Kjærlighetsbrev, kort etc. fra hans eks-kjæreste, noen datert så langt tilbake som i 2000. De var sammen av og på i nærmere seks år. Jeg finner også bilder. Jeg burde aldri ha lest dette, men når jeg først hadde sett det gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Han sier at forholdet er over, at det aldri var noe ekte forhold de fire siste årene, at de var mer som bestevenner. Men brevene var fulle av kjærlighet, hun virket nesten litt besatt.

Jeg har skrevet et par kort til han, seneste i forbindelse med vår 6-måneders dag. ( Dette lille kortet, med noen visdomsord om kjærlighet, hadde han på nattbordet sitt en stund, før det plutselig forsvant. Fant det under nattbordet, fult av støv.)

Hvorfor sparer han på dette? Jeg blir helt forvirret. Jeg overreagerer sikkert, men jeg har helt siden vi ble sammen følt det som om jeg må leve opp til denne eksen, selv om han har hatt flere useriøse damebekjentskap i mellomtiden.

Jeg er redd. Savner han henne? Er jeg en slags re-bound? Jeg kjenner jeg blir kald og nummen innvendig bare ved tanken.

Selv har jeg makulert og kastet alle kjærlighetsbrev fra tidligere elskere og kjærester, useriøse eller seriøs. Jeg forstår at alle har forskjellige behov,men..

Hva ville dere ha gjort? Dette gnager meg, men konfrontasjon er nærmest umulig, for jeg skammer meg over at jeg åpnet dokumentmappen.

[brumma*]

Hvis det plager deg synes jeg du skal snakke med han. Nei, du skulle ikke snoket, men gjort er gjort. Det blir ihvertfall ikke bedre av at du går og gnager på dette.

Når det er sakt behøver det ikke å bety noenting. Jeg har kjærlighetsbrev, kort, bilder og alt mulig fra mine ekser (helt tilbake til barneskolen!). Det ligger riktignok på "barndomsrommet" mitt, men det er ingen hemmelighet. Jeg savner ingen av dem, og drømmer aldeles ikke om at vi skal bli sammen igjen. Det er kun koselige minner, de har jo vært endel av livet mitt før.

Skjønner at du skammer deg, men enten må du snakke med han om saken, eller så må du godta at det er "ingenting" og glemme hele greia.

[Gjest Chrizzy]

Ja, det er så kjedelig å gå rundt med slike tanker. Har du pratet med han om det? Hva han tenker om å beholde de? Hva hadde han syntes om du hadde det? Kan hende han bare ikke har tenkt så nøye over det enda. Kanskje en prat setter igang en tankerekke omkring det?

Det trenger i alle fall ikke bety at han savner henne og vil ha henne. Vi er så forskjellig på slike områder og legger mye forskjellig i det. Håper alt går fint ! Men det blir nok ikke bedre av å gå å tenke for mye, prøv å prat med han.

Både han (mannen min) og jeg har slike brev. Vi har jo giftet oss nå, men snakket om det her før det. Vi har bestemt oss for at en kveld skal vi gå i ei gamme her, ta med oss litt vin, god mat og varme klær. Så skal vi brenne de brevene. Si takk for de gode minnene og sende de fredlig avgårde

Endret 26. oktober 2006 av Chrizzy

[monikabrx]

Jeg har kjærlighetsbrev fra jeg var 10,og oppover.

Forventer du att han skall kvitte seg med alt av gammle minner fra x'er?

Jeg ser på dette som sentimentalverdier,fra en periode i livet som er over.

Ikke noe mer.

[Gjest Vilja :-)]

Det at han har valgt å bevare brev fra en tidligere kjæreste er ikke det samme som at han fremdeles har følelser for henne. Tror de fleste kvinner som et eller annet sted har arkivert skriftlige kjærlighetserklæringer fra menn, ikke har beholdt disse i håp om en gjenforening. Det er minner, det kan være hyggelig og åpne brevene og mimre litt når man blir gammel og grå. På mindre gode dager hender det at jeg leser kjærlighetsbrev fra tidligere flammer for å minne meg selv på at "hey, noen har faktisk ansett meg som en flott person".

[Minien]

Jeg fant faktisk akkurat det samme her om dagen. Og hun dama hørtes også ganske besatt ut av ham. Disse var bare litt over 2 år gamle (og vi har vært sammen i snart halvannet år). Fikk helt noia da jeg fant dem, men etter å ha tenkt litt, så er det jo helt ufarlig.

Det at han har dem liggende fremme betyr jo at det ikke er noe farlig. Hadde det vært det, så hadde han gjemt dem. Og alle vet jo at kjæresten har hatt andre kjærester før.

Og at jeg i bunnen av bunken fant tre brev fra henne som ikke var åpnet engang, sier jo om hvor interessert han var...

[Gjest Gjesta]

Jeg har alle mine liggende, he he, de ligger i en hjerteboks på soverommet faktisk. Og faktisk satt jeg og min bestevenninde og mimret og lo over dem sist helg

Live and let live

[Gjest Gjest]

Jeg har også en hel bunke med gamle brev fra min eks. Eposter jeg har skrevet ut, faktisk Jeg har ikke tenkt å kvitte meg med dem, de er gode minner fra mitt tidligere liv. Jeg har ikke noen ønsker om å bli sammen med ham igjen, men jeg har da ikke tenkt å fjerne alle minnene heller. Det var en del gode stunder, og de kan være fine og morsomme å tenke tilbake på, og jeg ser ikke noe galt i dette. Det er jo litt kjekk lesing når man er litt deppa og gjerne føler seg stygg og uatraktiv Fint å ha skriftlig bevis for at i det minste noen har syntes man var litt tiltrekkende en gang i tiden.

[Gjest Gjesta]

Jeg har kjærlighetsbrev fra jeg var 10,og oppover.

Forventer du att han skall kvitte seg med alt av gammle minner fra x'er?

Jeg ser på dette som sentimentalverdier,fra en periode i livet som er over.

Ikke noe mer.

←

Jeg også, og hadde jeg hatt en kjæreste som ikke taklet det hadde jeg faktisk tatt meg en seriøs runde i tenkeboksen.

For fortiden min og mine tidligere kjærlighetsforhold vil fremdeles være der uavhengig av et brev eller 12.

Slapp av, nyt at det er deg han vil ha siden han tross alt er sammen med deg og slutt å snok.

[Gjest Neffi]

Jeg vasket leiligheten til min kjære i dag. (Vi bor ikke sammen, ville bare gjøre han en tjeneste, ettersom jeg hadde fri.) På toppen av klesskapet, hvor jeg tørker støv, finner jeg en svart dokumentmappe jeg ikke har sett før. Jeg vet at man ikke skal snoke, men slu som jeg er åpner jeg den. Tillitsbrudd? Ja, men så finner jeg også akkurat det jeg frykter. Kjærlighetsbrev, kort etc. fra hans eks-kjæreste, noen datert så langt tilbake som i 2000. De var sammen av og på i nærmere seks år. Jeg finner også bilder. Jeg burde aldri ha lest dette, men når jeg først hadde sett det gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Han sier at forholdet er over, at det aldri var noe ekte forhold de fire siste årene, at de var mer som bestevenner. Men brevene var fulle av kjærlighet, hun virket nesten litt besatt.

Jeg har skrevet et par kort til han, seneste i forbindelse med vår 6-måneders dag. ( Dette lille kortet, med noen visdomsord om kjærlighet, hadde han på nattbordet sitt en stund, før det plutselig forsvant. Fant det under nattbordet, fult av støv.)

Hvorfor sparer han på dette? Jeg blir helt forvirret. Jeg overreagerer sikkert, men jeg har helt siden vi ble sammen følt det som om jeg må leve opp til denne eksen, selv om han har hatt flere useriøse damebekjentskap i mellomtiden.

Jeg er redd. Savner han henne? Er jeg en slags re-bound? Jeg kjenner jeg blir kald og nummen innvendig bare ved tanken.

Selv har jeg makulert og kastet alle kjærlighetsbrev fra tidligere elskere og kjærester, useriøse eller seriøs. Jeg forstår at alle har forskjellige behov,men..

Hva ville dere ha gjort? Dette gnager meg, men konfrontasjon er nærmest umulig, for jeg skammer meg over at jeg åpnet dokumentmappen.

←

jeg gjorde det samme som deg, og fölte akkurat det samme. Og fryktet det samme.

Jeg fortalte det til han, og forklarte hvor dum jeg fölte meg. Bad om unnskyldning.

Det går bra vet du Alle har en fortid... Og nå mens du er så nyforelsket er alt du ikke kjenner til ved han så veldig veldig mystisk...

Nå 3 år etter, kan jeg ikke finne på å väre sjalu på hans eks... Vi har jo så mye mer.

Ikke rart han har mye crap fra deres tid - de var jo tross alt sammen i 6 år.

Antagligvis har dere enda mer å ta vare på om 6 år enn hva han har hatt med sin eks. Kanskje et barn, et ekteskap. Hvem vet.

La ikke dette bli en stor ting du lar gå utover det fine du har funnet.

Fortell sannheten. Vi er alle bare mennesker.

Endret 27. oktober 2006 av Neffi

[:-) anna]

Det er bare minner. Ikke viktigere enn gamle karakterbøker, og russedressen.

Husk det viktige da:

Hun er den han ikke er sammen med. Du er den han er sammen med.

Forholdet mellom dem tok slutt, og det er en grunn til det, om ikke hadde de vært sammen fremdeles. Du er den han vil ha som kjæreste og som ikke har blitt valgt bort.

Jeg for min del har faktisk tatt vare på et brev fra en besatt "eks", fordi jeg syntes det var så skremmende at jeg tok vare på det som et slags bevis. Om ungene en gang finner det i mine etterlatenskaper kommer de muligens til å tro at han var fyren jeg aldri glemte. DET er langt fra sannheten det.

[Gjest Fruktfat]

Jeg ser på dette som sentimentalverdier,fra en periode i livet som er over.

Ikke noe mer.

←

samme her. har bilder av meg og eksen i album som står i stua her, sambo har en eske med gamle bilder i en boks; der er det masse bilder av eksen hans og kort fra henne. jeg er nok litt merkelig, men jeg synes det er koselig jeg, da... de har jo vært en del av livet vårt, og er nå gamle minner.

om du plages så kan du jo spørre ham om det, be ham om å kaste det eller legge det på loftet hos foreldrene sine?

Endret 27. oktober 2006 av Fruktfat

[JallaJalla]

Leser du andres brev f[r du ta evt plager eller bekymringer i etterkant p[ din egen kappe.

Dette sier jeg sikkert fordi at snoking i andres brev er noe jeg tar sterk avstand fra. Det er hans personlige greier.

Er du i tilegg av den typen som blir sjalu pga av at han har brev fra ekser er det jo fryktelig dumt hele greia.

[Pauline]

Leser du andres brev f[r du ta evt plager eller bekymringer i etterkant p[ din egen kappe.

Dette sier jeg sikkert fordi at snoking i andres brev er noe jeg tar sterk avstand fra. Det er hans personlige greier.

Er du i tilegg av den typen som blir sjalu pga av at han har brev fra ekser er det jo fryktelig dumt hele greia.

←

Som jeg skulle ha sagt det selv. Er ellers enig med de mange fornuftige rådene du har fått over om å la det ligge. Det er deg han er sammen med nå, ikke henne.

[monikabrx]

Leser du andres brev f[r du ta evt plager eller bekymringer i etterkant p[ din egen kappe.

Dette sier jeg sikkert fordi at snoking i andres brev er noe jeg tar sterk avstand fra. Det er hans personlige greier.

[Gjest Gjest]

Nei her i hus finnes ingen gamle kjærlighetsbrev. Javisst kan man se på det som koselige minner og sånn, men hva er vitsen?

Jeg har nok med det jeg har nå. Og jeg husker knapt nok navnene til mine tidligste ekser, så hvorfor vil jeg ha brevene?

Om jeg hadde vært deg ville jeg tatt det opp på en humoristisk måte jeg. Bare si ja jeg tørket støv i dag, er det noe du vil skjule eller? Og gi han den sorte mappe.

Er han verdt å holde på tar han det med humor. Er han en bruk og kast blir han ille tilmote og ikke vet hva han skal si. DA kan du bli mistenksom...

[Gjest prestekrage]

Husk: Det er fortiden vår som har formet oss til å bli hvem vi er i nåtiden....

[Amalie_85]

Skjønner godt hvordan du føler deg jeg. Jeg fant her for ikke så lenge siden gamle kort fra x-kona til sambo. Og de lå på et sted som han mente sikkert at jeg ikke skulle finne dem men ikke har tenkt seg om. For da kunne han lagt det i sin skuff med sine papierer. Men dette ble lagt i en eske i felles skuffen vår. Og der er det ganske mange fra hele forholdet tydligvis. Og det plager meg litt og, men prøver å la vær å tenke på det. Jeg vil ikke virke snikete. Men det er tungt å lese hvor mye denne personen har elsket MIN "mann". Selv om jeg vet at det er forbi og hun ikke vil ha han og han ikke vil ha henne, så blir man nok alltid usikker når man finner slikt. Men jeg må nok si meg enig i at du skal nok ikke bekymre deg så veldig.

Det er deg han er sammen med.

Men visst det plager deg så snakk med han.

Lykke til

[Gjest drev]

Gamle kjærlighetsbrev er nå bare gamle brev.

Jeg har gamle brev og bilder av eksene mine. Riktignok ikke fremme (både fordi jeg ikke har interesse av å se på de, og av respekt for min samboer). Men kommer aldri til å kaste de, det er jo fine minner fra fortiden

Bare en liten digresjon.. Hvis noen av kjærestene til mine ekser (spesielt de to første) leser kjærlighetsbrev fra meg, så vil de nok tro jeg var sykelig forelsket i fyren. Kjærlighetsbrev blir nok straks noe annet når de hverken når man ikke er avsenderen eller mottageren.

[Gjest niomi]

Jeg har aldri verken skrevet eller mottatt et eneste kjærlighetsbrev i hele mitt liv, tror jeg.

Samboeren min er heller ikke veldig "slik". Jeg har ikke behov for å ta vare på fortiden - kaster det meste jeg får etter ei viss tid, for ting som betyr noe har jo fått en plass i hjertet mitt... Men hadde jeg vært en samler, hadde slike ting vært sirlig nedpakket i en eske/koffert og satt på loftet. Hvor alle andre ting jeg sjelden eller aldri bruker er.