Når folk inviterer seg selv...

[Gjest Sumiko]

Hvis noen du kun treffer på jobb plutselig inviterer seg selv hjem til deg, eller kommer på uanmeldte besøk til deg...

Og du syns at det holder med denne kontakten på jobb, men finner det vanskelig å få sagt akkurat det fordi du vet personen er litt ensom....

Hva sier man da ?

Jeg syns personen er helt OK, men ønsker ikke å bli omgangsvenner.

Jeg er ikke glad i uanmeldte besøk uansett hvem det gjelder, har aldri hatt sansen for at folk bare tropper opp på døra for å "stikke innom".

Gjør det derfor aldri selv heller, fordi jeg syns det er greit å få spørsmål om det passer først..

Og når det gjelder noen jeg helst ikke vil ha på besøk i det hele tatt, fordi jeg ikke ønsker å dra kontakten lengre....

Har vridd hjernen, men kommer ikke på noe som kan sies som personen ikke vil ta ille opp....

I dag inviterte hun seg selv hjem til meg så brått at jeg ikke rakk å tenke meg om engang, så jeg fikk bare fram at jeg skulle bort.

Men det holdt ikke å si det, for da vil hun vite hvor....

Og når jeg drar osv...

Noen innspill ?

[Gjest Gjest]

Selv synes jeg folk har blitt alt for lite impulsive og ser gjerne at venner stikker innom uanmeldt. Men det er meg. Og jeg respekterer at ikke alle fungerer som meg, stikker derfor aldri innom uanmeldt selv.

En løgn fører til en annen og du vikler deg bare inn i et nett som blir vanskelig å finne ut av igjen. Jeg ville sagt som det var. "Jeg setter stor pris på privatlivet mitt. Og trenger mye tid for meg selv. Det er bare slik jeg er som person." Det er hva jeg ville sagt. Og det er sant. Det betyr ikke at jeg ikke har rom for vennene mine, men dette er jo ikke en venn av deg. Snarere en bekjent. Lar du det skure å gå blir det bare til at frustrasjonen koker over. Det kan ende opp på en langt mer brutal måte.

[Gjest "gjest"]

Du skriver at du synes at personen er helt ok, men likevel vil du ikke bli omgangsvenner..

Hvorfor ikke?

[Gjest Sumiko]

Fordi det skal mer til enn at jeg syns folk er "helt ok" til at jeg kan tenke meg å omgås dem også utenfor jobb.

[Gjest "gjest"]

Ja ha. Da får du finne en måte å avvise vedkommende på, som ikke gjør til at det kollegiale forholdet går over styr.

[Cata]

Er det noen andre fra jobben din som er med i vennekretsen? Hvis ikke så kan du jo si at du liker å holde jobb og privatliv litt adskilt.

[Gjest Sumiko]

Nei det er det ikke.

Problemet slik jeg ser det, er vel at hun er en veldig åpen person og jeg hadde et veldig godt inntrykk i starten.

Etterhvert syns jeg ikke fullt så mye om henne som tidligere, men hun forteller såpass mye om seg selv og vet da en del om meg også, så det er sikkert derfor hun nå tror at vi også skal omgås utenfor jobb som den naturligste ting av verden.

Jeg har ingenting imot å prate med henne på jobb, men foretrekker altså at det holdes der, men siden jeg vet hun er veldig mye alene så er det helt sikkert et håp om ny venn fra hennes side, og derfor vanskelig å avvise henne.

Endret 26. oktober 2006 av Sumiko

[Cata]

Avvis henne så høflig som du kan. Det eneste vi "venneløse" misliker mer enn å bli avvist er at noen skal "ta seg av oss" av ren medlidenhet. Det er uansett dømt til å skjære seg. Da er det bedre med en høflig avvisning før vi tror vi har fått en ny venn.

[Gjest Sumiko]

Ja, vi er dessverre ikke helt på nett kjemimessig at jeg ønsker å ha henne som omgangsvenn, men på jobb går det fint.

Men jeg syns jo det er litt synd om hun skal bli fornærmet, for som kollega er hun som sagt helt ok.

Men, det er igrunnen det jeg frykter skjer.

Men, det er ikke bare meg hun vil være venn med, hun vil også at vi skal omgås som par.

Hun hadde tatt med seg mannen sin en kveld vi ikke var hjemme og troppet opp på døra her fordi hun vet hvor jeg bor.

Og jeg aner ikke hvem han er.

Han er kanskje hyggelig nok, men det blir litt for voldsomt med mennesker jeg ikke kjenner og foretrekker å ha som kollega.

[Gjest Gjest]

Hvis hun inviterer seg selv og du ikke vil ha mer kontakt med henne enn du får gjennom jobben kan du vel si at du venter besøk av moren din, du har en avtale, har vondt i hodet, du skal på trening etc etc. Når hun har fått nok mange avslag må hun vel til slutt ta hintet. Hvis du av og til MÅ treffe henne kan du foreslå at dere møtes på en kafe, pub. Da bestemmer du selv når du skal forlate selvskapet.

Husmusa

[Gjest Sumiko]

Ja, det kan jeg si. Det var det jeg sa i dag også, at jeg skulle bort.

Har ikke lyst til å såre henne heller, så jeg får prøve å vinkle det over på mer jobbrelatert snakk...

[Gjest Gjest]

Snakk om å ha elendige antenner.....ja jeg mener altså denne kollegaen din. Har vært ute for lignende situasjon, og jeg gjorde som nevnt her: fant på unnskyldninger for å slippe unna. Etterhvert rant det heldigvis ut i sanden, selv om man enkelte ganger ikke greidde å vri seg unna.-

At enkelte ikke skjønner at de skyver folk fra seg med denne over-hyggeligheten sin!

Jeg setter ikke pris på å få uanmeldt besøk og gjør det ikke selv heller. Som en god venninne av meg sa, jeg vil ha gleden av å gå og glede meg til besøket.....

Et besøk skal være en glede, ikke en plikt. Og man må da kunne få lov å velge bort dem som man ikke har særlig kjemi med.

[Gjest Thalassa]

Det virker som du er fryktelig redd for å avvise henne og eventuelt få en reaksjon på det. Hva er det som er så farlig om hun blir såret når du ikke vil omgås henne utenom jobben? Du virker litt feig.. en konfrontasjon er bedre enn å hale ting ut i det vide å breie.

[Gjest Gjest]

Du virker litt feig.. en konfrontasjon er bedre enn å hale ting ut i det vide å breie.

←

Enig i denne. Vi har mye å lære av gutta når det gjelder å gi en direkte beskjed. Det er faktisk ofte den minst sårende måten å gjøre ting på.

[Gjest Sumiko]

Mulig jeg er feig, det går mer på at man ikke vil såre noen og ikke er interessert i å bli uvenner. Det er aldri hyggelig å såre noen, spesielt ikke de som kanskje er en tanke ensomme og dermed automatisk ofte blir mer klengete enn de som har de vennene de trenger.

Og hun har tydeligvis gjort seg opp en mening om meg, og vil antakelig ikke skjønne at jeg ikke liker henne fullt så godt som hun liker meg, siden jeg ikke vil være kompis utenfor jobben.

Blir hun fornærmet kan man vel heller ikke forvente at jobbmiljøet etterpå blir det helt store.

[Gjest Gjest]

Mulig jeg er feig, det går mer på at man ikke vil såre noen og ikke er interessert i å bli uvenner. Det er aldri hyggelig å såre noen, spesielt ikke de som kanskje er en tanke ensomme og dermed automatisk ofte blir mer klengete enn de som har de vennene de trenger.

Og hun har tydeligvis gjort seg opp en mening om meg, og vil antakelig ikke skjønne at jeg ikke liker henne fullt så godt som hun liker meg, siden jeg ikke vil være kompis utenfor jobben.

Blir hun fornærmet kan man vel heller ikke forvente at jobbmiljøet etterpå blir det helt store.

←

Det burde gå greit om du klarer å si fra på en ordentlig og direkte måte. Så kan du jo bare være som før på jobb. Det vil gå seg til. Folk som ikke makter å si ting direkte har en lei tendens til å snakke bak ryggen på deg. Jeg føler meg tryggere sammen med mennesker som heller tar den litt leie samtalen. Eller om noen skulle føle for å trekke seg så plukker jo de fleste opp det raskt, men det er altså ikke alle som har like velutviklede antenner.

[Gjest Sumiko]

Jeg er kanskje mer tilbakeholden fordi jeg selv har hørt hun snakke om andre, og jeg ser ikke så veldig blidt på det å bli omdiskutert om hun skulle få en torn i foten på meg.

Hun har en negativ mening om de aller fleste, spesielt de som ikke er født i Norge får gjennomgå, det er vel ingen jeg ikke har hørt hun si noe negativt om til nå. Alle har vi jo full rett til å gjøre oss opp en mening om folk, men det virker som om hun finner noe på de aller fleste.

Det er vel en av grunnene til at hun ikke er min favoritt, selv om hun er hyggelig nok: Hun er veldig fordømmende.

[Gjest Gjest]

Jeg trekker meg unna folk som baksnakker og har også erfart at det selvfølgelig medfører at man blir baksnakket. På den annen side er min erfaring at baksnakker de ett menneske, baksnakker de som regel flere. Blåser i det. Så lenge jeg slipper å bli assosiert med denne typen mennesker så må de bare snakke av hjertens lyst.

[Gjest Sumiko]

Det er vel ikke en person jeg føler fører til så mye positivt å omgås, og vi har også svært lite og ingenting felles utover det faktum at vi jobber på samme sted.

Det er jo litt hyggelig å ha en grei tone selv om man ikke har til hensikt å være noe annet enn kolleger, så jeg hadde håpet jeg kunne la dette dø ut og få oppmerksomheten hennes over på noe helt annet.

Det var det jeg håpet, om det er mulig gjenstår vel å se.

Jeg er klar over at det er feigt å ikke si det rett til henne, men så er jeg vel en feiging, da.

[Gjest Gjest]

Du klarer fint å slite henne ut, kan bare ta litt tid. Ikke la henne komme på besøk, og om hun tropper opp på døra di (spørs hvordan du bor) så åpne døren med noe som viser at du absolutt ikke liker eller venter eller kan ha uventet besøk.

Eks. du er midt i å farge håret (håndkle rundt hodet, badekåpe), du er midt i rundvask (gummihansker, håret tjafsete i strikk, joggebukse og t-skjorte), du er på vei ut døra for å møte en venninne til kinotur... si at det ikke passer. Ikke gi deg selv om hun prøver å presse frem et vennskap ved å overraske deg hjemme, du må selv få velge dine venner.

Hun er jo ganske tankeløs da, for hvordan hun går frem. Jeg hadde aldri invitert meg selv hjem til en kollega jeg hadde god tone med. Jeg hadde startet med å spørre om hun kunne være interessert i å ta en øl et sted, gå på kino sammen, noe uformellt enkelt og uforpliktende, for å lodde vannet om hun var interessert. Om hun sa nei takk, ville jeg overlatt til henne å evt ta intiativ for en annen gang. Om hun da ikke gjorde det, ville jeg ansett at en vennskap mellom oss ikke ville vokse frem.