Min mann er homofil...

[Juliemor]

Mulig et noe uvanlig emne, men jeg vil gjerne komme i kontakt med andre med denne erfaringen. Finnes det flere?

[Gjest Kaya83]

Du er gift med en gay? Jaha.. Mm..

Null erfaringer, men vitsen, hva er den?

[Minien]

En kompis av meg var i et ekteskap i nesten 20 år før han kom frem med at han var homofil. De har tre barn, og ble (selvfølgelig) skilt.

Nå i ettertid kan man helt tydelig se at både han og ekskona har det mye bedre nå.

Han hadde alltid visst at det var noe annet med ham, men visste ikke helt om det var homofil han var. De siste årene før han kom frem med det eksperimenterte han med mange menn, og fant ut at det var dette som hadde plaget ham lenge.

Nå er han helt åpent homofil, og han sprudler!

[Gjest Kaya83]

Ja, e disje hærligt?

Helt topp å komme ut av skapet, men å fortsette ekteskapet er vel kanskje litt? hmm?

[Gjest Elfrida]

/

Endret 3. januar 2008 av Elfrida

[pellegrino]

En bekjent av meg var gift i mange år med en kvinne da det gikk opp for ham at han var homofil. Nei, ikke engang bifil, men skikkelig homo. De har 4 barn (jenter) sammen. Han er/var hardt arbeidende i et mannsdominert yrke hvor det overholdet ikke var rom for annet enn mannssjåvinistisk snakk. Homofili=fysjfysjæsj!

I begynnelsen av ekteskapet var alt "helt normalt", slik de fleste ekteskap er. Etterhvert kom tankene om at han godt kunne tenke seg noe mer enn hva et uspennende hetrofilt samliv kan tilby. De begynte å eksprementere med leketøy, og det gikk opp for ham at han helst ville bruke konas leketøy selv... og tankene begynte å spinne.

For å gjøre en lang historie kort, er paret nå lykkelig skilt. Han har inngått partnerskap men en mann, og hans barn er "deres" barn. Vet ikke hva hans forhenværende kone gjør. Han ville uansett ikke kunne gjøre henne tilfreds lengre, at deres forhold tok slutt var ikke til å unngå.

Så forresten et program på tv for kort tid siden og ektepar der han er homofil. I et (ja, bare ett) av tilfellene fortsatte de samlivet, men kun som venner. Programmet var britisk.

[Juliemor]

Dere aner ikke hva det betyr for meg å få disse svarene! Det gjør så godt å se at jeg ikke er alene om dette. Nå er jeg ikke så hjelpeløs som innlegget kan gi inntrykk av. Vi er nylig separert etter 15 års ekteskap og har 3 barn sammen.

Jeg var klar over da vi traff hverandre at han hadde erfaringer med begge kjønn, men han ønsket ikke å leve ut sin homofili. Vi har hatt et bra seksualliv. De senere år har han derimot slitt med seg selv, og gått til psykolog, og det var ikke før jeg sa at jeg trodde det var legningen sin han slet med at ting begynte å løsne. Ikke en enkel prosess. Han ble selvsagt rasende på meg.

Utad ser det ut som "idealekteparet" gikk i oppløsning fordi jeg skulle realisere meg selv. Han ønsker ikke at noen andre skal vite om dette foreløpig. Stor prosess for ham. Han er veldig åpen mot meg om dette. Han har en fast venn som jeg har sett bilder av og vet mye om.

I utgangspunktet er dette ukomplisrt for meg. Forholdet var over for lenge siden, og dette handler ikke om kjærlighetssorg. Jeg merker allikevel at jeg har behov for å snakke med noen om dette, og igjen. setter veldig pris på å høre om tilsvarende erfaringer.

Juliemor

[Gjest gjesta]

...

Endret 26. oktober 2006 av jack

[Gjest Sumiko]

Beklager at jeg bryter inn, men er man ikke da mer bifil enn homofil ?

[Fibi]

Jeg vil bare si at jeg synes du takler dette utrolig bra, og din (eks)mann er heldig som har en slik støtte i deg.

[Gjest gjesta]

Beklager at jeg bryter inn, men er man ikke da mer bifil enn homofil ?

←

Det trenger han absolutt ikke være. For mange er det veldig trygt inne i skapet. Gjerne i flere år. Det er ikke noe "problem" egentlig å være sammen med noen av motsatt kjønn når man er skjeiv, men det fungerer ikke i lengden. Ikke bare lurer deg selv, men du lurer den personen du er glad i. Og når du først har rotet deg bort i dette så er det vanskelig å rette opp igjen. Du må tenke på barna, den du er gift med, familien din, fordommene, spørsmålene. Hvorfor gjorde du det ikke før, hvorfor nå, er du sikker osv..

Det er ingen lett avgjørelse, men skal man være ærlig mot seg selv, og den andre parten, må man bare ta sats. Og da kommer man til å såre noen på veien. Om man vil eller ikke.

Jada :icon_neutral:

[Gjest Sumiko]

Jeg tenkte kanskje det ble litt vanskelig seksuelt sett om man rett og slett ikke tenner på motsatt kjønn å leve i mange år med nettopp det....Men mulig man ikke selv vet hva man skal gjøre og ikke aner hvordan man skal komme ut av det...Vanskelig situasjon uten tvil.

[Gjest gjesta]

Jeg tenkte kanskje det ble litt vanskelig seksuelt sett om man rett og slett ikke tenner på motsatt kjønn å leve i mange år med nettopp det....

←

Det blir som du blir vant til Men ideelt er det jo ikke.

[Gjest Sumiko]

Fælt for alle parter uansett, både den som plutselig får det midt i fanget at den du har levd med i årevis tenner på samme kjønn, og for den som står midt oppe i det og må bryte ut for å gjøre det som er rett for seg selv og vil sjokkere alle til de grader...

[Juliemor]

Du må tenke på barna,

...Ja nettopp barna. Det er kanskje her det vankeligste punktet er. ALT er jo vanskelig akkurat nå, og jeg er den han rådfører seg med. Hva, hvordan etc kan man fortelle om dette til sine barn? Akkurat nå har de mer enn nok med å forsøke å takle alt det vanskelige som er i et familieoppbrudd. Ser ut som det går veldig bra. Men synes denne biten er vanskelig.

Samtidig har jeg behov for å snakke med andre om dette. Bearbeiding kalles det visst. Men kan jo ikke det. Min eksmann har tillit til at jeg er tett. Og det er jeg jo. Derfor bruker jeg dere...

[Twigi]

........ Min eksmann har tillit til at jeg er tett. Og det er jeg jo. Derfor bruker jeg dere...

←

Jeg synes du er tøff, og virker sterk og reflektert. Men i denne situasjonen så kan det virke som om din eksmann kanskje legger litt vel mye over på deg? Du skal holde tett, det er du som utad står som "utbryter" og det fordi du visstnok er så egoistisk at du skal realisere deg selv........ Samtidig så antar jeg at du kanskje er den som forholder deg mest til ungene i denne fasen, og dermed i størst grad må takle deres sorg - og kanskje sinne overfor deg fordi de synes synd på stakkars pappa som ble forlatt...?

Jeg vet ikke, men jeg synes kanskje du skal stille noen krav til din eksmann. Han har tross alt satt deg i en vanskelig situasjon, selv om det heldigvis høres ut som om du mentalt sett er ferdig med ham. Antar at det er tøft likevel.

[monikabrx]

Hei juliemor...

Syntes der virker som du takkler dette bra, hvis det går ann å takle sånt no bra da.

Det er det som er så bra med kvinneguiden!

Man kan spørre,diskutere og få støtte her, om ting man ikke vet hvor man skall vende seg.

Velkommen skall du være,og lykke til..

[Gjest en av gjestene]

Jeg synes du er tøff, og virker sterk og reflektert. Men i denne situasjonen så kan det virke som om din eksmann kanskje legger litt vel mye over på deg? Du skal holde tett, det er du som utad står som "utbryter" og det fordi du visstnok er så egoistisk at du skal realisere deg selv........ Samtidig så antar jeg at du kanskje er den som forholder deg mest til ungene i denne fasen, og dermed i størst grad må takle deres sorg - og kanskje sinne overfor deg fordi de synes synd på stakkars pappa som ble forlatt...?

Jeg vet ikke, men jeg synes kanskje du skal stille noen krav til din eksmann. Han har tross alt satt deg i en vanskelig situasjon, selv om det heldigvis høres ut som om du mentalt sett er ferdig med ham. Antar at det er tøft likevel.

←

Jeg hadde tenkt å si det samme, men du sa det mye bedre. :-) Men jeg gjentar det så du hører det Juliemor. Du virker som et kjempeflott menneske! Men du skal ha lov til å tenke på deg selv også.

Personlig så vil jeg bare si at jeg hadde ønsket noe mer enn å betro seg til noen via nettet, det å snakke med noen ansikt til ansikt ville ha vært viktig for meg i en så stor og alvorlig sak. Anbefaler å ta en tur til psykolog eller en annen form for rådgiver. Eks-mannen din kan i alle fall ikke si noe på det. Da holder du løftet om å holde tett, samtidig som du får tømt deg for dine frustrasjoner (og gleder!) samt at man kan få gode råd om håndteringen med barna.

[Gjest Bellatrix]

Du er tøff, Julemor, men kan du ikke prøve å snakke med eksmannen din og fortelle han at dette er vanskelig for deg også. Kanskje han skjønner at du trenger noen å prate med det om? Lykke til med å finne ut av alt, men husk at du ikke er alene. Blomster-Finn var jo gift og hadde barn, nå har han mannlig samboer.

[Gjest gjesta]

Hva med å ta kontakt med LLH. De kan nok være gode og snakke med. Der er det mennesker som har opplevd med meste.