av og til, altså..........

[Milo Minderbinder]

Jeg vet rett og slett ikke om dette innlegget hører hjemme her......eller om det blir flyttet over i snikk-snakk.

Det får nå uansett så være.

Av og til.....

Av og til...så skjer det bare ting. Litt meningsløse tilfeldigheter rotter seg i sammen, og fører til gode ting.

Og i dag....skjedde det en slik ting.

Og jeg er så glad, at jeg ikke vet hvilken fot jeg skal stå på. Man har lest de små anekdotene i Det Beste, som kan handle om den gamle mannen som skal ut å fiske ørret til seg og sin kone til søndagsmiddagen. Når han kommer hjem med fangsten, finner han den forlovelsesringen han mistet i magen på den ene fisken, og alt blir altså så smørjete lykkelig at det ikke er til å hverken tro eller å holde ut. Når man ser det fremstillt skriftlig, blir det nesten kvalmende.

Derfor.....vil jeg ikke skrive hva som har skjedd. Bare tenk dere noe av det fineste som kan skje. Tenk dere at noen kommer å serverer dere yndlingsretten mens det skjer, i tillegg til at dere oppdager at dere har vunnet førstepremien i lotto.

Noe sånt, altså.

Jeg må ta en tur! En lang gåtur. Dette var godt.... :D

Milo

[Gjest Kinga]

Tja... Blir ikke gleden større om man deler den?

Uansett: Godt du er glad

Vibeke

[Gjest care]

*venter på at Milo skal komme hjem fra gåturen, slik at han kan fortelle resten*

Hallo, vi kvinnfolk er kjent for å være nysgjerrige. :blunke:

[Gjest Kinga]

Care, det er det han vet - at vi er nysgjerrige! Nå prøver han bare å trekke oss enda lenger - slik at vi blir vanvittig nysgjerrige.

*later som jeg ikke er nysgjerrig til Milo kommer tilbake*

Vibeke

[Gjest care]

*ålraity, care venter alikevel ikke på at Milo skal komme tilbake*

[Milo Minderbinder]

Er tilbake nå.

Vil bare si at jeg enda er svært glad.

:D

det var det jeg ville si med mitt innlegg.....

Milo

[Gjest Kinga]

*lurer ikke i det hele tatt, jeg, altså*

Ikke vær så gniten på lykken din, da, Milo.

Vibeke

[Gjest care]

Lykkegnier

[Milo Minderbinder]

Jeg beklager, Vibeke.

Men jeg kan ikke skrive det her, i detaljer.... det er rett og slett litt for personlig, og videre må jeg innrømme at jeg faktisk mangler ord til å beskrive det som har skjedd på riktig måte.

Jeg kan forsøke å gi et grunnriss av det.

En av ingrediensene i det hele er at jeg er en pasjonert brev- /mailskriver, og jeg har venner fra hele kloden.

Ok.

Andre ingredienser i det som har skjedd er Palestina, en engel av en pike derfra, hennes deltagelse på sommerskole ved universitetet i Oslo, besøk i Stavanger i uskyldige former mellom to venner, en aldeles sprut hakkendes gal far til samme pike, misforståelser, stolthet, sorg, savn, tvil og tilfeldigheten på fredag, som gjorde at jeg fant ut at alt var gått bra - hun er i Sverige, og kontakten er gjenopprettet.

Det er flere ingredienser.....men......de må jeg nesten få lov å ha for meg selv. Det som er enden på visa, er at jeg ble lamslått av lettelse og glede.....over at det gikk bra med henne.

Milo

[*Lillian*]

Så flott for deg, Milo!! At du er så glad og at det tydeligvis er bra med denne jenta som det virker som du er veldig glad i.

Så deilig det må være så innmari glad, kan jeg tenke meg!

Lillian

[Gjest Kinga]

Supre greier, Milo.

Glad på dine vegne

Vibeke