Dere som jobber i barnehage

[Litt Lost]

Dere som jobber i barnehage. Hva er det som gjør utslaget om dere misliker foreldrene? Hva er det som gjør at dere liker foreldrene? Har det kun med kjemi å gjøre eller er det foreldre som har visse egenskaper, holdninger, vaner, uvaner som dere liker eller ikke kan utstå?

[Gjest Gjest]

Jeg har vel ingen foreldre som jeg direkte misliker, men jeg tenker mitt når jeg f.eks. ser foreldre som står midt på gårdsplassen og kjefter sin lille pode huden full(da mener jeg virkelig brutal kjefting som ingen unge skal behøve å måtte høre).

Foreldre som ikke gjør annet enn å klage orker jeg heller ikke bruke så mye tid på. F.eks.: Et klesplagg er borte: barnehagen sin feil selv om det ikke var merket(for det er naturligvis noe bhg skulle ha tenkt på), poden har fått hull i regndressen sin: det er barnehagen sin feil at poden snart ikke har klær igjen hjemme, barnehagen åpner ikke før kl.7: det er barnehagen sin feil at de ikke kan få levere ungen når de er utenfor porten kl 06:50 osv. osv.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med gjesten over her, det er ingen foreldre jeg direkte misliker. Men foreldrere som ikke ser sitt eget barn, bare alle andres feil er slitsomt.

Når man ber forldrene ta med regntøyet hjem for å tørke det, og det kommer tilbake i samme pose dagen etter gang på gang er det frustrerende. Eller når de kommer og ber om at barnet ikke skal ut i dag fordi det er så snufsete. Vet du hva!! Da får de faktisk være hjemme med barna slik at de blir friske og får hvilt ut. Det er 17 andre barn på avdelingen også.

Eller fedre som kommer med "tilnærmelser" på det mer intime planet til de ansatte. Når de har kone hjemme kan de spare seg. Ellers også forresten.

Men stort sett er de fleste foreldrene hyggelige og de ser at en barnehagehverdag er slitsom for barna sine.

Kanskje vi skal tilby de foreldrene som bare klager å være i barnehagen noen dager i november når det er surt og kaldt ute og barn og voksne hoster og snufser om hverandre??

[Litt Lost]

Finnes det slike foreldre? Som skjeller ut barna foran dere (skjeller ut i det hele tatt)? Som gjør tilnærmelser? Som ser alt som alle andres feil og ikke ser sitt eget ansvar?

[Gjest hopeful]

Finnes de og! Helt enig med første svaret ja! Er det noe jeg blir skikkelig provosert over så er det foreldre som kommer for sent til henting flere ganger i uken, og bilen er full av nyhandlete varer.. Da viser de så lite respekt for jobben vår! Ellers så prøver jeg å ikke dømme noen og prver så godt det er å samarbeide med alle:)

[brumma*]

Jeg har jobbet i barnehage. Det gikk endel på kjemi med foreldrene selvfølgelig, men også andre ting. Vi hadde noen klagere, alt var vår (altså barnehagens feil). Foreldre som ikke snakker til ungene sine, bare ler/overser det, når de slår andre barn/voksne, foreldre som kommer for sent hver dag uten å engang unnskylde seg...

Litt på siden, men foreldre som kom, maste, ventet, maste litt til, ventet, "hvis du ikke kommer nå..", "nå går jeg uten deg", ventet, maste og holdt det gående i timesvis var fryktelig irriterende i lengden. Ikke at jeg mislikte dem, men slitsomt var det.

[Gjest Gjest]

Kanskje vi skal tilby de foreldrene som bare klager å være i barnehagen noen dager i november når det er surt og kaldt ute og barn og voksne hoster og snufser om hverandre??

←

Kanskje det ja. Ellers har jeg hatt et par foreldre hvor jeg har hatt lyst til å si: "Du, sist jeg sjekket så var det frivillig å benytte barnehagetilbudet. Kanskje noe å tenke på dersom alt ved barnehagen er så grusomt..."

[Gjest Gjest]

Når man ber forldrene ta med regntøyet hjem for å tørke det, og det kommer tilbake i samme pose dagen etter gang på gang er det frustrerende.

←

Mhm. Eller når foreldrene blir snurte fordi tøyet er så skittent. Akkurat som om det er vår oppgave å vaske det.

[Kylling]

Jeg misliker ingen foreldre. Det er noen jeg kan riste på hodet av, og kanskje noen jeg liker bedre enn andre, men jeg har aldri mislikt noen.

Det som gjør at jeg liker foreldrene er at de er åpne, er engasjert i barnets hverdag i barnehagen, gir tilbakemeldinger til oss (både ris og ros), er romslige og viser respekt for oss som jobber i barnehagen. (f.eks å hente barnet innenfor åpningstiden, gi beskjeder dersom det er noe spesielt med barnet o.l.).

[Gjest Norwegian Blue]

Jeg er sykevikar, og blir litt provosert av foreldre som skjeller meg ut fordi barnet deres har tisset i buksa, eller fordi avdelingen ikke har vært på tur på en stund. Dette er noe de kan ta opp rolig med avdelingsleder, ikke ta ut på vikarer.

Også kan jeg bli litt irritert på dem som, konsekvent kommer fem minutter før barnehagen stenger, og bruker eviglang tid på å komme seg av gårde. Ikke noe kjekt for barna heller å alltid være siste som går.

Også er det de som konsekvent glemmer matpakke til barna, glemmer at det er fotbalturningering/grillfest, ol, slik at barnet ofte må føle seg utenfor Men folk er jo bare mennesker, så det vil jeg ikke si at jeg "misliker" en gang.

Ellers går jeg ikke rundt å har noe i mot foreldre Syntes det er litt spennede å se hvordan de ligner på barna og sånt.

[Lipstick]

Jeg misliker ingen jeg heller. Har aldri opplevd å komme på kant med noen av foreldrene. Synes faktisk det kan være greit at de sier i fra om ting til oss, for da kan vi gjøre noe med det, eller i det minste forklare hvorfor vi gjør som vi gjør. Til syvende og sist er både foreldrene og vi opptatt av at barna skal ha det godt.

Endret 27. oktober 2006 av Lipstick

[brumma*]

Syntes det er litt spennede å se hvordan de ligner på barna og sånt.

←

Enig! Jeg kunne nok plukket ut hvem som hørte sammen (foreldre og barn altså) etter en titt på utseende og personlighet.

Må bare legge til at jeg ikke direkte mislikte noen av foreldrene. Tingene jeg nevnte var mer ting som irriterte over tid.

Men at man kommer bedre overens med noen er jo ikke til å stikke under en stol.

[Kylling]

Jeg er enig med lipstick i at det er greit at foreldrene kommer med innspill og konstruktiv kritikk til barnehagen hvis det er noe de setter spørsmålstegn ved. Personalet og foreldrene jobber jo mot felles mål - å gjøre hverdagen best mulig for deres barn. Når de kommer med innspill, vitner det om bevisste og engasjerte foreldre. Og slike innspill fører også til økt bevissthet hos personalet. En vinn-vinn-situasjon med andre ord . Denne holdninga synes jeg også skal virke motsatt vei, dvs at barnehagepersonell kan komme med råd og veiledning til foreldre som trenger det, uten at det blir såre følelser.