særkbarn/ny fam

[Gjest Solasol]

Jeg sitter med en vond smak i munnen. Jeg hadde tre barn når jeg giftet meg.

Da barna ikke har en far som var tilstede, så var det min mann som hadde den oppgaven. En oppgave han gikk inn med iver. Fulgte de opp på fritidsaktiviteter, skole. Fikk de sluset på vidreg osv. Slik en fam . skal være.

Han inkluderte barna i sin fam, noe de desverre ikke gjorde.Han har foreldre og flere søsken. De var aldri intresert i skolegangen/fritid eller noe. Dette er noe barna merket. Når vi ble invitert, så ble aldri barna nevnt. Til slutt valgte jeg å dra minst mulig på besøk.jeg utsatte ikke mine barn for slik oppførsel.

Jeg har oppdradd barna til å være innkluderende, uansett hvem det er.

Jeg merket også at de var lite oppmerksom på meg som gjest i deres hus, men det ble snakket over meg...

Jeg tok det for søskenes del som en sjalusi. Jeg var ikke den typiske enslige mora som levde av staten,men greide meg selv. Hus hadde jeg også. traff jeg de på byen/trikken eller hvor det måtte være så var det snakk om vær og vind. Aldri intr i hva vi gjorde eller ungene.

Besteforeldrene på farsiden døde da ungene var små, så de hadde ikke minner derifre, derfor synes ungene det var kjekt å få fam. Attpåtil tanter/onkler.Unger er jo bare positive.

Den første julen kom, da kom de med presang til meg og min mann, ingenting til ungene. Dette gjorde hele fam. Dette skjedde etterhvert hver jul. Så kom konfirmasjonen til eldstebarnet. De følte seg forpliktet til å komme forsto jeg....hadde jo mange unnskyldninger for å slippe. Det ble spleiselag fra alle sammen på 300 kr. Ja, jeg vet det er tanken som teller.

Så ble eldstemann tidlig far. Stolt bilde i lokalavisen. Ikke et pip hørte vi fra de.Jeg var ute og trillet,men møtte en av de. var ikke ? hvem sitt barn det var. Nå skal det sies at jeg hadde mer eller mindre beg å trekke meg ut fra fam. dessuten var det kun vi som dro på besøk. Aldri gjengjeld. To av de måtte passere huset vårt på veg tl jobb hver dag.Så aldri innom.

Sånn har årene gått. Nå har søskenens hans fått flere barn. Da kom innbydelse til dåp. Kun til meg og min mann. Ungene til de andre som var der var med.

Min mann sa det er kun for at jeg er onkel og ikke noe annet vi drar. Så ble vi bedt om å være fadder. Da sa jeg nei. hvorfor, men det endte med at vi ga oss.

Ungen le døpt like innpå en jul. Så har jeg forbindelse med en bedrift som lager spesielle ting. jeg fikk laget noe spesielt til barnet, veldig dyrt er det også/mye arbeide. Det dro vi opp med til julen. tenkte at dette synes de var så flott at de ville prøve å få tak i oss i løpet av 1.juledag, selv om de vet vi er borte deler av dagen. Hørte aldri noe om gaven.

Nå har to av søskenen flyttet ut av byen,men jeg har ialle år invitert på julemiddager, gebursdager. De har tatt imot og tatt imot. Aldri invitert på så mye som en pepperkake.

Siden vi har den gode forb. med et firma så har vi fikset spesielle gaver, men hører ikke takk engang. Nå setter vi ikke vår fot der. de kommer jo ikke hit uansett. Ikke blir det sendt flere presanger- Det er likt om vi gjør noe/ikke gjør noe, så da får det være slik.

Godt å få det ut

[Lykkelig eks-frue]

Oj for en familie Godt å se at dere to voksne i allefall tar vare på "ungene" (forstår de er store nå) oppe i dette her.

Slike mennesker er det like greit å holde seg unna, selv om det er sårt når det faktisk er familie.

[Gjest hopeful]

For en familie ja.. I dagens samfunn med så mange sammensatte familier skjønner jeg ikke at det koster så mye for folk å være åpne og ta i mot svigerdøtr/feder emd nye barn. jeg er selv skilsmissebarn og har delte opplevelser med stefamiler.. Noen åpner døren for deg og behnadler deg på lik linje med de andre barna i familien , mens andre ikke gratulerer en med dagen. Trist, men til syvende og sist deres tap. Jeg har to biologiske familer, og tre gjenlevende besteforeldre som jeg har hatt stor glede av i oppveksten.. noe mer trengte jeg egentlig ikke, så det har ikke vært store tapet for meg! Men syns selvfølgelig de er smålig, når de ikke inviterer meg og brødrene mine når vi har vært en del av familien i snart 15 år..

[Gjest Gjest]

Vi er alle forskjellige og har forskjellige ønsker og forventninger. Hadde du sett for deg en svigerfamilie som åpnet sine hjerter for dine barn og elsket de på lik linje som sine egne?

Jeg har også et særkullsbarn og jeg har ikke hverken ønsket eller sett for meg det jeg nevner over her...ergo så har vi forskjellige forventninger. Mine forventninger var lave og har ikke blitt innfridd, dine forventninger gjetter jeg var endel høyereog har heller ikke blitt innfridd,- og det høres ut som du er sår og skuffet.

Trist for deg at din svigerfamilie ikke klarte å innfri til dine forventninger. Det er nok mange slike familier...jeg vet.

Jeg har aldri ønsket at min datter skal ha noe nært forhold til mine svigers. De bryr seg overhodet ikke, det merket jeg allerede i begynnelsen, så jeg har ikke inkludert henne i deres familie og det taper ikke min datter noenting på! Hun sier selv at hun ikke liker seg der og hun har sin egen flotte familie her hos meg og min mann og på sin fars side. Jeg, eller hun, behøver ingen almisser fra svigers. De er gamle og håpløse og jeg ofrer ikke en kalori på de.

De deler familien opp i hele og halve og svigemor vil nok aldri se på meg som en "ekte" svigerdatter fordi jeg har et barn fra før. Spiller ingen rolle at jeg har gitt henne flere barnebarn. Hun er bare håpløs....Jeg sier selv til min datter at hun har alle de besteforeldrene hun behøver,-sine egne.

Mitt råd til deg er å ikke ha noen forventninger til din svigerfamilie. Da kan de heller ikke skuffe deg. Dine barn behøver ikke deres aksept, det gjør ikke du heller.

Kos deg med dine barn og dine barnebarn. Ikke bry deg om en familie som knapt klarer å late som om de bryr seg.