Det virker som de fleste par er såveeeeldig

[Gjest Gjest]

Leser i forumet med om man skal feire jul sammen eller ikke.

Blir nesten litt deppa.

Vært sammen med min kjære i snart 3 år. Vi har ikke barn. Dersom jeg har lyst å dra hjem til foreldrene mine en lørdag 30 min. fra der jeg bor kan jeg godt finne på å overnatte der bare fordi det er koselig å sitte oppe og spise god frokost med dem om søndagen. Nå til helgen reiser jeg og en veninne på tur og blir borte i helgen. Da vet jeg at min kjære koser seg og synes det er helt greit.

Det bare virker som om det er så mange som ikke kunne forestille seg å sove uten sin kjære en natt i blandt og at alle har et volsomt "kjærlig" forhold....

Min kjære sier nok ikke at han kommer til å savne meg når jeg er borte.

Jeg tror tvert i mot at han gleder seg selv om det ikke ligger noe annet bak det en at han kan velte seg på sofaen og spise pizza uten mine små forbannelser

Når jeg leser at "vi er da en familie selv om vi ikke har barn" så virker det liksom litt "klissete" å si det. Jeg vil jo helt klart være hos min mamma på julen og han hos sin. Føler ikke at vi er en familie, men at vi er kjærester- så lenge vi ikke er gift eller har barn......

Er alle gutta der ute like romantisk/oppmerksom osv. som det virker eller er det mer jentene der ute som kjører løpet???

kanskje litt rotete dette her, men jeg ble plutselig litt tankefull.....

[Gjest Gjesta]

Man trenger da ikke være avhengig av hverandre og sitte oppå hverandre 24/7 fordi om man ser det naturlig å feire jul sammen (selv om man ikke har felles barn)! Å ønske å feire jul sammen med kjæresten sin betyr ikke at man ikke kan være fra hverandre en helg. Hva med de som aldri får barn sammen? Tror du ikke de føler seg like mye i familie som de med 2,5 barn?

[JollaJinki]

slettet...

Endret 17. januar 2007 av JollaJinki

[Gjenglemt sykkellås]

Det høres ut som at du er i et helt normalt kjæresteforhold. Mange har det som deg, og det er da ikke noe negativt med et sånt forhold.

[Minien]

Jeg har det akkurat som deg - vi er ikke så veeeeeeeldig knyttet (men vi bor heller ikke sammen).

Og jeg tror sånne forhold er "sunnere" enn andre.

Jeg føler at jeg blir mer glad av å se han igjen hvis jeg har vært litt borte fra ham. Og jeg syns det er deilig å ha en kveld for meg selv, men ikke alt for mange. Tror også han syns det er godt at jeg ikke er der _hele_ tiden.

Vi er heller ikke på den "ringes hele tiden"-bølgen som jeg føler mange har. Vi prater sammen når vi er sammen. Skal vi absolutt tjatre, så syns jeg heller det er mye mer koselig å ta en tur bortom ham (et kvarters kjøretur).

[Gjest Gjest]

Jeg ønsker å feire jul sammen med kjæresten min og han ønsker å feire jul sammen med meg. For meg er det naturlig.

Jeg har et bra forhold til foreldrene mine, men for meg virker det som om man er litt for knyttet til foreldrene sine om man ikke kan forestille seg en jul uten dem, mens det ikke er noe problem å feire uten samboeren sin.

Jeg setter pris på små pusterom for meg og han for seg, men dem har vi da nok av i hverdagen. Jul og andre viktige begivenheter vil vi feire sammen.

[Nilma]

Man trenger da ikke være avhengig av hverandre og sitte oppå hverandre 24/7 fordi om man ser det naturlig å feire jul sammen (selv om man ikke har felles barn)!

←

Nettopp! Både jeg og samboeren setter pris på alenetid, og er fullt ut i stand til å være fra hverandre noen dager, men akkurat i julen finner vi det naturlig å være sammen. Dessuten synes jeg at Kosemose har et godt poeng når det gjelder barn / ikke barn; vi har ingen planer om å formere oss, skal det bety at vi "bør" feire jul hver for oss de neste 40-50 årene? Det ville jeg mildest talt synes var litt rart.

Jeg ønsker å feire jul sammen med kjæresten min og han ønsker å feire jul sammen med meg. For meg er det naturlig.

Jeg har et bra forhold til foreldrene mine, men for meg virker det som om man er litt for knyttet til foreldrene sine om man ikke kan forestille seg en jul uten dem, mens det ikke er noe problem å feire uten samboeren sin.

Jeg setter pris på små pusterom for meg og han for seg, men dem har vi da nok av i hverdagen. Jul og andre viktige begivenheter vil vi feire sammen.

←

Veldig bra skrevet! Samboeren min er det viktigste mennesket i livet mitt, så naturligvis vil jeg dele alle viktige begivenheter først og fremst med ham.

Og ja, jeg er veeeeeldig knyttet til samboeren min, som ts skriver; selvsagt er jeg det, hvis ikke ville han ikke vært kjæresten min, jeg ville jo ikke hatt en kjæreste jeg var "sånn passe" glad i.

[Gjest TS]

takk for mange gode og konstruktive tilbakemld. godt å høre at det ikke bare er meg ......

[Gjest Kitten]

Nettopp! Både jeg og samboeren setter pris på alenetid, og er fullt ut i stand til å være fra hverandre noen dager, men akkurat i julen finner vi det naturlig å være sammen. Dessuten synes jeg at Kosemose har et godt poeng når det gjelder barn / ikke barn; vi har ingen planer om å formere oss, skal det bety at vi "bør" feire jul hver for oss de neste 40-50 årene? Det ville jeg mildest talt synes var litt rart.

Veldig bra skrevet! Samboeren min er det viktigste mennesket i livet mitt, så naturligvis vil jeg dele alle viktige begivenheter først og fremst med ham.

Og ja, jeg er veeeeeldig knyttet til samboeren min, som ts skriver; selvsagt er jeg det, hvis ikke ville han ikke vært kjæresten min, jeg ville jo ikke hatt en kjæreste jeg var "sånn passe" glad i.

←

Nesten så jeg skulle skrevet det selv, bortsett fra at jeg vil gjerne ha barn en dag.

[Gjest Eir]

Jeg ser ikke helt at det nødvendigvis er noen link mellom å ønske å tilbringe høytider med kjæresten, og å være sykelig avhengig av hverandre. Selv om jeg ønsker å dele mange viktige hendelser i livet mitt med kjæresten, så har vi da ingen problemer med å være borte fra hverandre heller, dersom det faller seg slik. Jeg synes det er godt med en del alenetid, eller tid med venner uten han også, men noen ting, som feks jula, vil jeg helst dele med han.

Selv synes jeg det høres pussig ut med folk som er så knyttet til foreldrene sine at de må tilbringe jula hos dem, eller som er så opphengt i sine egne tradisjoner at de ikke greier å inngå ett kompromiss med ektefellen en gang, men folk må da få gjøre som de vil.

Når det gjelder forholdet gutter/jenter synes jeg det virker som om jenter er mere opptatt av familie-jul hjemme hos mor enn gutter er, generelt sett. Samboeren min hadde gjerne feiret jul bare oss to hvert år, men synes det greit nok å besøke mine foreldre annethvert år.

[pulverheksa]

Enig med nilma og eir.

For meg er sambo den viktigste personen i mitt liv, og den jeg først og fremst vil dele høytider og andre feiringer med.

Ikke sånn å forstå at vi må være i lag 24/7, men vi er famile selv om vi bare er to stykker. Og jula er for meg familetid.

Vi har alene tid mange ganger ellers i året, så akkurat de to-tre dagene i jula holder vi ut...

[JollaJinki]

slettet....

Endret 17. januar 2007 av JollaJinki

[Malama]

Jeg ser heller ikke linken mellom å ønskeå feire jul sammen, og å ikke klare å være uten hverandre.

Jeg øsnker å feire jul sammen med min forlovede fordi han er viktig for meg, fordi han er den jeg var valgt å dele livet mitt med.

Nå reiser ikke jeg hjem alene, det gjør ikke han heller, men det har å gjøre med at for oss er det 35-40 MIL til familiene våre, så en slik reise er altså noe vi gjør for ferier, eller aller nødigst en langhelg, bar noen få ganger i året, og da gjør vi det sammen, for vi vil jo gjerne begge besøke våre "svigerfamilier" også (Hermetegn siden vi ikke er gift helt enda).

Men det betyr ikke at vi er avhengige av å være sammen til enhver tid. Han verdsetter nok når jeg er på "jentekveld", og han kan spise kjøpepizza forran tv'n. Og jeg klarer meg utmerket godt alene en kveld om han skal noe annet. (Jeg syntes dog det ble litt i overkant da han jobbet til midntnatt hver dag i ei uke, reiste bort på fredagen, kom tilbake mandagen og fortsatte å jobbe til midntatt uka etterpå også, jeg så ham jo bare når vi sto opp, samt at jeg hentet ham på togstasjonen hver kveld. Da savna jeg litt nærhet ja)

Når vi ER hjemme begge to så trenger vi ikke sitte oppå hverandre heller. Ikke hele tiden.

Men vi har nå engang valgt å dele livet med hverandre, så vi trives jo i hverandres selskap. Så vi reiser stort sett SAMMEN når vi reiser bort, og vi bor sammen, og vi feirer jul sammen. Men sykelig synes jeg ikke vårt forhold er.

Når det gjelder gutter/jenter er vi begge litt opptatt av jul hjemme hos våre foreldre, og ingen av oss kunne tenkt seg å feire alene bare oss to, eller hver for oss. Jeg har en sterkere knytning til familien min enn hva han har, men han vil uansett hjem til jul. Så vi deler på, annethvert år. Og det fungerer fint.

Og etter over 5 års forhold, forlova og skal gifte oss neste sommer, så anser jeg oss som en "familie" selv om vi ikke har barn eller umiddelbare planer om å få noen.

[Gjest Fruktfat]

både jeg og samboeren min synes det er deilig å være alene innimellom. jeg kan godt ligge over hos foreldrene mine selv om de bare bor ca en halvtime unna for at han skal få litt tid for seg selv. han kan da si til meg at jeg ikke behøver å stresse med å komme hjem, kan godt ligge over der, osv . det er hans måte å si ifra at han vil være litt alene. ofte vasker han huset (!) eller bare sløver på sofaen, legger seg tidlig osv.

jeg oppmuntrer han til å bli med på gutteturer o.l.

samtidig er det noen ting som jeg gjerne vil gjøre sammen med ham, dele med ham. jeg ville egentlig ikke feire jul sammen med ham før det hadde gått noen år, men sånn ble det ikke. jeg savnet ham så fælt, ønsket å dele jula med ham, og vise ham hvordan norsk jul er!

det kan nok og ha noe med hva man er vant til i familien. broren min og samboeren hans har vært sammen i 8 år og har fortsatt ikke feiret juleaften sammen. hun vil være sammen med sin familie fordi de er så få, og han med oss. så han er med oss til vi har pakket opp gaver, da drar han til henne på kaker og er der til dagen etter.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner hovedinnlegger godt. Jeg og min mann har forskjellige juletradisjoner.. før vi fikk barn sammen så feira vi jul hver for oss. Vi er kjempeglad i hverandre.. men gir også hverandre frihet. Vi kan reise på weekend tur med venner - hver for oss.

Jeg liker ikke at man skal bli helt avhengig av hverandre jeg da.

Nå når vi har barn sammen så har vi laget vår egen jul. Vi feirer selvsagt sammen. Noen år så reiser vi til min eller hans familie.. og innimellom så feirer vi i vårt eget hus. Nå har vi familiene våre langt unna begge to.. derfor bruker vi ofte ferier til å besøke de.

Men selv om vi er gift og har barn så gir vi hverandre frihet. Jeg drar hvert år til sydligere breddegrader en uke alene for å besøke foreldrene mine hvert år. Da er han hjemme med barnet vårt. Vi stoler 100% på hverandre.

[onyx]

Jeg skjønner hovedinnlegger godt. Jeg og min mann har forskjellige juletradisjoner.. før vi fikk barn sammen så feira vi jul hver for oss. Vi er kjempeglad i hverandre.. men gir også hverandre frihet. Vi kan reise på weekend tur med venner - hver for oss.

Jeg liker ikke at man skal bli helt avhengig av hverandre jeg da.

Nå når vi har barn sammen så har vi laget vår egen jul. Vi feirer selvsagt sammen. Noen år så reiser vi til min eller hans familie.. og innimellom så feirer vi i vårt eget hus. Nå har vi familiene våre langt unna begge to.. derfor bruker vi ofte ferier til å besøke de.

Men selv om vi er gift og har barn så gir vi hverandre frihet. Jeg drar hvert år til sydligere breddegrader en uke alene for å besøke foreldrene mine hvert år. Da er han hjemme med barnet vårt. Vi stoler 100% på hverandre.

←

Men hva i alle dager?! Det er da ingen sammenheng mellom det å feire jul sammen og å ikke stole på hverandre/ikke gi hverandre frihet??? Er det å ønske å feire jul med sin kjære plutselig blitt et mistillitstegn? Ærlig talt, at par ønsker å feire jul sammen betyr ikke at de er avhengig av hverandre og grodd sammen ved hofta....

[Malama]

Det reagerte jeg også på.

Jeg stoler da vitterlig på min forlvoede, selv om jeg velger å feire jul sammen med ham!

FRIHET burde dog faktsik få lov til å innebære friheten til å velge å være sammen også.

Jeg har full frihet til å gjøre hva jeg vil i ferien. Vi stoler på hverandre, vi gir hverandre frihet, og vi velger stort sett å tilbringe ferien sammen. Det er da en frihet det også?

Det er valgfrihet. Valgfrihet om hvoran man vil feire jula. Jeg respekterer din rett til å ikke ville feire jul hos svigerfamilien uten at jeg mener det betyr at du derfor aldri vil være sammen med ham ellers heller. Hvorofr kan ikke du respektere min rett til å velge å feire jul sammen med min elskede uten at det betyr at vi er sykelig avhengge av hverandre, og ikke stoler på hverandre?

("du" er i dette tilfellet ment til de det måtte treffe, den "du" som dømmer de som velger annerledes enn de selv.)

[Gjest Bellatrix]

Jeg og mannen min har feiret jul sammen helt fra det første året vi er sammen. Vi er også sammen i ferier osv. At vi liker å tilbringe tid sammen (det hadde da ikke vært noe bra forhold om vi ikke ville det? ) betur ikke at vi ikke stoler på hverandre eller at vi ikke klarer oss uten hverandre. I hverdagen har vi forskjellige ting vi driver med, noen ganger besøker vi venner sammen, andre ganger drar vi på vennebesøk hver for oss. Vi sitter ikke oppå hverandre. Vi savner hverandre når vi er borte fra hverandre, men det betyr ikke at vi ikke klarer å være noen dager fra hverandre.

[Jane How]

Og ja, jeg er veeeeeldig knyttet til samboeren min, som ts skriver; selvsagt er jeg det, hvis ikke ville han ikke vært kjæresten min, jeg ville jo ikke hatt en kjæreste jeg var "sånn passe" glad i.

Det er forskjell på å være veldig knyttet til kjæresten og å være fullstendig avhengig av kjæresten da. Man kan være mer enn "sånn passe" glad i kjæresten sin selv om man ikke har noe i mot noen dager uten han.

Jeg syns hverken det ene eller andre er noe rart, noen foretrekker samboeren framfor foreldre, andre syns ikke det gjør noe å bruke tid på familien når de ser samboer resten av året likevel.

Endret 26. oktober 2006 av Jane How

[Nilma]

Det er forskjell på å være veldig knyttet til kjæresten og å være fullstendig avhengig av kjæresten da. Man kan være mer enn "sånn passe" glad i kjæresten sin selv om man ikke har noe i mot noen dager uten han.

←

Jamen, kjære vene, det er jo nettopp det jeg og mange andre har forsøkt å forklare i denne tråden! Om man foretrekker å feire jul sammen med kjæresten (som var det som var utgangspunktet for diskusjonen), så betyr ikke det at man ikke kan være fra hverandre. Hvis du leser litt nøye, så ser du at de fleste har skrevet at de ikke har noen problemer med å være uten kjæresten i noen dager, men at man likevel setter pris på å feire jul sammen.

Når det gjelder det du siterer ovenfor, så reagerte jeg på trådstarters ordbruk i overskriften, det høres ut som om hun synes det er rart at man er veldig knyttet til kjæresten. Selvsagt er man det, uten at jeg har sett noen som har sagt at de ikke kan være fra hverandre i noen dager, så hvor dere har dét fra er meg en gåte. *teskje*