Bør barnevernet tåle media eksponering

[Gjest Gjest]

kunne og tenke meg og starte en tråd om diskusjon av faglige og juridiske parametere i omsorgs og barnevernesaker og behov og mangler og forslag til forbedringer om jeg greier det, jeg håper du vil stikke innom da om jeg får til det 

←

Kjenner du til Befringsutvalgets utredning av barneverntjenesten?

Befringutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 29 januar 1999 for å vurdere hvordan barnevernet i Norge fungerte og om det var behov for endringer. De kom med sin utredning i mai 2000 - Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer, jfr. http://www.dep.no/bld/norsk/dok/andre_dok/...006/dok-bn.html

[Gjest Gjest]

Legger ved noen sitat og linker vedr. barnevern og media....

"Barnevernet og media, Ann-Marit Sæbønes, datert 2004" - http://www.dagbladet.no/kultur/2004/10/16/411495.html :

"KANSKJE BURDE også pressen åpne seg litt mer - for helheten i barnevernet? Et godt eksempel i så måte var Dagbladets kritiske reportasjeserie «Et åpnere barnevern» i vinter, som skapte betydelig debatt omkring vår virksomhet. Barnevernet skal framstå som troverdig. Dette oppnår vi ikke ved å bryte taushetsplikten i enkeltsaker. Jeg tror heller ikke media ønsker at de ansatte i barnevernet skal begå lovbrudd. Media har jo også sine egne etiske kjøreregler i Vær varsom-plakaten, der det blant annet heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker». Her er barnevernet helt på linje med pressen.".

"Barnevernet – kommunens lukkede avdeling"

Innledning på seminar for kommunejournalister" av tidligere statssekretær Hans Olav Syversen, Barne- og familiedepartementet": http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/bondevi...370/dok-bn.html :

"Det er ingen tvil om at det moderne mediesamfunnet stiller store krav til kommunikasjon og åpenhet på alle områder. Vi bør nok innse at barnevernet som hovedregel ikke har funnet den gode balansen mellom lovpålagt taushetsplikt, og det informasjonsnivå som kreves for å oppnå nødvendig tillit i befolkningen. En slik tilstand kan lett få karakter av et dilemma; det blir galt enten man sier for mye eller for lite. Moderne media stiller ofte ubønnhørlig krav om åpenhet og innsyn. Det kan i noen grad ha bidratt til å forsterke et slikt dilemma.".

Avslutningsvis:

"Fra gallupundersøkelser på 90-tallet vet vi at legitimiteten til barnvernet er relativt lav i befolkningen. Et interessant funn i disse undersøkelsene var at de som hadde vært i kontakt med barnevernet, gjennomgående var mer positive til tjenesten enn andre. Dette bekreftes nå av ferskere undersøkelser, bl.a. på Vestlandet. Blant 320 foresatte som har hatt kontakt med barnevernet opplevde over 90 % at de var blitt møtt med respekt. En nesten like stor andel mente at saksbehandleren viste omsorg for dem, og mer enn 80 % mente at samtalen med barnvernet hadde vært til hjelp. Ca 70 % mente at barnevernet var til stor eller ganske stor hjelp, dersom de vurderer sin sak i helhet.

Dette kan tyde på at barnevernet er bedre enn sitt rykte. Det synes jeg ikke er overraskende. Grunnen tror jeg er at de foresatte i barnevernssaker først og fremst møter ”det andre barnevernet”, det barnevernet som vi ikke så ofte hører om i media.", jfr. http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/bondevi...370/dok-bn.html

[Tule]

For det første så vedtar ikke barneverntjenesten å sende noen ut av landet.

Dette har ikke barneverntjenesten lovhjemmel til å gjøre.

De har gitt beskjed til stemor (som er foresatt) om å hente barnet som hun har ansvar for. Dette skjedde etter at onkel sa fra seg avtale om å være fosterfar (sikkert en frivillig plassering fra stemors side). Når barnet ikke hadde omsorgsperson, varsler barneverntjenesten i fra til foresatte. Hvis den ikke kom og hentet barnet, hadde barnet vært uten omsorg.

Barneverntjenesten har ingen lovhjemmel til å overføre omsorgen i dette tilfellet til mor, bestemor, tante eller andre. Det er retten som har.

Barneverntjenesten vurderer alltid fordeler og ulemper ved en plassering, og har i øyet omkostningene det kan ha for barn. En søker i større grad enn tidligere å unngå plasseringer/omsorgsovertagelser.

Jeg jobber som tidligere skrevet i barneverntjenesten. Det bildet som blir gitt av enkelte er så langt fra virkeligheten som det går an. Spørreundersøkelser foretatt for ca. 10 år siden og i dag, viser at de som er mest fornøyd med barneverntjenesten er de familiene som er i kontakt med oss.

←

hei igjen

er enig i det du sier, det jeg syntes var rart og som jeg ikke fikk frem er at barneverntjenesten vedtok og dekke utgiftene til stemoren ved og hente barnet, har di egentlig plikt til det? en annen ting jeg syns er fishy er at stemoren sier hun ikke vil presse barnet til og bli med seg og er med på at hun vil at barnet skal plaseres hos besteforeldrene mens advokaten hennes sier at han vil kjøre sak for og fa omsorgen til henne kan en advokat kjøre sak for en part som ikke vil

men det blir jo gjerne mye søl av det når advokater skal lage mat av saker

men en annen ting, i slike saker der det kan vere risisko ved og sende et barn til et sted der person med foreldreansvar opholder seg og barnet er norsk statsborger, er det ingen ting barnevernet kan gjøre da? Må de da kunne se det som omsorgsvikt og sende barnet ut for og kunne foreta seg noe

Til det siste du skriver sa vet jeg om den undersøkelsen og det er jo logisk, de fleste sakene gjelder jo hjelp og støtte der barnet er, og om noen er uenig i deler av saken og det barnevernet gjør så behøver jo ikke det og bety at de er uenige i alt, jeg tror di fleste foreldre som er fornøyd med barnevernet har enkelte ting di ikke er så fornøyd med og, men i sum tror jeg det meste peker over i positiv retning og heldigvis for det

Jeg har forstaelse for at man i dag jobber mer for og ungå omsorgsovertakelser, det med tanke på di parametere og momenter som ingår og momenter som kan gjøre at alt går på tverket mot momenter som ma til for at det skal vere velykket, jeg mener da at det større risiko for at noe går galt ved en omsorgsovetakelse en vis man klarer og finne en løsning der barnet er

Jeg kjenner noen og som har jobbet i barnevernet og ogs i bufetat og som har hat med familierådet og gjøre og som sier det er et spennende og interesant arbeid, og at man lerer en del av det, og det syns jeg er positivt, det er og interessant at man med den riktige tilnermingen også finner mer resurspersoner i barnets familie og krets som kan vere til nytte i et tiltak en det man gjorde før, alt i alt mener jeg dette peker mot en positiv retning dersom man kan få resten til og følge med

hilsen

[Tule]

Kjenner du til Befringsutvalgets utredning av barneverntjenesten?

Befringutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 29 januar 1999 for å vurdere hvordan barnevernet i Norge fungerte og om det var behov for endringer. De kom med sin utredning i mai 2000 - Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer, jfr. http://www.dep.no/bld/norsk/dok/andre_dok/...006/dok-bn.html

←

hei

ja kjenner til det, vet også at det var litt omstritt, blant annet ved om man skulle pålegge barnevernet større pålegg om og lete etter løsninger i barnets egen familie før man så utenfor. Jeg har og hørt at det ble nedsatt et Befring to også har ikke fått helt med meg va det gikk ut på

Mener også at et utvalg fra barnevernet og konkluderte annerledes en befring om fylkesnemda og rettsystemet.

Vet også at lovendringen vedrørende leting etter fosterhjem i barnets egen familie kom senere var det ikke i 2003?

Kjenner som sakt personer som har jobbet med det nye systemet og det det har gitt, jeg syns det er positivt det som har kommet med det til nå

hilsen

[Tule]

Legger ved noen sitat og linker vedr. barnevern og media....

"Barnevernet og media, Ann-Marit Sæbønes, datert 2004" - http://www.dagbladet.no/kultur/2004/10/16/411495.html :

"KANSKJE BURDE også pressen åpne seg litt mer - for helheten i barnevernet? Et godt eksempel i så måte var Dagbladets kritiske reportasjeserie «Et åpnere barnevern» i vinter, som skapte betydelig debatt omkring vår virksomhet. Barnevernet skal framstå som troverdig. Dette oppnår vi ikke ved å bryte taushetsplikten i enkeltsaker. Jeg tror heller ikke media ønsker at de ansatte i barnevernet skal begå lovbrudd. Media har jo også sine egne etiske kjøreregler i Vær varsom-plakaten, der det blant annet heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker». Her er barnevernet helt på linje med pressen.".

"Barnevernet – kommunens lukkede avdeling"

Innledning på seminar for kommunejournalister" av tidligere statssekretær Hans Olav Syversen, Barne- og familiedepartementet": http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/bondevi...370/dok-bn.html :

"Det er ingen tvil om at det moderne mediesamfunnet stiller store krav til kommunikasjon og åpenhet på alle områder. Vi bør nok innse at barnevernet som hovedregel ikke har funnet den gode balansen mellom lovpålagt taushetsplikt, og det informasjonsnivå som kreves for å oppnå nødvendig tillit i befolkningen. En slik tilstand kan lett få karakter av et dilemma; det blir galt enten man sier for mye eller for lite. Moderne media stiller ofte ubønnhørlig krav om åpenhet og innsyn. Det kan i noen grad ha bidratt til å forsterke et slikt dilemma.".

Avslutningsvis:

"Fra gallupundersøkelser på 90-tallet vet vi at legitimiteten til barnvernet er relativt lav i befolkningen. Et interessant funn i disse undersøkelsene var at de som hadde vært i kontakt med barnevernet, gjennomgående var mer positive til tjenesten enn andre. Dette bekreftes nå av ferskere undersøkelser, bl.a. på Vestlandet. Blant 320 foresatte som har hatt kontakt med barnevernet opplevde over 90 % at de var blitt møtt med respekt. En nesten like stor andel mente at saksbehandleren viste omsorg for dem, og mer enn 80 % mente at samtalen med barnvernet hadde vært til hjelp. Ca 70 % mente at barnevernet var til stor eller ganske stor hjelp, dersom de vurderer sin sak i helhet. 

Dette kan tyde på at barnevernet er bedre enn sitt rykte. Det synes jeg ikke er overraskende. Grunnen tror jeg er at de foresatte i barnevernssaker først og fremst møter ”det andre barnevernet”, det barnevernet som vi ikke så ofte hører om i media.", jfr. http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/bondevi...370/dok-bn.html

←

hei

jeg husker den artikkelserien og den belyste ting på en interessant måte, vet også at media i en forståelse med barnevernet som jeg har referert til her påla seg selv ganske strenge tøyler når det gjalt og presantere saker i media tror det var i 2005

Takk for at du tok deg tid til og svare i tråden med disse opplysningene, greit og få en fagpersons syn på det og, det er mange som forsvarer barnevernet her og jeg syns de noen ganger nesten går litt langt beklager om jeg har sakt litt dumme og støtende ting, men jeg blir litt iritert innimellom og noen ganger har jeg hatt komunal saksbehandling generelt litt på nervene, og har noen ganger lurt på va administrasjonen i noen komuner driver med, men generelt har jeg hat mer tilit til mer faglige instanser som barnevernet, ppt og bup selv om jeg har hørt om noen litt merkelig avgjørelser, gjennom folk som jeg kjenner som jobber med barn, beklager om jeg utaler meg litt stygt noen ganger, skal prøve og skjerpe meg

det andre tror jeg jeg må se på i morgen det begynner og bli litt sent

hilsen

[Far til 2]

...

...

Dette er i utgangspunktet en barnefordelingsak - en kan lese ut fra artikler i media at mor ønsker daglig omsorg, mens stemor har det i dag. Når man ikke er enige om fordeling, er det en sak for retten. På bakgrunn av dette skal saken opp i Tingretten i januar. Det kan virke som barneverntjenesten har sendt forslag til hastevedtak til Fylkesnemnda, der nemnda har fattet (midlertidig?) vedtak om omsorgsovertagelse (sikkert i påvente av avgjørelsen i Tingretten) som følge av konfliktene jenta står i på nåværende tidspunkt. Dette er kun en gjetning ut fra det som står i media (og det skal man ikke stole på er riktig).

←

Hvorfor kan ikke barnevernet foreslå besteforeldrene som omsorgspersoner når ALLE involverte parter (utenom Barnevernet) er enig i at dete er den beste løsningen. Barnet ønsker bo der. Barnets mor ønsker at barnet skal bo der. Barnets stemor (som barnevernet ønsket å ha som eneste bostedsforelder) ønsker at barnet skal bo der.

Men nei. Isteden vil ikke engang "Barnevernet" fortelle besteforeldrene eller andre involverte parter hvor besteforeldrene, som alle vil ha som bostedsforelder, ikke er egnet.

Å si at Barnevernet benytter taushetsplikten for å beskytte barna er en ting. Men når de tviholder på taushetsplikten for å beskytte BESTEFORELDRENE (som forøvrig har fritatt barnevernet for taushetsplikten) synes det som om det er misbruk av en slik rettighet.

En ting som er sikkert er at der ikke er noen tilknytning mellom Tingretten og barneverntjenesten, slik at retten ikke bør mistenkes for å være ett talerør for barneverntjenesten. Når Tingretten har kritisert familien, er det ut fra retten vurderer at mediadekningen har vært belastende for jenta.

←

Nå er det heller ingen stor hemmelighet at barnevernet og deres rådgivere blir tillagt vesentlig vekt. Dette har kommet klart frem i bl.a. TV program hvor dommere er intervjuet. På direkte spørsmål fra programleder husker jeg dommeren vred seg i stolen nør det kom spørsmål om det egentlig var Barnevernet som var både påtalemyndighet, dommer og bøddel i slike saker. Dommeren kunne jo ikke svare "ja" på dette så han signaliserte at også den andre parten fikk lov til å uttale seg (hva han nå mente med det).

Kritikke fra Tingretten synes utvilsomt å ha kommet fra Barnevernet, men gjenngitt av dommeren.

[Far til 2]

For det første så vedtar ikke barneverntjenesten å sende noen ut av landet.

Dette har ikke barneverntjenesten lovhjemmel til å gjøre.

←

Men i dette tilfellet har de altså foreslått at barnet flytter til Gambia, selv om stemoren der nede mener at barnet bør få bo hos besteforeldrene i Norge (noe barnet også ønsker).

De har gitt beskjed til stemor (som er foresatt) om å hente barnet som hun har ansvar for. Dette skjedde etter at onkel sa fra seg avtale om å være fosterfar (sikkert en frivillig plassering fra stemors side). Når barnet ikke hadde omsorgsperson, varsler barneverntjenesten i fra til foresatte. Hvis den ikke kom og hentet barnet, hadde barnet vært uten omsorg.

←

Når de gir stemor i Gambia foreldansvaret sier de også at barnet skal flytte. For barnevernet har ingen rett til å tvangsflytte stemoren fra Gambia til Norge. Men de kan altså indirekte tvangsflytte denne jenta fra Norge til stemor i Gambia.

At barnet ikke har omsorgsperson er jo basert på at "barnevernet" forsøker å legge hindringer for at barnet skal få bo hos sine besteforeldre. Dermed får barnevernet det som de vil å kan tvangsflytte barnet til barnehjem, - på tross av at alle andre parter mener barnet bør få bo hos besteforeldrene.

Barneverntjenesten har ingen lovhjemmel til å overføre omsorgen i dette tilfellet til mor, bestemor, tante eller andre. Det er retten som har.

←

Det er sikkert riktig. Men som jeg sa i et innlegg ovenfor blir "barnevernets" påstander (enten de er riktig eller gale) tillagt vesentlig vekt. Dermed fungerer "barnevernet" som påtalemyndighet, dommer og bøddel.

Barneverntjenesten vurderer alltid fordeler og ulemper ved en plassering, og har i øyet omkostningene det kan ha for barn. En søker i større grad enn tidligere å unngå plasseringer/omsorgsovertagelser.

←

At kostnadene er en del av vurderingen synes å komme klart frem ettersom de kan senke kostnadene dramatisk om barnet tvangsflyttes til Gambia.

At "barnevernet" vurderer fordeler og ulemper tviler jeg ikke på. Men hvem sine fordeler og ulemper blir vurdert ? Staten (barnevernet) ? Foreldrene ? Den som tilkjennes foreldreansvaret ? Eller barnet ? Slik saken er dokumentert frem til nå kan vi se bort ifra det siste alternativet.

Jeg jobber som tidligere skrevet i barneverntjenesten. Det bildet som blir gitt av enkelte er så langt fra virkeligheten som det går an. Spørreundersøkelser foretatt for ca. 10 år siden og i dag, viser at de som er mest fornøyd med barneverntjenesten er de familiene som er i kontakt med oss.

←

At en i "barnevernet" forsvarer evt tiltak som en selv gjør er vel ingen bombe. Gå til en hvilken som helst arbeidstager i hvilken som helst bedrift/etat, og du vil se at den ansatte vil forsvare det som er gjort uansett hvor galt det er. Ytterst skjeldent innrømmes skyld i at noe er gjort galt. Dette er sterkt medvirkende til at så mange er skeptisk til en del tiltak som barnevernet er oppfinneren av.

[Far til 2]

Legger ved noen sitat og linker vedr. barnevern og media....

"Barnevernet og media, Ann-Marit Sæbønes, datert 2004" - http://www.dagbladet.no/kultur/2004/10/16/411495.html :

"KANSKJE BURDE også pressen åpne seg litt mer - for helheten i barnevernet? Et godt eksempel i så måte var Dagbladets kritiske reportasjeserie «Et åpnere barnevern» i vinter, som skapte betydelig debatt omkring vår virksomhet. Barnevernet skal framstå som troverdig. Dette oppnår vi ikke ved å bryte taushetsplikten i enkeltsaker. Jeg tror heller ikke media ønsker at de ansatte i barnevernet skal begå lovbrudd. Media har jo også sine egne etiske kjøreregler i Vær varsom-plakaten, der det blant annet heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker». Her er barnevernet helt på linje med pressen.".

←

I dette avsnittet bekrefter du vel langt på vei det generelle inntrykket av at "barnevernet" aldri svarer på direkte forespørsel. Selv ikke når de er fritatt for taushetsplikten. Heller ikke når taushetsplikten ikke involverer barnet, men besteforeldrene, slik som i denne tråden.

"Barnevernet" tviholder med andre ord på retten til å ikke uttale seg. Alle signaler så langt tyder på at denne "retten til taushet" baserer seg på reddselen for at det skal komme frem enda mer grums som avslører feil og overgrep som er gjort. På den måten blir barnevernet uangripelig utenom de få tilfellene der det kommer frem informasjon ved en glipp.

...

"Det er ingen tvil om at det moderne mediesamfunnet stiller store krav til kommunikasjon og åpenhet på alle områder. Vi bør nok innse at barnevernet som hovedregel ikke har funnet den gode balansen mellom lovpålagt taushetsplikt, og det informasjonsnivå som kreves for å oppnå nødvendig tillit i befolkningen. En slik tilstand kan lett få karakter av et dilemma; det blir galt enten man sier for mye eller for lite. Moderne media stiller ofte ubønnhørlig krav om åpenhet og innsyn. Det kan i noen grad ha bidratt til å forsterke et slikt dilemma.".

←

Enig. Men det er et problem for både barn og andre involverte at "barnevernet" nedprioriterer dette så sterkt som de gjør. Hadde "barnevernet" hatt tillit hos en større del av befolkningen kunne langt flere barn vært hjulpet. Men prioriteringen til "barnevernet" gir så langt det resultatet at færre barne hjelpes, - bevisst eller ubevisst.

Avslutningsvis:

"Fra gallupundersøkelser på 90-tallet ...

...

Dette kan tyde på at barnevernet er bedre enn sitt rykte. Det synes jeg ikke er overraskende. Grunnen tror jeg er at de foresatte i barnevernssaker først og fremst møter ”det andre barnevernet”, det barnevernet som vi ikke så ofte hører om i media.", jfr. http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/bondevi...370/dok-bn.html

←

Dessverre er jeg av en annen oppfatning da jeg tror at de som er possitive til etaten er de som har fått hjelp og hvor det har vært enkelt å gjøre små tiltak for å bedre situasjonen. I de tyngre sakene er det lettere å avsløre feil, noe som er medvirkende til at befolkningen er skeptisk.

At "barnevernet" skylder på mediene for at feilene blir fremstilt slik de gjør må de bare leve med. Vi må komme bort fra dagens praksis da feil børstes under teppet og "barnevernet" nekter å kommentere dem, - spesielt om det beviselig ikke går utover barnet.

[Gjest Gjest]

Hei Far til 2!

Kort og godt så har ikke barneverntjenesten lovhjemmel i forhold til dine forslag - de jobber ikke etter barneloven. Det er først og fremst foresatte som avgjør hvor barn skal bo, hvis de ikke er enige er det Tingretten som avgjør.

Barneverntjenesten har heller ikke lovhjemler til å gi noen foreldreansvar. Det er foresatte selv som kan, eller retten hvis de ikke er enige.

Barneverntjenesten er ikke sakkyndig i barnefordelingsaker. De kan bli innkalt som vitner, men det er veldig sjelden det skjer - barneverntjenesten vegrer seg normalt sett for å gå inn å blande seg i slike betente saker - en går kun inn hvis foresatte lar sine konflikter gå utover barnet på en slik måte at følgen blir forbigående omsorgssvikt.

Du undervurderer tydeligvis Tingretten sin kompetanse, og i hvilken grad de lar seg styre av barneverntjenesten. En bør ha det helt klart for seg at Tingretten styres ikke av barneverntjenesten - de har vel heller gjennom tidene vært kritisk og hatt liten forståelse for vurderinger som har blitt gjort (min erfaring). De har imidlertid kompetanse med barnefordelingsaker, og erfaring med foresatte som glemmer barnas perspektiv i kampens hete.

Jeg har inntrykk av at du er forutinntatt i forhold til barneverntjenesten. Det er vanskelig å gjøre noe med dine holdninger. Det er sårende å lese mye av det du skriver, for jobben jeg gjør hver dag står det egentlig respekt av, mens mange andre kun har sitt samfunnsengasjement gjennom å kritisere andre - ikke handle eller gjøre noe selv.

Jeg er stolt av jobben min, og vet at mye av det du skriver om barneverntjenesten er dannet på helt feil grunnlag - manglende kompetanse, feil fremstilling i media, forutinntatte holdninger osv. Jeg har prøvd å informere om hvordan lovverket fungerer i denne saken, og jeg har prøvd å informere om at barneverntjenesten ikke har den myndigheten du tror vi har. Noe mer kan jeg ikke gjøre.

[Gjest Gjest]

At en i "barnevernet" forsvarer evt tiltak som en selv gjør er vel ingen bombe. Gå til en hvilken som helst arbeidstager i hvilken som helst bedrift/etat, og du vil se at den ansatte vil forsvare det som er gjort uansett hvor galt det er. Ytterst skjeldent innrømmes skyld i at noe er gjort galt. Dette er sterkt medvirkende til at så mange er skeptisk til en del tiltak som barnevernet er oppfinneren av.

←

Jeg har hatt inntrykk av at du etterlyser informasjon fra barneverntjenesten. Når jeg prøver å gi deg det, tar du det som ett forsvar, og fortsetter å kritisere barneverntjenesten.

Når jeg svarer her inne er det ikke for å forsvare hvis noen i barneverntjenesten har gjort feil. Feil kan skje i barneverntjenesten - som hos andre yrkesgrupper. Det som oftest viser seg er at det ikke har skjedd der mediadekningen er stor. De sakene har ofte blitt fremstilt feil fra medias side, og det er vanskelig å rette opp når journalisten ikke har peiling på det den skriver om. En kan da informere og informere til man blir "blå i ansiktet". Det blir kun tatt for å være forsvar - og en klarer ikke å ta imot informasjonen om hva som egentlig er rett. Ganske likt det jeg opplever i forhold til deg.

[Gjest Gjest]

Når de gir stemor i Gambia foreldansvaret sier de også at barnet skal flytte. For barnevernet har ingen rett til å tvangsflytte stemoren fra Gambia til Norge. Men de kan altså indirekte tvangsflytte denne jenta fra Norge til stemor i Gambia.

←

Skal prøve en gang til å informere om lovverket:

Det er stemor som har foreldreansvaret og daglig omsorg. Dette har hun fått av retten (ikke barneverntjenesten).

Barn skal i utgangspunktet bo hos den som har den (juridiske) daglige omsorgen. Hvis den andre foresatte (biologisk mor i dette tilfellet) er uenig vedr. barnefordelingen, tar man det først opp med den andre part (stemoren). Hvis de ikke kan bli enig, bringes saken inn for retten (Tingretten i dette tilfellet).

Barneverntjenesten jobber kun etter Lov om barneverntjenesten. De har ikke noe med barnefordelingen - dvs. de har ikke noe med hvem som skal ha den daglige omsorgen eller foreldreansvaret. Barneverntjenesten kan kun overta omsorgen hvis den som har daglig omsorgen ikke makter det, og Fylkesnemnda fatter vedtak om omsorgsovertagelse.

I dette tilfellet har barneverntjenesten (midlertidig) overtatt omsorgen i forhold til stemor. Siden ingen av oss har lest slutningen fra Fylkesnemnda, eller vurderingene som ligger til grunn, kan vi kun gjette hvorfor, samt hvorfor barneverntjenesten ikke plasserer barnet hos besteforeldre e.l. Dvs. vi har ikke all informasjon og vurderinger, og det blir altså kun spekulasjoner. Heldigvis foretar barneverntjenesten sine vurderinger på ett bedre grunnlag, enn vi som sitter på internett og kun kjenner saken gjennom media.

[Gjest Gjest]

Barneverntjenesten bør selvsagt tåle at media skriver om de. Problemet er at der finnes få journalister som egentlig har kompetanse til å skrive om temaet.

I denne saken viser det seg tydelig med feiltolkning av lovverket og hvilke roller de ulike aktørene har.

Ta denne artikkelen "Barnevernsaken bak lukkede døren", jfr. http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2352161.ece

Det er ingen barnevernsak som ble behandlet i tingretten. Det som ble behandlet var en barnefordelingssak etter barneloven.

Det var først den 18. oktober 2006 at også biologisk mor fikk midlertidig foreldreansvar, jfr. http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2357201.ece

Og det var selvsagt Tingretten som tok den avgjørselen. Før 18. oktober -06, var det stemor som hadde foreldreansvar.

Når ett barn står uten omsorg skal barneverntjenesten først og fremst prøve å få tak i den som har omsorg- og foreldreansvaret. Det ble gjort i dette tilfellet. Barneverntjenesten gjorde jobben sin ifølge lovverket, og kan ikke kritiseres for å kontakte den som har omsorg- og foreldreansvaret.

I ettertid (18.10.06) fattet altså Tingretten midlertidig avgjørelse om felles foreldreansvar mellom stemor og biologisk mor. Da kan ikke stemor ta med seg barnet ut av landet, siden den som har foreldreansvar i lag med henne skal samtykke i flytting ut av landet.

Gjentar helt til slutt - barneverntjenesten har ingen myndighet til å reise sak om barnefordeling i Tingretten. Hvorfor media har fokusert på barneverntjenesten sin rolle i denne saken, er for min del uforståelig, siden de kun har fulgt lovverket, samtidig som det var andre instanser som hadde myndighet til å stoppe flyttingen til utlandet (Tingretten som kom inn og ga biologisk mor midlertidig foreldreansvar i påvente av ny behandling i Tingretten i januar -07).

Barneverntjenesten sin rolle i denne saken har blitt fremstilt på en merkelig og feilaktig måte i media, jfr. henvisningen til første artikkelen, der det blir vist til "barnevernsak", når man egentlig snakker om "barnefordelingsak".

Skulle ønske at journalisten(e) som står ansvarlig, fikk refs for det. Dumt at så få er opptatt av feilene som media gjør... For er det noen som har gjort feil i denne saken, så er det media.

[Far til 2]

Hei Far til 2!

Kort og godt så har ikke barneverntjenesten lovhjemmel i forhold til dine forslag - de jobber ikke etter barneloven. Det er først og fremst foresatte som avgjør hvor barn skal bo, hvis de ikke er enige er det Tingretten som avgjør.

Barneverntjenesten har heller ikke lovhjemler til å gi noen foreldreansvar. Det er foresatte selv som kan, eller retten hvis de ikke er enige.

←

Det er sikkert riktig. MEN -, vi vet altså at barnevernets forslag blir tillagt vesentlig vekt. Så får hver og en tenke sitt når besteforeldrene i dette tilfellet ikke får la barnet bo hos seg samtidig med at "barnevernet" ikke vil uttale seg om besteforeldrene slik de har blitt forespurt om av besteforeldrene.

Kan det ha noen sammenheng mellom "barnevernets" mening om besteforeldrene og besteforeldrenes manglende mulighet til å vise omsorg for barnet som bostedsforelder ?

Barneverntjenesten er ikke sakkyndig i barnefordelingsaker. De kan bli innkalt som vitner, men det er veldig sjelden det skjer - barneverntjenesten vegrer seg normalt sett for å gå inn å blande seg i slike betente saker - en går kun inn hvis foresatte lar sine konflikter gå utover barnet på en slik måte at følgen blir forbigående omsorgssvikt.

←

Det er nok riktig at "barnevernet" ikke er direkte involvert i rettsakene. Det er det deres kolleger/ studeikamerater/rådgivere (stryk det som ikke passer) som er.

Du undervurderer tydeligvis Tingretten sin kompetanse, og i hvilken grad de lar seg styre av barneverntjenesten. En bør ha det helt klart for seg at Tingretten styres ikke av barneverntjenesten - de har vel heller gjennom tidene vært kritisk og hatt liten forståelse for vurderinger som har blitt gjort (min erfaring). De har imidlertid kompetanse med barnefordelingsaker, og erfaring med foresatte som glemmer barnas perspektiv i kampens hete.

←

Det er klart Tingretten tar en selvstendig avgjørelse. Men avgjørelsen baserer seg i hovedsak på hva "Barnevernet" (les: rådgivere) kommer med av påstander under rettsaken. Dette er "opplest og vedtatt" av en dommer som har uttalt seg på TV.

Jeg har inntrykk av at du er forutinntatt i forhold til barneverntjenesten. Det er vanskelig å gjøre noe med dine holdninger. Det er sårende å lese mye av det du skriver, for jobben jeg gjør hver dag står det egentlig respekt av, mens mange andre kun har sitt samfunnsengasjement gjennom å kritisere andre - ikke handle eller gjøre noe selv.

Jeg er stolt av jobben min, og vet at mye av det du skriver om barneverntjenesten er dannet på helt feil grunnlag - manglende kompetanse, feil fremstilling i media, forutinntatte holdninger osv. Jeg har prøvd å informere om hvordan lovverket fungerer i denne saken, og jeg har prøvd å informere om at barneverntjenesten ikke har den myndigheten du tror vi har. Noe mer kan jeg ikke gjøre.

←

La meg avslutte dette innlegget med å si at jeg mener "barnevernet" gjør veldig mye bra. Men de gjør også feil på lik linje med alle andre yrkesgrupper. Dette kan være at de unngår å gripe inn når de burde gjort det og det kan være at de griper inn med feil "medisin".

Det er imidlertid ikke feilene i seg selv jeg angriper, men retten til å påpeke at de feil som gjøres må utbedres på forsvarlig måte. Hvis vi ikke lar mediene ha et kritisk søkelys på enhver organisasjon/ funksjon (fra Jørgen Hattemaker til Statsminister) tror jeg vi er på vei til å få et samfunn jeg ikke tror er av det gode ettersom jeg mener enhver maktorganisasjon (inkl. "barnevernet") må tåle dette.

Jeg ønsker ikke på noen måte å sverte de som arbeider for å bedre situasjonen til barn som har et slikt behov. Det er med andre ord ikke kritikk av personene knyttet til denne etaten, men arbeidsmetoder og hemmelighetskremeriet som har fått bygge seg opp de siste 100 år. Skjult mishandlingen av barnehjemsbarn før og etter krigen er et av flere eksempler og et eksempel på hvorfor vi trenger større åpenhet og en kritisk presse. Om ikke det skjer dramatiske endringer på veldig mange områder er dette ting som kan skje igjen, selv om enkelte vil påstå at det ikke er mulig.

Men jeg har hatt direkte kontakt med barnevernet, og ved disse anledningene har de konsekvent avvist min dokumentasjon uten å definere hva de egentlig ønsker. De har heller ikke undersøkt problemstillingene nærmere. Av den grunn mener jeg "barnevernet" er like mye (sansynligvis enda mer) forutinntatt en det jeg selv er. Dette er kansje en medvirkende årsak til at jeg er kritisk til de handlinger eller mangel på handlinger som jeg har sett fra "barnevernets" side over lengre tid.

Mange av oss "vanlige mennesker" føler oss overkjørt når "barnevernets" meninger og arbeidsmetoder får utløp. Dette er også en sentral årsak til at pressen fra tid til annen tar opp saker som gjelder denne etaten. Ofte er det ingen andre metoder som gir "Jørgen Hattemaker" en mulighet til å bli hørt av en til tider lukket organisasjon som "barnevernet". La oss derfor få beholde muligheten til at pressen kan ta tak i enkelte av de problemer (og muligens feil) som "barnevernet" gjør.

[Far til 2]

Skal prøve en gang til å informere om lovverket:

Det er stemor som har foreldreansvaret og daglig omsorg. Dette har hun fått av retten (ikke barneverntjenesten).

...

...

←

Men stemor i Gambia har neppe kontaktet norske myndigheter fordi hun har hørt at jenta har behov for en annen type voksenkontakt. "Noen" ? må altså ha kontaktet denne stemoren i Gambia. "Noen" ? må ha avvist besteforeldrenes ønske om å delta i foreldreansvaret. Hvem denne "noen" er kan jeg ikke si med 100% sikkerhet, men det er lov å gjette.

Jeg tror du har rett i at det ikke er "Barnevernet" som har kommet med forslaget ovenfor Tingretten. Men kan det være en av kollegene/studiekammeratene/rådgiverene til "Barnevernet" ? Hvor denne "rådgiveren" har fått forslaget fra vet jeg heller ikke med 100% sikkerhet. Mulig at vedkommende gjettet seg til at det fantes en stemor i Gambia som ingen kjente til.

Alternativet er at stemoren "altid" har hatt foreldreansvar for ei jente hun kansje aldri har sett. Alternativet er at stemora har fått foreldreansvar pr fax/brev (på samme måten som vitsen om enkelte sjåfører som har fått førekortet i brevkurs)

Nå er vi imidlertid inne på detaljer i saken som jeg har forstått at barnevernet ikke ønsker å informere om. Hvis vi skal gå tilbake til trådstarters innlegg er det altså pressens rett til et kritisk søkelys på barnevernet som er hovedtema, og jeg er fortsatt av den mening at vi har BEHOV for et kritisk søkelys. Dette krever også en del av pressen, men et samfunn hvor alt foregår i hemmelighet er neppe av det gode.

[Donpedro]

Takk for flotte, lane og informative innlegg gjest, det er så fint å lese ting fra noen med kunnskap, ikke bare synsing i vilden sky.

[Gjest Gjest]

Men stemor i Gambia har neppe kontaktet norske myndigheter fordi hun har hørt at jenta har behov for en annen type voksenkontakt. "Noen" ? må altså ha kontaktet denne stemoren i Gambia. "Noen" ? må ha avvist besteforeldrenes ønske om å delta i foreldreansvaret. Hvem denne "noen" er kan jeg ikke si med 100% sikkerhet, men det er lov å gjette.

Jeg tror du har rett i at det ikke er "Barnevernet" som har kommet med forslaget ovenfor Tingretten. Men kan det være en av kollegene/studiekammeratene/rådgiverene til "Barnevernet" ? Hvor denne "rådgiveren" har fått forslaget fra vet jeg heller ikke med 100% sikkerhet. Mulig at vedkommende gjettet seg til at det fantes en stemor i Gambia som ingen kjente til.

Alternativet er at stemoren "altid" har hatt foreldreansvar for ei jente hun kansje aldri har sett. Alternativet er at stemora har fått foreldreansvar pr fax/brev (på samme måten som vitsen om enkelte sjåfører som har fått førekortet i brevkurs)

Nå er vi imidlertid inne på detaljer i saken som jeg har forstått at barnevernet ikke ønsker å informere om. Hvis vi skal gå tilbake til trådstarters innlegg er det altså pressens rett til et kritisk søkelys på barnevernet som er hovedtema, og jeg er fortsatt av den mening at vi har BEHOV for et kritisk søkelys. Dette krever også en del av pressen, men et samfunn hvor alt foregår i hemmelighet er neppe av det gode.

←

Du har enda ikke forstått lovverket, og hvem som kan bringe en sak inn for Tingretten...

Hvis barneverntjenesten hadde latt være å kontakte den eneste som hadde foreldreansvaret, men istedenfor tok kontakt med slektninger (uten juridisk omsorg eller foreldreansvar), da hadde barneverntjenesten gjort en straffbar handling. De har kun gjort det de etter loven er pålagt å gjøre.

Det kommer frem i media at biologisk mor og hennes slekt ikke vil at jenta skal flytte til utlandet. Det kan virke ut som de har trodd at å kontakte media og henge ut barneverntjenesten har vært den rette veien - uten å ha forstått lovverket. Etterhvert har de fått opplyst at de må gå om Tingretten. Noe som til slutt ble gjort. Der fikk biologisk mor midlertidig foreldreansvar av Tingretten inntil sak skal opp i januar -07.

Det er kun de som er part i en barnefordelingssak som kan bringe en sak inn til retten - i dette tilfellet kan det se ut som mor har fremmet forslag om å få foreldreansvar i første omgang. I neste omgang (januar -07) kan det se ut til at saken vil gjelde hvor barnet skal bo - hvem som skal ha daglig omsorg.

Jeg tror ikke barneverntjenesten har problemer med å bli kikket i kortene i denne saken, men det kan være de verken har tid eller ork til å få journalisten til å forstå lovverket på nåværende tidspunkt. De har kanskje annet å foreta seg, enn å lære opp denne journalisten - for det kan se ut til å være litt av en jobb.

[Far til 2]

Du har enda ikke forstått lovverket, og hvem som kan bringe en sak inn for Tingretten...

Hvis barneverntjenesten hadde latt være å kontakte den eneste som hadde foreldreansvaret, men istedenfor tok kontakt med slektninger (uten juridisk omsorg eller foreldreansvar), da hadde barneverntjenesten gjort en straffbar handling. De har kun gjort det de etter loven er pålagt å gjøre.

←

Jeg har nok mine "intelektuelle begrensninger" men jeg forstår enda ikke hvordan stemor i Gambia har fått foreldreansvar, om barnevernet ikke har signalisert at dette er ønskelig mens besteforeldrene i Norge ikke bør ha det (hvis da ikke stemor av en eller annen uforstålig grunn har hatt det siden barnet ble født).

Mitt spørsmål er ikke hvorfor besteforeldrene ikke ble kontaktet før stemoren, men hvordan stemoren fikk foreldreansvar uten at besteforeldrene kunne få tilsvarende mulighet.

Det kommer frem i media at biologisk mor og hennes slekt ikke vil at jenta skal flytte til utlandet. Det kan virke ut som de har trodd at å kontakte media og henge ut barneverntjenesten har vært den rette veien - uten å ha forstått lovverket. Etterhvert har de fått opplyst at de må gå om Tingretten. Noe som til slutt ble gjort. Der fikk biologisk mor midlertidig foreldreansvar av Tingretten inntil sak skal opp i januar -07.

←

Nå er det vel ikke slik at oppvekstvilkårene for ei norske jente ikke er de samme i Gambia som i Norge. Med en slik bakgrunn synes jeg det er forstålig at biologisk mor og besteforeldre ønsker å beholde jenta her i Norge.

Men slik saken står nå er stemoren av samme oppfatning som både biologisk mor, besteforeldrene og jenta selv. Det er faktisk bare barnevernet som mener at jenta får det bedre i Gambia (alternativt på barnehjem slik jenta er nå).

Det er dessuten ikke snakk om "å henge ut barnevernet" men et sterkt ønske om at besteforeldrene skal få vite hvorfor barnevernet ikke regner dem som egnet til å ivareta jenta, dvs fungere som omsorgsforelder. Da jenta skulle tvangssendes til Gambia mot alles ønske (untatt barnevernet) reagerte besteforeldrene ved å gå til mediene og spørre om årsaken til dette. De fikk "svar" i Tingretten om at barnevernet hadde tatt feil i sin vurdering (jenta fikk lov til å bli i Norge). Nå spør både biologisk mor, stemor, besteforeldrene og jenta selv hvorfor ikke besteforeldrene er egnet. Det får de ikke svar på og derfor kontakter de mediene igjen.

Det er kun de som er part i en barnefordelingssak som kan bringe en sak inn til retten - i dette tilfellet kan det se ut som mor har fremmet forslag om å få foreldreansvar i første omgang. I neste omgang (januar -07) kan det se ut til at saken vil gjelde hvor barnet skal bo - hvem som skal ha daglig omsorg.

←

Jeg er enig i at mor har fått midlertidig foreldreansvar (sammen med stemor av en eller annen uforstålig grunn). Men sett fra mitt ståsted burde kansje besteforeldrene vært vurdert før stemor. HVIS ! besteforeldrene er vurdert bør de i det minste få vite hvorfor barnevernet mener de ikke er egnet.

Jeg tror ikke barneverntjenesten har problemer med å bli kikket i kortene i denne saken, men det kan være de verken har tid eller ork til å få journalisten til å forstå lovverket på nåværende tidspunkt. De har kanskje annet å foreta seg, enn å lære opp denne journalisten - for det kan se ut til å være litt av en jobb.

←

Det som også er litt merkelig i denne saken er ikke at barnevernet så langt har tapt saken mht å sende jenta til Gambia. Mer alvorlig synes jeg det er at Helse- og Sosialsjefen etter en slik dom, som går mot "Barnevernet", faktisk påstår at det ikke er grunn til å få en ny saksbehandler. Det i seg selv tyder på at både "Barnevernet" og "Helse- og Sosialtjenesten" i den aktuelle kommunen ønsker å holde tilbake informasjon om hvorfor de gjorde det vedtak som de gjorde. Hvis de ikke var redd for at vedtaket skulle omgjøres burde de hatt et minimum av respekt for de involverte i saken og gitt dem en ny sjanse (basert på den dommen de fikk mot seg i Tingretten).

[Gjest Gjest]

Jeg har nok mine "intelektuelle begrensninger"  men jeg forstår enda ikke hvordan stemor i Gambia har fått foreldreansvar, om barnevernet ikke har signalisert at dette er ønskelig  mens besteforeldrene i Norge ikke bør ha det (hvis da ikke stemor av en eller annen uforstålig grunn har hatt det siden barnet ble født).

Mitt spørsmål er ikke hvorfor besteforeldrene ikke ble kontaktet før stemoren, men hvordan stemoren fikk foreldreansvar uten at besteforeldrene kunne få tilsvarende mulighet.

Nå er det vel ikke slik at oppvekstvilkårene for ei norske jente ikke er de samme i Gambia som i Norge. Med en slik bakgrunn synes jeg det er forstålig at biologisk mor og besteforeldre ønsker å beholde jenta her i Norge.

Men slik saken står nå er stemoren av samme oppfatning som både biologisk mor, besteforeldrene og jenta selv. Det er faktisk bare barnevernet som mener at jenta får det bedre i Gambia (alternativt på barnehjem slik jenta er nå).

Det er dessuten ikke snakk om "å henge ut barnevernet" men et sterkt ønske om at besteforeldrene skal få vite hvorfor barnevernet ikke regner dem som egnet til å ivareta jenta, dvs fungere som omsorgsforelder. Da jenta skulle tvangssendes til Gambia mot alles ønske (untatt barnevernet) reagerte besteforeldrene ved å gå til mediene og spørre om årsaken til dette. De fikk "svar" i Tingretten om at barnevernet hadde tatt feil i sin vurdering (jenta fikk lov til å bli i Norge). Nå spør både biologisk mor, stemor, besteforeldrene og jenta selv hvorfor ikke besteforeldrene er egnet. Det får de ikke svar på og derfor kontakter de mediene igjen.

Jeg er enig i at mor har fått midlertidig foreldreansvar (sammen med stemor av en eller annen uforstålig grunn). Men sett fra mitt ståsted burde kansje besteforeldrene vært vurdert før stemor. HVIS ! besteforeldrene er vurdert bør de i det minste få vite hvorfor barnevernet mener de ikke er egnet.

Det som også er litt merkelig i denne saken er ikke at barnevernet så langt har tapt saken mht å sende jenta til Gambia. Mer alvorlig synes jeg det er at Helse- og Sosialsjefen etter en slik dom, som går mot "Barnevernet", faktisk påstår at det ikke er grunn til å få en ny saksbehandler. Det i seg selv tyder på at både "Barnevernet" og "Helse- og Sosialtjenesten" i den aktuelle kommunen ønsker å holde tilbake informasjon om hvorfor de gjorde det vedtak som de gjorde. Hvis de ikke var redd for at vedtaket skulle omgjøres burde de hatt et minimum av respekt for de involverte i saken og gitt dem en ny sjanse (basert på den dommen de fikk mot seg i Tingretten).

←

Stemor hadde før saken kom i media foreldreansvaret for jenta. Hentet fra http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2318768.ece

"Etter at han døde av kreft i 2002, har stemoren hatt ansvaret for henne. De flyttet til England i 2004 og bodde der i halvannet år. Da stemoren flyttet fra England til Gambia ved årsskiftet 2004/05, ble 11-åringen sendt til Norge. Siden har familien i Norge bare hatt sporadisk kontakt med stemora.

Hvorfor hun fikk det av retten (ikke barneverntjenesten) i 2002 er det kun de involverte parter som vet. Mor har tidligere hatt rusproblemer, og en av grunnene kan være at jenta vokste opp i lag med faren og stemoren - altså at stemoren i utgangspunktet var en nær omsorgsperson for jenta.

Fra 2004/2005 har jenta vært plassert hos en onkel - frivillig fra omsorgspersonen sin side - og han har vært godkjent som fosterfar. Det er mulig som hjelpetiltak fra barneverntjenesten. Da onkelen sa opp fosterhjemsavtalen, og jenta stod uten omsorg, skal barneverntjenesten kontakte den som har foreldreansvaret og den daglige omsorgen (på papiret). Hvis barneverntjenesten ikke hadde gjort det hadde de gjort noe straffbart - derfor barneverntjenesten har uttalt at det er den beste løsningen, siden man kun hadde en med foreldreansvar på det tidspunktet.

Stemor kom til Norge for å hente jenta. Besteforeldrene reagerte - kontaktet media.

Hentet fra http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2318768.ece

"Det er bare et alternativ i denne saken, sier stemorens forsvarer, Carl Konow Rieber-Mohn og legger til:

– Når onkelen nå har kastet kortene, mora ikke er skikket til å ta seg av barnet og besteforeldrene er for gamle til å ta det fulle ansvaret for henne, er det ikke annet alternativ enn at stemoren, som har foreldreretten, tar seg av henne. Det har hun gjort det meste av barnets liv, sier han.".

Videre http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2318763.ece:

"I går skrev Romerikes Blad om konflikten hvor den 11 år gamle jentas biologiske mor og henne stemor står steilt mot hverandre. Den biologiske moren har ikke vært i stand til å ta seg av datteren, mens stemoren bor i Gambia. Moren, som nå er under rusavvenning, krever å få del i foreldreansvaret eller overta foreldreretten, som stemoren har i dag.".

Som du sikkert leser, har det ikke vært enighet mellom biologisk mor/hennes slekt og stemoren i hva som er det beste for jenta.

Etterhvert kan det se ut til at biologisk mor har gått til rettslig skritt for å få felles foreldreansvar med stemor. Da må stemor ha samtykke fra den andre som har foreldreansvar, før hun kunne ha tatt jenta med seg ut av landet/flyttet til utlandet, jfr. http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2318763.ece

Du blander kortene igjen, når du tror at barneverntjenesten har tapt noen sak i Tingretten, og blitt kritisert for å følge lovverket. Det var besteforeldrene som ble kritisert av Tingretten for å ha gått til media.

"Å ta barneverntjenesten" i denne saken er for meg helt uforståelig. Barneverntjenesten har ikke tapt noen sak vedr. å sende jenta til Gambia - de har ikke hatt noe med hvem som har foreldreansvaret - de har kun forholdt seg til den som juridisk har det. Noe annet har man ikke mulighet til.

Man mener ikke for fulle alvor at barneverntjenesten skal kunne plassere alle barn i Norge akkurat der de ønsker det - når der ikke foreligger vedtak fra Fylkesnemnda om å overta omsorgen - uten å ta hensyn til at der faktisk er foresatte med foreldreansvar. Hvis det hadde skjedd, da kunne man kritisert barneverntjenesten.

[Tule]

Stemor hadde før saken kom i media foreldreansvaret for jenta. Hentet fra http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2318768.ece

"Etter at han døde av kreft i 2002, har stemoren hatt ansvaret for henne. De flyttet til England i 2004 og bodde der i halvannet år. Da stemoren flyttet fra England til Gambia ved årsskiftet 2004/05, ble 11-åringen sendt til Norge. Siden har familien i Norge bare hatt sporadisk kontakt med stemora.

Hvorfor hun fikk det av retten (ikke barneverntjenesten) i 2002 er det kun de involverte parter som vet. Mor har tidligere hatt rusproblemer, og en av grunnene kan være at jenta vokste opp i lag med faren og stemoren - altså at stemoren i utgangspunktet var en nær omsorgsperson for jenta.

Fra 2004/2005 har jenta vært plassert hos en onkel - frivillig fra omsorgspersonen sin side - og han har vært godkjent som fosterfar. Det er mulig som hjelpetiltak fra barneverntjenesten. Da onkelen sa opp fosterhjemsavtalen, og jenta stod uten omsorg, skal barneverntjenesten kontakte den som har foreldreansvaret og den daglige omsorgen (på papiret). Hvis barneverntjenesten ikke hadde gjort det hadde de gjort noe straffbart - derfor  barneverntjenesten har uttalt at det er den beste løsningen, siden man kun hadde en med foreldreansvar på det tidspunktet.

Stemor kom til Norge for å hente jenta. Besteforeldrene reagerte - kontaktet media.

Hentet fra http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2318768.ece

"Det er bare et alternativ i denne saken, sier stemorens forsvarer, Carl Konow Rieber-Mohn og legger til:

– Når onkelen nå har kastet kortene, mora ikke er skikket til å ta seg av barnet og besteforeldrene er for gamle til å ta det fulle ansvaret for henne, er det ikke annet alternativ enn at stemoren, som har foreldreretten, tar seg av henne. Det har hun gjort det meste av barnets liv, sier han.".

Videre http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2318763.ece:

"I går skrev Romerikes Blad om konflikten hvor den 11 år gamle jentas biologiske mor og henne stemor står steilt mot hverandre. Den biologiske moren har ikke vært i stand til å ta seg av datteren, mens stemoren bor i Gambia. Moren, som nå er under rusavvenning, krever å få del i foreldreansvaret eller overta foreldreretten, som stemoren har i dag.".

Som du sikkert leser, har det ikke vært enighet mellom biologisk mor/hennes slekt og stemoren i hva som er det beste for jenta.

Etterhvert kan det se ut til at biologisk mor har gått til rettslig skritt for å få felles foreldreansvar med stemor. Da må stemor ha samtykke fra den andre som har foreldreansvar, før hun kunne ha tatt jenta med seg ut av landet/flyttet til utlandet, jfr. http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2318763.ece

Du blander kortene igjen, når du tror at barneverntjenesten har tapt noen sak i Tingretten, og blitt kritisert for å følge lovverket. Det var besteforeldrene som ble kritisert av Tingretten for å ha gått til media.

"Å ta barneverntjenesten" i denne saken er for meg helt uforståelig.  Barneverntjenesten har ikke tapt noen sak vedr. å sende jenta til Gambia - de har ikke hatt noe med hvem som har foreldreansvaret - de har kun forholdt seg til den som juridisk har det. Noe annet har man ikke mulighet til.

Man mener ikke for fulle alvor at barneverntjenesten skal kunne plassere alle barn i Norge akkurat der de ønsker det - når der ikke foreligger vedtak fra Fylkesnemnda om å overta omsorgen - uten å ta hensyn til at der faktisk er foresatte med foreldreansvar. Hvis det hadde skjedd, da kunne man kritisert barneverntjenesten.

←

Hei

nå ble det mye klarere her men det er noe som ikke er med her, i en annen artikkel i rb går det fram at stemoren ikke vil ha med seg jenta mot sin vilje, jeg syns det da er rart og si at partene står steilt mot hverandre, jeg syns det virker som det er advokaten til stemoren som lager mest konflikt her, en annen ting er at jeg syns stemoren har lit rare holdninger, jeg har og forståt det slik som at hun har hat omsorgen nesten hele livet til jenta og bodd i norge, hele familien til jenta på mor og farside bor her, det burde jo da borge for at det burde vere mulighet for plasering hos noen her på sikt, lit rart at di fester seg så for besteforeldrene da, emn det er en annen diskusjon.

jeg er enig i at barnevernet da er hengt ut litt på feil grunnlag, men jeg finner det rart at barnevernet ikke informerte mor og hennes familie om at de måtte sende barnet ut av landet dersom ingen meldte seg til og ta over foreldreansvaret først, siden det er risikoer med og sende henne til gambia

En annen ting er at jeg syns det er frekkhetens nådegave av den advokaten og si at besteforeldrene er for gamle til og ta ansvaret

for det første

det er en mor her som meget mulig kan ta ansvaret fram i tid

det er andre slektninger som kan ta ansvaret, en tante etter det jeg har forstått

og en onkel som har hat ansvaret og som kanskje kan ta det igjen og kanskje slektninger på fars side

for det andre

barnevernet er bundet av en presendens i godkjennelsen her og det bør han som advokat vite, i en dom i høyesterett i åttitallet, ble en bestemor på da 63 tror jeg det var tilat og bli fostermor for et barnebarn som bare var noen år gammelt, dette var enstemmig, og dommen slo fast at barnevernet ikke har lov til og bruke alder alene som grunn for og nekte besteforeldre og bli fosterforeldre dersom det er en annen slektning som kan ta ansvare dersom di blir syke eller faller fra fram i tid, her var det en onkel som var villig til det

jeg syns dette burde en advokat vite, og da utale seg negativt på grunn av alder og ikke ha noen andre grunner mener jeg da blir feil, her er det en eleveåring, det er ikke snakk om i så mange år, en annen ting er at det ser ut som han vil presse klienten sin til og gå til sak mot sin vilje, og det mener jeg er rart han skal vel representere sin klient dette syns jeg er rart

hilsen

[Tule]

hei

jeg syns at dette her er viktig også

PS! 11-åringen har aldri vært et såkalt problembarn. Hun har tvert imot svært gode karakterer på skolen og mange venner i Norge. Etter en operasjon på Rikshospitalet skal hun ha tilsyn på sykehuset hvert halvår.

hun skal altså ha tilsyn på sykehuset hvert halvår hvordan skulle det gåt om hun var blit sent til gambia, og denne stemoren kan hun vere en god omsorgsperson når hun ikke tar hensyn til jenta, hun har først flyttet jenta til england og vekk fra familien og nå til gambia, jeg vet ikke om jeg spurte tidligere, men er det altså ingen ting barneverntjenesten kan gjøre i en slik situasjon dersom den eneste med foreldreansvar ikke handler etter barnets interesser

hilsen