Bør barnevernet tåle media eksponering

[Far til 2]

Lovverket som barnevernstjenesten skal forholde seg til, har et stort rom for bruk av skjønn. Dette fordi det her er snakk om mennesker, foreldre og barn, som trenger hjelp. Hjelpen skal kunne gis individuelt, det vil si at det er vanskelig å lage et lovverk som tar utgangspunkt i ulikhet uten at lovverket gir rom for bruk av skjønn. Hadde lovverket vært bastant, tror jeg det ville vært langt vanskeligere å finne individuelle løsninger til de forskjellige individene som er part i saken.

...

...

←

Og dette er også en av årsakene til at barnevernet må tåle et kritisk lys på de tiltakene (eller mangel på tiltak) som de gjør.

Som du selv sier i dette innlegget er det store rom for skjønn (les: synsing). Dette tilsier at det også er rom for feil. Om vi skal basere oss på at mediene ikke skal få kunne kommentere denne typen synsing tror jeg vi er på vei inn i et samfunn hvor etaten kan gjøre akkurat som den vil, uten særlig rom for kritikk.

Vi vet at barnevernets "rådgivere" kommer fra samme miljø som barnevernet og at denne gruppen rådgivere har en akseptabel ekstrainntekt på sitt rådgivningsarbeid. Om vi skal overlate alle rettigheter til kristisk holdning til denne gruppen "rådgivere" blir det som om de først danser rundt gullkalven (barnevernet) for deretter å ta på seg en annen hatt som skal tilsi at de skal se på tiltakene i et kritsisk søkelys. Det er ikke realistisk å tro at de klarer en slik omstilling, delevis fordi det kan medføre færre oppdarag fra barnevernet i ettertid.

[Bobeline]

Hei

Nå er vel dette egentlig fosterhjemstjenesten i di forskjellige fylkenes sit ansvar, da er det vel litt rart mener jeg og blande en privat organisasjon inn i det, jeg tror vi alle er mest tjent med en så oversiktig organ her som mulig og og vite at fosterforeldre har fåt den samme instruksen, dessuten så er barnevernet pålagt og først og fremst se etter muligheter i barnets egen familie gjennom også familieråd

hilsen

←

Det stemmer at barnevernet skal prøve å løse problemene i familien, innad i familien. Fosterhjem er absolutt siste utvei. Det var ikke meningen å gjøre organisasjonen til en part i debatten, men det skjedde likevel. Artikkelen som er å finne på organisasjonens nettsider omtalte barnevernets arbeidsmetoder, og jeg ønsket å vise at barnevernet ikke er en "liten politistat som arbeider i hemmelighet" for å skjule egne feil eller nekte innsyn og informasjon til offentligheten på et generelt grunnlag. Opplysninger nektes i enkeltsaker, men ikke på et generelt anonymisert grunnlag. Det var selve artikkelen og dens poeng jeg ønsket å henvise til, og ikke til organisasjonens arbeid.

[Bobeline]

Og dette er også en av årsakene til at barnevernet må tåle et kritisk lys på de tiltakene (eller mangel på tiltak) som de gjør.

Som du selv sier i dette innlegget er det store rom for skjønn (les: synsing). Dette tilsier at det også er rom for feil. Om vi skal basere oss på at mediene ikke skal få kunne kommentere denne typen synsing tror jeg vi er på vei inn i et samfunn hvor etaten kan gjøre akkurat som den vil, uten særlig rom for kritikk.

←

Jeg er enig i at det trengs et kritisk søkelys på enkeltsaket og generelle saker for å hindre eller rette opp eventuelle feil som kan ha blitt gjort. Men jeg er uenig i måten dette gjøres på. Jeg mener det er best å ta dette gjennom et klageorgan, som fylkesmannen eller rettsvesenet som har tilgang til alle saksdokumenter. Rettsvesenet kan oppheve taushetsplikten ved lov, og skal ta stilling til saksbehandlingsfeil og/eller løsninger på problemet.

Når mediene kommenterer synsing, skjer dette ofte på et ensidig grunnlag. Mediene har ikke tilgang til all informasjon, og får dermed bare presentert saken på grunnlaget de har til rådighet. Videre mener jeg personlig at mediene ikke skal ha rett til all informasjon fra begge parter, og særskilt fra barnevernet, da det er viktig for klienter og potensielle brukere å vite at deres informasjon og problemer ikke blir stilt for allmennheten.

Jeg tror ikke mediene vil klare å rette søkelyset på "barnevernets synsing" på en måte som er dekkende og rettferdig for begge parter i enkeltsaker. Jeg tror en utenforstående part som har samme grad av taushetsplikt, eller som kan oppheve grad av taushetsplikt ved lov, er bedre skikket til å evaluere saken.

Derimot tror jeg mediene kan rette søkelyset på saker på et generelt grunnlag, der en praksis blir omtalt på generelt grunnlag, men ikke basert på en enkeltsak. der er det rom for barnevernet eller myndigheter om å kunne uttale seg.

Vi vet at barnevernets "rådgivere" kommer fra samme miljø som barnevernet og at denne gruppen rådgivere har en akseptabel ekstrainntekt på sitt rådgivningsarbeid. Om vi skal overlate alle rettigheter til kristisk holdning til denne gruppen "rådgivere" blir det som om de først danser rundt gullkalven (barnevernet) for deretter å ta på seg en annen hatt som skal tilsi at de skal se på tiltakene i et kritsisk søkelys. Det er ikke realistisk å tro at de klarer en slik omstilling, delevis fordi det kan medføre færre oppdarag fra barnevernet i ettertid.

←

At rådgiverne tjener penger på arbeidet sitt, tror jeg de gjør. Hvem arbeider gratis i dag, nå som alle ønsker å bli lønnet for sitt arbeid? De er nok med på å evaluere tiltak og finne løsninger, men jeg tror ikke det nødvendigvis er de samme rådgiverne som klageorganet forholder seg til. Klageorganet er nok best tjent med å bruke fagfolk som er uavhengige, da dette viser at ingen i klageorganet er part i saken.

[Gjest Gjest]

Ja. All offentlig virksomhet må tåle offentlighet.

[Far til 2]

I denne saken som trådstarter (Tule) viser til, har både jentas mor og jentas stemor skriftlig sagt at de mener jenta bør få bo hos besteforeldrene, noe også besteforeldrene ønsker, - og jenta ønsker. Barnevernet nekter imidlertid jenta å bo hos besteforeldrene og nekter å fortelle hvorfor jenta ikke kan bo hos dem. Dette til tross for at besteforeldrene har fritatt barnevernet for taushetsplikten.

Isteden har de valgt å sende denne 11 år gamle jenta på barnehjem (fordi de ikke fikk rettens medhold i å sende henne til Gambia).

Jeg setter imidlertid spørsmålstegn ved barnevernets grunnlag for å holde tilbake slik informasjon. Om noen blir "skadelidende" av kritikk fra barnevernet slik saken står så må det være besteforeldrene, - og kun dem. Likevel holder altså barnevernet tilbake informasjon og har så langt ikke fortalt hvorfor besteforeldrene i deres øyne ikke er egnet til denne omsorgsoppgaven men isteden sender jenta på barnehjem.

Mediene gjør en viktig jobb i denne saken (og saker som denne). Ikke bare fordi barnevernet dokumenterer at de arbeider med hemmelig informasjon og ikke ønsker at denne informasjonen om besteforeldrene skal bli offentlig kjent. Men også fordi det viser at jentas nærmeste familie er fratatt enhver rett til å vise omsorg selv om de synes å være fullt ut egnet for denne jobben.

Inntil det motsatte er bevist mener jeg at barnevernet også i denne saken arbeider som om de har en politisk maktposisjon tilsvarende det som fantes i østeurope for 30 år siden og tror det er på tide at politikerene fratar barnevernet så vidtrekkende fullmakter.

[Tule]

Nå har jeg ikke lest hele tråden her, men er enig i dette.

Tror du virkelig barnevernet ønsker å beholde taushetsplikten for sin egen skyld? Det virker som noen tror at barnevernet sitter der med sin egen agenda. De er faktisk ansatt for å hjelpe barn, ikke for å være busemenn.

Etter mitt syn er foreldre som går ut i media og gir personlige opplysninger om egne barn veldig uansvarlige. Noen ganger syns jeg nesten det kan være tegn på at de kanskje ikke er skikkede omsorgspersoner (selv om jeg skjønner at de kan bli desperate og se det som eneste løsning).

Man får lett inntrykk av at foreldre i slike situasjoner oppfatter barna som egen eiendom. De er tross alt selvstendige individer som fortjener å bli behandlet med respekt, og ikke brukes som en brikke av foreldrene. Barnevernets jobb er nettopp å ta hensyn til barna, og ikke det at det er vanskelig for foreldrene å miste omsorgsretten. Hvis barna skal bli hos foreldrene, må det være fordi det er best for barna, ikke for foreldrene.

Når du nevner granskning ved sykehustabber, så blir det en litt rar sammenligning. En myndig person kan gå ut i media og fortelle om sin sykdom og hvordan den ble feilbehandlet. Når foreldre går ut i media og forteller om barna, så tar de den avgjørelsen på vegne av noen som ikke kan ta den selv.

Selvfølgelig bør man granske barnevernets arbeid, men jeg ser ikke hvorfor dette skal gjøres offentlig. Hvem er vi til å vurdere det uansett? Da trenger man fagfolk, som også får hele historien, og ikke kun en brøkdel slik de presenteres i media.

←

hei

jeg er enig med det du sier men na er det jo og sykehus saker som foreldrene går ut med med feilbehandling av barn sa jeg syns ikke sammenligningen er så dårlig

hilsen

[Tule]

Når barnevernet og media har en forståelse seg i mellom at saker som presenteres anonymt skal behandles anonymt skiller dette seg fra saker der klient selv eller dennes talsperson går ut med fullstendige opplysninger.

Det vil si at barnevernet (og andre instanser ilagt taushetsplikt) ikke kan oppgi navn, alder og annen informasjon til media, dermed har ikke media denne informasjonen å trykke/kringkaste. Oppgir barnevernet slike opplysninger til media er dette et brudd på taushetsplikten, uansett om opplysningene kringkastes eller ikke. Det er kritikkverdig og lovstridig.

hei

nå snakker vi forbi verandre igjen, her snakker jeg om at den andre parten kan gå ut med navn, media har da et ansvar for ikke og trykke det etter avtalen, slik at barnevernet lettere kan forsvare seg om de ønsker det

Hvis klient eller dennes talsperson oppgir informasjonen, står media fritt til å bestemme om opplysnigene skal kringkastes eller ikke, med mindre anonymitet er krevd fra klient eller dennes talsperson. Dette kan forstås utenfor avtalen mellom barnevernet og media, da opplysningene ikke stammer fra barnevernet. Det blir da en avtale mellom klient eller dennes talsperson og media, og barnevernet tar så ikke part i avtalen, som er satt av andre parter. Om dette er kritikkverdig på etisk grunnlag er en sak, men om det kan kritiseres på vegne av avtalen mellom barnevernet og media er en annen sak.

←

hei

helt enig og det var dette jeg siktet til

hilsen

[Tule]

hei

det er jeg enig i, men jeg mener ikke og vis til konkrete grunner men jeg mener at det er dumt og vise til taushetsplikten nar den er fritat, det mener jeg er useriøst, jeg mener di heller kan si at her er det tunge fagelige grunner til at vi ikke vil utale oss mer i denne omgang, jeg tror det vil bli forstått mer

hei

ja enig men med mindre foreldrene har gitt fritak eller fylkesmannen i spesielle tilfeller nar det er erstatningsak mot barnevernet som eksempel

hei

det er jeg enig i men her var både leger og barnevern fritat, men jeg mener de kunne sakt noe annet en det di gjorde som jeg mener "her har legene forklart situasjonen så godt at vi ikke mener det er nødvendig at vi utaler noe mer" jeg er ellers enig med barnevernet om ikke og utale seg, jeg tror ikke di kunne lakt til noe mer uansett, de har ikke kompetanse til og avgjøre medisinsaker sa jeg tror ikke det hadde ført til noe riktig og utale seg, det eneste er at di kanskje kunne vert kjørt litt hardere på vorfor di hadde en annen oppfatning av jentas person en annet helsepersonell som hun hadde vert i kontakt med

hei

til det første, her er jeg uenig, vordan kan du mene at ordvalg kan ødelegge omdømmet for fremtidige saker? jeg mener faktisk motsatt, jeg tror menigmans forståelse for språket er viktig for at menigman skal melde i fra når et barn har det dårlig

når det gjelder det andre sa er jeg enig, og det er derfor jeg altså er for at barnevernet i saken ikke skulle utale seg mer, jeg er uenig i ordvalget, og at jeg er usikker pa om det er rett at barnevernet skal behandle medisinsaker

hilsen

[Tule]

Jeg mener også at det er rett å uttale seg der det er hensiktsmessig. Men jeg tror også at på generelt grunnlag er det uhensiktsmessig å uttale seg om enkeltsaker. Det er vanligvis enkeltsaker som blir tatt opp i media, og dermed blir uttalelsesgrunnlaget svekket.

Artikkelen, som heter "Mange myter om barnevernet" sier følgende Tilliten til barnevernet er større hos de som har fått hjelp enn i befolkningen for øvrig. Forsker tror det kan skyldes en negativ mytedannelse i media. (...) De harde angrepene på barnevernet i media har vært med på å bygge opp myter rundt tjenesten. Mangel på respekt for familiene de møter er en anklage som går igjen, (...) Da kan det kanskje oppfattes som paradoksalt at tillitten til barnevernet faktisk er større hos de som har fått hjelp enn ellers i befolkningen. Dette er bare et uutsnitt og artikkelne kan leses i helhet her;

http://www.forskning.no/Artikler/2005/november/1129882320.4

Jeg tror at opplysninger om barnevernets filosofi og virkemåte kommer best til syne gjennom departement og førstekilden selv. Barnevernets arbeid er en blanding av støtte og kontroll. Det skal gi hjelp og støtte for at hjemmet skal kunne makte sitt oppdrageransvar, men det har også plikt til å gripe inn hvis dette ikke nytter. Å stole på medias fremstilling fremfor førstehåndsfremstilling, mener jeg blir feil og viser dårlig kildekritikk. Sitatet er hentet fra http://www.fosterhjem.no/?module=Articles;...licShow;ID=4039 som også gir beskrivelse av barnevernets arbeidsmetoder. Jeg tror det er viktigere å innhente informasjon fra en uavhengig kilde enn en kilde som baserer seg på profitt. Personlig ville jeg stilt spørsmålstegn ved det faktum at media og dennes kilde angriper en instans som har få muligheter til å forsvare seg på spesielt grunnlag. Barnevernet har få muligheter til å uttale seg generelt om en spesiell sak.

Jeg tror "hemmelighetskremmeriet" som du kaller det, bidrar mer til fremtidige saker og deres bekymringsmeldere, sammenlignet med gevinsten om større åpenhet i enkeltsaker. Alle som tar kontakt med barnevernet, om dette er barn, verger eller andre bekymrede personer, trenger tryggheten som kommer med at barnevernet ikke er åpent og løsslupne med informasjon når instansen angripes av en part, som ikke har rett til informasjon og innsyn.

←

hei

jeg kan vere enig i mye av det du sier her, og jeg mener og at media burde ha fokusert mer på generel problematikk og der tror jeg det er mye og hente, og jeg mener fagfolk med klare meniger burde bruke media litt mer her på genrel utgangspunkt

men jeg mener likevel at det finnes enkelt saker som det er riktig og belyse og jeg mener at vis media holder seg på anonymitets linjen og at foreldrene eller di som har bestemmelsen sørger for det riktige fritaket for taushetsplikten sa mener jeg barnevernet har hendene frie til og utale seg om di mener det er hensiktsmessig

hilsen

[Tule]

Nei, du skriver ikke at media skal virke som opplysningsenhet for rutiner og lovverk. Jeg vil heller ikke tillegge deg en slik mening.

Mitt poeng var at jeg tror ikke media er en egnet kilde til å drive opplysningsvirksomhet om rutineendringer eller lovverk, da disse gjerne er såpass kompliserte at det er lett å miste oversikten. Dette gjelder generelt, og ikke om saker spesielt (det vil si at jeg ikke ønsker å vise til konkrete eksempler). Jeg tror lovverket og rutiner vanskelig kan kokes ned en slik-gjør-du-det-oppskrift som ofte virker lett presentert i media. Lovverket har i barnevernets tilfelle store åpninger for skjønn, slik at lovverket kan nyttes for det enkelte individ. Jeg tror bruk av skjønn i disse tilfelle er viktig siden det handler om mennesker, og et tiltak som er riktig for noen  kan nok ikke like lett forsvares eller brukes mot andre igjen.

Derfor tror jeg at en spesiell sak ikke kan brukes som referanseramme for et generelt syn på andre saker. Jeg tror det er viktig for barnevernets ansatte å lære av sakene, men ikke nødvendigvis å bruke denne lærdommen som mal for andre familier og deres vanskeligheter. Barnevernet har blitt kritisert for å ikek være flinke nok til å oppdatere seg om fagstoff, men jeg tror ikke det er god nok grunn til at media skal virke som en utdannende enhet for fagstoff som kan være langt mer komplisert enn medias fremstilling tar hensyn til.

←

hei

jeg kan vere enig i det du sier, men her snakker du forbi meg igjen, jeg snakker om juridiske avgjørelser, i forhold til vanlige saker, og saker der barnet for ekesmpel har forskjellige statsborgerskap og andre ting. nemda og retten tar juridiske avgjørelser, det er ikke kjønn, det har barnevernet da gjort, det vil si at når nemda og retten fastslar en dom så tar di og hensyn til presendenser fra tidligere saker, altså dommer som er enstemmige og er felt i saker som er av en spesiell karakter der man kanskje ikke har mattet ta hensyn til problemstillingne før, jeg mener at kjenskap til slike presendenser kan vere viktig for barnevernet i di vurderingene di skal ta og at di bør ha kjennskap til dem, for eksempel for og vite om det di spør etter vil føre til medhold, jeg mener at fokus på saken i media kan gjøre det, jeg mener ikke at dette skal vere en opplysningskilde, men at det kan gjøre at di setter seg in i disse sakene først

hilsen

[Tule]

Kilden er Barne- og likestillingsdepartementet, en del av den norske stat. Målet til organisasjonen Fosterhjem er å skaffe til veie flere fosterhjem, og ikke nødvendigvis å få barn i fosterhjem. Dessverre er det slik at det er mange barn som trenger fosterhjem etter å ha blitt utsatt for omsorgssvikt. Hvilke fordeler har organisasjonen med "tett samarbeid med barnevernet"?

Kilden nedenfor kan vise til sentrale emner innen Barnevernet, som for eksempel arbeidsmetoder. Her forklares barnevernets arbeidsmetoder på nettsidene til Barne, ungdoms-  og familieetaten.

http://www.bufetat.no/?module=Articles;act...enFolder;ID=218

Barnevernet forklarer hvordan de arbeider, og har for årene 2005, 2006 og 2007 tatt sikte på en kommunikasjonsstrategi som skal føre til et mer åpent barnevern. Men jeg tror fremdeles det er best å få førstehåndsinformasjon fra samarbeidspartnere eller barnevernet selv, fremfor oppslag i media. Media, har i følge forskere bidratt til den negative omtalen og redselen tilbarnevernet, og i og med at de ikke er objektive i sine rapporter, er disse etter mine mening en dårligere kilde. Medias oppgave er å rapportere, og selge. Det er en saksgang i klagesaker til og om barnevernet, og jeg tror de tar mer selvkritikk gjennom disse enn gjennom et oppslag i en av landets aviser.

Jeg tror det er en stor forskjell på å få negativ kritikk fra media som kanskje er tuftet på synsing til foreldre, politikere og uriktige opplysninger, sammenlignet med kritikk fra en klageinstans som har innsyn i sakens fakta.

Informasjon finnes, og hvis en ser etter, kan en ane at barenvernet gjør mye mer enn "ingenting". Men for å kunne se hva Barnevernet gjør, må en lete etter informasjon om dette også. Barnevernet har tillit fra sine klienter, sammenlignet med de som ikke har hatt kontakt med barnevernet, og de som stoler blindt på media. Dette står beskrevet i artikkelen jeg har vist til i tidligere innlegg.

←

hei

jeg syns det denne forskeren sier er litt vagt, jeg mener at det er flere faktorer som har gjort den skepsisen som er til barnevernet, jeg tror det først og fremst er et manglende oppgjør med fortida, der mange ble misshandlet i fosterhjem og barnehjem og at det er en nedarvet skepsis, jeg tror et bedre oppgjør og bedre rutiner er viktig, når ikke barn far riktig tilsyn i fosterhjem og barnehjem blir det et problem, dessuten var det slik at dårlig rettsikkerhet fram til nittitallet og nok gjorde slik, det kan og hende at det at barnevernet er dømt i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg kan ha hat en virkning,

jeg tror nye rutiner, mer oppgjør og kanskje og et nyere navn vil hjelpe mye

hilsen

[Tule]

Her er jeg helt uenig med deg. Medienes enside støtteoppslag til parter som føler seg urettferdig behandlet, fører definitivt at mange får et dårlig inntrykk av barnevernet og et vrangbilde av metodene barnevernet bruker.

For jeg som har en mor som jobber i barnevernet, ser jeg situasjonen fra en annen side. Flere av sakene som har vært blåst opp i media de siste årene fremstår som ugjenkjennelige for folk som har jobbet aktivt med sakene. Det er greit at mediene setter søkelys på barnevernet, men problemet er at mange av sakene der det skal ha blitt gjort feil er korrekt behandlet. Mediene har bare en side av saken, og konkluderer på feil grunnlag.

Å jobbe i barnevernet er et vanvittig slitsom jobb. Mamma er ganske lei av alle spøkene om barnevern osv i sosiale sammenhenger, og det vrangbildet mange har, mye gjennom media. Til slutt utvikler man en form for galgenhumor.

Arbeidsdagen til en som jobber i barnevernet består heller ikke bare av kidnappinger av barn, tvert i mot, det er tett oppfølging, hjemmebesøk og intervjuer med både plasserte barn og potensielle fosterfamilier. Det å plassere et barn er en kontinuerlig prosess fra vedtaket er gjort, samvær med mor/far skal vurderes, tilbakeføring til mor/far osv vurderes hele tiden.

Barnevernet har en av de tøffeste jobbene, det er jeg helt sikker på. Det spesielle er at en uskyldig tredjepart, barnet, er en vesentlig del av det hele, i motsetning til sykehustabber osv.

Det hadde vært fint med positive artikler i avisene også, istedenfor samme terpingen på enkeltsaker. Tross alt er de aller, aller fleste vedtak gjort både riktig i forhold til lovtekst og "allmenn oppfatning".

←

hei

jeg ma si meg litt enig med far til to her, som du sier så er nok di fleste sakene riktige, men det er et mindretall som er feil, noen er det og lovbrudd i, som for eksempel anita saken, der barnevernet er dømt for lovbrudd i tingretten og lagmannsretten for omsorgsovertakelse, i noen saker sa viser barnevernet en sa darlig side at en ikke bare kan skylde på media for at de har et dårlig rykte, jeg tror ikke media har noen interesse av og ødelegge et organ men di har et kritisk søkelys på offentlig virksomhet, dårlige avgjørelser tror jeg ma ha mye av skylden for ryktet, det og feil i systemen og for lite oppgjør med fortiden, med det søkelyset barnevernet har på seg burde de klare og skape et bedre rykte

hilsen

[Tule]

Saken her er vel nettopp det at det er vanskelig å vite om mediene gir et riktig bilde av barnevernssaker, nettopp fordi de ofte kun viser saken fra foreldrenes side. Om en lege har feilbehandlet, så virker det mye lettere å bevise. I barnevernssaker er det ekstremt mye følelser involvert og det vil sjelden være noen ordentlig fasitsvar, slik som det i større grad vil være innen medisin. I tillegg har man det med at det er barn involvert, som ikke kan tale for seg selv. Dessuten er det for barna mye større stigma forbundet med det å være innblandet i en barnevernssak enn det å få medisinsk feilbehandling. Jeg syns sammenligningen din er veldig tvilsom.

←

hei

jeg er ikke helt enig med det du sier med stigma, jeg tror i hvertfall ikke det, men om det er det så bør det gjøres noen med, det bør ikke vere stigmatiserende og mota hjelp fra barnevernet en periode, for noen er det viktig og derfor er det viktig at de blir forstått, jeg har kjent folk som har fått hjelp derifra selv, blant annet i oppveksten og jeg vet betydningen av og kunne vere åpen om sin situasjon, jeg tror apenhet her er viktig, det er viktig og kunne snakke om at man motar hjelp og at en kunne diskutere det organet gjør

hilsen

[Tule]

Derimot tror jeg mediene kan rette søkelyset på saker på et generelt grunnlag, der en praksis blir omtalt på generelt grunnlag, men ikke basert på en enkeltsak. der er det rom for barnevernet eller myndigheter om å kunne uttale seg.

At rådgiverne tjener penger på arbeidet sitt, tror jeg de gjør. Hvem arbeider gratis i dag, nå som alle ønsker å bli lønnet for sitt arbeid? De er nok med på å evaluere tiltak og finne løsninger, men jeg tror ikke det nødvendigvis er de samme rådgiverne som klageorganet forholder seg til. Klageorganet er nok best tjent med å bruke fagfolk som er uavhengige, da dette viser at ingen i klageorganet er part i saken.

←

hei

poenget er at i barnevernsaker så kan barnevernet selv oprette sakyndige i steden for at det var nemda og retten som var di eneste som kunne det, en annen ting er at det kun er de tungtveiende sakene som omsorgsovertakelser som kan påklages i retten eller nemda, administrative avgjørelser kan ikke påklages, fylkesmannen er ikke lenger et klageorgan jeg vet det fordi jeg har jobbet, der, vedtak som for eksempel valg av fosterhjem eller avslag for slektninger om og bli fosterforeldre kan ikke påklages da er media eneste utvei

hilsen

[Tule]

I denne saken som trådstarter (Tule) viser til, har både jentas mor og jentas stemor skriftlig sagt at de mener jenta bør få bo hos besteforeldrene, noe også besteforeldrene ønsker, - og jenta ønsker. Barnevernet nekter imidlertid jenta å bo hos besteforeldrene og nekter å fortelle hvorfor jenta ikke kan bo hos dem. Dette til tross for at besteforeldrene har fritatt barnevernet for taushetsplikten.

Isteden har de valgt å sende denne 11 år gamle jenta på barnehjem (fordi de ikke fikk rettens medhold i å sende henne til Gambia).

Jeg setter imidlertid spørsmålstegn ved barnevernets grunnlag for å holde tilbake slik informasjon. Om noen blir "skadelidende" av kritikk fra barnevernet slik saken står så må det være besteforeldrene, - og kun dem. Likevel holder altså barnevernet tilbake informasjon og har så langt ikke fortalt hvorfor besteforeldrene i deres øyne ikke er egnet til denne omsorgsoppgaven men isteden sender jenta på barnehjem.

Mediene gjør en viktig jobb i denne saken (og saker som denne). Ikke bare fordi barnevernet dokumenterer at de arbeider med hemmelig informasjon og ikke ønsker at denne informasjonen om besteforeldrene skal bli offentlig kjent. Men også fordi det viser at jentas nærmeste familie er fratatt enhver rett til å vise omsorg selv om de synes å være fullt ut egnet for denne jobben.

Inntil det motsatte er bevist mener jeg at barnevernet også i denne saken arbeider som om de har en politisk maktposisjon tilsvarende det som fantes i østeurope for 30 år siden og tror det er på tide at politikerene fratar barnevernet så vidtrekkende fullmakter.

←

hei

stemmer det du sier her har du fått tak i det, at hun er plassert på barnehjem det syns jeg er ille. litt overaskende at du tar det opp, jeg mener du er en varm forkjemper for at barnevernet skal vere en nøytral tredjepart i slike saker siden det ikke er sikkert at familien er objektiv, men jeg er enig med deg her, men hun bodde jo hos en onkel og, merkelig at ikke han kunne hat henne til saken kommer opp, det skjer jo i januar gjør det ikke

jeg syns likevel det verste er stemoren her, hun har ansvaret for barnet og flytter likevel fra det her og går til gambia selv om det har den meste tilknyttingen sin her

vi far håpe det ordner seg til slutt

er forøvrig enig med deg i det du sier om barnevernet i denne saken

hilsen

[Tule]

hei

dette er avgjørelsen far til to snakker om

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2383575.ece

helt ille vor lite rettigheter familien har, og vordan kan di mene at det er bedre at jenta bor på barneverninstitusjon, nei her mener jeg media har gjort det rette selv om jeg er skeptisk til dekning, håper presset blir stort sa at hun kan komme hjem, hva med julen, skremmende at fylkesnemda har tatt avgjørelsen uten og gi henne partserettigheter og mulighetene til og ha egen saksfører

her er utalen fra barnevernet

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article2383573.ece

jeg er sjokkert, nei jeg skjønner godt at folk er skeptiseke, det hjelper ikke om en sak ikke kommer ut i media, familien kjenner foll og vennene dens vil spre saken

hilsen

Endret 6. november 2006 av Tule

[Far til 2]

Jeg har ikke sett avisoppslaget du referer til før nå, men fikk med meg deler av det på nyhetene ikveld.

Utifra det vi har fått vite i denne saken taler ALT for at vi fortsatt må ha et kritisk søkelys på barnevernet. Det gjøres desverre feil og overgrep også av dem, og slike overgrep kan ikke fortsette uten at vi har noen som kan fortelle om hva som skjer og hvordan denne lukkede etaten arbeider.

Kommentarene fra "Helse- og Sosialsjefen" er vel noe bare et eksempel på at det ikke finnes rettigheter for involverte parter om barnevernet ser det hele som en prinsipp sak slik som i dette tilfellet. Kommentarene viser ansvarsfraskrivelse fra myndighetene fra begynnelse til slutt.

Sitat fra nettutgaven av RB:

"– Er det naturlig at et annet barnevern tar saken når dere nå er politianmeldt?

– Det avhenger av hva politiet foretar seg. Jeg tror ikke det vil tjene jenta at nye saksbehandlere trekkes inn."

På tross av sterke kritiske holdninger til det som har skjedd har altså ikke "Helse- og Sosialsjefen" tenkt å løfte en finger såfremt ikke politiet griper inn og definerer saken som et direkte lovbrudd eller mulighet for lovbrudd. Det er nettopp slike holdninger som er så skremmende og som viser at barnevernet kan gå bort fra og overse enhver fornuftig løsning.

Det er enda ikke sagt at barnevernet har gjort noen lovbrudd eller mulige lovbrudd. Men jeg vil tro at stadig fler spør seg selv om håndteringen er tilfeldig eller om denne type "løsninger" kan skje i andre saker også. HVIS !!! det viser seg at jentas situasjon kan løses på en bedre måte vil det gi enda større press for at "de hemmelige tjenestene" må opphøre. Dette er sansynligvis en sterkt medvirkende årsak til at barnevernet står på sitt helt til de evt blir dømt for overgrep (f.eks. slik de ble fradømt retten til å sende jenta til Gambia).

"Helse- og Sosialsjefen" viser med sine uttalelser at hun/han er minimalt interesert i å få et uavhengig utvalg til å se på saken. Dette mener jeg er et eksempel på at denne personen er uegnet i den stillingen hun/han innehar fordi den bare vidrefører dagens praksis hvor barnevernet kan gjøre overgrep uten at noen kan motsi deres overgrep.

Hva tror dere vi kan forvente videre i denne saken ?

a)

For meg synes det som om alt tyder på at "Barnevernet" vil tviholde på å få gjennomføre det som for mange synes å være et overgrep.

b)

Barnevernet eller deres "rådgivere" (bestående av studiekamerater og kolleger i andre kommuner) vil sansynligvis gå ut og si at saken ikke er slik den blir fremstilt i mediene.

c)

"Helse- og Sosialsjefen" som burde gå fra sin stilling om saken er slik den synes å være vil gjøre ALT for å "vinne" saken selv om det går ut over barnet. For egen stilling som "Helse- og Sosialsjef" vil sikkert bli sett på som viktigere enn jentas behov.

d)

"Helse- og Sosialdepartementet" vil etterhvert bli tvunget til uttalelser, men dette vil være uttalelser som ligger nært opptil "vi kan ikke kommentere enkeltsaker" (eller noe liknende).

e)

"Barnevernet" vil få en symbolsk oppvask internt hvorpå alt fortsetter som tidligere, men hvor "Helse- og Sosialdepartementet" på nytt må vurdere endringer til lovforslag fordi "Barnevernet" ikke viser interesse for å ivareta de grupper de er satt til å ivareta.

Hele greia er et skoleeksempel på at vi fortsatt må ha medienes kritiske søkelys på vedtak som "Barnevernet" gjør, - uansett om barnevernet har gjort noe galt eller ikke i denne saken.

Det er lov å gjøre feil, men ikke stå frem å nekte en uavhengig granskning av det som har skjedd.

[Gjest Gjest]

At barnevernet mener at familien har gjort noe galt med og gå til media er helt søkt, som det er sakt, jenta kunne vert sent til gambia hvis di ikke hadde gjort det

←

Ut fra artikkelen du linker til er det Tingretten som kritiserer besteforeldrene for å ha utsatt barnebarnet for urimelig press ved å involvere media, jfr. http://www.rb.no/meninger/ledere/article2366152.ece

Dette er i utgangspunktet en barnefordelingsak - en kan lese ut fra artikler i media at mor ønsker daglig omsorg, mens stemor har det i dag. Når man ikke er enige om fordeling, er det en sak for retten. På bakgrunn av dette skal saken opp i Tingretten i januar. Det kan virke som barneverntjenesten har sendt forslag til hastevedtak til Fylkesnemnda, der nemnda har fattet (midlertidig?) vedtak om omsorgsovertagelse (sikkert i påvente av avgjørelsen i Tingretten) som følge av konfliktene jenta står i på nåværende tidspunkt. Dette er kun en gjetning ut fra det som står i media (og det skal man ikke stole på er riktig).

En ting som er sikkert er at der ikke er noen tilknytning mellom Tingretten og barneverntjenesten, slik at retten ikke bør mistenkes for å være ett talerør for barneverntjenesten. Når Tingretten har kritisert familien, er det ut fra retten vurderer at mediadekningen har vært belastende for jenta.

[Tule]

Ut fra artikkelen du linker til er det Tingretten som kritiserer besteforeldrene for å ha utsatt barnebarnet for urimelig press ved å involvere media, jfr. http://www.rb.no/meninger/ledere/article2366152.ece

Dette er i utgangspunktet en barnefordelingsak - en kan lese ut fra artikler i media at mor ønsker daglig omsorg, mens stemor har det i dag. Når man ikke er enige om fordeling, er det en sak for retten. På bakgrunn av dette skal saken opp i Tingretten i januar. Det kan virke som barneverntjenesten har sendt forslag til hastevedtak til Fylkesnemnda, der nemnda har fattet (midlertidig?) vedtak om omsorgsovertagelse (sikkert i påvente av avgjørelsen i Tingretten) som følge av konfliktene jenta står i på nåværende tidspunkt. Dette er kun en gjetning ut fra det som står i media (og det skal man ikke stole på er riktig).

En ting som er sikkert er at der ikke er noen tilknytning mellom Tingretten og barneverntjenesten, slik at retten ikke bør mistenkes for å være ett talerør for barneverntjenesten. Når Tingretten har kritisert familien, er det ut fra retten vurderer at mediadekningen har vært belastende for jenta.

←

hei

jeg kan vere enig i det du skriver, men jeg tror rettsaken kom opp etter at barneverntjenesten vedtok og sende barnet med stemoren ut av landet, er egentlig enig i framtstillingen din i den andre tråden, men her er og barnevernet politianmeldt, jeg syns og det virker som et tynt grunnlag og holde barnet borte fra familien som er glad i det, at det er konflikt, nar det er snakk om en så kort periodet, man bør og vurdere det opp i mot den belastningen det er for barnet og bli tatt bort fra di det er glad i, jeg syns det er skremmende at det legges så lite vekt på barnets følelser akkurat som ved hentingen tidligere i saken, jeg mente at og kritisere familien for og gå ut i media når barneverntjenesten var klar til og sende ut barnet er urimelig fordi en ikke vet om jenta hadde blitt her om media ikke hadde set saken

Jeg håper egentlig at denne saken og saken om di to guttene som satt fast i tyrkia blir utgangspunkt for en bred debatt om barnevernet har adekvat kunnskap til og behandle saker om ikke rent etnisk norske barn

vi vet og at barnevernet har sent barn til flere land det ikke er anbefalt og sende barn til, det på grunn av darlig kunnskap, jeg mener det da er riktig og sette fokus på dette

kunne og tenke meg og starte en tråd om diskusjon av faglige og juridiske parametere i omsorgs og barnevernesaker og behov og mangler og forslag til forbedringer om jeg greier det, jeg håper du vil stikke innom da om jeg får til det

hilsen

[Gjest Gjest]

hei

jeg kan vere enig i det du skriver, men jeg tror rettsaken kom opp etter at barneverntjenesten vedtok og sende barnet med stemoren ut av landet, er egentlig enig i framtstillingen din i den andre tråden, men her er og barnevernet politianmeldt, jeg syns og det virker som et tynt grunnlag og holde barnet borte fra familien som er glad i det, at det er konflikt, nar det er snakk om en så kort periodet, man bør og vurdere det opp i mot den belastningen det er for barnet og bli tatt bort fra di det er glad i, jeg syns det er skremmende at det legges så lite vekt på barnets følelser akkurat som ved hentingen tidligere i saken, jeg mente at og kritisere familien for og gå ut i media når barneverntjenesten var klar til og sende ut barnet er urimelig fordi en ikke vet om jenta hadde blitt her om media ikke hadde set saken

Jeg håper egentlig at denne saken og saken om di to guttene som satt fast i tyrkia blir utgangspunkt for en bred debatt om barnevernet har adekvat kunnskap til og behandle saker om ikke rent etnisk norske barn

vi vet og at barnevernet har sent barn til flere land det ikke er anbefalt og sende barn til, det på grunn av darlig kunnskap, jeg mener det da er riktig og sette fokus på dette

kunne og tenke meg og starte en tråd om diskusjon av faglige og juridiske parametere i omsorgs og barnevernesaker og behov og mangler og forslag til forbedringer om jeg greier det, jeg håper du vil stikke innom da om jeg får til det 

hilsen

←

For det første så vedtar ikke barneverntjenesten å sende noen ut av landet.

Dette har ikke barneverntjenesten lovhjemmel til å gjøre.

De har gitt beskjed til stemor (som er foresatt) om å hente barnet som hun har ansvar for. Dette skjedde etter at onkel sa fra seg avtale om å være fosterfar (sikkert en frivillig plassering fra stemors side). Når barnet ikke hadde omsorgsperson, varsler barneverntjenesten i fra til foresatte. Hvis den ikke kom og hentet barnet, hadde barnet vært uten omsorg.

Barneverntjenesten har ingen lovhjemmel til å overføre omsorgen i dette tilfellet til mor, bestemor, tante eller andre. Det er retten som har.

Barneverntjenesten vurderer alltid fordeler og ulemper ved en plassering, og har i øyet omkostningene det kan ha for barn. En søker i større grad enn tidligere å unngå plasseringer/omsorgsovertagelser.

Jeg jobber som tidligere skrevet i barneverntjenesten. Det bildet som blir gitt av enkelte er så langt fra virkeligheten som det går an. Spørreundersøkelser foretatt for ca. 10 år siden og i dag, viser at de som er mest fornøyd med barneverntjenesten er de familiene som er i kontakt med oss.