Bør barnevernet tåle media eksponering

[Gjest Alf Kaida]

Som oftest er "fritak fra taushetsplikten" bare en retorisk øvelse, barnevernet og andre instanser med respekt både for seg selv og brukerne sine diskuterer uansett ikke enkeltsaker i medier med svært selektiv fremstillingsevne.

[Far til 2]

Om barnevernet skal evalueres utenfra så må det skje gjennom et offentlig organ, f.eks et offentlig oppnevnt nemd. Folk som får tillatelse til å gå inn i sakene og se på detaljene, se på begge sider, og se hvilket arbeid, tiltak og evalueringer som er gjort av BV. Man kan kanskje ha et slikt organ som man kan klage til, foreldrene kan klage til?

Barnevernet setter barnet først og har ikke tillatelse ei heller noe ønske om å spre private detaljer om konkrete barn i mediene, det handler om personvern. Også barn har rett på personvern, selv om foreldrene kanskje er litt kørka. Foreldrene har faktisk også plikt til å ivareta sine barns personvern, selv om mange av dem synes å drite i dette.

←

Dette er jeg langt på vei enig i.

Det er imidlertid viktig at:

a) Denne nemda ikke har noen faglig/personlig/yrkesmessig forhold til barnevernet.

b) At pårørende for uttale seg med samme "faglige tyngde ?" som barnevernet bør sitte inne med.

Men fortsatt må pressen ha lov å ta opp saker hvor det blir gjort tiltak. Pressen må også ha lov å skrive om "nemda" som er satt opp for å evaluere sakene og deres kompetanse/tilknyttning til barnevernet OG foreldre/pårørende. Å ha en nemd som består av tanter/onkler av pårørende blir like feil som studiekammerater, etc, av de ansatte ved barnevernets kontor.

[Far til 2]

Taushetsplikten er en plikt barnevernet er pålagt av hensyn til barna og de andre involverte i saken, ikke en rett de gjemmer seg bak. Leger/sykehus kan heller ikke uttale seg om enkeltsaket i media, at de må svare for eg ovenfor pasientombudet blir noe helt annet.

←

Taushetsplikten er noe barnevernet ØNSKER å beholde (ref tidligere debatt i mediene). Om det er riktig å til ENHVER tid å gjemme seg bak en slik mulighet er ikke det tråden handler om.

Hvis det ble en "nemd"/ombud som kunne gå inn i saker og fungere uten tilknytning til de berørte parter ville det være et godt alternativ.

[Bobeline]

Om barnevernet skal evalueres utenfra så må det skje gjennom et offentlig organ, f.eks et offentlig oppnevnt nemd. Folk som får tillatelse til å gå inn i sakene og se på detaljene, se på begge sider, og se hvilket arbeid, tiltak og evalueringer som er gjort av BV. Man kan kanskje ha et slikt organ som man kan klage til, foreldrene kan klage til?

Barnevernet setter barnet først og har ikke tillatelse ei heller noe ønske om å spre private detaljer om konkrete barn i mediene, det handler om personvern. Også barn har rett på personvern, selv om foreldrene kanskje er litt kørka. Foreldrene har faktisk også plikt til å ivareta sine barns personvern, selv om mange av dem synes å drite i dette.

←

En offentlig etat, som alle har innsyn i, er nok ikke det beste valget når det gjelder kontroll med barnevernet. Skal opplysninger og saker hos barnevernet kontrolleres, må kontrollen utføres av en instans som er pålagt samme taushetsplikt som barnevernet selv. Dette for å ivareta den enkeltes sikkerhet.

[Bobeline]

Som oftest er "fritak fra taushetsplikten" bare en retorisk øvelse, barnevernet og andre instanser med respekt både for seg selv og brukerne sine diskuterer uansett ikke enkeltsaker i medier med svært selektiv fremstillingsevne.

←

Helt enig.

[Gjest Gjest]

En offentlig etat, som alle har innsyn i, er nok ikke det beste valget når det gjelder kontroll med barnevernet. Skal opplysninger og saker hos barnevernet kontrolleres, må kontrollen utføres av en instans som er pålagt samme taushetsplikt som barnevernet selv. Dette for å ivareta den enkeltes sikkerhet.

←

Jeg mente selvfølgelig ikke at en slik nemd skulle gi allmennheten innsyn, det var for at noen utenforstående skulle kunne gå inn i saker og se på begge sidene, uten at taushetsplikten kom i veien ved at de også er bundet av taushetsplikt.

Slike utenforstående må som i alle andre offentlige nemnder, selvfølgelig være objektive. Om en sak kommer opp hvor noen nemdsmedlemmer har bånd til en av sidene, så vil de erklære seg inhabil og en vara tar plassen. Dette er jo helt standard i forvaltning.

Jeg tror en slik løsning kan gi større etterrettelighet og at folk utenfor føler de kan stole på barnevernet i større grad. Mange av tiltakene barnevernet gjør må de jo også forsvare i rettsystemet, så helt villfarne er de jo ikke.

[Gjest Bente Lyon]

I dag leste jeg et referat fra et møte i en barnehage. syntes det var noe merkelig

at min lille søte hund ble nevnt. Ellers la jeg merke til den ene løgnen etter den andre! ER DETTE MULIG?

Mvh Bente

[Tule]

Mediene er ansvarlige for vinklingen, ja. Men til tross for internjustis og Vær Varsom-plakaten, har mediene en oppgave som er livsviktig for dem: å selge. Her er det forskjell på medier, så mye er klart, men uansett så vil jeg ikke nødvendigvis stole 100% på fremstillingen av saker i tabloidene.

At det er lov å kontakte pressen når noe er galt, er like klart. Men her igjen blir det et spørsmål om vinkling. Alle vet at den som roper høyest, antagelig blir hørt. Å rope gjennom media er stort sett veldig virkningsfullt- men kan det være grunn til å spørre seg om besteforeldrene kunne ha håndtert saken på en bedre og like effektiv måte? Media har ingen sosionomkompetanse, ingen pedagogisk kompetanse, ingen juridisk kompetanse. Det de kan gjøre, er å skape blest, og sette myndigheter under press. Det kan være bra, men det trenger slett ikke å være det. Det egner seg kanskje bedre til å dra fram eksempler på systemsvikt, på korrupsjon, på politisk kameraderi, enn til saker der barn, fortvilte foreldre og et barnevern med taushetsplikt er parter? Jeg er helt enig med Tingrettens uttalelse i så måte.

←

Hei

Dette her syns jeg er litt drøyt, hvordan kan du vere enig med tingretten, vi vet ikke hva som hadde skjedd om di ikke hadde kontaktet media, tiden var knapp og det er ikke sikkert di hadde tid til og evaluere alle alternativer, jeg støtter besteforeldrene her, det er ikke det samme som at jeg støtter andre som går ut i media.

At tv 2 kan ha offentliggjort barnets identitet er ille men med di nye reglene sa hadde en grun til og tro at media ville presentere saken anonymisert

hilsen

[Tule]

Hei

Det var kommet in mange svar her og for og rydde opp litt

A Tausehetsplikten, som noen skriver her sa har den opphørt nar saken er kjent, så da syns jeg barnevernet heller bør gi faglige grunner for ikke og utale seg når det riktig i steden for og vise til en taushetsplikt som da ikke fins.

Videre en annen ting, vis dere hadde lest innleget mit skikkelig, så ville dere sett at det er ingått en avtale mellom barnevernet og landsforeningen for barnevernsbarn og andre interesseorganer på den ene siden, og media på den andre om at saker som skal eksponeres i media skal eksponeres anonymt.

dette er et ønske fra barnevernet for at de da kan utale seg uten at det kommer i strid med taushetsplikten når barnets og familiens identitet ikke er kjent

Dette er et ledd i ønsket om et mer åpent barnevern, jeg mener med det at dett ikke egentlig er en debatt. Jeg mener utalen til tingretten da er feil, siden barnevernet har sakt at di ikke har noe i mot at enkeltsaker eksponeres i media dersom det er grunn til og sette spørsmålstegn ved deres avgjørelser eller handlemåter, når sakene presanteres anonymisert.

Jeg tror dette og er i organets interesse, vi ma ha for oss at barnevernet er i kommunene, selv om de gjør en god jobb i den kommunen vi bor i og far gode tilbakemeldinger der sa er det ikke sikkert det er slik i andre kommuner, noen kommuner sliter med saksbehandlingen og med mye feil og unnderbemmaning

Jeg mener at vis dårlige rutiner i en kommune, eller at det er grunn til og tro at det er dårlige rutiner i en kommune og at dette har ført til en feil vedtak i barnevernet så mener jeg det av og til kan vere riktig og eksponere saken i media anonymisert, spesielt vis det er grunn til og tro at det kan vere tilfelle i andre kommuner også, men det skal selvsakt vere anonymisert.

Jeg mener det selvsakt skal vere det siste man gjør en siste utvei vis alt annet ikke nytter og man ikke blir hørt.

Jeg kan og vere enig i at det skulle vert et ombud for sosiale saker og ikke bare et for helseting, det burde og vere mulig og påklage et administrativt vedtak av barnevernet og det kunne vere mulig i et sånn ombud, i dag kan vi bare klage på alvorlige vedtak som for eksempel omsorgsovertakelser, det er i nemda og retten.

Vi ma huske at barnevernet er i kommune og situasjonen kan vere forksjellig i forskjellige steder

B.

media jeg blir litt skremt av va slags syns folk her har på media, de snakker om og selge, og ja det er et element, men det er og undersøkende journalistikk, folk kjøper ikke tull for og selge så er det og viktig med god journalistikk og jeg har såppas tiltro til journalistene at de setter søkelys på det som de mener er viktig, spesielt etter alle barnevernsakene som var før og etter møte med barnevernet, jeg tror media er flink til og sortere ut di saken som åpenbart er for og lage bråk, jeg tror ikke di selger, jeg tror folk skjønner mer en som så

Problemet er at media prensenterte sakene med navn, og da hadde barnevernet vanskelig med og utale seg som noe her sier selv om taushetsplikten var fritatt, det skapte problemer pluss at de hadde noen sleivete utalelser med og vise til taushetsplikten i steden for og vise til faglige grunner

Jeg har tiltro til media at de setter søkelyset på det som er viktig, det er deres funksjon, selv leser jeg ikke alt bokstavelig selvsakt, jeg skjønner at de kan spe på litt og fyre litt oppunder men jeg tror ikke di trykker va som helst

i hovedregel tror jeg ikke saker bør eksponeres i media men det fins untak og noen saker bør eksponeres på grunn av inholdet.

jeg kan ta noen eksempler

Her lokalt ble en sak presantert anonymisert i lokalmedia etter at en mor og en familie opplevde at de ble forfulg av barnevernet uten grunn i over et år, det spesielle her var at han som hadde saken var uerfaren og greide ikke og se at bekymringsmeldingene var falske, (folk er siden dømt for og ha sent falske bekymringsmeldinger i saken) andre som hadde vert der lenger sa at di ville ha sett det, denne saken presset fram at det burde bli satt søkelys på barnevernets rutiner og handlemater i den kommunen, jeg tror ikke det ville kommet like tydlig fram, eller git samme tilit til at det ble gjort uten at saken ble eksponert i media, i tilleg til at det kanskje hadde varsle effekt i andre kommuner

Et annet eksempel

For noen år siden la jeg en del ganger her inne en sak om en jente som barnevernet gikk til sak for om at skulle tvangsmedisineres for barneleddgikt, her godtok barnevernet at aftenposten dekket saken i fylkesnemda og at jenta og familiens identitet ble kjent, her dreide det seg ikke om omsorgsovertakelse og foreldrenes omsorgsevne var ikke emne i saken, grunnen til at saken ble prensentert var at den var en av de første om ikke den første her i landet med den nye loven om tvangsmedisinering, avgjørelsen som ville komme ville da bli viktig for seinere avgjøreles og kunne også skape debatt om rettigheter. Jeg mener da det var riktig at saken ble gjort kjent, selv om de ikke offentliggjorde avgjørelsen overalt (jeg fant den på noen sykehus sider) avgjørelsen for di som vil vite det var at, barnet kunne behandles mot foreldrenes vilje siden di nektet behandling, men den medisinen som legene ville bruke (Den het Remicad) fikk di ikke lov til og bruke siden den ikke var godkjent for barn, saken var da egentlig bortkastet, siden legene mente at de andre medisinene ikke var noen vits i og bruke lenger siden di ikke hadde effekt .

Jeg mener at denne var riktig og eksponere siden den kunne hat en del konsekvenser også for andre

I et offentlig organg kan slik skje, derfor mener jeg at det altid vil komme saker som man bor sette søkelyset på siden det kan ha almen interesse, jeg ser ikke noe problem i det siden barnevernet alt har støttet det

Til slutt, det er og diskutert om det skal bli letter og fa tilgang til sakene di har anonymisert men jeg tror ikke det er blitt noe vedtak men om du har abonement på lovdata så kan du finne alle fylkesnemdsavgjørelser og rettsavgjørelser der og seg litt va de jobber med

Da tror jeg jeg har sakt litt jeg får ikke gjøre det for langt, håper det gjorde det litt lettere, det var det jeg kom pa nå

hilsen

[Bobeline]

(...) Tausehetsplikten, som noen skriver her sa har den opphørt nar saken er kjent, så da syns jeg barnevernet heller bør gi faglige grunner for ikke og utale seg når det riktig i steden for og vise til en taushetsplikt som da ikke fins.

Videre en annen ting, vis dere hadde lest innleget mit skikkelig, så ville dere sett at det er ingått en avtale mellom barnevernet og landsforeningen for barnevernsbarn og andre interesseorganer på den ene siden, og media på den andre om at saker som skal eksponeres i media skal eksponeres anonymt.

dette er et ønske fra barnevernet for at de da kan utale seg uten at det kommer i strid med taushetsplikten når barnets og familiens identitet ikke er kjent

(...)

Problemet er at media prensenterte sakene med navn, og da hadde barnevernet vanskelig med og utale seg som noe her sier selv om taushetsplikten var fritatt, det skapte problemer pluss at de hadde noen sleivete utalelser med og vise til taushetsplikten i steden for og vise til faglige grunner

(...)

For noen år siden la jeg en del ganger her inne en sak   om en jente som barnevernet gikk til sak for om at skulle tvangsmedisineres for barneleddgikt, her godtok barnevernet at aftenposten dekket saken i fylkesnemda og at jenta og familiens identitet ble kjent, her dreide det seg ikke om omsorgsovertakelse og foreldrenes omsorgsevne var ikke emne i saken, grunnen til at saken ble prensentert var at den var en av de første om ikke den første her i landet med den nye loven om tvangsmedisinering, avgjørelsen som ville komme ville da bli viktig for seinere avgjøreles og kunne også skape debatt om rettigheter. Jeg mener da det var riktig at saken ble gjort kjent, selv om de ikke offentliggjorde avgjørelsen overalt (jeg fant den på noen sykehus sider) avgjørelsen for di som vil vite det var at, barnet kunne behandles mot foreldrenes vilje siden di nektet behandling, men den medisinen som legene ville bruke (Den het Remicad) fikk di ikke lov til og bruke siden den ikke var godkjent for barn, saken var da egentlig bortkastet, siden legene mente at de andre medisinene ikke var noen vits i og bruke lenger siden di ikke hadde effekt .

Jeg mener at denne var riktig og eksponere siden den kunne hat en del konsekvenser også for andre

I et offentlig organg kan slik skje, derfor mener jeg at det altid vil komme saker som man bor sette søkelyset på siden det kan ha almen interesse, jeg ser ikke noe problem i det siden barnevernet alt har støttet det

(...)

←

Har kortet ned innlegget ditt.

Barnevernet og andre forvaltningsansatte er fritatt taushetsplikt når det gjelder saker som er anonymisert. Det samme gjelder saker der klienten eller dennes pårørende, eller dennes person som har fullmakt til å uttale seg på klientens vegne, har gjort saken allemennt kjent. Dette vil si at media, som et eksempel, kan gå ut med fullt navn på personer som saken gjelder, hvis de blir opplyst om dette fra klient eller dennes person med uttalesesrett.

Media, eller andre, kan ikke publisere navn hvis dette blir oppgitt av barnevernet eller personer som har ansvar for forvaltning av slike opplysninger som er taushetsbelagte. Dette er det kun klient eller dennes personer med uttalelsesrett som kan gjøre. Dette vil si at det er lovstridig for forvaltnings organer å gi slike opplysninger til media, og skulle det skje er det en straffereaksjon for taushetsbruddet i lovverket. navn, alder og annen informasjon kan publiseres hvis informasjonen stammer fra klienten selv, elelr fra andre med fullmakt om uttalelse.

Barnevernet, og andre instanser som behandler taushetsbelagt informasjon, kan hvis de mener dette er nødvendig sette til side klients ønske om full åpenhet i saken, hvis instansen mener dette ikke er til beste for klient. Dette vil si at selv om barnevernet kan uttale seg om saken da denne er gjort allmennt kjent, så har de mulighet til å ikke kommentere opplysningene eller tiltak i media, hvis det er risiko for at dete ikke gavner klient.

Det kan være vanskelig å komme med faglige grunner, hvis disse faglige grunnene er tatt på bakgrunn avopplysninger som klinet eller dennes talsperson ikke har meddelt til media og dermed gjort informasjon allmennt kjent. Som sagt kan barnevernet bare uttale seg om opplysnigner som er gjort kjent av andre enn dem selv, og ikke komme med nye opplysninger som kan kaste lys over faglige begrunnelser. Nye, og almment ukjente opplysninger er fremdeles taushetsbelagt, og skal behandles deretter.

Hvis barnevernet eller andre instanser begynner å gi opplysnigner, som er allmennt kjent eller ukjent, vil trolig ha større innvirkning på fremtidige saker sammenglignet med nytten opplysningene vil tjene i en enkeltsak fremstilt i media. Dermed kan det være at fremtidige offere ikke tør ta kontakt med barnevernet i redsel for at opplysnigner skal lekke ut. Et slikt tillitsbrudd tror jeg ingen er tjent med, og ingen taushetsbealgte instanser med respekt for seg selv og med fremtidigsutsikter over ringevirkninger et slikt brudd kan få, vil finne det nødvendig å forsvare faglige grunner overfor parter som ikke svarer til samme taushetsplikt.

Lovverket, som mye annet, er til for å tolkes. Dette vil si at loven kan tolkes på flere måter, derfor mener jeg at fagpersoner er bedre egnet til å opplyse om juridisk praksis og rutiner fremfor et oppslag i media. En lovtekst kan tolkes på grunnlag av andre lovtekster, som ikke nødvendigvis ligger til grunn i medias fremstilling av lovpraksis. Derfor mener jeg det er unødvendig å bruke media som opplysningskilde for lovverket og dens praksis i saker som omhandler vanskelige temaer som for eksempel tvangsmedisinering. Det skal mye til før tvangsmedisinering kan iverksettes under nødrett, og dette er ikke et dilemma som kan baseres på mediaoppslag.

[Gjest Gjest]

Jeg mener det er bra media kan brukes for å sette fokus på slike enkelt saker.

Jeg forstår ikke barnevernets motiver i den saken som er nevnt..

Det strider mot alle teorier og sunn fornuft å sende en jente "hjem til et fremmed land" når hun er sosialisert inn i ett Norskt samfunn, har flotte besteforeldre og ett nettverk her.

[Donpedro]

Er det EN ting jeg er glad for, så er det at barn med en vanskelig oppvekst skal få slippe å få den brettet ut i detalj i landets tabloider, fordi udugelige foreldre på død og liv skal kjøre sin sak offentlig.

Hvor kult er det å gå på skolen og bli pekt på som "han gutten som hadde en far som alltid .....(sett inn noe slemt passer) mot gutten"? Særlig om man noen år med oppfølging etterpå faktisk har fått et familieliv til å fungere igjen? "Hun som hadde en mor som lot kjærestene sine ligge med henne"? "Familien der faren var så psykisk syk at han i en periode ikke klarte å ta vare på barn sine og tvang dem til å spise søppel"?

Har selv hatt flere jobber der man ser mediesaker fra innsiden, og tro meg; historien bak er OFTE mer nyansert enn det som kommer frem.

For min del kan man gjerne opprette et statlig tilsyn. Men det har man ikke i dag, og da må man forholde seg til det regelverket med taudsehetsplikt som eksisterer.

Man må heller ikke glemme at barnevernssaker kjøres i flere instanser, og også i retten. En rimelig god prøving på mange plan.

[Far til 2]

Er det EN ting jeg er glad for, så er det at barn med en vanskelig oppvekst skal få slippe å få den brettet ut i detalj i landets tabloider, fordi udugelige foreldre på død og liv skal kjøre sin sak offentlig.

Hvor kult er det å gå på skolen og bli pekt på som "han gutten som hadde en far som alltid .....(sett inn noe slemt passer) mot gutten"? Særlig om man noen år med oppfølging etterpå faktisk har fått et familieliv til å fungere igjen? "Hun som hadde en mor som lot kjærestene sine ligge med henne"? "Familien der faren var så psykisk syk at han i en periode ikke klarte å ta vare på barn sine og tvang dem til å spise søppel"?

Har selv hatt flere jobber der man ser mediesaker fra innsiden, og tro meg; historien bak er OFTE mer nyansert enn det som kommer frem.

For min del kan man gjerne opprette et statlig tilsyn. Men det har man ikke i dag, og da må man forholde seg til det regelverket med taudsehetsplikt som eksisterer.

Man må heller ikke glemme at barnevernssaker kjøres i flere instanser, og også i retten. En rimelig god prøving på mange plan.

←

Nå går denne saken ikke ut på om et barn skal få brettet ut sine detaljer om livet i mediene. Derimot forstår jeg Tule dithen at det settes spørsmålstegn ved om mediene skal kunne sette et kritisk søkelys på saker der "barnevernet" er involvert.

Utgangspunktet er med andre ord den kritikken besteforeldrene fikk fordi de kontaktet pressen. Da står vi igjen med spørsmålet om pressen ikke skal ha lov til å skrive om det folk oppfatter som overgrep av myndighetene (i dette tilfellet en norsk jente på 10-12 år som "barnevernet" ønsket å sende til Gambia).

Slik jeg oppfatter Tules startinnlegg må vi altså ta stilling til om "barnevernet" skal kunne tåle kritiske presseoppslag på de vedtakene de gjør.

Hvis vi sier "NEI", - "barnevernet" skal slippe å bli å få vedtak beskrevet i avisene, så sier vi også at pressen ikke skal ha lov å skrive om EVENTUELLE overgrep (i dette tilfellet ble avgjørelsen som barnevernet hadde tatt midlertidig omgjort), dvs presse sensur.

Vi vi sier "JA", - "barnevernet" må tåle kritiske oppslag i pressen om de vedtak de gjør, så sier vi at det må være opp til avisene å avgjøre om og hva som eventuelt bør skrives.

Å kjøre en sak i retten er i dag en proforma sak hvor dommere ofte ikke tar hensyn til barnets pårørende eller barnet. Jeg har selv sittet å sett på TV debatter hvor dommere har sagt at "fagfolkenes ???" påstander blir tillagt STOR vekt. Hva kan da en mor, far, onkel eller besteforeldre stille opp mot dette når barnevernet kansje stiller med en psykolog og en innleid "forståsegpåer" (psykolog) som har vært studiekammerat og drikke kompis under studiedagene med de barnevernsansatte ? Dessuten får altså denne "forståsegpåeren" godt betalt av barnevernet for å stille opp. Hvis han/hun ikke støtter barnevernets påstand kan vedkommende risiker å gå glipp av 50-100.000,- i året som "forståsegpåer". Heller ikke en psykolog vil si nei takk til en mulighet for nærmere 100.000,- i året. Kansje mer hvis barnevernet i flere nabokommuner snakker sammen om hvilken kollega "de kan stole på" og at denne "forståsegpåeren" dermed får oppdrag fra flere kommuner.

Selv mener jeg altså at "barnevernet" må tåle et kritisk søkelys på vedtak som de berørte parter reagerer på. Spesielt viktig er dette når vi ikke har noe tilsvarende av pasientombudet i slike saker hvor partene kan innklage avgjørelsene. Dette vil medføre at "vær varsom plakaten" til pressen må følges opp slik at det ikke fremkommer informasjon som tilsier at barnets liv blir brettet ut.

Men om vi skulle få noe liknende av pasientombudet, må vi likevel akseptere at pressen skal kunne skrive om sakene. Pressen kan i dag utvilsomt skrive om barn som har blitt feilbehandlet av sykehusene og fått sitt liv ødelagt pga dette. Den friheten mener jeg også bør være tilstede der "barnevernet" tar avgjørelser som kan være feil.

Når det er sagt er det liten tvil om at "barnevernet" gjør mye bra. Og jeg er enig med dem som sier at det i flere sammenhenger interveneres for skjeldent av barnevernet. Men i enhver jobb må en akseptere kritisk søkelys på eget arbeid. Dette bør også gjelde "barnevernet".

[Donpedro]

Nå går denne saken ikke ut på om et barn skal få brettet ut sine detaljer om livet i mediene.

←

Om alle sider av en sak skal komme frem, så må man jo det, slik at synserene kan fatte en selvstendig beslutning.

[Donpedro]

Og for øvrig; er det noen som til stadighet har kritisk lys på sitt arbeid, så er det da vitterlig barnevernet....

Er det noen her som tror det er KULT å jobbe seriøst med saker, for så å bli hengt ut, når det kan hende man innehar plenty av ufattelig gode grunner for å gjøre det man gjør, men uten at dette kan opplyses til media?

[Gjest Bellatrix]

Er det EN ting jeg er glad for, så er det at barn med en vanskelig oppvekst skal få slippe å få den brettet ut i detalj i landets tabloider, fordi udugelige foreldre på død og liv skal kjøre sin sak offentlig.

Hvor kult er det å gå på skolen og bli pekt på som "han gutten som hadde en far som alltid .....(sett inn noe slemt passer) mot gutten"? Særlig om man noen år med oppfølging etterpå faktisk har fått et familieliv til å fungere igjen? "Hun som hadde en mor som lot kjærestene sine ligge med henne"? "Familien der faren var så psykisk syk at han i en periode ikke klarte å ta vare på barn sine og tvang dem til å spise søppel"?

Har selv hatt flere jobber der man ser mediesaker fra innsiden, og tro meg; historien bak er OFTE mer nyansert enn det som kommer frem.

For min del kan man gjerne opprette et statlig tilsyn. Men det har man ikke i dag, og da må man forholde seg til det regelverket med taudsehetsplikt som eksisterer.

Man må heller ikke glemme at barnevernssaker kjøres i flere instanser, og også i retten. En rimelig god prøving på mange plan.

←

Nettopp. Barnevernssaker har alltid momenter vi aldri får vite om gjennom media. Taushetsplikten er viktig for å beskytte enkeltindivider.

Det er den også i dette konkrete tilfellet, der familien har gått ut med opplysninger til pressen. Men dette igjen sier at barnevernet bare kan kommentere hva media fremstiller, de kan ikke komme med ny informasjon.

Ettersom bv ikke kan komme med ny informasjon så er de like langt uansett. Å mene noe om en barnevernssak kun på bakgrunn av opplysninger gjennom media er særdeles dumt. Media blåser ting opp, media fremstiller bare en brøkdel av sannheten.

[Far til 2]

Da vil jeg snu på problemstillingen og spørre om almenheten skal få informasjon om feilbehandlinger som gjøres på sykehus.

Uten en viss medieomtale vil ikke pasientene ha noe grunnlag for å velge sykehus utover tidsaspektet (når f.eks. en operasjon skal gjennomføres).

"Tradisjonelle" leger arbeider også seriøst. De gjør en god jobb, men er likevel ikke beskyttet mot omtale om de gjør feil. Slik du ordlegger deg synes det som om det er "barnevernet" som skal beskyttes og ikke de som utsettes for evt. feil som "barnevernet" gjør (sitat: "Er det noen her som tror det er KULT å jobbe seriøst med saker, for så å bli hengt ut, når det kan hende man innehar plenty av ufattelig gode grunner for å gjøre det man gjør, men uten at dette kan opplyses til media?"). Det er i mine øyne feil å beskytte barnevernet (eller andre yrkesgrupper) når det gjøres feil. I denne saken har jeg ikke sett at en eneste saksbehandler er blitt navngitt på negativ måte. Da er det heller ikke snakk om noen form for personforfølgelse.

Uansett hva vi arbeider med tar de fleste av oss arbeidet veldig seriøst. Men vi må utvilsomt tåle et kritisk søkelys på det vi gjør likevel. Dessuten er beskrivelsen "seriøst" et uttrykk som tildels er avhengig av øynene som ser. Om "en gjør så godt en kan" vil dette ofte beskrives som seriøst. Men det er ikke ensbetydende med at en gjør en god jobb.

Jeg er overbevist om at vi må ha noen "vaktbikkjer" som kan beskrive problemstillinger som samfunnet opplever. Som vi vet beskrives pressen som en del av vår "statsmakt", og de bør derfor opprettholde et kritisk søkelys på egen aktivitet. At det foregår overtramp (Se og Hør er vel dømt av PFU noen ganger). så betur det ikke at yrkesgrupper skal få holde på som om vi levde bak jernteppet for 30 år siden.

[Gjest Frk Åberg]

Fullstendig enig i dette.

Og nettopp derfor tror jeg ikke det å hente frem hjerteskjærende enkeltsaker gjør samfunnet tryggere for barn. Som gjest over påpeker, så får vi ofte en svært skjev fremstilling av slike enkeltsaker, der foreldre står fritt til å slenge ut beskyldninger over en lav sko, mens BV er bundet av taushetsplikten.

Hvor mange ganger har vi hørt "Skulle ønske noen hadde grepet inn før?"

Hvor mange barn lever i dag under forhold som truer deres fysiske og psykiske helse? Hvor mange barn blir regelrett røsket ut av hendene på uforstående foreldre, uten noen som helst grunn? Svarene på disse spørsmålene kan man kanskje få gjennom en redelig, seriøs debatt, men ikke gjennom tabloide oppslag der man bare ser en side av saken.

←

Nå har jeg ikke lest hele tråden her, men er enig i dette.

Jammen det er jo "barnevernet" selv som ønsker å beholde taushetsplikten i enhver situasjon. På den måten kan de "skjule sine avgjørelser bak et slikt teppe av mystiske forutsetninger".

Spørsmålet blir om "barnevernet" altid skal benytte denne retten til å skjule bakgrunnen for sine avgjørelser. I så tilfelle er det kun 3 grupper i Norge som kan gjøre dette:

1. De Kongelige

2. Forsvaret/Politiets sikkerhetstjeneste

3. Barnevernet

Til sammenlikning må de fleste leger/sykehus svare for sine avgjørelser om det blir satt spørsmålstegn ved dette. Pasientombudet hadde ikke eksistert om det ikke var blitt satt fokus på alle feilbehandlinger/diagnoser som er gjort av leger/sykehus.

Hvorfor skal "barnevernet" ha andre regler ?

←

Tror du virkelig barnevernet ønsker å beholde taushetsplikten for sin egen skyld? Det virker som noen tror at barnevernet sitter der med sin egen agenda. De er faktisk ansatt for å hjelpe barn, ikke for å være busemenn.

Etter mitt syn er foreldre som går ut i media og gir personlige opplysninger om egne barn veldig uansvarlige. Noen ganger syns jeg nesten det kan være tegn på at de kanskje ikke er skikkede omsorgspersoner (selv om jeg skjønner at de kan bli desperate og se det som eneste løsning).

Man får lett inntrykk av at foreldre i slike situasjoner oppfatter barna som egen eiendom. De er tross alt selvstendige individer som fortjener å bli behandlet med respekt, og ikke brukes som en brikke av foreldrene. Barnevernets jobb er nettopp å ta hensyn til barna, og ikke det at det er vanskelig for foreldrene å miste omsorgsretten. Hvis barna skal bli hos foreldrene, må det være fordi det er best for barna, ikke for foreldrene.

Når du nevner granskning ved sykehustabber, så blir det en litt rar sammenligning. En myndig person kan gå ut i media og fortelle om sin sykdom og hvordan den ble feilbehandlet. Når foreldre går ut i media og forteller om barna, så tar de den avgjørelsen på vegne av noen som ikke kan ta den selv.

Selvfølgelig bør man granske barnevernets arbeid, men jeg ser ikke hvorfor dette skal gjøres offentlig. Hvem er vi til å vurdere det uansett? Da trenger man fagfolk, som også får hele historien, og ikke kun en brøkdel slik de presenteres i media.

[Far til 2]

Jammen det er jo "barnevernet" selv som ønsker å beholde taushetsplikten i enhver situasjon. På den måten kan de "skjule sine avgjørelser bak et slikt teppe av mystiske forutsetninger".

Spørsmålet blir om "barnevernet" altid skal benytte denne retten til å skjule bakgrunnen for sine avgjørelser.

...

←

Tror du virkelig barnevernet ønsker å beholde taushetsplikten for sin egen skyld? Det virker som noen tror at barnevernet sitter der med sin egen agenda. De er faktisk ansatt for å hjelpe barn, ikke for å være busemenn.

←

Barnetvernet HAR uttalt at de ønsker å beholde taushetsplikten slik den har vært i mange år. Hvis de ønsket kunne de altså foreslått en endring der de kan svare på de sakene de føler er mulig. Men ettersom de sansynligvis har erfaring med at ikke alle barnevernsansatte kan forsvare noen av de merkelige avgjørelsene som har vært tatt fra tid til annen, har de altså sagt at de ønsker en "total taushetsplikt". Slik jeg forstår dette har de ikke oppnådd dette etter den revisjonen som skjedde for 3-4 ? år siden, men ved å henvise til vikarierende årsaker har de klart å få fremstilt problemene slik at det ALTID vil være til ulempe for barnet at spørsmålene blir besvart.

Etter mitt syn er foreldre som går ut i media og gir personlige opplysninger om egne barn veldig uansvarlige. Noen ganger syns jeg nesten det kan være tegn på at de kanskje ikke er skikkede omsorgspersoner (selv om jeg skjønner at de kan bli desperate og se det som eneste løsning).

←

I denne konkrete saken er det besteforeldrene som har gått ut i media og påpekt at det synes som en uforstålig avgjørelse at denne jenta på 12? år, og som har vokst opp i Norge, skal tvangssendes til Gambia hvor hun ikke kjenner noen. Om det er å komme med for mange personlige opplysninger er det klart at pressen blir bundet på hender og føtter. Jeg kan ikke uttale meg om besteforeldrenes egnethet som omsorgspersoner, men jeg forstår faktisk ikke hvorfor de er blitt kritisert i denne saken.

Man får lett inntrykk av at foreldre i slike situasjoner oppfatter barna som egen eiendom. De er tross alt selvstendige individer som fortjener å bli behandlet med respekt, og ikke brukes som en brikke av foreldrene. Barnevernets jobb er nettopp å ta hensyn til barna, og ikke det at det er vanskelig for foreldrene å miste omsorgsretten. Hvis barna skal bli hos foreldrene, må det være fordi det er best for barna, ikke for foreldrene.

←

At barnevernet "er ansatt for å ta hensyn til barna" slik du sier, er ikke ensbetydende med at de avgjørelsene de tar altid er riktig eller at en evt dissens aldri bør komme frem.

Foreldrenes jobb er "å ta hensyn til barna". Barnehagens jobb er "å ta hensyn til barna". Skolens jobb er "å ta hensyn til barna", osv, osv. Det er faktisk alles ansvar at vi tar hensyn til barna. Men det er ikke ensbetydende med at vi gjør en god jobb eller at vi ikke gjør feil. Hvis pressen ikke skal kunne fortelle om de feil vi gjør mener jeg vi driver sensur.

Alle gruppene nevnt ovenfor må altså akseptere at de får et kritisk søkelys på seg. Hvorfor skal barnevernet være forskånet for den typen kritikk pressen kan gi i de tilfellene der det synes som om barnevernet har løst problemet dårlig ?

Når du nevner granskning ved sykehustabber, så blir det en litt rar sammenligning. En myndig person kan gå ut i media og fortelle om sin sykdom og hvordan den ble feilbehandlet. Når foreldre går ut i media og forteller om barna, så tar de den avgjørelsen på vegne av noen som ikke kan ta den selv.

←

Det du sier er altså at en mor eller far ikke skal kunne gå ut i mediene om de ikke forstår hvorfor deres sønn eller datter skal måtte dø fordi legene ikke vil rette opp en feil de kan ha gjort ?, eller hvorfor et barn skal sendes på et mentalsykehus pga feil medisinering ?

I så fall viser det at vi er dypt uenig i denne saken.

Selvfølgelig bør man granske barnevernets arbeid, men jeg ser ikke hvorfor dette skal gjøres offentlig. Hvem er vi til å vurdere det uansett? Da trenger man fagfolk, som også får hele historien, og ikke kun en brøkdel slik de presenteres i media.

←

Det er IKKE snakk om å granske barnevernets arbeid offentlig. Slik jeg oppfatter denne saken er det derimot snakk om å få søkelys på en løsning som ingen av partene (utenom barnevernet) forstår årsaken til. Jenta forstod det ikke. Moren forstod det ikke. Besteforeldrene forstod det ikke. Ikke engang stemoren som ble "pålagt" å ta vare på jenta ser ut til å forstå avgjørelsen. Med en overmakt av "forståsegpåere" er det ikke uventet at besteforeldrene har gått til pressen ettersom de kansje ikke har råd til å leie inn psykologer eller andre såkalte fagfolk til å gi sin vurdering av løsningen. Som tidligere nevnt blir såkalte fagfolk (les barnevernet og "rådgivere" som benyttes tillagt vesentlig vekt.

Da har ikke besteforeldrene mulighet til annet enn å gå til pressen.

Dette er noe som skjer daglig i mange forskjellige saker (utvisningssaker, "helsetabber" på sykehus, barnehage/skole relaterte problemer, etc, etc). Jeg kan ikke forstå hvorfor barnevernet, som eneste etat, skal være fritatt for et kritisk søkelys på de vedtak de gjør.

[Tule]

Og for øvrig; er det noen som til stadighet har kritisk lys på sitt arbeid, så er det da vitterlig barnevernet....

Er det noen her som tror det er KULT å jobbe seriøst med saker, for så å bli hengt ut, når det kan hende man innehar plenty av ufattelig gode grunner for å gjøre det man gjør, men uten at dette kan opplyses til media?

←

Hei

til det første du sier, så er jeg ikke enig i det du ser der, det er stor forksjell på barnevernet fra kommune til komune, men det er riktig at det er blit sat mer søkelys på det i det senere men det mener jeg er riktig, når det svikter i tilsyn hos fosterhjem og det ikke blir tat opp nar barn mishandles i fosterhjem, det er bra at noen setter fokus på det og det har media gjort tror du dere at det hadde vert gjort sa mye hvis det ikke hadde vert satt lys på det i media

til det andre

jeg skjønner at det kan vere slitsomt men det er da andre som opplever det og, leger ma da stadig utale seg når ting kommer opp jeg kan ikke skjønne at det kan vere sa mye verre for barnevernet

hilsen