Gjest Barn i samlivsbrudd. Skrevet 24. oktober 2006 #1 Skrevet 24. oktober 2006 Dere som har vært gjennom et samlivsbrudd med barnets/barnas mor eller far, har dere noen gang angret på valget om å få barn?Har dere på et tidspunkt tenkt hvor mye enklere bruddet ville vært uten at barn var involvert?
Gjest gjesta Skrevet 24. oktober 2006 #2 Skrevet 24. oktober 2006 Jeg har sikkert tentk at bruddet hadde vært enklere uten barn, det er det jo. Men å ønske at jeg ikke hadde det barnet jeg hadde, da jeg valgte å forlate mannen jeg hadde barn med? Nope!
Gjest gjesta Skrevet 24. oktober 2006 #3 Skrevet 24. oktober 2006 (endret) Men det kan godt hende jeg hadde angret på at jeg fikk barn med akkurat den mannen... blir litt av det samme, kanskje. Men å direkte angre på at man fikk barn, fordi bruddet blir vanskeligere, nei, det tviler jeg på. ← Bruddet ville nok ikke ha vært noe særlig lettere, men årene etterpå derimot. De var beintøffe. Kunne vært lettere dersom far hadde vært mer på banen. Endret 24. oktober 2006 av Persille
Gjest gjesta Skrevet 24. oktober 2006 #4 Skrevet 24. oktober 2006 Gjett som jeg ønsker ungene en annen far, men ikke på at jeg har dem. Brudd eller ei.
Elodi Skrevet 25. oktober 2006 #5 Skrevet 25. oktober 2006 ALDRI om jeg har angret på at jeg har barna mine, selv om jeg samtidig ønsker at jeg aldri hadde møtt barnas far
Helen Skrevet 25. oktober 2006 #6 Skrevet 25. oktober 2006 Jeg har aldri angret på at jeg fikk barn, men nei hvor mye lettere det hadde vært hvis jeg og min kjære kun hadde hatt våre barn og ikke dine, mine og våre.
latte Skrevet 25. oktober 2006 #7 Skrevet 25. oktober 2006 Har ikke angret på at jeg fikk barn, oppi hele prossesen jeg har vært gjennom. Når det dessverre ble brudd med barnas far, valgte vi å gjøre alt for at ungene skulle ha det så bra man kan ha det i en slik situasjon. Vi har ikke hatt et komplisert brudd. Har ikke angra at jeg fikk barn med barnas far...
Far til 2 Skrevet 25. oktober 2006 #8 Skrevet 25. oktober 2006 Som alle andre her angrer heller ikke jeg på at jeg fikk barn. Men jeg angrer kansje litt på hvem jeg fikk barn med. Dette bekrefter langt på vei at det oppstår en voksenkonflikt ved bruddet som går ut over barnet. En konflikt jeg skulle ønske barna slapp å oppleve.
Gjest Mayamor Skrevet 25. oktober 2006 #9 Skrevet 25. oktober 2006 Vi er hvem vi er pga hva vi har vært igjennom. Etterpåklokskap er en vitenskap for seg selv... I dette forholdet fungerer ting bedre og vi setter pris på hverandre på en annen måte enn hva vi kanskje ville gjort uten samlivsbrudd bak oss. Men komplikasjoner pga mine/dine/våre barn problematikken skulle jeg gjerne vært foruten. Men ville ikke vært uten noen av våre 5 barn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå