Sykepleierstudent

[Gjest Gjest]

Uff... Jeg går på sykepleien 1.året. Er ute i praksis på sykehjem for tiden. Og jeg liker det IKKE.

Er jo kanskje litt tidlig å si.. men... Begynte å gråte når jeg var på do..vet ikke hvorfor,,syntes bare at det ikke var noe særlig å være der. Ikke fordi det var noe trist, men jeg følte at det var så feil.

Jeg er ikke fisefin tror jeg..litt kanskje. Det er ihvertfall ikke sykehjem jeg vil jobbe på in the end.. men man må jo gjennom det.

Er det noen andre sykepleiere som har hatt det på samme måten??

har liksom ikke lyst å droppe studiet heller.. jeg vil jo bli sykepleier liksom.. Vanskelig....

[Gjest Gjest]

Heisann!

Opp med humøret!

Jeg går sykepleien 2. år nå. Da jeg var i praksis på sykehjem i fjor, så opplevde jeg det samme som du.

Jeg var helt på nippen til å si at jeg var syk og ville gå hjem, avslutte studiet og bare gi opp. Men jeg fortalte det til min kontaktsykepleier i stedet. Hun og en annen stod på medisinrommet da jeg kom inn. Jeg begynte bare å gråte og fortalte det som det var.

Jeg grudde mest for stell og vask og andre intimsituasjoner på forhånd, men det var det minste problemet. Det jeg rett og slett ikke fikk til var det å snakke med demente beboere. Jeg har aldri følt meg så malplassert og dum rett og slett!

Sykepleierene tok meg så på alvor og kom med så mange oppløftende ord De hadde vært igjennom det samme og kom med mange råd og tips. Jeg og kontaktsykepleier la opp et litt annet praksisforløp i en kort periode, slik at jeg kunne jobbe litt med det jeg fant vanskelig. Jeg merket en klar forbedring bare etter den dagen. Det hjalp så utrolig at jeg fikk luftet tankene mine. Prøv det.

Når du er sykepleier så tror jeg ikke det å jobbe på sykehjem har noen høy status, men etter min praksisperiode der, ser jeg hvor viktig den jobben er. Når du nå er i praksis, så prøv å lær det du kan lære. Det er så viktig for resten av studieløpet ditt! Prøv og lær!

Du trenger settes ikke jobbe der når du er ferdig utdannet!

Stå på! (til neste år skal du ut i psykiatrien og på kirurgisk, hvis ikke dere har et annet opplegg enn oss da...)

2. års student

[Gjest Gjest]

Hei!

Veldig enig i det svaret du har fått her. Er selv sykepleierstudent, 2. året, og da jeg hadde praksis på sykehjem i fjor, synns jeg det var 8 laaaaange uker, begynnelsen var verst, men så kom det seg litt, bare en kom inn i det. HVis du har veldig lyst til å bli sykepleier, ikke gi opp på grunn av sykehjemspraksisen! Er ute i praksis nå, og er i hjemmesykepleien. Det er morsomt og lærerrikt, senere har vi psykiatri og helsefremmende/barn/unge. Kan ikke sammenliknes med 1.året.

Stå på, lykke til!!!

[Scapa]

Jeg har jobbet som sykepleier i noen år,og har også vært praksisveileder. Synes du har fått gode råd her jeg! Det er sant at dette er en VELDIG viktig praksis,erfaringene herfra vil komme ubeskrivelig godt med senere. I denne praksisen kommer du helt nær pasienten (på mange måter) - verdifull erfaring for all fremtidig sykepleie.

Bruk tiden til å bli kjent med pasientene,lær av dem og lytt til dem - uansett hvem eller hva de er og hvordan de kommuniserer - og ikke minst hvordan du kommuniserer med dem. Observer relasjonene mellom alle - og lær deg grunnleggende pleie og etikk - å ha det "i fingrene" er uvurderlig -uansett hvor du havner siden

Vil råde deg til å fokusere på dette som en læresituasjon - og vente med å ta noen avgjørelser til du har hatt mer praksis

De fleste sykepleiere husker godt hvordan det er å være ny (iallfall når man minnes på det ) Det er helt normalt å ha perioder der man vurderer yrkesvalget sitt som riktig. Mitt råd til deg er å gi deg tid!! Lykke til!!

[Gjest Gjest]

Sykepleiere skal være varme, blide, trinne og fornøyd og yte service overfor pasientene. Hvis du ikke klarer det bør du kanskje bli ingeniør?

[Gjest gjesta]

Sykepleiere skal være varme, blide, trinne og fornøyd og yte service overfor pasientene. Hvis du ikke klarer det bør du kanskje bli ingeniør?

←

Fornuftig svart. Mulig du bare burde fortsette å være gjest..

[Gjest gjesta]

Tror alle har det litt vanskelig på første praksisen. Jeg stotra og stamma. Kunne grine på do over alt mulig. Hadde heldigvis en kontaktsykepleier som var veldig dyktig. Men plutselig. I uke 5 av praksisen sa det "poff" . Og alt løste seg. Det ble morsomt. Samtalene med pasientene ble lettere. Vask og stell ble morsomt. Holde en dødsyk hånd.

Jeg håper det går bra for deg. Du må ikke gi opp enda. Vet mange som hatet førstepraksisen, men når de kom i kirurgisk og medisinsk praksis så elsket de det.

[Gjest Gjest]

Dessuten... du treffer som regel eldre mennesker uansett hvor du jobber innen for helsesektoren. De eldre blir syke og trenger operasjoner og medisinsk behandling de også.

De første ukene i praksis kan være grusomme, du føler deg ubrukelig og alt er skummelt. Etterhvert blir du kjent med de eldre, husker hva den "Olga" liker på brødskiven. Kanskje du får høre om odelsgutten hun var forelsket i som tenåring...

En kan lære mye av de eldre, og de må behandles med respekt og empati. Tenk når du ligger på dine gamle dager, hvordan ville du ønsket av du ble behandlet?

Poenget er at selv om praksisen virker kjedelig, eller at du ikke føler du passer inn, husk at disse eldre er prisgitt at noen vil jobbe på sykehjem, at noen bryr seg om dem også. De setter nok stor pris på studenter, de har ofte bedre tid til å ta seg av dem og følge dem opp.

La oss få høre fra deg igjen når praksisen er i den siste uken

[Gjest Virvel]

Jeg er ikke sykepleier, men kjenner meg igjen likevel. Har hatt mye sykehuspraksis i løpet av studiet, og jeg har ikke følt meg like hjemme alle steder. Spesielt i fjor høst (siste året mitt) slet jeg veldig. Hadde to måneders praksis relatert til det faget jeg likte minst, og jeg trivdes ikke i det hele tatt. Hadde problemer med å sovne om kvelden fordi jeg gruet meg sånn til å stå opp dagen etter. Det var faktisk så ille at jeg vurderte å slutte, men heldigvis gjorde jeg ikke det. Nå har jeg en jobb jeg stortrives i, og jeg ville ikke valgt noe annerledes. I ettertid liker jeg å tro at jeg vokste litt på de helvetesukene også. :icon_smile: Det å bli utsatt for ting du ikke liker er nok en viktig del av det å være helsefagstudent. Selv om det er ille der og da, og selv om du vet at du aldri kommer til å jobbe med akkurat det, så lærer du masse av det. Og neste gang du må gjøre noe du ikke liker eller som skremmer deg, så er det litt mindre jævlig.

[BergensAnd]

Veldig mye bra sagt her, men jeg klarer ikke å la være å legge til enda noen ord

Jeg er 3.-årsstudent, og jeg likte veldig godt sykehjemspraksisen, jeg. Følte meg veldig nyttig. Men det var meg. Jeg har gjennom hele studiet grudd meg til psykiatripraksisen, og nå som jeg står midt oppi den kan jeg bare si at jeg er veldig glad for at jeg spilte med åpne kort og sa det som det var, at jeg ikke kunne skjønne hva jeg hadde i den praksisen å gjøre, at jeg følte meg totalt bortkommen og helt uten funksjon.

Vi er veldig forskjellige, sjøl om det virker i studiet som om vi skal bli EN type sykepleier så tar vi med oss sjøl. Det er bra du fortalte at du sleit, og jeg syns du skal ta det med deg som en erfaring. Det er ikke én praksiserfaring som skal dømme til som en fremtidig DYKTIG sykepleier.

På kontoret til kontaktsykepleieren min henger det et bilde av en mann som står og skriker mot en flokk dyr: en elefant, en sjiraff, en snegle, en bavian med flere. Mannen skriker:

- For å få så rettferdig eksamen som mulig så skal alle få den samme oppgaven, alle skal klatre opp i det treet der borte!

Jada

[millo]

Litt utenom dette da, men hvor mye tjener man som sykepleier ca i året?

Vet det sikkert varierer litt men ca?