Venninnegjeng er ikke-inkluderende

[Gjest Gjest]

Er det noen her som har erfaring? Jeg er ei jente i midten av 30 åra som er tilflytter til mitt bosted og har bodd her i ca 10 år nå. Jeg har hele tiden vanka sammen med damene til kameratene av min mann, ingen av oss er barndomsvenner. Vi har kommet sammen. Jeg synes jeg er hakkekyllingen i venninneflokken og jeg har bestemt meg for å kutte disse ut. Jeg er lei av å sitte sammen med de, å ikke bli snakket til av folk. Bli oversett, avbrutt, få kommentarer, stikk og blikk. Jeg er ikke mer hårsår enn andre, men jeg har et ærlig og snilt vesen som dessverre nok folk utnytter. Jeg har litt lett for å betro meg og åpne meg og det virker som om de bruker dette mot meg på en måte. Jeg føler at jeg er "bikkja" i jentegjengen, jeg skal ikke ytre meninger. Det er ikke tillatt. De ler av meg, trøster meg og så er det å på en måte stenge meg ute. Sa jeg at vi er voksne? Jeg føler meg som om det er ungdomsskole igjen. Dessverre.

Jeg har tenkt å bare fade ut fra gjengen, det er ikke noe savn for mitt vedkommende. Hvorfor skal jeg gidde å bruke energi på folk som ikke bryr seg om meg? Jeg har prøvd å få i gang kinotur, men det er svar som: det passer ikke, eller ikke svar i det hele tatt. Når vi er alene en og en så er det helt ok og hyggelig, men så fort vi er flere er jeg utstøtt.

Jeg er ikke noe perfekt menneske. Jeg har mange dårlige sider jeg også, og jeg kan bli sint og si i fra. Bevare meg vel. Jeg er ingen mus, jeg tør snakke for meg. Men problemet mitt er som du skjønner sikkert noe helt annet. Jeg skjønner ikke selv heller ...

Hva mener dere? Hva har dere gjort for å kutte ut drittale folk???

[Gjest Gjest]

Jeg glemte å fortelle at jeg i det siste har fått vite at jeg har blitt snakket veldig om. At ei av jentene syntes jeg alltid var spydig og hadde stygge kommentarer. Hun hadde bedt en av de andre å følge med på hva jeg sa neste gang vi var sammen, hvilket hun hadde gjort. Jeg hadde ikke sagt noen ting. Dessuten fikk jeg også vite at jeg hadde sagt noe om en annen til henne (fra min side ment helt harmløst og ikke vondt i det hele tatt), men som hadde blitt tatt opp med absolutt alle: Hva mente hun med det? Hva tror du?

Når man får høre sånne ting, at folk har vært sur på en i flere mnd og snakket om en og faktisk vurdert å kutte meg ut som venninne - men ikke forteller meg det direkte. Så er det kanskje de som har et kommunikasjonsproblem og ikke meg. Jeg gidder bare ikke mere, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gå med æren i behold (for å si det sånn!) Jeg har ikke lyst å lage uvennskap - jeg vil bare ikke være venninne lenger. Jeg har ikke ork til dette mere. Jeg orker ikke være deprimert mere.

[Gjest Gjest]

Glemte igjen (ler av meg selv her nå)... hun er liksom venninne med meg nå igjen da. Ringer og sender sms og mailer og er så blid. Jeg synes bare hun er falsk nå som jeg vet dette.

[Gjest Gjest]

Jeg trodde nesten jeg leste om meg selv nå, for nøyaktig slik har jeg også hatt det de siste 13 årene.

I fjor bestemte jeg meg for å kutte ut! Jeg var drittlei alt tullet, av å være ensom selv om jeg var omgitt av "venner", lei av å sitte alene når de fant noen mer interessante å sitte med, lei av å bli undervurdert og ledd av.

Jeg kuttet som sagt ut uten å si noe, jeg lot bare være å ta kontakt, og opplevde at de kom "krypende" en etter en...

Jeg spurte etterhvert om de savnet noen å overse, og spørsmålet kom som et sjokk på dem!

Det jeg opplever nå er en ny respekt fra disse "vennene".

Noen av dem inviterer meg til "partys" (tupperware, oriflame o.l) det skjedde ikke for ett år siden. Vi har blitt invitert på hytta til noen av dem, og jeg har blitt mye mer inkludert.

Det som manglet var rett og slett at jeg satte meg i respekt. (På en ok måte, ikke kjefting/smelling og fingerpeking)

Det er ennå langt igjen, men vi er på vei til en åpnere og mer inkluderende gjeng!

[Fibi]

Jeg har vel ikke vært i samme situasjon som deg, men det første som slår meg er at du kanskje kan forsøke å snakke med dem. Det er ikke sikkert de er klar over dette selv, og at det faktisk sårer deg.

Tror jeg ville tatt det opp med en av dem først, ihvertfall hvis det er en du stoler på.

Etterpå tror jeg faktisk jeg ville snakket med alle sammen samtidig.

Hvis du snakker med dem hver for seg får du kanskje ikke sagt helt det samme til alle, da kan det være lett for at de snakker seg i mellom, og setter sammen ulike deler av samtalene. Da kan lett misforståelser komme.

Hvis de da begynner å hakke på deg, reiser du deg og går.

Hvis du ikke vil konfrontere noen av dem så skaffer du deg bare "veldig mye å gjøre". Bare reduser kontakten.

Uansett vil jeg råde deg til å forsøke finne noen venner på egenhånd. Kan være kjekt å ha en venninne som er litt på siden av den "faste" gjengen. Og spesielt når dere egentlig er venner på grunn av kjærestene deres.

Lykke til!

[Gjest gjest1]

Jenter i flokk kan være fæle, dropp dem. Venner skal bygge deg opp, ikke ned.

Har selv kuttet ut en jentegjeng, eller de kuttet ut meg, eller en kombinasjon. Ingen var slemme egentlig, jeg ble bare oversett, følte meg utenfor, og det var ikke hyggelig.

Endret 24. oktober 2006 av Pax

[Gjest Gjest]

Jeg trodde nesten jeg leste om meg selv nå, for nøyaktig slik har jeg også hatt det de siste 13 årene.

I fjor bestemte jeg meg for å kutte ut!  Jeg var drittlei alt tullet, av å være ensom selv om jeg var omgitt av "venner", lei av å sitte alene når de fant noen mer interessante å sitte med, lei av å bli undervurdert og ledd av.

Jeg kuttet som sagt ut uten å si noe, jeg lot bare være å ta kontakt, og opplevde at de kom "krypende" en etter en...

Jeg spurte etterhvert om de savnet noen å overse, og spørsmålet kom som et sjokk på dem!

Det jeg opplever nå er en ny respekt fra disse "vennene".

Noen av dem inviterer meg til "partys" (tupperware, oriflame o.l) det skjedde ikke for ett år siden.  Vi har blitt invitert på hytta til noen av dem, og jeg har blitt mye mer inkludert. 

Det som manglet var rett og slett at jeg satte meg i respekt.  (På en ok måte, ikke kjefting/smelling og fingerpeking)

Det er ennå langt igjen, men vi er på vei til en åpnere og mer inkluderende gjeng!

←

Hei takk for svaret Gjest!

Det var en god ide, jeg håper du kommer i mål med dine venner. Jeg har ikke tenkt å gjøre det med mine. Jeg har snakket masse med mannen min om dette de siste par ukene og han sier at jeg må slutte å være den underdanige bikkja deres.

Jeg har alltid blitt invitert med mine venninner på party og slike ting, men jeg har savnet at de har tatt kontakt - ringt meg bare for å skravle, komme på besøk. Jeg synes jeg alltid tar kontakt med de og får egentlig lite eller ingenting tilbake. Jeg innrømmer at jeg blir lei meg når jeg hører at de har vært på besøk hos hverandre, ringt og har alltid masse og prate om. Men de inkluderer ikke meg i dette.

Jeg vil ha nye venner og jeg skal gå inn for å endre meg selv (i dette med å prate for mye om mine ting til folk!) og jeg skal klare det!

Takk for svaret ditt og stor klem til deg for det!

[Gjest gjesta]

Hva med å bare gjøre som dem. Ha mye å gjøre osv. Bare skli forsiktig ut av gjengen. Tror ikke jeg ville pratet med dem. Ikke en og en engang. Kan hende de setter seg enda tettere sammen for å baksnakke deg. Og det er jo ikke det du vil. Kanskje du kan finne deg andre venner? Slik at du har noen du kan kose deg med og være sosial med. Man skal ikke ha venner bare for å ha venner. Venner er der for at man skal føle seg vel.

[Gjest Gjest]

Jeg har vel ikke vært i samme situasjon som deg, men det første som slår meg er at du kanskje kan forsøke å snakke med dem. Det er ikke sikkert de er klar over dette selv, og at det faktisk sårer deg.

Tror jeg ville tatt det opp  med en av dem først, ihvertfall hvis det er en du stoler på.

Etterpå tror jeg faktisk jeg ville snakket med alle sammen samtidig.

Hvis du snakker med dem hver for seg får du kanskje ikke sagt helt det samme til alle, da kan det være lett for at de snakker seg i mellom, og setter sammen ulike deler av samtalene. Da kan lett misforståelser komme.

Hvis de da begynner å hakke på deg, reiser du deg og går.

Hvis du ikke vil konfrontere noen av dem så skaffer du deg bare "veldig mye å gjøre". Bare reduser kontakten.

Uansett vil jeg råde deg til å forsøke  finne noen venner på egenhånd. Kan være kjekt å ha en venninne som er litt på siden av den "faste" gjengen. Og spesielt når dere egentlig er venner på grunn av kjærestene deres.

Lykke til!

←

Takk for svaret ditt Jeg har kommet til konklusjonen at å snakke for mye gjør ting faktisk bare verre. Orker ikke gå inn på dette nå. Men, vi hadde et liksom skvære opp møte i gjengen vår for en tid siden, men det har ikke blitt bedre synes jeg. Ting jeg har fått høre og som såret meg veldig, har kommet fram etter dette.

Jeg skal bli veldig opptatt ja (det har jeg bestemt meg for) og jeg har også begynt å oppsøke andre jenter jeg kjenner fra andre steder. Neste lørdag er jeg bedt i bursdag hos ei annen jeg kjenner og det er en helt annen gjeng som kommer dit, det gleder jeg meg masse til.

[Gjest Gjest]

Hva med å bare gjøre som dem. Ha mye å gjøre osv. Bare skli forsiktig ut av gjengen. Tror ikke jeg ville pratet med dem. Ikke en og en engang. Kan hende de setter seg enda tettere sammen for å baksnakke deg. Og det er jo ikke det du vil. Kanskje du kan finne deg andre venner? Slik at du har noen du kan kose deg med og være sosial med. Man skal ikke ha venner bare for å ha venner. Venner er der for at man skal føle seg vel.

←

Takk for svar, det du skriver er nok det beste å gjøre. Bare fade ut og vekk ja... jeg vil ikke ha uvennskap og baksnakking. Nok er nok av det. Jeg finner meg andre venner, men jeg er blitt en veldig lei meg jente nå etter dette og jeg merker jeg er livredd for å si noe galt til folk. Man vet jo tydeligvis ikke hva som sårer folk, ikke en gang de man trodde man kjente og betraktet som venner. Og det er særlig ekkelt når de ikke en gang sier det til deg ...

[Gjest Gjest]

Jenter i flokk kan være fæle, dropp dem. Venner skal bygge deg opp, ikke ned.

Har selv kuttet ut en jentegjeng, eller de kuttet ut meg, eller en kombinasjon. Ingen var slemme egentlig, jeg ble bare oversett, følte meg utenfor, og det var ikke hyggelig.

←

Takk for svaret ditt

Hvorfor er vi jenter sånn da?? Hva er det med oss som gjør oss så utrolig skarpe og til tider faktisk ondskapsfulle??

Jeg håper du har fått deg nye og gode venner som ikke overser deg. Det ønsker jeg meg også! Klem

[Gjest gjest1]

Ja det har jeg, men samtidig savner jeg en liten jentegjeng. Jeg aner ikke hvorfor jenter kan være så slemme, men det gjelder heldigvis ikke alle! Ønsker deg lykke til, du fortjener å ha gode venner!

[Gjest gjesta]

Takk for svar, det du skriver er nok det beste å gjøre. Bare fade ut og vekk ja... jeg vil ikke ha uvennskap og baksnakking. Nok er nok av det. Jeg finner meg andre venner, men jeg er blitt en veldig lei meg jente nå etter dette og jeg merker jeg er livredd for å si noe galt til folk. Man vet jo tydeligvis ikke hva som sårer folk, ikke en gang de man trodde man kjente og betraktet som venner. Og det er særlig ekkelt når de ikke en gang sier det til deg ...

←

Det er nok ikke deg det er noe galt med. Men du er innflytteren, den som er nederst på rangstigen. Bare vær deg selv du, så får du nok ekte venner!

[onyx]

Takk for svaret ditt

Hvorfor er vi jenter sånn da?? Hva er det med oss som gjør oss så utrolig skarpe og til tider faktisk ondskapsfulle??

Jeg håper du har fått deg nye og gode venner som ikke overser deg. Det ønsker jeg meg også! Klem

←

Ofte tror jeg at slik ting ikke skjer fordi noen er bevisst slemme og ekle, men fordi man kanskje havner blant mennesker man egentlig ikke har så mye felles med, rett og slett ingen kjemi? Kanskje det er derfor ingen ringer bare for å skravle? Ikke fordi de er slemme, men fordi dere ikke er nære venner? Og så er det fort gjort å havne i et feil mønster og det opstår større skjevheter enn nødvendig.

Uansett, du MÅ ikke være venner med disse jentene. Jeg ville også bare sluttet å være så mye med dem, uten å gjøre noe nummer ut av det. Finn andre venner, og ikke begynn å henge med noen bare fordi du føler du må ha venner, men fordi det er mennesker du liker og har kjemi med.

[Gjest Gjest]

Hvorfor er vi jenter sånn da?? Hva er det med oss som gjør oss så utrolig skarpe og til tider faktisk ondskapsfulle??

←

Konkurranseelementet? Mindreverdighetskomplekser?

Den typen mennesker er ikke å betrakte som venninner. En venninne som skuffer meg blir ganske enkelt fadet ut i glemselens slør. Da snakker jeg ikke om at hun ikke klarer å overholde en avtale eller tre. Men en som svikter eller går inn for å være slem (enten det er mot meg eller andre) forblir ikke min venn. Og det er ikke noe savn.

[Gjest Gjest]

Ja det har jeg, men samtidig savner jeg en liten jentegjeng. Jeg aner ikke hvorfor jenter kan være så slemme, men det gjelder heldigvis ikke alle!  Ønsker deg lykke til, du fortjener å ha gode venner! 

←

Takk for det og lykke til videre for deg også (det ikonet var utrolig skjønt da)

[Gjest Gjest]

Det er nok ikke deg det er noe galt med. Men du er innflytteren, den som er nederst på rangstigen. Bare vær deg selv du, så får du nok ekte venner!

←

Jeg er ikke den eneste innflytteren her, men jeg skjønner jeg er nederst på rangstigen. Jeg har vært så dum så dum, men ikke mer nå.

[Gjest Gjest]

Konkurranseelementet? Mindreverdighetskomplekser?

Den typen mennesker er ikke å betrakte som venninner. En venninne som skuffer meg blir ganske enkelt fadet ut i glemselens slør. Da snakker jeg ikke om at hun ikke klarer å overholde en avtale eller tre. Men en som svikter eller går inn for å være slem (enten det er mot meg eller andre) forblir ikke min venn. Og det er ikke noe savn.

←

Takk for svaret ditt Ja og ja til dine svar, konkurranseelement og mindreverdighetskompleks. Det er bedre å hugge mot en annen enn å bli hugget på selv, eller i det minste tro at man blir det.

[Gjest Gjest_Margrete_*]

Har du spurt deg selv hvorfor de har så mye å snakke om , men ikke med deg ? Dvs har dere andre felles interesser enn mennene deres.

Ikke møt de sammen hvis det er da de er ekle, men ta kontakt med en eller to av de av gangen. Hun som nå er litt falsk - prøv å være sammen med henne på tomannshånd. Kanskje de føler at de ikke blir ordentlig kjent med deg hvis du hele tiden har følt deg litt utafor og ikke turt å "vise deg frem".

Uansett, det å ta en liten pause er vel greit. Se hvem som faktisk tar kontakt med deg og ikke.

Lykke til med å utvide vennekretsen.

[Fibi]

Ikke møt de sammen hvis det er da de er ekle, men ta kontakt med en eller to av de av gangen. Hun som nå er litt falsk - prøv å være sammen med henne på tomannshånd. Kanskje de føler at de ikke blir ordentlig kjent med deg hvis du hele tiden har følt deg litt utafor og ikke turt å "vise deg frem".

←

Venner som jeg kun kan være sammen med på tomannshånd, fordi de er "ekle" mot meg når flere er til stede er ikke venner.

Enten får de skjerpe seg, hvis ikke finner man nye venner .