Har aldri lyst på kjæresten

[Gjest Gjest]

Jeg og samboeren har vært sammen i seks år, og aldri vært sånne spesielt super- elskere. Men vi har hatt det kjempefint sammen likevel, vi har det morsomt og kjemien er kjempebra.

Men så presterte jeg å falle for en annen, var utro med han, hadde et forhold i flere måneder. Og med han oppdaga jeg at sex absolutt ikke er oppskrytt Vi hadde helt superdeilig fantastisk sex og jeg tente skikkelig på han Men forholdet ble slutt, og jeg har prøvd å få det bra sammen med samboeren min igjen. Men sexen er bare skikkelig dårlig, og vi gjør det så og si aldri. Jeg husker jo at vi hadde sex da vi var nyforelskede, men sexen var aldri spesielt bra, og jeg tok aldri initiativ til noe, syntes det var ekkelt å suge han og slikt, stygg smak osv. Noe jeg ikke syntes om "elskeren", som jeg virkelig digga å gjøre alt med.

Og nå har vi altså møttes igjen, hatt sex og forholdet er vel igrunnen på igjen... Er kjempeforelsket i han, men vil jo egentlig ha det fint sammen med samboeren. Frykter at følelsene mine for samboeren er borte, eller står de bare i skyggen av forelskelsen min i elskeren?

Huff huff er det grunn nok til å gjøre det slutt på grunn av ingen eller dårlig sex?? Jajaja jeg VET at jeg er superråtten som er utro... Vil ikke være en sånn person, men så er jeg plutselig blitt det likevel. Men noen andre som har erfaringer med et kjæresteforhold uten sex?? Er det i det hele tatt et kjæresteforhold, eller har man bare blitt venner?

[~white lady~]

Ok....jeg skal ikke komme med en moralpreken eller noe, men synes det er ganske dårlig gjort mot samboeren din.

Du kan ikke fortsette på den måten. Slik jeg leser det, så bør du slå opp med samboeren din, du er tydeligvis ferdig med han uansett. Ingen fortjener å bli ført bak lyset på den måten. Det er utrolig vondt.

Good luck...

[Gjest Gjest_Mette_*]

Jeg hadde ikke giddet å være sammen med en jeg ikke tente på. Sex går i bølger i et langt forhold, og noen måneder her og der med lite eller ingen sex, er helt vanlig. Men når du sier at du ikke tenner på samboeren din, er det dags å enten jobbe med det eller gå. Samboeren din tenner kanskje ikke så voldsomt på deg heller siden det hele tiden har vært så labert mellom dere?

[forelzka]

Eh.... Skikkelig kjedelig situasjon, ja!

Hva ville du at samboeren din skulle gjøre hvis han følte det sånns som du gjør for han?

Hadde du ønsket å få høre sannheten? Eller hadde det vært greit at han bare spilte for deg?

Hvorfor ikke snakke med samboeren din om dette? Hvis dere ellers har det så flott etter seks år, så må dere kunne snakke om sex...

Hvis dere ikke kan snakke om dette, tror jeg forholdet er over.

Lykke til!

[Top Gun]

Edit: Dobbelpost.

Endret 24. oktober 2006 av Top Gun

[Top Gun]

Forstår meg ikke helt på folk som er sammen i seks år med dårlig sex, og ikke gjør noe med det.

Hva med å lese en pokkers bok for å gjøre det bedre??!

En kan ikke drømme seg til god sex.

[Gjest TS]

OK, alle; Vi prater da om det...!! Jeg har sagt til samboeren at det plager meg at jeg aldri har noe lyst og at vi aldri har sex, og vi er enige om at vi ikke skal gjøre det slutt uten å forsøke å jobbe med det. Jeg leser da både bøker og om emnet på internett, men har ikke funnet noe svar enda på hvordan jeg kan få opp tenninga. Litt av problemet er kanskje at jeg vet at sexen er halvdårlig hvertfall halvparten av gangene vi gjør det.

Jeg har også skapt problemet selv, ved å ha vært utro og ha opplevd superdeilig sex og masse lyst med han andre. Samboeren min vet forresten at jeg var utro, men vil ikke at det skal bli slutt mellom oss på grunn av det.

Så sånn er altså situasjonen... Noen som har hatt det sånn? Eller vet hva man bør gjøre?? Sånn jeg ser det, hadde altså en stor del av forholdet vært perfekt, om også sexen hadde vært tilstede. Akkurat nå føles det som å bo sammen med bestevennen sin. :icon_neutral:

[Laban]

Du har ikke vurdert å gå fra samboeren din, da? Høres ut for meg som om det ville vært det riktige...

[Gjest niomi]

OK, alle; Vi prater da om det...!!   Jeg har sagt til samboeren at det plager meg at jeg aldri har noe lyst og at vi aldri har sex, og vi er enige om at vi ikke skal gjøre det slutt uten å forsøke å jobbe med det. Jeg leser da både bøker og om emnet på internett, men har ikke funnet noe svar enda på hvordan jeg kan få opp tenninga.  Litt av problemet er kanskje at jeg vet at sexen er halvdårlig hvertfall halvparten av gangene vi gjør det.

Jeg har også skapt problemet selv, ved å ha vært utro og ha opplevd superdeilig sex og masse lyst med han andre. Samboeren min vet forresten at jeg var utro, men vil ikke at det skal bli slutt mellom oss på grunn av det.

Så sånn er altså situasjonen... Noen som har hatt det sånn? Eller vet hva man bør gjøre?? Sånn jeg ser det, hadde altså en stor del av forholdet vært perfekt, om også sexen hadde vært tilstede. Akkurat nå føles det som å bo sammen med bestevennen sin .  :icon_neutral:

←

Akkurat slik hadde jeg det også i det forrige samboerskapet mitt. Og endte som deg med å være utro. Og etter en tid tok jeg konsekvensene av at jeg hadde en samboer som var kompisen min og ikke kjæresten og elskeren min, og flyttet ut.

Endret kjempeteit skrivefeil...

Endret 25. oktober 2006 av niomi

[Gjest Gjest]

Du har ikke vurdert å gå fra samboeren din, da? Høres ut for meg som om det ville vært det riktige...

←

Ja, har selvsagt vurdert det. Men vil ikke forhaste meg med den beslutningen heller, siden vi har vært sammen i seks år, og har kjempebra kjemi og trives sammen...

[Gjest TS]

Det var forresten meg, trådstarter, ovenfor...

[pellegrino]

Ser ut som om sjansene for å gå inn i nye "dårlige" år er store. Vil du virkelig det, og har du ikke prøvd lenge nok nå? Hvis han faktisk er din beste venn, vil vel ikke et brudd bety at du aldri ser ham mer igjen? Det kan hende at du gjør ham en tjeneste ved å gjøre det slutt. Da kan han få muligheten til å møte noen som har lyst på ham og som gir han det han fortjener. Han er sikkert helskjønn, la andre få sjansen til å oppdage det.

[Gjest Gjest]

Ser ut som om sjansene for å gå inn i nye "dårlige" år er store. Vil du virkelig det, og har du ikke prøvd lenge nok nå? Hvis han faktisk er din beste venn, vil vel ikke et brudd bety at du aldri ser ham mer igjen? Det kan hende at du gjør ham en tjeneste ved å gjøre det slutt. Da kan han få muligheten til å møte noen som har lyst på ham og som gir han det han fortjener. Han er sikkert helskjønn, la andre få sjansen til å oppdage det.

←

Ja, jeg tenker akkurat det du sier. Og han ER helskjønn! Hoff så vanskelig. Men et poeng er at jeg er litt økonomisk avhengig av han, som nyutdannet uten fast jobb... Mye blir vanskeligere uten han,men ting ordner seg jo alltids.

[pellegrino]

Det kan da ikke være økonomien soom binder deg til ham??? Da må jeg si et forsiktig fyyyy! Du har ikke lyst på ham, men er sammen med ham fordi det er økonomisk gunstig? Sånnt gjør man da ikke med sin beste venn!

[Gjest niomi]

Det kan da ikke være økonomien soom binder deg til ham???   Da må jeg si et forsiktig fyyyy! Du har ikke lyst på ham, men er sammen med ham fordi det er økonomisk gunstig? Sånnt gjør man da ikke med sin beste venn!

←

Hadde en viss sympati med ts før hennes siste innlegg. Men nå syns jeg virkelig ikke ts kan kalle samboeren sin for sin beste venn, for man utnytter ikke venner på den måten.

[Gjest TS]

Det kan da ikke være økonomien soom binder deg til ham???   Da må jeg si et forsiktig fyyyy! Du har ikke lyst på ham, men er sammen med ham fordi det er økonomisk gunstig? Sånnt gjør man da ikke med sin beste venn!

←

Argh, dette er da bare ETT av MANGE punkter! Jeg er jo sammen med han fordi jeg er glad i han og vi har det kjempefint sammen! Problemet er jo sexen. Det med økonomien er jo bare en av mange ting som blir aktuelt dersom det skulle bli slutt mellom oss! Jeg kunne ramset opp masse negative ting med et brudd, som at vi må si opp leiligheten, får kjedelige søndager og må ut på leting etter en ny kjæreste, men det er jo egentlig uvesentlig uansett...

[Gjest niomi]

Nå syns jeg verken økonomi, at man må si opp leiligheten/flytte ut eller kjedelige søndager er noen god unnskylding for å bli i et forhold som ikke funker.

Og jeg syns virkelig du burde gjøre det slutt slik at samboeren din kan få sørget og etterhvert begynt å treffe andre damer i rimelig tid. Han er naturligvis vanvittig glad i deg, og vil ikke finne på å gjøre det slutt med deg, men han fortjener virkelig noe bedre.

Og du - hold deg langt unna elskeren før du har flyttet inn i noe eget. For sånn som du holder på nå er helt forkastelig, spesielt siden du har gått inn igjen i det med vidåpne øyne. Vet forresten samboeren din at du har elsker? Ville samboeren din blitt i forholdet dersom han visste at du puler med noen andre? Og hvordan kan du kalle han for din beste venn når du svikter han så fullstendig - går bak ryggen hans og utfører det verste sviket noen kan gjøre?

Endret 25. oktober 2006 av niomi

[Gjest TS]

Nå syns jeg verken økonomi, at man må si opp leiligheten/flytte ut eller kjedelige søndager er noen god unnskylding for å bli i et forhold som ikke funker.

←

Det var jo ikke det jeg mente heller, da...Jeg sa det jo selv også, at det er uvesentlig, og mente at man ikke kan drive og veie for og imot. Blir det slutt så blir det slutt. Det er både positivt og negativt med nesten alt i livet.

[forelzka]

Nei, flytt ut!

Kjenner ikke samboeren din, men tror ikke han fortjener at noen gjør mot han som du gjør. Enn om han hadde gjort det samme mot deg?

Hadde du syntes det var OK?