Hun har bedratt meg i flere uker

[Gjest Gjest]

Har hatt et fantatisk forhold med en jente som jeg ble hodestups forelsket i fra dag en. Vært sammen 1 år. De siste ukene merket jeg at det var noe som ikke stemte, hun fikk plutselig så lite tid til meg. Hun skyldte på mye å gjøre på skolen. Jeg trodde på henne. Hun har alltid vært så snill og jeg så bare godt i henne.

Men det skulle jeg jo ikke gjort... Jeg har vært veldig, veldig, veldig snill og nesten forgudet henne. Har gitt henne masse oppmerksomhet verbalt og fysisk, masse fine gaver, roser. Vært veldig romantisk.

Dette har tydeligvis ikke vært nok. De siste ukene startet hun et intimt forhold med en annen. Jeg visste ingenting. Selv om jeg innerst inne skjønte det var noe galt, så sa jeg til henne "Hvis det er noe galt må du si fra til meg i steden for at jeg ska gå rundt og tro at alt er rosenrød" , men nei, ingenting var galt sier hun.

Når hun var hos meg sist merket jeg det var noe, hun kikket på klokken hele tiden, så måtte hun hjem så tidlig på en fredagskveld. Jeg skjønte at her vardet noe som ikke stemte. Jeg bestemte meg for å dra etter henne, selv om jeg synes dette var helt absurd. Har alltid stolt 110% på hun og aldri vært sjalu. Men jeg måtte vite hva som skjedde. 10 min etter hun dro, kjørte jeg etter. Underveis fikk jeg en nattamld fra henne hvor det blant annet stod: "Nå har jeg kommet meg trygt hjem pusen og lagt meg" "Koselig å treffes i kveld", "skulle gjerne blitt over hos deg, men må tidlig opp" Joda, hun sa hun måtte tidlig opp, men følte allikevel det var noe som ikke stemte.

Når jeg kom opp til hun, var ikke bilen utenfor. Huset var mørkt. Jeg skrev "nattamld tilbake: "Du juger jo, du er ikke hjemme. Ja har kjørt etter for jeg synes ting har vært merkelig i det siste". Jeg kjørte videre nedover i gata, og der stod jammen bilen hennes utenfor et annet hus. Jeg gikk ut og bak huset og der satt hun med en annen gutt.Jeg banka på ruta og hun kom ut. Vi tar det på den andre sida sa hun. Gikk ut. Vi prata. Jeg sier at jeg aldri hadde trodd dette om deg. Nei jeg har vært dum sier hun. Jeg har bare vært snill snill snill med deg, så er dette jeg får tilbake??? Off. Det var mange tanker som raste gjennom hodet mitt. føltes som verden raste ned og tiden sto stille......... Det verste var at hun forklarte seg så dårlig. Jeg tror hun ble meget paff og målløs når hun ble tatt på fersken... jeg fikk ingne unskyldning, ikke noe hadet heller når jeg dro... hun bare gikk uten å si noe..

Vi prata dagen etterpå. Dette "forholdet" hadde holdt på i flere uker, etter sommeren. Hele tiden har hun holdt på meg, siden hun synes vi hadde det så bra, for jeg har gitt mye av meg selv hele tiden. Men ikke fått noe tilbake. Derfor jeg har skjønt at det har vært ett eller annet. Når jeg tok hun på fersken spurte jeg om de hadde kysset, nei sa hun. Ikke vært noe sånt. Dagen etterpå spurte jeg om du likte han og fått følelser for han, ja sier hun. Ok, men for å få følelser så må man være intim med hverandre sa jeg. Da har dere vel kysset? Jo, sier hun da. Hun juger jo hele tiden. Nå vet jeg ikke hva som er sant og usant opp gjennom den tiden vi har hatt sammen. Dette har knekt meg litt. Min selvtillit, min verdighet. Hun har bedratt meg. Det føles vondt... veldig vondt...

Til og med for cirka 3 uker siden, så var denne gutten hun har hatt en romanse med på jobben hennes (treningsstudio). Jeg var der også. Jeg skjønte da oxo at det var ett eller annet. Først sier han gutten, som skal inn å trene. Nei jeg snakker heller med deg etterpå jeg. Når han var ferdig trene, ble jeg "automatisk" ferdig å trene jeg oxo. Jeg så han hang over disken ved resesjonen for å prate. Jeg gikk ut, jeg sto på hjørnet å lyttet. Men det var bare vanlig prat. Så jeg gikk inn i resepsjonen jeg oxo, da fikk han plutselig dårlig tid og sier "ring meg etterpå da". Det er sånt jeg pleier å si til henne.... Jeg spurte hvem han var og hva dette var for noe. Hun sier til meg. Hun merket jeg ble sjalu. Det er ingenting, duuu... slapp av... Jeg skulle ringe han forbindelse med et treningsprogram. Ingen som ordner det på tlf da, det ordnes på treninga det.. men jeg tenkte ikke mer på det. Til og med DA jugde hun til meg... Jeg skjønte ikke det da, før i ettertid. Som sagt, jeg trodde blindt på henne. Noe jeg kommer til å være veldig skeptisk til nå siden... Føler jeg ikke kan stole på noen som helst lenger.

Uansett, vi satt å prata dagen etter jeg tok henne på fersken. Hun skjønner at hun har vært utrolig dum og teit. hun begynte å gråte, jeg begynte å gråte. Det føltes vondt. Det fine vi hadde sammen, fullstendig ødelagt. Hennes feil... Hvordan kan et menneske være i stand til å gjøre noe så jævli når en person er så snill og god tilbake? Jeg har det veldig vanskelig for tiden. Jeg har latt være å gå på skolen, fordi vi går på samme skole.Jeg har latt være å trene, fordi hun selv jobber og trener der... Men hun går på skole, hun går på jobb,og trener...... Det føles feil at jeg SKAL UNNGÅ henne? Men jeg vet det blir så hardt å møte på hun. Hva ska jeg gjøre? Hva ska jeg si? Jeg vet det er hun som burde bli flau når vi møtes. off... dette er ikke lett.

[Gjest Gjest]

TS her:

En ting til. Hun kommer garantert til å angre seg etterhvert! Ingen kjæreste har vært så snill med henne tidligere og det vet hun. Jeg burde ikke ta henne tilbake??? Hun har jo vært skikkelig bedriten mot meg?? Hatt et skittent dobbeltspill. Jaja , kan jo hende hun må ha litt stor utfordring, en badboy fyr, som kan kjefte og smelle litt til hun. Har aldri kjeftet på hun. Er jo noen som liker sånne typer. Kanskje hun er en av de og ikke vil angre seg.

[Looby Loo]

Huff, enkelte vet bare ikke hva de har og hvordan ta vare på det.

Dropp henne. Du fortjener bedre enn dette

[Gjest niomi]

TS her:

En ting til. Hun kommer garantert til å angre seg etterhvert! Ingen kjæreste har vært så snill med henne tidligere og det vet hun. Jeg burde ikke ta henne tilbake??? Hun har jo vært skikkelig bedriten mot meg?? Hatt et skittent dobbeltspill. Jaja , kan jo hende hun må ha litt stor utfordring, en badboy fyr, som kan kjefte og smelle litt til hun. Har aldri kjeftet på hun. Er jo noen som liker sånne typer. Kanskje hun er en av de og ikke vil angre seg.

←

Du burde nok ikke ta henne tilbake, nei.

Men det jeg skal si nå, kommer du sikkert til å synes er vondt... Jeg tviler på at hun faktisk kommer tilbake. Jeg har nemlig selv vært sammen med ekstremt snille gutter, til og med vært samboer med en. Og vet du hva? I lengden vil man gjerne ha motstand. Litt krangling er sunt. Høylytte diskusjoner. En som ikke dropper alt han har i hendene og kommer løpende når du vil det. For bare på den måten klarer man å holde interessen, og sette pris på hva man har og ikke ta partneren sin som en selvfølge. Jeg hadde aldri gått tilbake til en av disse "snillisene". For det var ikke det jeg ville ha. Som venn, ja, så absolutt. Men ikke som partner livet ut. Da hadde jeg gått på veggen av kjedsommelighet.

[Gjest Gjest]

Kjærlighetssorg er vondt, men det blir mildere etter hvert.

Det er alltid vondt å bli bedratt, og jeg mener utroskap er en indikasjon på at noe ikke har vært bra i forholdet.

Du vil ikke være utro, derfor skal du ikke akseptere utroskap fra partneren. Kanskje like greit at du fikk vite det enn at hun skulle fortsette sitt lureri.

At du spionerer på henne synes jeg ikke noe om. Men du var heldig at hun var utro med en som bodde lengre borti gata, så du så bilen hennes.

Å bare være verdens snilleste person er ikke noe argument for å forvente et ukomplisert liv. Du kan kanskje finne en mishandlet eller psykisk nedbrutt dame som trnger all den snillhet hun kan få, men ellers tviler jeg på at jenter finner roen hos de selvutslettende "logrende hundene" som fotfølger deg og er glad for et lite vink.

Jeg gjør ikke det. Som en over sier, man trenger litt motstand. Eller jeg vil heller si; Jeg ønsker meg en likeverdig intelligent partner, og han må ha litt "tyngde" og troverdighet i sin personlighet, og det går på mange andre områder enn "snill".