Skrivesperre -1/2halvt år til masteren må leveres

[Aquila]

Sitter hjemme idag. Klarte ikke å stå opp før 11.00 !!! Hva er det som skjer? Hvorfor er veien til kontoret plutselig blitt SÅÅÅÅÅÅÅÅ lang?

De siste to ukene har jeg bare sittet å klødd meg i hodet og rompa på kontoret. Joda, jeg har lest en og annen artikkel, og jeg prøver å skrive noen setninger på oppgaven min, men initiativet og motivasjonen = 0. - Og det frustrerer meg!

Her er tre dager på kontoret i forrige uke:

Dag 1: Skriver om på et avsnitt (10 linjer) i metode delen. Leser en artikkel.

Dag 2: Skriver om samme avsnittet nok en gang, men på en ny måte. Leser en halv artikkel. Sitter på KG.

Dag 3: Skriver det samme avsnittet tilbake til tilnærmet lik slik det var første dag, men blir ALDRI fornøyd. Leser ferdig artikkel fra dagen før. Sender masse mailer, sitter på KG, leser ALLE nettaviser.

Inni meg stresser jeg så med å ha større progresjon med oppgaven, men kroppen og hodet lystrer ikke i det hele tatt - de går i hvilemodus når jeg kommer på kontoret! AAAAAAARRRRGH!

Flere i samme situasjon? Hvor lang tid brukte dere på å gjøre ferdig skrivingen på master?

Klem fra frustrert isbjørnbinne!

[Gjest Sjina]

Hvor stor er oppgaven din da? 30 stp? Min hovedoppgave (på jus) var i alle fall det (eller 10 vekttall da). Begynte i midten av februar og leverte i slutten av april. Skulle ønske jeg hadde begynt litt før, men det ordner seg nå alltids på et vis. Jeg for min del har alltid vært skippertaksmenneske, og må bare vente til panikken griper meg, jeg får aldri gjort noe før den tid.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde det akkurat sånn på master ja... Jeg tok såkalt lang oppgave, altså på 2 år, et år med fag og et med oppgaver. For det meste satt jeg og dullet og glodde ut i luften og hatet meg selv så inderlig for at jeg ikke klarte å få gjort noe. Jeg brukte mesteparten av tiden jeg faktisk jobbet tli å samle inn data og slikt, så skrev jeg ned alt på en måned. Jeg fikk A på oppgaven, så det gikk jo bra til slutt, men det var så jævlig frustrerende...

Og nå er jeg tilbake i samma gamle sporet. Har begynt på doktorgraden, og konsentrasjonen er neimenn ikke så mye bedre. Men jeg merker at hvis jeg har små ting som skal gjøres, altså konkrete oppgaver, "Nå skal jeg sjekke dette og dette", så får jeg gjort det. Det er når oppgaven er stor og gjerne temmelig vag i tillegg at ting går trått.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Sitter hjemme idag. Klarte ikke å stå opp før 11.00 !!! Hva er det som skjer? Hvorfor er veien til kontoret plutselig blitt SÅÅÅÅÅÅÅÅ lang?

De siste to ukene har jeg bare sittet å klødd meg i hodet og rompa på kontoret. Joda, jeg har lest en og annen artikkel, og jeg prøver å skrive noen setninger på oppgaven min, men initiativet og motivasjonen = 0.  - Og det frustrerer meg!

Her er tre dager på kontoret i forrige uke:

Dag 1: Skriver om på et avsnitt (10 linjer) i metode delen. Leser en artikkel.

Dag 2: Skriver om samme avsnittet nok en gang, men på en ny måte. Leser en  halv artikkel. Sitter på KG. 

Dag 3: Skriver det samme avsnittet tilbake til tilnærmet lik slik det var første dag, men blir ALDRI fornøyd. Leser ferdig artikkel fra dagen før. Sender masse mailer, sitter på KG, leser ALLE nettaviser.

Inni meg stresser jeg så med å ha større progresjon med oppgaven, men kroppen og hodet lystrer ikke i det hele tatt - de går i hvilemodus når jeg kommer på kontoret! AAAAAAARRRRGH!

Flere i samme situasjon? Hvor lang tid brukte dere på å gjøre ferdig skrivingen på master?

Klem fra frustrert isbjørnbinne!

←

Kan ikke si annet enn at jeg kjenner meg fullstendig 100 % igjen i alt du skriver her. Motivasjon er alt, og har man ikke den er det vanskelig å true den inn når man trenger den.

Et effektivt verktøy "de andre" bruker (de som ikek er avhengig av motivasjonen) er de som bruker jernvilje, styrke av stål og selvdisiplin der de jobber hver dag uansett humør.

Jeg hører dessverre ikek til blant de, jeg er avhengig av en glødende indre motivasjon og drive.

Nøkkelen for å få fram den kommer ikke fram på kommando...deter det som er så dumt. Men når den først kommer, så blir det overveldende bra resultater!

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg holder på med doktorgrad, og kjenner til følelsen, men har likevel fått gjort noe selv om jeg føler at kvaliteten på arbeidet ikke er akseptabel i forhold til mine egne standarder.

Jeg tror du skal ta en skikkelig snakk med veilederen din. Fortell ham/henne hvordan du har det, og diskuter hvordan dere kan løse det. Kanskje det kan hjelpe hvis du får faste deadlines slik at du leverer noe bestemt til veileder feks en gang pr måned?

[Gjest Gjest]

Mitt synspunkt på siste svar her (som sikkert var godt ment ) er at ikke alle syns det å oppsøke veileder er motiverende.

Da jeg skulle skrive hovedoppgave fant jeg det utrolig demotiverende å oppsøke og være i kontakt med veileder. Jeg brøt heldigvis før det var for sent, og stolte heller på egen motivasjon. Den kom idet kontakten med veileder opphørte!

[Gjest Gjest]

Mitt synspunkt på siste svar her (som sikkert var godt ment ) er at ikke alle syns det å oppsøke veileder er motiverende.

Da jeg skulle skrive hovedoppgave fant jeg det utrolig demotiverende å oppsøke og være i kontakt med veileder. Jeg brøt heldigvis før det var for sent, og stolte heller på egen motivasjon. Den kom idet kontakten med veileder opphørte!

←

Samme her... Jeg gruer meg som en hund hver gang jeg må snakke med veilederen min.. Han er helt umulig å snakke med, men han er den eneste som jobber med det samme som meg, så kan ikke bytte.. Han hører aldri etter, bare avbryter meg midt i setninger så jeg aldri får sagt det jeg vil si. Så kupper han hele samtalen og durer i vei om noe som overhodet ikke har noe med det jeg prøvde å spørre om. Og så er han utrolig distré, hvis han sier han skal sjekke noe eller gjøre ett eller annet senere, så bare glemmer han å gjøre det, og som oftest at jeg i det hele tatt har spurt i tillegg Så for meg hadde det hjulpet utrolig på motivasjonen å få en helt ny veileder som det faktisk gikk an å kommunisere med, men det er altså ikke mulig.

[Gjest *Snart medlem*]

Til dere to siste:

Det er selvsagt trist å høre at dere har hatt dårlig erfaring med veileder, og jeg forstår at en veileder man ikke kommer overens med gjør prosessen mer smertefull.

Men en veileder som ikke er ekspert på feltet ditt kan også være en god veileder, og jeg anbefaler på det sterkeste at man skifter veileder fremfor å ikke klare å levere inn oppgaven sin.

Til TS:

Nå skriver du ikke noe om forholdet ditt til veileder, men det finnes andre personer du kan snakke med vedrørende studiemestering enn veileder. Instituttet har gjerne en studieveileder?

Det kan jo også være andre ting som kan gjøres for å hjelpe på situasjonen din. Hvor mye har du gjort på oppgaven så langt? Er problemstillingen din konkret? Det kan kanskje hjelpe hvis du restrukturerer prosjektet noe - hvis problemstilling og disposisjon er relativt abstrakte kan det hjelpe å fokusere dette bedre. Hvis du ikke har en kollokviegruppe kan det hjelpe å danne en med noen medstudenter - selv om dere ikke skriver om det samme kan dere motivere hverandre, gi hverandre tips om hvordan dere arbeider, lese deler for hverandre, osv.

[onyx]

Arctica, skjønner godt hvordan du har det! Hadde noen slike perioder selv mens jeg jobbet med masteroppgaven. Lite ble gjort og jeg ble stresset av at jeg ikke gjorde noen ting, mens jeg egentlig ikke hadde samvittighet til å ta litt fri. Det hjalp når jeg unte meg selv å ta helt fri fra oppgaveskrivingen et par dager og gjøre ting jeg hadde lyst til uten dårlig samvittighet.

Tar du litt fri innimellom så gir du egentlig hjernen din mulighet til å bearbeide stoffet i underbevisstheten og du får ladet opp batteriet. Og hva gjør det om du sover lenge? Ikke alle jobber godt om formiddagen, noen er best om ettermiddagen.

[Aquila]

Tar du litt fri innimellom så gir du egentlig hjernen din mulighet til å bearbeide stoffet i underbevisstheten og du får ladet opp batteriet. Og hva gjør det om du sover lenge? Ikke alle jobber godt om formiddagen, noen er best om ettermiddagen.

←

Hehe! Godt å se at jeg ikke er alene (selv om jeg regnet med det var flere der ute... ) - Fri er godt, men jeg får ALLTID dårlig samvittighet etterpå... Jobber definitivt best på kvelden/natta - men har prøvd å få inn en tidlig arbeidsrutine siste året, slik at kveldene kunne være fri, bl.a. grunnet samboer, div frivillig arbeid og trening etc.

Prioriteringer? Man kan jo ikke bare kutte ut slike energigivende (men også av og til energitappende...) ting når man er i innspurten? Tror egentlig de også er med å gi litt gnist i batteriet...

Jeg har et fantastisk godt forhold til mine 3 veiledere (skriver 60stp oppgave i biologi), de er så greie og veldig flinke. Selv har jeg en stålvilje, og skikkelig stå på humør, og i og med at jeg var ferdig med alle kursene i masteren etter 1/2 år, har jeg hatt 1,5 år på selve oppgaven - men den er et del av et STOOOOORT prosjekt, og min resultatdel blir ikke helt klar før de som jobber med de store tingene leverer sine data.

Mao, det som irriterer meg er vel at jeg ennå ikke er ferdig med resultatbiten, og hun som skriver ph.D. på "det samme" er så opptatt, at den delen hun skal gjøre aldri kommer videre. (Vi sitter på ulike deler av landet, men snakkes på mail, og møtes 1 gang i månenden, men nå er det to uker siden hun skulle sende ting - og det er ennå ikke gjort ) Det stresser meg litt... Har mast flere ganger på henne.

Har nok av artikler og ting å skrive enn så lenge, men målet var å ha resultatene klare til jul - men da må hun snart få ut fingeren.

- Og de siste to ukene har det liksom bare vært et ork å stå opp, et ork å komme på kontoret, et ork å lese eller skrive... Kanskje det er det at mørketida er i ferd med å sette inn for fullt her? Er bare "godt" å høre at andre har vært der/er der og klart seg likevel. Den dårlige samvittigheten er helt j..............., er vel den som tynger mest. Kan man ikke bare kose seg og ta fri uten at det skal kverne dårlig samvittighet i bakhodet?

Takk for oppmuntring, råd og svar!

Fortsatt lykke til til andre som skriver og skriver

[Gjest *Snart medlem*]

Det høres jo ikke ut som hverken prosjektets konkrethet eller veiledning er problemet i alle fall, og det er jo bra du har et godt støtteapparat og en aktuelt forskningsprosjekt rundt deg.

Spørsmålet mitt er da om du faktisk får skrevet noe i det hele tatt, eller om du står bom fast? For å ta det mest negative scenarioet først, så står man til tider bom fast - da kan det hjelpe å koble helt av (hvis man klarer det) ved å ta seg fri noen dager, lese noe helt annet, eller evt jobbe på en annen del av oppgaven for å få det til å gli.

Hvis du klarer å jobbe i det hele tatt, kan det godt hende det "bare" er samvittigheten som plager deg. Å føle at man ikke arbeider effektivt nok, at man ikke kommer noen vei, osv. er dessverre veldig vanlig blant både avhandlingsskrivende studenter og forskere. Og akkurat her har jeg egentlig ikke noe fornuftig løsning på problemet siden jeg sliter med det samme selv. Jeg forsøker bare å si til meg selv så ofte som mulig at selv om jeg føler at jeg surfer på nettet hele dagen, gjør jeg faktisk et arbeid som kommer til å bli ferdig når det skal. Forskeryrket er ikke en klassisk 9-17-jobb der man kan være effektiv og motivert 8 timer i strekk hver dag.

Det hjelper deg sikkert ikke å høre at andre er i samme båt som deg, men ut fra hva du skriver om prosjektet virker det som om det ikke er din manglende innsats som er problemet. Du kan jo tross alt ikke jobbe med materiale som de andre delene av prosjektet enda ikke har levert.

[Pooh]

Min masteroppgave innen litteratur var paa ca 70 sider. Brukte ca tre maaneder paa selve skrivingen, men da hadde jeg funnet det meste av kildemateriale paa forhaand. Brukte to metoder for aa drive meg selv naar motivasjonen var lav. Enten sa jeg til meg selv at denne uken skal du skrive xx antall sider, og det betyr x sider hver dag, uansett hvor lang tid du bruker paa de. Hvis det var riktig ille stilt med motivasjonen, sa jeg til meg selv at jeg skulle jobbe konsentrert i kun en eller to timer, uansett om jeg fikk noe serlig ned paa papiret eller ei, og saa legge det fra meg for den dagen. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg skal snart levere masteroppgaven og føler at den aldri blir bra nok... Det har vært mange dager hvor jeg ikke har fått skrevet noe og bare gjort masse annet som ikke har med oppgava å gjøre. Men heldigvis har jeg hatt bedre perioder hvor ting har løsna og jeg har fått gjort en del. Dersom jeg hadde jobba fra 9-17 hver dag hadde jeg nok klart å levere til normert tid. Nå er jeg et halvt år forsinka...Det skal bli så utrolig godt å få levert oppgava og få den ut av verden!

Trøst deg med at skrivesperren du har vil gå over... Hele oppgaveprosessen er som en berg og dalbane, det går opp og ned. Det hjelper veldig mye å prate med medstudenter i samme situasjon, da skjønner du at det ikke bare er du som sliter.

Det er veldig viktig med pauser innimellom, jeg har hatt god nytte av å få litt avstand til stoffet.

Lykke til