Gjest Anonymous Skrevet 26. januar 2003 #1 Del Skrevet 26. januar 2003 Dere som lovpriser sex og sexlivet deres - tenker dere noen gang på hvor helldige dere er??? Heldige som klarer/tør/har muligheter til å ha sex......... Tar dere sex som en selfølge? Jeg har dessverre opplevd vonde ting i den forbindelse og sliter på det området (voldtekt med påfølgende abort m.m.). Er 38 år - og singel. Tør ikke knytte bånd til en mann - p.g.a. redselen for sex. Savner det veldig - savner nærhet, intimitet, samspill. Men - er redd for at livet mitt blir et liv uten sex. :cry: Ønsker ingen å ha det som meg - men, vet vi er flere. Er heller ikke ute etter å gi andre skyldfølelse for at de har et godt sexliv/liv. Det jeg ønsker er at alle skal tenke på hvor heldige de er - ikke ta ting som en selfølge. For akkurat DET tror jeg mange gjør......... Så - vær glad for det du har. Ikke ta det som en selfølge.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Liten Skrevet 26. januar 2003 #2 Del Skrevet 26. januar 2003 kjære gjest, jeg tar det ikke som en selvfølge, og nettopp derfor er det kanskje at det er så godt å få delt sine frydefulle tanker om det her inne. jeg var i flere år gift med en mann som jeg etterhvert bare måtte innse at jeg ikke tente på- og det å leve sånn gjør noe både med ens egen lyst og ens eget selvbilde. mot slutten av ekteskapet var jeg redd at det ikke fantes seksuell lyst igjen i meg - og det var en skremmende tanke i en alder av 29..... da jeg ble alene traff jeg imidlertid han som fremdeles er elskeren min. i tillegg til at han tente meg både mentalt og fysisk, har han også vekket meg seksuelt på mange måter... derfor er jeg så utrolig takknemlig for slik jeg har det nå, nettopp fordi jeg trodde at dette var en del av meg selv jeg mer eller mindre hadde mistet. jeg skjønner dessverre så altfor godt at du er redd for å være intim med en mann etter den vonde erfaringen du har hatt. har du fått noe hjelp etter det som skjedde? jeg tror dessverre ikke at du klarer å slippe en mann innpå deg, verken fysisk eller psykisk, før du har klart å bearbeide dette selv... men det er mulig, tro meg lykke til! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 26. januar 2003 #3 Del Skrevet 26. januar 2003 Du sier du er 38 år og da virker det sikkert ikke så viktig dette, kommende fra en 17 åring, men jeg var dritredd for å miste jomfrudommen min og redd for at det skulle bli vondt, og ha jeg var sammen med før presset meg veldig ttil å ha sex, vi prøve men jeg låste meg for det var så vondt. Da jeg mistet den for ikke så lenge siden var det også veldig vondt men jeg følte meg mer trygg på personen jeg gjorde det med og når vi har sex nå, er jeg veldig glad for at det ikke er så vondt som første gang, jeg tar det ikke for gitt iallfall blablabla fra meg Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
spying Skrevet 26. januar 2003 #4 Del Skrevet 26. januar 2003 Jeg antar du har søkt om proffesionell hjelp. Har en veninne av meg som har vært så uheldig at hun måtte oppleve en voldtekt. Hun har heldigvis klart å finne seg en mann som virkelig forstår henne og som hun ikke trenger å ha noen skyldfølelser med eller ovenfor. De har ikke mye til sexliv enda ,men hun får hvertfall nærhet. Så mitt sexliv tar jeg alldrig forgitt. Synes det er Bra at noen kan ta opp ett såpass seriøst tema For å sette folk litt inn i seg selv. MvH Spying Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest1 Skrevet 26. januar 2003 #5 Del Skrevet 26. januar 2003 :oops: Det var meg som startet tråden......... Det er vondt - ja, jeg føler med ike som no helt menneske.....og vertfall ikke som en kvinne. Og til dere som lurer: Joda - jeghar fått masse hjelp jeg.......helldigvis. Men - tør liksom aldri prøve da............ være sammen med en mann. Uff......... synes dette er både flautt og vondt jeg.! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 26. januar 2003 #6 Del Skrevet 26. januar 2003 Jeg har dessverre opplevd vonde ting i den forbindelse og sliter på det området (voldtekt med påfølgende abort m.m. Jeg opplevde det samme som deg, ble voldtatt i en park på vei hjem fra trening og ble gravid. Jeg gikk i terapi i tiden etterpå og det fikk meg tilbake på rett spor, samt støtte fra familie og gode venner. Jeg valgte å være åpen om det som skjedde både på skolen og i privat sammenheng og fikk mye støtte pga. av det. Hadde jeg holdt alt for meg selv ville jeg mest sannsynelig endt opp som en nervebunt- men i dag er jeg forlovet sammen med en snill og god gutt som vet om det som skjedde og han har vært 110% hensynsfull- i dag fungerer jeg normalt seksuelt og har ett godt sexliv. Det som henger igjen hos meg er en fobi mot muslimske menn (ble voldtatt av en muslim), og hvis jeg føler meg truet, beglodd eller antastet når jeg er ute på byen el. så reagerer jeg veldig sterkt. Det er flere menn som har fått blåveis av frøken Quincampoix. Milla Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå