Amanlis Skrevet 24. oktober 2006 #21 Skrevet 24. oktober 2006 Jeg tror det kommer an på dialekten om man sier ungene eller barna. På samme måte som at noen steder er det "legalt" å si kjerring til kona si, mens andre steder så gjør man absolutt ikke det.
Spoven Skrevet 24. oktober 2006 #22 Skrevet 24. oktober 2006 Jeg vil si at jeg forbinder "barna" med at man er litt mer formell eller har litt mer avstand til den man snakker med. Ordet "ungene" indikerer heller at man er mer fortrolig med den man prater med. ← På min dialekt sier vi ikke barna, men ungene (eller rettere sagt ongane) Jeg sier nok kanskje ikke at jeg har en unge, men referer heller til barnets kjønn, eller bruker navnet. ← Disse er jeg enig i. På min dialekt høres det veldig rart ut å si barna, men skal jeg skrive det i en mer formell setting så skriver jeg barna. Men jeg får ikke til å si det, det blir som å bytte ut "e(g)" med "jeg".
Skarv Skrevet 24. oktober 2006 #23 Skrevet 24. oktober 2006 For meg blir de to ordene mer slik:Snakk ikke til mine barn,ta heller (ramp)ongan til de andre:. Så jeg sier ongan.
Gjest Kaffomann Skrevet 24. oktober 2006 #24 Skrevet 24. oktober 2006 (endret) Egentlig er det minst like stygt som kjerring, siden "unge" egentlig er avkom av dyr. EDIT: Begynte fra side 2 av en merkelig grunn, så ikke at noen hadde skrevet det før meg. Endret 24. oktober 2006 av Kaffomann
Spoven Skrevet 24. oktober 2006 #25 Skrevet 24. oktober 2006 Egentlig er det minst like stygt som kjerring, siden "unge" egentlig er avkom av dyr. ← Her er ikke kjerring et negativt ord i det hele tatt!
tuji Skrevet 24. oktober 2006 #26 Skrevet 24. oktober 2006 På min dialekt sier vi også "ungene". "Barn" er et ord som ikke passer inn i munnen min, føler jeg.
Gjest Kaffomann Skrevet 24. oktober 2006 #27 Skrevet 24. oktober 2006 Her er ikke kjerring et negativt ord i det hele tatt! ← "Kjerring" er opprinnelig ikke et stygt ord, derfor er det paradoksalt at "ungene" som er et mye styggere ord å kalle et menneske, er helt stuerent.
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2006 #28 Skrevet 24. oktober 2006 Ungene våre er unger, jeg er kjerringa og mannen min er gubben! Egentlig kommer jeg best ut av det, siden kjerring bare er et annet ord for "kjære". Hos oss passer det bare ikke å bruke "barn" i daglig snakk, det høres stivt og snobbete ut. Det samme med "kone" og "ektemann".
Gjest gjesta Skrevet 24. oktober 2006 #29 Skrevet 24. oktober 2006 Egentlig er det minst like stygt som kjerring, siden "unge" egentlig er avkom av dyr. ← Avkom er avkom. Skulle likt å se dokumentasjon på påstanden din om at "unger" er en betegnelse på dyreavkom.
Aster Skrevet 24. oktober 2006 #30 Skrevet 24. oktober 2006 Egentlig kommer jeg best ut av det, siden kjerring bare er et annet ord for "kjære". ← I følge bokmålsordoka og nynorskordboka er ikke kjerring et annet ord for kjære: kjerring f1 el. m1 (norr kerling, av karl 'kar') Mener og å ha lest at "kerling" betyr "liten kar".
Gjest Gjesta Skrevet 24. oktober 2006 #31 Skrevet 24. oktober 2006 Jeg syns i allefall det er mye bedre å snakke om "ungene sine" enn å prate om "gubben og kjerringa".
Hu i Svingen Skrevet 24. oktober 2006 #32 Skrevet 24. oktober 2006 Jeg sakser igjen fra riksmålsordboken: unge (subst.) Bøyningsformer: en ; -r ; -------------------------------------------------------------------------------- 1 a (så ell. så) lite, ikke fullvoksent avkom av dyr (pattedyr, fugl, krypdyr, fisk) : jf. tallrike smnsetn. som dyreunge , lamunge , kattunge , grisunge , fuglunge , ørnunge , måsunge , ormunge , fiskunge , torskunge . b ungt, ikke utvokset dyr, i smnsetn. som folunge . 2 mest folk. , fam. a a) barn (i den ell. den alder; ofte sett i forholdet til mor og/ell. far): jf. guttunge , jentunge og horunge, lausunge . b) i forb. sette en unge på gjøre fruktsommelig. sette barn på: b ofte brukt i tiltale til ell. omtale av ulydig, uskikkelig barn : jf. smnsetninger som fantunge , røverunge , taterunge , irollunge . 3 tung, lubben rakle på selje ell. andre løvtrær, som springer ut om våren; bare i smnsetn. gåsunge
Aster Skrevet 24. oktober 2006 #33 Skrevet 24. oktober 2006 Jeg syns i allefall det er mye bedre å snakke om "ungene sine" enn å prate om "gubben og kjerringa". ← Jepp!
Gjest Kaffomann Skrevet 24. oktober 2006 #34 Skrevet 24. oktober 2006 Avkom er avkom. ← Nei, akkurat som nedbør kommer i flere varianter Skulle likt å se dokumentasjon på påstanden din om at "unger" er en betegnelse på dyreavkom. ← Slå opp i en ordbok eller et leksikon da. Flere har allerede gjort det i denne tråden.
Hu i Svingen Skrevet 24. oktober 2006 #35 Skrevet 24. oktober 2006 Nei, akkurat som nedbør kommer i flere varianter Slå opp i en ordbok eller et leksikon da. Flere har allerede gjort det i denne tråden. ← Jeg sakser igjen fra riksmålsordboken: unge (subst.) Bøyningsformer: en ; -r ; -------------------------------------------------------------------------------- 1 a (så ell. så) lite, ikke fullvoksent avkom av dyr (pattedyr, fugl, krypdyr, fisk) : jf. tallrike smnsetn. som dyreunge , lamunge , kattunge , grisunge , fuglunge , ørnunge , måsunge , ormunge , fiskunge , torskunge . b ungt, ikke utvokset dyr, i smnsetn. som folunge . 2 mest folk. , fam. a a) barn (i den ell. den alder; ofte sett i forholdet til mor og/ell. far): jf. guttunge , jentunge og horunge, lausunge . b) i forb. sette en unge på gjøre fruktsommelig. sette barn på: b ofte brukt i tiltale til ell. omtale av ulydig, uskikkelig barn : jf. smnsetninger som fantunge , røverunge , taterunge , irollunge . 3 tung, lubben rakle på selje ell. andre løvtrær, som springer ut om våren; bare i smnsetn. gåsunge ←
Gjest Frk Åberg Skrevet 24. oktober 2006 #36 Skrevet 24. oktober 2006 Det handler nok mye om dialekt her. For meg er det mest naturlig å si barna (og jeg anser meg ikke som en snobb, nei), men det hender jeg kan si ungene. Tenker ikke så mye over det, det blir litt tilfeldig, men det er nok mest vanlig å si barn der jeg kommer fra. Vet om noen som syns det er "stygt" å si unger, og noen som syns det er snobbete å si barn. Og jeg er lei av at man skal forsvare hva man velger å si...
Gjest gjesta Skrevet 24. oktober 2006 #37 Skrevet 24. oktober 2006 unge unge m1 (norr ungi, av ung) 1 avkom av dyr purka fikk 16 u-r 2 barn ha stua full av u-r / jentu-, guttu-, rakkeru-, rampu- http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/o...nset=j&OPP=unge Det står ikke her at det brukes mer om dyreavkom enn mennesker.
Gjest Kaffomann Skrevet 24. oktober 2006 #38 Skrevet 24. oktober 2006 http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/o...nset=j&OPP=unge Det står ikke her at det brukes mer om dyreavkom enn mennesker. ← Det har jeg ikke sagt noe sted heller.
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2006 #39 Skrevet 24. oktober 2006 "Kjerring" er opprinnelig ikke et stygt ord, derfor er det paradoksalt at "ungene" som er et mye styggere ord å kalle et menneske, er helt stuerent. ← At ordet også brukes i forbindelse med dyr er ikke nok til å gjøre det stygt for meg. Tenk på alle de andre ordene som også brukes om dyr. Vi er i det hele tatt ikke så ulike dyr (99% sjimpanse genetisk sett), og synes det blir latterlig å skulle distansere seg kunstig fra at både mennesker og dyr fører slekta videre ved å få unger. Og i Norge har dialktene en høyere status enn i mange andre land, så vi har kommet lenger enn at vi sier at andres dialekter er stygge. Men likevel har Oslo 3 uforholdsmessig mye makt over hva som er akseptabelt. Og hvorfor skal man egentlig opphøye unger til noe mer enn at de ikke kan bli betegnet med samme ord som et dyreavkom? Synes unger er et avslappet og greit ord. Uansett har jo disse ungene et navn som man heller bruker når det passer seg.
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2006 #40 Skrevet 24. oktober 2006 Mennesker har barn. Dyr har unger. (Jamfør "dyreunger") Slik har jeg lært at forskjellen er.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå