jeg tenner ikke på mannen min lenger

[Gjest Gjest_mia_*]

Jeg har helt sluttet å tenne på mannen min seksuellt... men er glad i ham og elsker ham likevel... Vi har hatt en del problemer sammen ellers opp igjennom årene, og føler det er ting der jeg sliter med også, som har fått meg til å miste lysten på han seksuellt... Føler jeg aldri vil klare å tenne seksuellt på ham igjen og blir veldig lei meg for det... Vil jo ikke såre han , og fortelle han det, men det tar på...

Går fint ann å ha vanlig sex, men jeg vil verken kysse han eller utføre oral sex med han, gjør det sjeldent , men liker det ikke med han... Vanskelig å ha det slikt i et forhold , blir veldig frustrert og oppgitt.... men synes jo det er galt å forlate ham pga at jeg ikke er tiltrukket til han seksuellt lenger, noen som har det slik eller har opplevd å ha det slik ?

Frustrert dame

[Gjest Gjest]

Ja, jeg har hatt det slik, og dessverre ble det nok slutten på forholdet. Det er noe med at også den følelsesmessige intimiteten forsvinner når en strever så voldsomt med sexlivet som du beskriver. Hvis det skal ordne seg, tror jeg ikke du kommer utenom å snakke med ham om det. Husk det er mange måter å legge frem ting på. Det er jo uklokt å si at du ikke tenner på ham lenger, si heller at du ikke har lyst på sex, men at du har lyst til å få lyst, og at det krever en innsats fra dere sammen. De problemene dere har i forholdet må jo ordnes opp i, og de gamle kan en kanskje bare la ligge. Prøv å finne tilbake til en slags spenning dere imellom. Jeg vet ikke hvordan, men enten kan en få hjelp av en terapeut, eller fra noen gode bøker (det er ufattelig mye tullete kvasi-bøker om sex og samliv på markedet). Eller en kan prøve å gjøre noe helt annerledes som par. Kanskje omorganisere hverdagen litt. Feks. kan en gjøre litt flere hyggelge ting sammen, som romantiske middager, og også gjøre ting helt hver for dere. Ofte er par sammen på en litt kjedelig måte, en er sammen uten å være bevisst på det (selvsagt må en det også i en hverdag), kanskje bør en date samboeren sin av og til?

Jeg føler virkelig med deg, det er tungt å ha det slik. Men jeg tor faktisk det kan løses. Det krever ganske mye av en, en må tørre å ikke late som om alt er bra, ta tak i ting, og faktisk våge å gi mye av seg selv. Tenk så rause vi er i begynnelsen av et forhold, og etterhvert blir en ofte så rigid og plasskrevende at en glemmer forholdet oppi "hverdagskampen" (som det faktisk er å leve tett sammen med et annet menneske).