Stilken Skrevet 25. januar 2003 #1 Skrevet 25. januar 2003 Vi har vært samboere i en kort tid, vi har forlovet oss og kjent hverandre i et år nå. Jeg har fått et alvorlig sjalusiproblem. Han mailer og telefonerer med en kvinne som han kjente før han traff meg. Det han har fortalt meg om henne er at han var interessrt i henne men hun var ikke interessert i ham, derfor bestemte de seg for "bare å være venner" fordi de trivest så godt i hverandres selskap. Hun er vakker sier han og han forteller meg detajert om hennes utseende og det gjør han visst med glede om igjen og om igjen - perfekt selvfølgelig, personligheten hennes også. Jeg begynte å bli sjalu på disse mailene og telefonene fra drømme-kvinnen som hun kaller seg i mailene, da han spanderte en helaften på henne en kveld på byen mens jeg var på kveldsjobb. Dette fortalte han meg ikke før de skulle ut - men etter at de hadde vært ute - fordi han ville være ærlig, sa han. Jeg ble så såret og så skuffet at jeg ville ut av forholdet, men klarte det ikke pga hans reaksjon. Jeg ble utrygg i forholdet og jeg snoker i tingene hans. Han har sagt mange ganger at han ikke skal kontakte henne mere - men at han ikke kan noe for om hun kontakter ham. Han sier også at han kanskje skal la være å kontakte henne, at han ikke klarer å la være å kontakte henne, men med min hjelp så skal han klare det. Hver mail og telefon sårer meg veldig og det vet han, men han holder kontakten med henne likevel. Og han blir sint og vil gjøre det slutt med meg når jeg tar opp denne saken, det er jo noe som han holder på med i nåtiden - det er ikke noe han har gjort. Han får meg til å føle meg ynkelig, sjofel som snoker, ekkel som er sjalu og misstenksom. Jeg føler........ja......jeg føler og tenker at hennes mailer og telefoner er viktigere for ham en forholdet vårt - og aller helst vil han ha meg og holde kontakten med henne selv om han vet at dette sårer meg. Han skrev en mail til henne en gang etter at vi hadde kranglet om dette, at hun ikke måtte kontakte ham mere for da ble det bråk hjemme. Og så slengte han denne mailen sint i ansiktet på meg: "Forynød nå da!!"brølte han ut til meg. Han bad henne også fint om unnskyldning fordi han måtte bry henne med sine problemer. Ikke lenge etter på så hadde de kontakt igjen. Og mange mailer og telefoner har gått mellom dem etter dette. Etter som jeg ser på mailene fra henne (jeg får ikke se de mailene han skriver) så skriver han lite og ingen ting om meg, tror ikke at hun vet at vi er forlovet. I den siste mailen hun skrev til ham så lurte hun på om han var sammen med meg enda og spurt om hvorfor han ikke skrev noe om oss.Men han hadde tydeligvis spurt henne om hun var gift eller forlovet for dette svarte hun avkreftende på. Eller så savnet hun å høre fra ham og spurte om de kunne snakkes snart. Og så skrøt hun av ham for en hyggelig mann han er og kalte ham for vennen. Ja ja han klarer ikke å la være å kontakte henne og han blir sint når jeg tar opp temaet - han vil gjøre det slutt med meg sier han om jeg ikke slutter å "gnåle" om dette. Kjære dere som leser dette.....tror dere at jeg kan være en annenrangs-kvinne i dette forholdet?? At han er sammens med meg fordi han ikke fikk sjangse på noe bedre??
Lisle Skrevet 26. januar 2003 #2 Skrevet 26. januar 2003 øy hva er problemet? han er en ekling som er forelsket i dette ekle kvinnemennesket. la ham slå opp med deg da hvis du ikke klarer det selv! du burde ihvertfall komme deg bort fra ham! still krav! ikke la ham tråkke på deg! og be ham for f#@%#$ om å dra seg til h%#$#%#^vekk!!!! okay????
Gjest Kinga Skrevet 26. januar 2003 #3 Skrevet 26. januar 2003 Først skriver du: Jeg ble så såret og så skuffet at jeg ville ut av forholdet, men klarte det ikke pga hans reaksjon. Så skriver du: han vil gjøre det slutt med meg sier han om jeg ikke slutter å "gnåle" om dette. Hans utsagn om at han vil gjøre det slutt, er en gyllen sjanse for deg å gjøre slutt på forholdet du en gang ville ut av - nå. Vibeke
Gjest Diva Skrevet 26. januar 2003 #4 Skrevet 26. januar 2003 Gå ut av dette forholdet! Denne slimålen skal ikke få lov til å terrorisere deg!! Vær sterk! Du fortjener bedre! Dump him ! ! ! ! ! !
Gjest Anonymous Skrevet 26. januar 2003 #5 Skrevet 26. januar 2003 Må bare si meg enig med de andre.. Selv om det sikkert er vondt å høre det.. Han fortjener deg ikke.. Og det er ikke gnål å ta opp ting som er sårende.. Ikke la han true deg.. Vær sterk! Du må i hvertfall gi han ultimatumet: henne eller deg! Hvis han ikke klarer å gi henne opp, må du bare innse at dette forholdet er døfødt. Når han ikke en gang forteller at han er forlovet.. drittsekk!!
Stilken Skrevet 26. januar 2003 Forfatter #6 Skrevet 26. januar 2003 Tusen takk for svarene. De kom veldig godt med i helga når jeg har gått hjemme og tenkt.......bør vel heller si: grublet. Uten å komme frem til noen konklusjon på enen hånd. Men jeg trengte bare å sette noen ord på problemet og å få noen andre synsvinkler på forholdet. Jeg fulgte rådet til Gjest, jeg stilte ultimatum: Mail/telefon-dama eller meg! Det var selvfølgelig veldig vanskelig for ham å svare ja eller nei på dette ultimatumet, han "svingte unna" spørsmålet, og vridde på problemstillingen og hisset seg opp i et raseri som endte med at han gjorde det SLUTT. Han ville ikke svare.....og når jeg gnåler på dette så klarer ikke han å leve i lag med meg,sa samboeren min. Han vil rett og slett at jeg skal holde kjeft om dette og godta hans svermerier den andre. Vi har ikke kjent hverandre i et år enda og hvordan skal dette bli i fremtiden (skrekk og gru....!!). Jeg har fått ordnet med lelighet i dag så jeg flytter i løpet av uka, dette går fort, for vi har ikke bodd sammen så lenge. Ja jeg har bestemt meg for å flytte. Jeg vet hvordan jeg vil ha det.Kanskje det går bedre når vi bor i hvert vårt...?? Det hører selvfølgelig med til historien at han vil gå med på dette ultimatumet likevel nå ETTER at jeg har ordnet med leilighet. Nå vil han møte meg på halvveien på en måte; "Jeg kan ikke hjelpe for at hun kontakter meg, men han skal ikke kontakte henne noe mere og.......bla......bla........med uinteressant skitt-preik! :evil: Det ligger så mye ulumskheter bak alle unnskyldningene hans og vi har hatt en vond tid sammen, hvor han ikke har villet fire en tomme for å skjønne mine følelser og forstå at jeg er såret. Forelsket i henne tror jeg at han er, jeg er ikke i tvil om det. Men nå vil i vertfall ikke jeg være noen trøst for ham lengre.
Catzy Skrevet 26. januar 2003 #7 Skrevet 26. januar 2003 Hei. Tror nok du gjorde det rette der! Like greit å klippe over noe som kommer til å irritere og såre deg så lenge han ikke gidder å la være å kontakte henne. Sånn står det respekt av. Kanskje han skjønner hva han går glipp av og bestemmer seg, kanskje han gir F. I alle tilfelle er det du som har kontrollen over ditt liv akkurat nå. Catzy
Gjest Kinga Skrevet 26. januar 2003 #8 Skrevet 26. januar 2003 Stilken! Ønsker deg alt godt. Hans oppførsel rundt ditt ultimatum, og det at han i ettertid kommer med "møtes på halvveien"-utsagn når du vil flytte - men som egentlig er utrolig dårlige unnskyldninger for hans egen svikefulle oppførsel overfor deg - setter definitivt punktum: Du gjør det eneste rette ved å gå fra han. Klemmer fra Vibeke
Amica Skrevet 26. januar 2003 #9 Skrevet 26. januar 2003 Kanskje det går bedre når vi bor i hvert vårt...?? Betyr det at du skal fortsette å være sammen med ham? Håper ikke det...
Gjest Pluto Skrevet 30. januar 2003 #10 Skrevet 30. januar 2003 Hei Stilken. Jeg kan forklare, en gang har jeg møtt dama, 2 telefoner og 2 mailer + et julekort siden vi ble sammen i begynnelsen av mai, møtte henne en gang etter at vi hadde møttes 3 ganger. Går det da ann å beskylde meg for at jeg elsker henne? Håper at det er noen som kan se det på en annen måte. Vi har hvert (sovet) sammen siden juli, har hvert sammen hver dag, mange og lange turer pluss ferier har vi hatt sammen. Jeg elsker deg, og vil være bare din. Noen som kan hjelpe meg ?
Stilken Skrevet 2. mars 2003 Forfatter #11 Skrevet 2. mars 2003 Hæææææ.........???? Har du vært her og snoket også.....??? :evil: Kan ikke akkurat si at "du lyger med kakaesmulene rundt munnen" heller da. Men den med at vi bare møttes tre ganger før du var "ute på vift" er litt drøy . Hva som egentlig har skjedd vet bare dere to, alene - men jeg har en ekkel magefølelse......... når du starter et forhold med å treffe andre så kan du ikke være mye opptatt av meg!! Jeg kan fortelle deg at jeg har truffet denne dama som du skryter så mye av- det visste du nok ikke - Ikke så mye å skryte av når det gjelder utseende akkurat, der er jeg nok ikke enig med deg!! Men smaken er som baken.....osv.. Poenget her er vel at du skulle terrorisere meg med at du har kontakt med en vakker kvinne og ha det å trykke og true meg med. Så simpel du er - hva har trussler med kjærlighet å gjøre??? Føler du deg bedre når jeg er sjalu??? Tror du at jeg er mere glad i deg da når jeg er sjalu?? Eller tror du at jeg skal ta bedre vare på deg.....?? Eller hva er det slags vrangforestillinger du har? Jeg trenger en voksen og selvstendig mann som behandler meg med respekt. Jeg tror ikke du har mye respekt for deg selv heller som behandler meg som du sier du elsker, så respektløst. Men du må kanskje ha denne spenningen i tilværelsen din!! Du må vel ydmyke meg, sutre til familien din om at jeg ikke tåler at du sender julekort til en venninne........Du ydmyker meg med å utlevere meg til andre på en negativ måte. Jeg er for gammel til ikke å se faresignalene :blunke: dere kan være så fiiiiiiiise-fine og "drætne" som dere vil mot meg både du og klanen du hører til - dere får meg aldri til å føle meg utilstrekkelig. Jeg er sterk og intelligent og jeg kan litt om psykologi - så bare spar deg for dine enkle og simple. manipuleringsmetoder. Vil du beholde meg så må du utvikle de positive sidene ved deg selv for de er det mange av............
Gjest Gjesta Skrevet 3. mars 2003 #13 Skrevet 3. mars 2003 Hva er dette for noe? Ta diskusjonen "live" da, ikke over nettet...
Bimbo Skrevet 9. mars 2003 #14 Skrevet 9. mars 2003 Kan godt hende at mannen din mener at han elsker deg, men han har tydeligvis ikke respekt for deg. Han sa ifra om middagen etterpå. Hva forteller det deg? Jo, at han i utgansgspunktet ikke hadde tenkt å si noe i det hele tatt, men av en eller annen grunn ombestemte han seg etterpå. Han hadde ikke tenkt ¨si noe- fordi han visste at du ville bli opprørt og fordi han visste at han gjorde noe galt mot deg og forholdet deres. Han er betatt av en kvinne som ikke gjengjelder dette. Hun er den perfekte kvinnen, den uoppnåelige kvinnen, og dermed den spennende kvinnen. At han søker etter spenning på denne måten, synes jeg vitner litt om umodenhet. Unge gutter søker erobringer- uoppnåelige jenter, mens når de får vokst opp litt vil de fleste ønske seg et stabilt hjem med en trofast partner. Tror ikke nødvendigvis at han er typen til å være utro av den grunn- det kan like gjerne være nettopp det at han ikke kan få henne som tiltrekker ham. MEN- han virker som typen som kan gå bak ryggen din og lyve for deg, dersom du ikke vil like sannheten. Et lykkeli forhold kan være så mangt, men ÆRLIGHET bør stå sentralt i dem alle. Synes dere skal prate skikkelig og ærlig sammen. Spør ham hvorfor hun er viktig for ham, og hvorfor det er deg han vil være sammen med. KOMMUNISER! Er du ikke fornøyd etter dette, synes jeg du skal gjøre det slutt. Har han ikke respekt for dine følelser (mener selvfølgelig ikke at han aldri skal få prate med henne igjen) fortjener han deg ikke
Bimbo Skrevet 9. mars 2003 #15 Skrevet 9. mars 2003 ubs, var visst litt sent ute... Du har flytta... Håper det går bra da!
Stilken Skrevet 11. mars 2003 Forfatter #16 Skrevet 11. mars 2003 Tusen takk for svarene - det er nesten pinlig at jeg stoler så lite på meg selv at jeg må høre det jeg egentlig tenker fra andre. Vi er egentlig ikke så ulike vi mennesker, bare at noen prøver å være litt mere frigjorte en andre. Men det etikken og moralen som vi ble oppdratt med må vi "slite" med hele livet. Veggen jeg møter i dette forholdet er ulojalitet - jeg synes han er ulojal - et skrantete vennskap mellom oss - han respekterer mye mere sin mail-venninne en meg. Han skriver til henne at han ikke kan ha kontakt med henne pga det blir bråk i huset - han setter meg i et dårlig lys. Og så skriver han videre og ber om unnskyldning for at han plager henne med sine problemer. Men jeg har ikke fått noen unnskyldning enda for at han plager meg med sine problemer??! Jeg lever i kasser for tiden, kasser og sekker og det har jeg gjort lenge nå og det er jeg lei av. Gleder meg til å flytte tilbake til leiligheten min for godt. Den er litt opptatt for tiden men vi får gjøre det beste ut av situasjonen. Det viktigste er å ha fred og ro rundt seg. Gammle, forvokste mannfolk som oppfører seg som tenåringer skal ikke jeg ha noe mere av - uhygge og intriger for ingen ting - Jeg føler meg så lurt inn i dette forholdet og jeg er rett og slett sint på ham - rasende forbanna (unnskyld utrykket). Snakke med henne??? Jeg skal gi ham snakke med henne rundt ørene hans. han skal få snakke med henne til han blir BLÅ i trynet når jeg er ute av bildet. Jeg har ikke tenkt å lage det spennende for ham mere, med sine hemmlige mailer og telefoner. Jeg har andre ting å bruke energien min på. Og dessuten så har vi snakket om det mange ganger, så alt for mange ganger - da blir han rasende sint, så sint at han slår meg og ber meg om å flytte. Og jeg blir sykemeldt fra jobben, kan ikke vise meg på jobb med blåveis hovent i ansikt etter slag. Så angrer han seg etterpå.......og kan ikke leve uten meg osv.. Nei jeg er virkelig ikke fornøyd etter at vi har snakket. Det går vel ikke bare på at hun er uoppnåelig - han liker å få beundring og å gi beundring. Det er mere som en maktkamp mellom oss - og på hans arena så vinner jeg aldri. Men jeg vil ha respekt og lojalitet og ikke minst må vi være venner. I praksis så viser det seg at dette er begreper som han ikke tar med seg inn i et forhold. Det er noe han har utenfor forholdet. Jeg burde ha sett dette i starten av forholdet. Han er så gammel nå at det er for sent å forandre seg. Tar meg mange ganger i å tenke på det mennesket som levde i lag med ham i 20 år - og jeg tenker; Hun var jammen sterk!
Gjest Pluto Skrevet 11. mars 2003 #18 Skrevet 11. mars 2003 Hei, dama (stilken) er bare helt sykelig sjalu. Saken har en side til, så til dere som svarer, ikke tro på alt det hun skriver. Dere ser jo selv hva hun skriver. Hun hadde et innlegg til, men det har hvis blitt slettet. Dette er nesten noe hun driver med når jeg er på jobb (nordsjøen). Hun er spesialutdannet sykepleier, og så driver hun slik på. Takk for den dama, og til andre mannebein, pass opp. Hilsen pluto. ps. nå gjør jeg det selv slutt før jeg blir helt ødelagt.
Gjest Pluto Skrevet 11. mars 2003 #19 Skrevet 11. mars 2003 Hei igje. Det var et par ting jeg glemte å si. Er enkemann, var gift litt nesten en mnd. over 30 år, og på den tiden var jeg aldri utro. Så hvorfor skulle jeg bli det nå, når jeg trodde at jeg hadde funnet en ny kvinne for resten av min tid ? Så husk alle dere som svarer: En sak har flere enn en side. Men nå er det slutt.
Gjest Anonymous Skrevet 19. mai 2004 #20 Skrevet 19. mai 2004 Hei till alle dere som svarte meg på dette innlegget for....over et år siden! Jeg ble overrasket over hvor godt det gjorde å få medhold i den vansklige situasjonen jeg var i den gangen. Samboerforholdet ble ikke ordentlig slutt før i september, men det var bare krangling og vannvittige diskusjoner hele tiden - vi prøvde familierådgivning og samlivsskole........men det var bare meg det var noe galt med hele tiden - selvfølgelig! Han er flink til å ordlegge seg og oppføre seg overfor andre - mens jeg satt der og sippa og gråt og var helt nekjørt psykisk! Jeg fikk hjelp alene fra familierådgivningen for han ville selvfølgelig ikke gå der lenger når fasaden hans begynte å slå sprekker etter to-tre timer. Jeg fikk hjelp til å komme meg ut av forholdet gjennom en terapeut - det hjalp! Nå går jeg i en selvhjelpsgruppe for kvinner som sliter med å komme seg ut av forhold med psykopater. Det hører med til historien at han terroriserer meg enda, telefonen durer støtt, lapper på bilen med trussler, mobilen min er ubrukelig pga alle meldingene fra ham som kommer hele tiden - jeg er ofte nevøs for at følger etter meg. Han var utro mot meg når vi bodde sammen - også seksuelt, noe han trodde var bare å be om unnskyldning for - det +++++ alt annet. Voldelig var han også - altså en ordentlig psyko. Han forsøker å renvaske seg med at han var gift i over 30 år - og er enkemann - som om det gjør ham til et bedre menneske!!! Stakkars kone!! Ikke rart hun var alkaholiker - og jeg har fått høre at hun hadde grunn til å drikke! X-sambo vet at jeg er inne på dette forumet av og til - han følger med i alt jeg foretar meg - (kontroll) så jeg må bare ta risken på at han "spyr" over dette innlegget. Men jeg må bare leve med terroren hans til han ikke gidder mere - eller at han får besøksforbud. Ellers har jeg det fint, bor i en koselig leilighet, har god kontakt med mine venner og familie igjen, kikker på de ledige mannfolka og har lært en lekse; bli ordentlig kjent med ham før jeg innleder et forhold, vi skal gjennom alle årstidene sammen i vertfall, før jeg binder meg fast! Hilsen en som har blitt klokere siden 2003!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå