Gjest Gjest Skrevet 23. oktober 2006 #1 Skrevet 23. oktober 2006 Inspirert av tråden om guttene som stjal innsamlingsbøsser og penger fra bøssebærere for Leger uten grenser på søndag: Hva ville du gjort dersom politi eller andre kom hjem med ditt barn på 12 år og fortalte at barnet var tatt for et slikt ran og tyveri? Holder det å snakke et barn til rette, eller må det andre virkemidler til? (Husarrest, straff, ...) Hvordan når man frem til sitt barn, som har gjort ting du ikke kan akseptere?
Gjest Gjest Skrevet 23. oktober 2006 #2 Skrevet 23. oktober 2006 Jeg hadde tatt med barna til nærmeste kretsfengsel for å snakke med noen av de innsatte der. Jeg ville ha tatt dem med ned på politistasjonen, latt dem gå igjennom rutinene for arrestasjon. Latt dem få opppleve ydmykelsen ved å bli arrestert, latt dem se varetekts-cella, latt dem få en smak på det kriminelle livet osv. Jeg ville ha tatt dem med til et hospits hvor jeg viste dem livets skyggesider, og hvor de kan havne om de tar de feil valgene i livet, og ikke tar lærdom av de feilene en gjør! Ja, det hadde blitt konsekvenser for dem! Store konsekvenser!
Gjest hopeful Skrevet 23. oktober 2006 #3 Skrevet 23. oktober 2006 jeg har et eksempel på hva min mor gjorde da jeg var liten. (Langt mindre alvorlig enn saken over, men jeg lærte!!) Jeg var 5 år og stjal en tyggispakke på butikken da vi var å handlet. Jeg hadde så lyst på en men fikk ikke siden det ikke var lørdag. Vi kom hjem og jeg slafset i vei på tyggisen uten å tenke, så min mor oppdaget selvsagt at jeg hadde stjålet pakken. Hun ringte butikken og snakket med sjefen, dro meg ned til butikken igjen og jeg måtte gå inn å si unnskyld for at jeg stjal og betale tyggisen for sparegrispengene mine. (selvfølgelig var dette mange penger for meg) Jeg glemmer aldri hvor flaut dette var å stå å fortelle hva jeg hadde gjort. Jeg har aldri stjålet så mye som en drops etter edn dagn mye takket være min snartenkte mor tror jeg:)TAKK MAMMA
Spoven Skrevet 24. oktober 2006 #4 Skrevet 24. oktober 2006 jeg har et eksempel på hva min mor gjorde da jeg var liten. (Langt mindre alvorlig enn saken over, men jeg lærte!!) Jeg var 5 år og stjal en tyggispakke på butikken da vi var å handlet. Jeg hadde så lyst på en men fikk ikke siden det ikke var lørdag. Vi kom hjem og jeg slafset i vei på tyggisen uten å tenke, så min mor oppdaget selvsagt at jeg hadde stjålet pakken. Hun ringte butikken og snakket med sjefen, dro meg ned til butikken igjen og jeg måtte gå inn å si unnskyld for at jeg stjal og betale tyggisen for sparegrispengene mine. (selvfølgelig var dette mange penger for meg) Jeg glemmer aldri hvor flaut dette var å stå å fortelle hva jeg hadde gjort. Jeg har aldri stjålet så mye som en drops etter edn dagn mye takket være min snartenkte mor tror jeg:)TAKK MAMMA ← Det samme gjorde jeg da min sønn tok en hubba-bubba pakke på butikken her. Han var også rett under skolealder. Jeg tror ikke han har tatt noe etter den ydmykelsen. Tror at dersom en av ungene hadde blitt tatt for tyveri ville jeg brukt omtrent samme framgangsmåte, at de må stå til ansvar og be om unnskyldning til de det gjelder, og betale selv for ting de har tatt og evt ødelagt. Det hadde nok også blitt mange lange samtaler om hva man gjør og absolutt ikke gjør. Det hadde nok kanskje vanket husarrest og inndragning av goder også. Vi har også en politimann i familien, vet de har veldig respekt for ham når de ser ham i uniform. Kanskje jeg ville fått ham og/eller en annen politimann til å snakke skikkelig med barnet, om hva slikt kan føre til. Det er iallefall ikke noe jeg ville tatt lett på.
pellegrino Skrevet 24. oktober 2006 #5 Skrevet 24. oktober 2006 Jeg hadde tatt med barna til nærmeste kretsfengsel for å snakke med noen av de innsatte der. Jeg ville ha tatt dem med ned på politistasjonen, latt dem gå igjennom rutinene for arrestasjon. Latt dem få opppleve ydmykelsen ved å bli arrestert, latt dem se varetekts-cella, latt dem få en smak på det kriminelle livet osv. Jeg ville ha tatt dem med til et hospits hvor jeg viste dem livets skyggesider, og hvor de kan havne om de tar de feil valgene i livet, og ikke tar lærdom av de feilene en gjør! Ja, det hadde blitt konsekvenser for dem! Store konsekvenser! ← Dette kan i utgangspunktet virke som et godt virkemiddel for å unngå gjentakelse. Det jeg lurer på er: Har personalet i kretsfengslene, politistasjonene osv virkelig kapasitet til å ta imot alle foreldrene til disse barna (og barna også, selvsagt) som har valgt feil? De har alltid myyye å gjøre, og sitter ikke akkurat og venter på fortvilte foreldre. Og foreldrene kan ikke allurat slippes løs på egenhånd hos disse.
Bobeline Skrevet 24. oktober 2006 #6 Skrevet 24. oktober 2006 (endret) Dette kan i utgangspunktet virke som et godt virkemiddel for å unngå gjentakelse. Det jeg lurer på er: Har personalet i kretsfengslene, politistasjonene osv virkelig kapasitet til å ta imot alle foreldrene til disse barna (og barna også, selvsagt) som har valgt feil? De har alltid myyye å gjøre, og sitter ikke akkurat og venter på fortvilte foreldre. Og foreldrene kan ikke allurat slippes løs på egenhånd hos disse. ← Det kommer nok helt an på hvor i landet en befinner seg. Jeg bodde på et lite tettsted før, der politi og andre hadde tid og kapasitet til å komme på skolen vår, eller vi kunne gå til dem når det måtte være. så flyttet jeg til en større by, og her er det ikke på samme måte. Politi og andre har langt mer å gjøre, og har en travel hverdag, så her går ikke det uten avtale. Hvis jeg hadde barn, ville jeg tatt barnet med for å si unnskyld til vedkommende barnet har stjålet fra, og erstatte skaden som er oppstått med barnets egne penger. Jeg ville også fortalt hvilke konsekvenser handlingen kunne fått (som rapportering til politi, rykter kan oppstå hvis naboer eller andre har sett handlingen) og forklart hvilke følger dette kunne fått for andre (økonomisk tap, og i dette konkrete tilfellet med Leger uten grenser, hvor pengene skal gå til bistand, kan det være at et barn ikke får hjelp fordi mitt barn stjal pengene som skal hjelpe et annet barn). Jeg tror det er viktig at barnet lærer å se ting uteover seg og sitt, denne handling får ikke bare konsekvenser for barnet, men også for mennesker rundt seg. Endret 24. oktober 2006 av Bobeline
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2006 #7 Skrevet 24. oktober 2006 Jeg hadde tatt med barna til nærmeste kretsfengsel for å snakke med noen av de innsatte der. Jeg ville ha tatt dem med ned på politistasjonen, latt dem gå igjennom rutinene for arrestasjon. Latt dem få opppleve ydmykelsen ved å bli arrestert, latt dem se varetekts-cella, latt dem få en smak på det kriminelle livet osv. Jeg ville ha tatt dem med til et hospits hvor jeg viste dem livets skyggesider, og hvor de kan havne om de tar de feil valgene i livet, og ikke tar lærdom av de feilene en gjør! Ja, det hadde blitt konsekvenser for dem! Store konsekvenser! ← Kjempebra!
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2006 #8 Skrevet 24. oktober 2006 Dette kan i utgangspunktet virke som et godt virkemiddel for å unngå gjentakelse. Det jeg lurer på er: Har personalet i kretsfengslene, politistasjonene osv virkelig kapasitet til å ta imot alle foreldrene til disse barna (og barna også, selvsagt) som har valgt feil? De har alltid myyye å gjøre, og sitter ikke akkurat og venter på fortvilte foreldre. Og foreldrene kan ikke allurat slippes løs på egenhånd hos disse. ← Kjære Pellegrino, det var nok ganske ironisk ment :-)
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2006 #9 Skrevet 24. oktober 2006 Dette kan i utgangspunktet virke som et godt virkemiddel for å unngå gjentakelse. Det jeg lurer på er: Har personalet i kretsfengslene, politistasjonene osv virkelig kapasitet til å ta imot alle foreldrene til disse barna (og barna også, selvsagt) som har valgt feil? De har alltid myyye å gjøre, og sitter ikke akkurat og venter på fortvilte foreldre. Og foreldrene kan ikke allurat slippes løs på egenhånd hos disse. ← Jeg har selv vært med på preventivt besøk på politikammeret, og de var veldig glade for at jeg tok kontakt med dem. For dem var dette en sjanse til påvirke denne ungdommen på en slik måte at de slapp å bruke ressurser på ham ett år eller to senere. Etter dette ringte jeg opp til fengselet for å få ordnet en samtale med en av de innsatte. Samtalen med denne innsatte fikk over all forventning, ungdommen jeg hadde med fikk virkelig en støkk da han så virkeligheten. Han trodde aldri at han ville bli tatt for det han gjorde, og om han ble tatt så trodde han at han aldri ville bli straffet... Dette var på et større sted, så politiet hadde mer enn nok å gjøre, men dette tok de seg tid til. Deres respons til meg var: "bedre å bruke en time på ham nå, så vi slipper å bruke tid på å jage ham senere"!
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2006 #10 Skrevet 24. oktober 2006 Kjære Pellegrino, det var nok ganske ironisk ment :-) ← Satt på spissen var det, men ironisk var det nok ikke.
pellegrino Skrevet 24. oktober 2006 #11 Skrevet 24. oktober 2006 Jeg skjønner av svarene ovenfor at jeg ikke er helt "med" når det gjelder politiets/fengselsvesenets prioriteringer... og det er jo kjempebra! All honnør til dem som tar seg tid til forbyggende arbeid!
Belit Skrevet 24. oktober 2006 #12 Skrevet 24. oktober 2006 Jeg tviler på om et barn som har rappet godteri el.l. umiddelbart ser parallellen mellom deres egen forseelse og celler på politihuset, historiene til hardkokte kriminelle og sånn. Derfor tror jeg læringseffekten av slike besøk er liten. Imidlertid tror jeg læringseffekten er enorm hvis barnet tvinges til å gjøre opp for seg: møte den/de som h*n har stjålet fra, be om unnskyldning, og betale for seg av egne penger. Har ikke barnet egne sparepenger får man gi barnet oppgaver i hjemmet som "lønnes", slik at foreldrene legger ut for skaden og "innkrever" beløpet av barnet over tid. Her er det en sterk og umiddelbar sammenheng mellom ugjerning og konsekvens, noe jeg selv har erfart at sitter i lenge....
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2006 #13 Skrevet 24. oktober 2006 Jeg tviler på om et barn som har rappet godteri el.l. umiddelbart ser parallellen mellom deres egen forseelse og celler på politihuset, historiene til hardkokte kriminelle og sånn. Derfor tror jeg læringseffekten av slike besøk er liten. Imidlertid tror jeg læringseffekten er enorm hvis barnet tvinges til å gjøre opp for seg: møte den/de som h*n har stjålet fra, be om unnskyldning, og betale for seg av egne penger. Har ikke barnet egne sparepenger får man gi barnet oppgaver i hjemmet som "lønnes", slik at foreldrene legger ut for skaden og "innkrever" beløpet av barnet over tid. Her er det en sterk og umiddelbar sammenheng mellom ugjerning og konsekvens, noe jeg selv har erfart at sitter i lenge.... ← De som stjeler godteri på butikken vil nok ikke ha stor nytte av et slikt besøk, men de som er litt mer "hardbarka" vil ha stor nytte av det. Det finnes 12-åringer som raner andre barn, det finnes 12-åringer som røyker hasj og drikker, det finnes 12-åringer som er i gjenger og som begår voldshandlinger stort sett hver dag. Disse barna vil ha stor nytte av å se parallellen mellom deres egne handlinger og de kriminelle de finner i fengsel, og jeg tok ranet av bøssebærerne som bakgrunn for mitt svar. Dette var ikke et enkelt tyveri, dette var et ran! Den straffedømte vi besøkte fortalte "min" ungdom hvordan "karrieren" startet (med smånasking på senteret og vindusknusing på skolen), og hvordan det ble stadig lettere å tøye sine egne grenser på hvor langt det var akseptabelt å gå.
Gjest Eir Skrevet 24. oktober 2006 #14 Skrevet 24. oktober 2006 Det finnes 12-åringer som raner andre barn, det finnes 12-åringer som røyker hasj og drikker, det finnes 12-åringer som er i gjenger og som begår voldshandlinger stort sett hver dag. Disse barna vil ha stor nytte av å se parallellen mellom deres egne handlinger og de kriminelle de finner i fengsel, og jeg tok ranet av bøssebærerne som bakgrunn for mitt svar. ← Disse barna vil nok ikke ha så stor nytte av skremselspropaganda de heller. Dersom man tar helt av når ungene gjør noe galt, feks ved å vise dem ydmykelsen ved vartekt osv, så vil det bare skape forakt for politiet som enhet, og heller stimulere til videre kriminalitet og respektløshet. Det beste er å gi la ungene oppleve at handlingen de har gjort får konsekvenser, og disse konsekvensene må stå i forhold til handlingen. Å skyte spurv med kanoner forebygger ikke noe som helst, men skaper bare trass og motvilje hos barn.
Gjest TS Skrevet 24. oktober 2006 #15 Skrevet 24. oktober 2006 Og hvordan vil du i praksis "la ungene oppleve at handlingen de har gjort får konsekvenser, og disse konsekvensene må stå i forhold til handlingen." Eir?
Gjest Eir Skrevet 24. oktober 2006 #16 Skrevet 24. oktober 2006 Jeg synes forslagene over var gode, ta ansvar for handlingen, ved å be de det gjelder om unnskyldning, betale selv for evt påførte skader/tap. Og en prat om konseptet mitt og ditt, og "hvordan ville du følt det om det var noen som stjal noe du var glad i?"
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå