Grensen mellom spøk og alvor

[Gjest Gjest_Trine_*]

Jeg har et lite problem, jeg håper jeg kan få noen gode råd her:-)

Hvor skal jeg begynne.......? Jeg har etterhvert fått problemer med å le av / godta spøker med seksuell undertone, hvis dere skjønner? saken er at jeg før var veldig flørtete/spøkete av meg, og var gjerne med på en god spøk. Men i den jobben jeg har nå, skjønte jeg etterhvert at folk ikke spøkte, men at de faktisk mente det de sa. Feks en gift mann her på jobben som jeg har spøkt en god del med, jeg trodde iallefall det bare var spøk, som jeg etterhvert skjønte ville latt det gå lengre dersom jeg hadde latt han. Og generellt er det mye utroskap her på jobben, så det føles ikke som om ting er bare spøk.

På grunn av dette har jeg fått litt vanskelig heter med å takle alle typer slike spøker, jeg blir usikker om det ligger et snev av alvor under, og klarer ikke helt synes de er morsomme. det som er ekstra slitsomt er at det gjør meg skeptisk mot samboer også, og slår han en spøk mot en annen jente, som bare er en spøk, får jeg vondt i magen og klarer ikke le og henter meg opp i spøken og lurer på om det ligger noe mer under og blir mistenksom. Dritslitsomt for begge to.

Hva skal jeg gjøre??????

[Gjest Gjest_trine_*]

Takk:-) Godt å få en klem av og til:-)

Jeg prøver å si det til meg selv at det er forskjell på spøk og alvor.

Må innrømme at jeg også blir litt lei av alle spøker med hentydning til sex hele tiden, siden de er ekstreme på min jobb. Så når jeg var med samboer ut, hadde jeg gledet meg til en kveld hvor man kunne ha det gøy uten å snakke om sex hele tiden, men det ble endel sexhumor der også. Ifølge min samboer pleide det ikke være så mye sexspøk. Begynner å lure på om det er meg som får frem det i folk....

[Gjest Gjest_trine_*]

Ingen andre som har noen gode råd eller tanker å komme med:-)?