Å finne seg selv.

[Gjest Mzfire]

Å finne seg selv, det føler jeg for nå, har følt for det lenge.

Hva legger dere i det begrepet å finne seg selv?

Er det lurt å gå til psykolog for å finne seg selv?

Har DU funnet deg selv? Lurer på om dette er en ungdomskrise.. kaller meg selv ungdom enda jeg, i en alder av 23 år.... :o

[Gjest Nefertiti]

Finne seg selv....Vanskelig! Men for meg betyr det å være trygg på meg selv og være "fornøyd" med min egen oppførsel. Finne sånn en har lyst å være.

Om det er lurt å gå til psykolog å finne seg selv vet jeg ikke, men jeg tror det går an å finne det ut på egenhånd og. Hvis en klarer å være såpass beviss på seg selv og disiplinert.

Vet ikke om det er en ungdomskrise, men jeg tror det er en slags "krise" ja. Noe en går igjennom før en blir voksen.

Jeg tror jeg har funnet meg selv (av og til hvertfall). Klarer ikke alltid å være sånn jeg vil, men jeg vet hva jeg vil leve opp mot og hvordan jeg vil være. Prøver å være veldig disiplinert på de punktene jeg ikke klarer helt og jobber mye med meg selv.

Det er vanskelig...

[*Lavendel*]

Neeei, har ikke funnet meg selv.... og nå er jeg 29!!!

Huff, føler meg like forvirret som en nysluppet fjert i en kurvstol.....

[Gjest Anonymous]

Huff' date=' føler meg like forvirret som en nysluppet fjert i en kurvstol.....[/quote']

[Gjest indiangranny]

Hei på deg

Jeg har ikke funnet meg selv selv om jeg nærmer meg 50 med raske skritt. Det tok vist tid for Finn Kalvik også

hvis det er en trøst .

hilsen

[Gjest Tiit]

Å finne seg selv kan vel være så forskjellig, alt etter hvem en er... Jeg tror det er lurt å lese gode bøker, tilegne seg kunnskap om grunnleggende viktige ting. Lese noe filosofi, samfunnsvitenskap, sosiologi, sosialpolitikk. mv. Egentlig det å finne sin egen grunnplattform, så å si. Vite hvilke verdier en syns er viktig for en selv, føle seg trygg på hva en selv mener. Finne magefølelsen. Det er jo ikke gjort på en dag. Det er en jobb i selvutdannelse. Spennende og viktig!

Selv er jeg kristen, og jeg tror også at alle mennesker har en gudslengsel i seg. Selv om en kanskje ikke tror at den lengselen man har i seg akkurat er lengsel etter noe å tro på utenfor seg selv, så kan det likevel være det. Så i tillegg til å finne meg selv (har vel funnet sånn høvelig fram til meg selv, da...), var det veldig viktig for meg å BLI FUNNET - av Jesus. Det fyller meg med ro, og ofte glede, mening og sammenheng.

For meg heter det ikke lenger: Jeg tenker - derfor er jeg! Det heter: Han elsker - derfor er jeg!

[Gjest Lea]

Jeg tror at jeg har funnet meg selv jeg.

Forandringen skjedde da jeg plutselig ikke lenger prøvde å bli noe annet enn det jeg er. Tror at jeg var 25 år omtrent.

Jeg stilte alltid å høye krav til meg selv før. Skulle gå ned 5 kilo på en uke, slutte å være ironisk, oppføre meg mer voksent osv.

Gradvis, men likevel ganske fort, fant jeg ut at jeg var ganske OK likevel.

Innerst inne hadde jeg vel alltid visst hvilken "type" jeg er. Men jeg prøvde alltid å snu hele personligheten min.. for jeg var ikke bra nok.

Interessene mine var ikke turn og sminke, men jeg prøvde hele tiden å gjøre meg selv interessert i sånne ting.

Nå har jeg ikke behov for å forandre meg. Har sikkert mange feil, men jeg trives med den jeg er. Jeg vet hva jeg vil og lar ikke noen styre meg i en retning. Jeg finner veien selv.

Kanskje jeg har funnet meg selv? Kanskje ikke? Men jeg tror det.

[gla]

Hva eller hvem gud (velger å skrive gud med liten forbokstav da det er slik jeg ser saken) er eller var er en sak man må finne ut av før man kan tro. Han/det er nok ikke til stor hjelp hvis man skal finne seg selv,- han/det er nok heller en hindring. Litt for enkelt å stole på at en fyr der oppe passer på oss hele tiden og at det er en mening i alt som skjer...

For hver gang livet runder en ny sving blir man litt klokere på seg selv. Når man finner "den rette", får sitt første barn, flytter for seg selv osv. Eller kan hende en plutselig får en opplevelse som dytter en litt tilbake. Som hvis ditt barn dør i en ulykke eller du mister jobben du elsker...

Jeg for min del har vel kommet godt på vei (men hvem vet), og jeg er også 23.

Ser meg selv i min lille datter når hun kaster ting i veggen i raseri og når hun koser broren sin blå :-?

Ser meg selv i Mamma når jeg kritiserer min kjære før han har fått sjans til å snakke ferdig :o

Ser meg selv i Pappa når jeg utålmodig venter på å komme avgårde :oops:

Finnes nok ingen oppskrift på å finne seg selv,- man må nok bare ta tiden til hjelp. Nytter ikke å fremskynde den prosessen, nei...

[gla]

Hva eller hvem gud (velger å skrive gud med liten forbokstav da det er slik jeg ser saken) er eller var er en sak man må finne ut av før man kan tro. Han/det er nok ikke til stor hjelp hvis man skal finne seg selv,- han/det er nok heller en hindring. Litt for enkelt å stole på at en fyr der oppe passer på oss hele tiden og at det er en mening i alt som skjer...

For hver gang livet runder en ny sving blir man litt klokere på seg selv. Når man finner "den rette", får sitt første barn, flytter for seg selv osv. Eller kan hende en plutselig får en opplevelse som dytter en litt tilbake. Som hvis ditt barn dør i en ulykke eller du mister jobben du elsker...

Jeg for min del har vel kommet godt på vei (men hvem vet), og jeg er også 23.

Ser meg selv i min lille datter når hun kaster ting i veggen i raseri og når hun koser broren sin blå :-?

Ser meg selv i Mamma når jeg kritiserer min kjære før han har fått sjans til å snakke ferdig :o

Ser meg selv i Pappa når jeg utålmodig venter på å komme avgårde :oops:

Finnes nok ingen oppskrift på å finne seg selv,- man må nok bare ta tiden til hjelp. Nytter ikke å fremskynde den prosessen, nei...

[Litago]

Å finne seg selv...., det ligger mye i dette begrepet!

Jeg tror du kommer til å oppleve behovet for å finne deg selv mange flere ganger i livet. Det er ikke bare en typisk ungdomskrise.

Noen ganger har man behov for å stoppe opp litt og tenke, hvor er jeg? Går jeg på tvers av egne verdier? Eller er det på tide å justere verdiene mine uti fra ny erfaring? Er jeg på rett kurs? Hvem er jeg egentlig?

Slike tenke og pustepaueser er sunne for sjelen.

Livet forandrer seg så fort: man får nye venner, annen type jobb, man lærer av feil, man skifter mening, man mister noen man er glad i osv. osv.

Den du er i dag, er du kanskje ikke i morgen. Så fortvil ikke om du ikke finner svaret på hvem du er. Det finnes nemlig ikke ett svar, men mange.

Heldigvis!

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Jeg er 22 om ikke så alt for lenge, men føler at jeg har funnet ut en del om meg selv, og har slått meg til ro med det. Har godtatt at sånn og sånn og sånn er jeg, og sånn blir det :D Ikke er jeg misfornøyd med så mye heller. For jeg ser ikke grunnen. Man er skapt med den kroppen og sjela som man har. Hvorfor skal man hele tiden ønske å forandre på det? Har forandra meg endel siden jeg var 14-15, er på langt nær ikke den samme personen mer. Gikk fra ekstremt beskjeden til ekstremt utadvendt nesten :D Og fant ut at jeg trives mye mer nå med meg selv enn jeg gjorde før.

Men hjelpe meg, jeg har forhåpentligvis enda mange år igjen, og jeg må nok sikkert igjennom mange "greier" i livet før at jeg føler at jeg er der jeg skal være. Man skal gjennom utfordringer og opplevelser hele livet igjennom. Alt det vil tilslutt forme meg til det jeg skal være den dagen når jeg forlater denne verden.

Gleder meg til jeg er 70 og kan sitte og tenke tilbake på livet mitt, jeg!

[Gjest sexysadie]

Å finne seg selv er ofte bare en unnskyldning for å være egoistisk....

[jordbær]

Å finne seg selv er ofte bare en unnskyldning for å være egoistisk....

Atte.. hæ?

Tror uansett at de fleste handlingene vi gjør her i livet er relativt egoistisk! Men det beytr ikke at det er negativt. Egoistme kan være positivt i mange sammenhenger!

[Gjest Kinga]

Å være trygg og sikker på seg selv er èn ting; og følelsen av å være det tror jeg varierer fra periode til periode i livet - det går opp og ned og opp igjen.

Å finne det som gir en noe i livet vil også variere med faser man er innom. Har man kommet i mål med noe, vil man gjerne føle trang til å finne seg nye mål igjen.

Å utvikle seg selv; til å bli flinkere med noe, la være med noe, utvide sin horisont, få nye tanker, forkaste gamle forestillinger - dette er en dynamisk prosess som pågår så lenge man lever.

For meg er jakten på å "finne meg selv" i seg selv et slags mål. Det målet skal ikke være nådd før jeg ligger i graven.

Vibeke

[Lilly]

Tenker ganske likt som Vobeke her jeg.

Føler absolutt at jeg har funnet meg selv. Det jeg har funnet er en person jeg er fornøyd med, men som for evig og alltid skal fortsette å utvilke seg.

Stopper utviklingen helt opp over lang tid vil jeg nok få behov for å "lete" etter meg selv, men så lenge det er en forholdsvis jevn utvikling er jeg strålende fornøyd både med meg selv og livet.

Men er det man selv gjør seg til og livet blir hva man selv gjør det til.

[Gjest Lottemor]

kan vel ikke si at jeg har funnet meg selv,men er på god vei....

Har lært mye de to siste årene etter min datter ble født,må jo vite nå hvem jeg er hva jeg tror på og hvordan jeg vil leve livet mitt og ikke misnt være trygg på seg selvog vite hva jeg står for.

Har vel hele livet (ikke lange livet bare 22 år) mye gjort som andre har forvenntet av meg og ble pga. livst situasonen jeg var i vært mer voksen enn de fleste på min egen alder på mane ommråder.

Alikavel så har jeg aldrig hatt konakt med meg selv som jeg har no.

Finner heletiden ut noe nytt om meg selv,og ler av meninger som jeg for et til tre år siden var så bastant på.

Nei jag har over hode ikke funnet meg selv men jeg er i alle fall godt på vei,vet hvilke verider jeg har for denne livs perioden og vet hvilke mål jeg har og hvordan oppnå dem.

Vet og gjør hva JEG forventer av meg selv og ser at det er nemmelig det jag skal og ikke følge strømmen av andres meninger men ha min egene vei.

Er trygg på meg selv og har lært å kjenne meg selv på mange områder,men det er et sykke igjenn i bakken før jeg kan si med hånden på hjertet at jeg har funnet meg selv.