"strever" litt på det sosiale plan......

[Gjest Gjest]

Heisann!!

Egentlig kunne jeg lagt ut i det vide og det breie om dette, for det er egentlig en ganske lang historie, men jeg prøver å forfatte meg i korthet.

Jeg er en jente i begynnelsen av 20 årene som er samboer med en i samme aldersklasse. Vi har vært sammen i ca 4 år nå, og har det i grunn kjempefint sammen!

Men på det sosiale plan føler jeg at vi "strever" litt, og det jeg ønsker å skrive litt om og kanskje få råd om. Jeg sier ikke nå at vi ikke er sosiale, for all del, vi gjør ganske mye sammen egentlig:) som alt fra, sove sammen, lage middag, se tv , dra på kino, trene, gjøre husarbeid osv. kommer ikke på alt i farten jeg, men gjør det meste sammen som normale samboere gjør hjemme:)

men så.... Det er. f.eks når vi skal ut på byen at jeg føler vi "strever" litt.... Eller rettere sagt kjæresten min gjør det.... han har kanskje aldri vært den store party elskeren, men heller ikke festbrems. Men her er en liten beskrivelse av hva som skjer en kveld vi skal ut på byen: Vi er på vorpsiel sammen med venner, og har det kjempegøy begge to, gjør som de fleste på vorpsiel; drikker for å ha det gøy (ikke for å bli fullest på kortest tid!), spiller drikkeleker, skravler, singstar osv.... men så når vi kommer inn på utestedet på byen blir kjæresten min en helt annen person på en måte. Jeg er den som elsker å danse å ha det gøy på dansegulvet og kanskje ta en drink eller noe ved baren innimellom. Mens kjæresten min blir bare sittende ved bordet vi liksom får som "base" med gjengen. Jeg prøver å få han med å danse med han vil ikke, vil heller sitte der og prate og ta en drink eller øl. Så det blir til at jeg blir med venninner og danser med de, så sitter han der alene. Og da får jeg dårlig samvittighet, og går kanskje til han og setter meg der. Men da bremser han på en måte meg i å ha det gøy på den måten jeg vil....

I det siste har jeg tenkt veldig mye på dette, og hva det egentlig betyr for meg at vi ikke er slik sosiale sammen ute sammen som jeg ønsker vi skal være.

Så jeg tok det opp med han. Og det ble en laaaaang samtale, hvor vi egentlig tok opp veldig masse i forholdet vårt, ting som vi begge kanskje hadde gått og tenkt på, vil ikke legge ut om det her, men når det gjaldt det ovenfor fant jeg ut at det i bunn og grunn skyldes at han har veldig dårlig selvtillit. Noe jeg på en måte visste om fra før, men att det var så ille som det kom frem under denne samtalen visste jeg ikke. Virkelig lenge siden vi hadde snakket sammen slik som vi gjorde denne kvelden. Vi snakket, vi gråt, lo, ja, det var mye følelser ute og gikk, men gud så god følelse etterpå for å ha virkelig snakket ut om ting! men altså, sa jeg skulle gå i korthet, men blir visst langt dette:) så grunnen til at han bl.a. ikke vil være med å danse på diskotek er pga selvtilliten. Jeg nevnte at når han kommer inn på et utested har jeg lagt merke til at han blir en litt annen person, går liksom litt inn i seg selv og får ikke fokus på at han er der sammen med meg og kamerater/venninner og at vi skal ha det gøy sammen, men fokuset hans blir alle de andre rundt. For det første så er han ikke av de beste danserne, men alle kan svinge litt på armer og bein hvis de vil:) men han følte at hvis han gikk ut på dansegulvet, så alle på han, så hvor dum han så ut, at de så på at kroppen hans, og at den ikke var av de mest veltrente. Kjæresten min er i mine øyne ganske kjekk:) han er høy, ikke tynn, men ikke tykk, slik akkurat passe:) han er ikke av de som har den mest veltrente kroppen, men sånt bryr ikke jeg meg om, utseende teller , men det indre mest, og han er en fantastisk gutt:) Men for han er selvtilliten ganske på bånn når det gjelder kroppen sin. Han har begynt å trene for å fjort noe med dette, trener styrke for å "bygge" seg opp sier han, samtidig som han vil forbrenne litt, og få bort noe fett på magen.

Har prøvd å forklare han at han må bare godkjenne seg sånn han er i øyeblikket, og at vil han trene for å se bedre ut etterhvert er det bare bra:) men i øyeblikket må man bare ta seg selv for den man er.... man blir ikke slik man vil på en to tre, det vet vi vel alle. Han skjønnte jo dette.., og sier han prøver så godt han kan.

hm, ble veldig mye dette her, frem og tilbake, og litt virrvar kanskje. Kanskje har jeg ikke helt fått frem det jeg mente, kanskje har jeg det...er litt vanskelig å forklare. Men håper noen der ute forstår hva jeg mener, og kanskje har det sånn selv?!hovedpoenget er det med det sosiale.... hva kan jeg gjøre for å hjelpe han?for å hjelpe oss? hva kan jeg gjøre for å få han med ut å ha det gøy på et utested uten at han tenker på alt det andre?

Er så kjempe kjempe glad i gutten min, og vil ikke at dette skal være noe som på en måte "splitter" oss.... Og det er noe han heller ikke vil.

Hilsen meg:)

[Gjest Gjesta]

Jeg skjønner ikke at det er så farlig at han ikke blir med deg på dansegulvet når dere er ute sammen.

Men generelt kan vekttrening gi gutter mye mer selvtillit (noen ganger litt for mye).

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke at det er så farlig at han ikke blir med deg på dansegulvet når dere er ute sammen.

Men generelt kan vekttrening gi gutter mye mer selvtillit (noen ganger litt for mye).

←

Det er ikke kjempefarlig at han ikke er med meg på dansegulvet, jeg kan som sagt, og har gjort, danset mye sammen med venninner. Men følelsen er ikke god da når man vet at kjæresten sitter og "kjeder" seg alene, og venter på at en skal bli ferdig med dansinga slik at man kan dra hjem.... Det legger en demper. Vil selvsagt ikke tvinge han til noe, men alle jenter ønsker vel å kunne danse med kjæresten, blir liksom ikke det samme og danse tett inntil i en heftig dans med ei venninne?!

[Gjest Gjesta]

Dans med ham hjemme, så går det kanskje lettere ute.

[Gjest Bjørnsdatter]

Du, det er ikke alle som liker å danse. Hva med å gå et sted hvor det ikke er nødvendigvis dans, men noe annet å gjøre? Billiard, bowling eller noe? Eller en pub? Dra på byen når noen viser fotball på storskjerm, det er faktisk morsomt når man havner i den settingen (masse folk, litt småfull, kjempestemning osv).

Jeg kan ikke fordra å danse, og liker ikke fotball heller, men har jeg valget, så blir det sportsbar.

[Gjest niomi]

Min samboer danser ikke . Han syns det er helt topp å sitte "på basen" og prate skit med kompisene sine. Jeg er heller ingen danseløve øenger, men dersom jeg føler for å danse, eller løpe rundt og være bajas med venninner, gjør jeg det. Sr slett ikke på det som noe hinder at samboeren min foretrekker å feste på en litt annen måte enn meg.

[Ugga Bugga]

Enig med de andre her.

Jeg er ingen stor danseløve selv, men det er ikke kjæresten heller, så sånn sett er det jo ikke noe problem.

Jeg synes det bør være lov å ikke like dansing. Han kan jo ha det hyggelig selv om han ikke danser, han kan jo sitte ved bordet og snakke med de andre vennene for eksempel. Han klarer seg vel uten deg, dere trenger jo ikke være i nærheten av hverandre hele tiden, så du kan jo danse selv om ikke han er med. Eller dere kan gå på et sted hvor det ikke er dansing.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke alle liker å danse, og jeg tvinger ingen til å danse.... Men dere sier at han da kan sitte igjen ved bordet å snakke med de andre... hva om også de andre er med på dansegulvet?inkludert hans beste kamerater, da blir han sittende helt mutters alene. Og nei jeg er ikke opptatt av at vi skal være sammen HELE tiden, jeg er ikke en av de som liksom må være sammen hele tiden, eller ha kontrollen liksom.... Jeg bare synes det er så fælt at han sitter der helt alene, mens alle vi andre er på dansegulvet

Vi drar jo på andre steder hvor dansing ikke er nødvendig,som bowling, biljard har vi også prøvd oss på, eller dvs han kunne det og jeg var dritdårlig;) når det gjelder å gå på en pub/fotballpub, føler jeg egentlig at dosen fotball er oppfylt hjemme:) han er nemlig fotballfrelst, og det går i kamper og Fifa spill ganske så jevnlig:) Hender til og med han får lurt meg med på fotballbana i nærheten så vi spiller litt bare vi to, og jeg synes jo faktisk det er gøy siden jeg har sparke fotball selv før.

Jeg skal prøve å få han til å danse med meg hjemme:) for framfor meg, når det er bare oss to er han ikke akkuratt redd for å "drite" seg ut:) Poenget er at han tør ikke "slå seg løs" som hjemme når vi er ute på byen! Og hva kan jeg gjøre for å hjelpe til med det?!

[Gjest Gjesta]

Det beste du kan gjøre er å roe deg ned. Ikke press ham. Du sier at han ødelegger for deg. Det er bare tull. La ham være et selvstendig individ som ikke har lyst til å danse. Vær også et selvstendig individ selv og ikke bry deg om at han sitter der alene. Når du har innfunnet deg med at han ikke vil danse, er det ikke umulig at han kommer ut av skallet og selv ønsker å danse.

Husk: Man kan ikke forandre et annet menneske. Et menneske kan bare forandre seg selv.

[Gjest Gjest]

Det beste du kan gjøre er å roe deg ned.  Ikke press ham.  Du sier at han ødelegger for deg.  Det er bare tull.  La ham være et selvstendig individ som ikke har lyst til å danse.  Vær også et selvstendig individ selv og ikke bry deg om at han sitter der alene.  Når du har innfunnet deg med at han ikke vil danse, er det ikke umulig at han kommer ut av skallet og selv ønsker å danse.

Husk: Man kan ikke forandre et annet menneske.  Et menneske kan bare forandre seg selv.

←

Jeg vet jeg vet..... alt det jeg vet. Men problemet er at det har vært sånn ganske lenge, og jeg danser og har det gøy, og lar han sitte der.... Men .... Føler at mange nesten ser på meg som et udyr her..... Kanskje jeg rett og slett bare skal gi opp da?!...nei er ikke typen til det eller. Og jeg vil heller ikke presse ham. Jeg mener ikke at han "ødelegger" for meg, jeg kan hvis jeg vil ha det gøy og la han sitte der. Men så er jeg så dum at jeg bryr meg litt om at andre skal ha det gøy og jeg da, når ble det galt?!.... Kan legge til at jeg ofte er ute sammen med venninner uten han, så jeg klarer faktisk å feste uten min kjære hvis noen lurte.....

[Gjest Gjest_Betty_*]

Vil egentlig ikke være stygg med deg, men hva er problemet? det er det vi kaller for et luksusproblem, d fins da mange verre ting i verden... også tværre ting som kan bli et problem i et forhold, dette er jo ingenting....

[Gjest Gjesta]

Tidligere skrev du:

Har prøvd å forklare han at han må bare godkjenne seg sånn han er i øyeblikket, og at vil han trene for å se bedre ut etterhvert er det bare bra:) men i øyeblikket må man bare ta seg selv for den man er.... man blir ikke slik man vil på en to tre, det vet vi vel alle. Han skjønnte jo dette.., og sier han prøver så godt han kan.

Hvis han selv synes det er kjipt å sitte der, er det bare å ta tiden til hjelp (selv om jeg er ganske sikker på at han opplever presset fra deg som mye verre enn å være alene).

Han arbeider med saken og "gjør så godt han kan". Du sier at "alle vet" at kroppen ikke blir slik man vil på en to tre. Vel "alle vet" også at selvtilliten ikke blir slik man vil på en to tre.

Ro deg ned og vær glad du har en fyr som gjør så godt han kan for deg.

[Gjest gjest1]

Jeg leste ikke hele innlegget ditt, det var så langt. Men, æh, jeg ser ikke helt problemet. Du liker å danse, han ikke. Slik er det bare. Hvorfor skape problemer ut av det? Dans, ha det gøy, og kom tilbake og kos med typen etterpå.

[Gjest Gjest]

Greit greit, jeg tar det til meg, suger det til meg:)

Det jeg skal er altså:

Ha tålmodighet, ta tiden til hjelp, kanskje vil han danse til slutt kanskje ikke, hvis ikke er det ingen krise:)

Danse og ha det gøy, gå å kose med han innimellom, og viske han koselige ting i øret:)

Siste: Jeg ER kjempeglad jeg har en gutt som han!!!! Burde kanskje fokusere på det:) Han gjør jo bare sitt beste, og jeg synes jo faktisk det er ganske søtt da:)

Hilsen

litt, dumme, egoistiske, men som bare prøver som godt hun kan hun også

[Gjest Gjesta]

Greit greit, jeg tar det til meg, suger det til meg:)

Voksent

[Gjest gjest1]

Det hørtes bra ut.

[Gjest Gjest]

Jeg leste ikke hele innlegget ditt, det var så langt. Men, æh, jeg ser ikke helt problemet.  Du liker å danse, han ikke. Slik er det bare. Hvorfor skape problemer ut av det? Dans, ha det gøy, og kom tilbake og kos med typen etterpå.

←

Litt merkelig å kommentere et innlegg man ikke har lest da...

[Gjest gjest1]

Jeg sa ikke at jeg ikke har lest det.

[Jane How]

Det er jo du som setter standarden over hva som er akseptabelt sosialt liv.. Når dere er ute på sportsbar og biljard etc, er det han som trives mest. Tenk om han skulle vært skuffet fordi du ikke likte det aller mest? Det gjør ikke noe at han ikke danser, det velger jo han selv. Mer stress å bli presset til å danse, måtte forsvare at man ikke vil, enn å sitte alene litt. Det er ikke noe moro for han om han føler at han driter seg ut. Øv litt med han hjemme, men ikke stress med at han kan være med å danse ute fordi han er blitt flink hjemme.