Venn med selvmordstanker

[Gjest Utlogget]

En venn har betrodd meg selvmordstanker på grunn av en krise i familien. Personen har gjort alt klart for å ta sitt liv. Jeg var der i går, og dro derifra når personenn la seg sent i natt, men var jo selvsagt nervøs for at denne skulle ha tatt livet sitt før i dag. Det skjedde ikke.

Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe. Jeg har jobb og er gravid, er derfor mer sliten enn ellers.

Familien til personen er litt flinke til å stille opp, men ikke så mye. Det blir mye krangling og slikt. Personen drikker også, for å døyve smerten. Nå har det vært slik i flere uker.

Hvor i all verden kan jeg henvende meg for å få råd? Dette er for mye å bære for en venlig person som meg. Jeg kan ikke ha hele personenns liv på mine skuldre!!!

Personen trenger hjhelp, men vet ikke om det er alvorlig nok for psykiatrisk legevak. Bor i en stor kommune, og alle har vel lest om hvor vanskelig det er å få akutt psykiatrisk hjelp.

Noen med råd?

[Chic]

Nå sier jeg ikke at du ikke skal ta det alvorlig, men leste en gang at en som tenker på å ta selvmord for alvor prater ikke om det til andre.

Det du kan gjøre er å prøve å hjelpe han så godt du kan, men du er i jobb og gravid og det er begrenset hvor mye oppmerksomhet du kan gi vennen din.

Hva med å ta en prat med han om å kanskje ta en tur til legen/psykolog for å lette på tankene?

Det er egentlig ikke stort annet du kan gjøre, og vet desverre ikke andre enn legen/psykologen som kan hjelpe til med dette her, det jeg vet er at han må ville det selv.

[Gjest i.i.]

Jeg er i en lignende situasjon selv, og vet ikke hva jeg skal gjøre eller si. Personen har allerede jevnlig kontakt med psykologer, og jeg håper derfor h*n får hjelp gjennom dem. Jeg føler meg hjelpesløs.

Det eneste jeg tror du kan gjøre er å være der, vise at du bryr deg om h*n, og på den måten vil h*n forstå at det finnes ting i verden som gjør livet verdt å leve.

[Gjest gjesta]

Nå sier jeg ikke at du ikke skal ta det alvorlig, men leste en gang at en som tenker på å ta selvmord for alvor prater ikke om det til andre.

←

Jeg har lest at det er en myte. Ikke vet jeg, men jeg ville ikke tatt sjansen.

Du bør prøve å få personen til å søke profesjonell hjelp. Kan du kontakte vedkommendes lege?

[Gjest Gjest_mia_*]

Det er en farlig tankegang å belage seg på å tro at "ekte" selvmordskandidater ikke snakker om selvmordstankene sine. Som om det ikke skulle dreie seg om reell, psykisk smerte fordi man er istand til å prate om det? Alle indisier om selvmordstanker må taes alvorlig, det er en plikt vi har som medmennesker.

[Tresoria]

Jeg er ikke kvalifisert til å gi deg et godt svar på dette, men jeg synes at du skal ringe mentalhelses hjelpetelefon på nummer: 810 30 030 den er døgnåpen. Jeg går ut fra at du kan være anonym og si akkurat så mye du måtte ønskeom den aktuelle situasjonen. Det er en ubekreftet myte at de som snakker om det ikke tar livet av seg, alt for mange har erfart at dette var feil etter at det var for sent.

[aimee]

Jeg synes enten du skal ringe, eller spørre din venn om hun vil ringe en av disse:

Mental Helse - 810 30 030

Angstringen - 22 22 35 30

Krisetelefonen/ Kirkens SOS - 815 33 300

[Donpedro]

Hva med å ta en prat med han om å kanskje ta en tur til legen/psykolog for å lette på tankene?

←

Spørsmålet er vel egentlig om dette hjelper, i all den grad ts historie foregikk en helg, fastlegen ikke åpner før mandag og det er månedsvis av ventetid på psykolog med mindre man er rik og kan betale selv?

Har for øvrig også hørt at man skal ta selvmordsutsagn i høyeste alvor, fordi de mange som har tatt livet sitt har gitt slike varslet i fornakt.

[Chic]

Spørsmålet er vel egentlig om dette hjelper, i all den grad ts historie foregikk en helg, fastlegen ikke åpner før mandag og det er månedsvis av ventetid på psykolog med mindre man er rik og kan betale selv?

Har for øvrig også hørt at man skal ta selvmordsutsagn i høyeste alvor, fordi de mange som har tatt livet sitt har gitt slike varslet i fornakt.

←

ja såklart, nevnte det bare... synes absolutt man skal ta det alvorlig... Ikke ta meg feil her, om noen kommer til meg og forteller at h*n har selvmordstanker, så ville jeg ikke feid det vekk på grunn av det, eller av noen som helst grunn! egentlig burde jeg ta tilbake det utsagnet mitt der, det var lite gjennomtenkt... beklager.

nå vet jeg ikke hva som skjedde den helgen du nevner, men hva annet kan man gjøre? være på hans/hennes side, støtte det man klarer, og prate om å prøve å få hjelp noe sted... må være utrolig trist å høre noe slikt fra en venn, har selv mistet et par i selvmord, og det er helt forjævli... vet ikke helt hva jeg skal si egentlig...

[Donpedro]

nå vet jeg ikke hva som skjedde den helgen du nevner,

←

Ikke jeg heller, er ikke min tråd.

[Rain]

Nå sier jeg ikke at du ikke skal ta det alvorlig, men leste en gang at en som tenker på å ta selvmord for alvor prater ikke om det til andre.

←

Dette er en gammel myte bare, så personen kan veldig godt være seriøs mht og gjennomføre det.

En annen ting er at er en egoistisk ting og legge en så stor byrde på en annen person. Første steg er og kontakte fastlegen.

[Gjest Jynna]

Som flere har sagt; Det at en person snakker om det betyr på ingen måte at han eller hun ikke mener det seriøst. Jeg er enig i det som står over her om at det er veldig egoistisk å legge en slik byrde over på en annen person, men mange såkalt selvmordsnære mennesker blir veldig innhyllet i sin egen sfære og makter ikke å ta innover seg andres situasjon. Jeg jobber selv som frivillig telefonvakt på Kirkens SOS kristelefon, og det er et sted jeg absolutt kan anbefale å ringe om det røyner på. Dette er en døgnåpen vakttelefon for både den det gjelder og pårørende i alle slags livskriser, med spesiell vekt på selvmord. Nummeret stod nevnt over her, sammen med et par andre som sikkert også er bra. Du trenger på ingen måte å være kristen for å ringe krisetelefonen, jeg som jobber der er heller ikke videre religiøs. Jeg ønsker masse lykke til videre, det er veldig viktig for din venn at du er der for ham eller henne, men pass på å heller ikke ta for mye ansvar, du skal ta vare på deg selv også!

[Henna]

Nå sier jeg ikke at du ikke skal ta det alvorlig, men leste en gang at en som tenker på å ta selvmord for alvor prater ikke om det til andre.

←

Jeg har lest at det er en myte. Ikke vet jeg, men jeg ville ikke tatt sjansen.

←

Har selv mistet ei venninne slik for mange år siden. Og har en venn nå som sier han vurderer å gjøre det. I frykt for at han skulle gjøre det sendte jeg politiet på døren for en stund siden. Følte jeg måtte gjøre noe, i tilfelle. Og politiet fortalte meg også dette, at de fleste som faktisk tar selvmord de sier det ikke først.

Så de fleste gjør det vel i stillhet, men det er igjen ikke en regel. For venninnen min fortalte meg det- og gjorde det. Og jeg trodde henne ikke, og kunne ønsket jeg hadde gjort noe.

For hans del, men også for din egen del, ta deg tid til å ta noen telefoner. Du får sikkert noen råd og kanskje noen tips om det er andre steder du kan henvende deg.

[Gjest Frk Åberg]

Nå sier jeg ikke at du ikke skal ta det alvorlig, men leste en gang at en som tenker på å ta selvmord for alvor prater ikke om det til andre.

Det du kan gjøre er å prøve å hjelpe han så godt du kan, men du er i jobb og gravid og det er begrenset hvor mye oppmerksomhet du kan gi vennen din.

Hva med å ta en prat med han om å kanskje ta en tur til legen/psykolog for å lette på tankene?

Det er egentlig ikke stort annet du kan gjøre, og vet desverre ikke andre enn legen/psykologen som kan hjelpe til med dette her, det jeg vet er at han må ville det selv.

←

Nå har du fått mange tilbakemeldinger på dette, men ville bare føye til noe. Det er nok ikke bare en myte, men problemet er at man aldri kan vite hvem det gjelder for, og derfor noe man bør se bort i fra. Noen av de som virkelig bestemt seg, vil ofte ikke fortelle det til andre av frykt for at noen skal stoppe dem. Men mange som tenker på å ta livet sitt er veldig ambivalente. De vil gjerne både leve og dø samtidig, og klarer ikke helt å bestemme seg. Noen av de som forteller andre om det, vil kanskje virkelig ha hjelp, og at noen skal gi dem en grunn til å ikke gi opp.

Når det gjelder kameraten til ts, så skal h*n ikke trenger å vente lenge på hjelp om h*n virkelig er suicidal. Du kan kanskje ta en telefon til en poliklinikk eller et psykiatrisk sykehus der dere bor? Ved overhengende fare for selvmord, kan h*n bli innlagt frivillig eller under tvang, og da vil h*n hvertfall få god hjelp.

Mange kan også ha flyktige selvmordstanker uten at det betyr at man har tenkt til å gjøre noe med det, men ofte kan man ikke vite noe sikkert. Om kameraten din har gjort planer i form av å ha valgt ut metode, tid og sted, kan det virkelig være fare på ferde. Andre tegn kan være at h*n ikke har noen framtidsplaner eller at h*n begynner å gi bort ting, eller gjøre annet som kan tyde på at h*n har planer om å forsvinne.

Det høres ut som du er en god venninne. Det er vel egentlig også bare du som kan vurdere denne situasjonen, men syns uansett du bør vurdere å ta noen telefoner, om enn bare for å forhøre deg.