Hvordan finne tilbake...?

[Gjest Mariposa]

...til hverandre?

Forholdet har hatt en alvorlig knekk, men når jeg har kjent på hvordan det vil være å bryte ut, så er jeg ikke helt overbevist....

Har noen erfaring med å gå gjennom prosessen med å finne tilbake til hverandre? Hvordan tenne gnisten igjen, ikke bare i motparten, men også i seg selv, når man har mye grums fra nær fortid å jobbe seg igjennom? Hvordan glemme?

Jeg prøver å se de positive sidene, prøver å glemme stygge ord og handlinger, prøver å huske hvor vakkert alt var i begynnelsen, prøver å se den mannen jeg forelsket meg i, men sliter. Klarer ikke å la være å irritere meg, føle at jeg er "for god", og klarer i hvertfall ikke å tenne på han seksuelt, får noia bare av at han tar i meg. Har en viss ømhet for "far til mitt barn", og ser at han er en fin fyr i andres øyne, og han HAR mange gode sider. Men han har sviktet som partner, og vet ikke engang hvor jeg skal begynne å nøste for å løse floken.

Er dette en håpløs oppgave? Må jeg gå i terapi? Jeg klarer ikke å akseptere at jeg blir for "fasadens" eller økonomiens skyld, anser meg for både mentalt sterk og økonomisk uavhengig. Velger å tenke at det er fordi jeg faktisk ønsker å prøve. Men herregud, som jeg sliter! Er det fordi jeg ikke er helt overbevist om at det er verdt det? Er det fordi jeg er redd for å re-investere, for så å gå på en ny smell? Klarer ikke helt å analysere meg selv nok heller, til å skulle gi meg selv "riktig behandling" i fht "diagnose"....

[SuperT]

Hei du!

Ja vi har vært fra og til flere ganger, men nå har vi det supert da..

Det har vært mange ting som man tror det aldri går an å glemme osv. Og nei, man glemmer det ikke, men man kanskje få forståelsen av det? Da er det mulig å gå videre..

Er det ting han har gjort som du føler deg såret av?

[Gjest Mariposa]

Lang historie, som kan sammenfattes til: mangel på respekt for meg som person og for mine følelser.

[SuperT]

Lang historie, som kan sammenfattes til: mangel på respekt for meg som person og for mine følelser.

←

Ja ok.. Litt vanskelig å si så mye utifra det.. kan være så mangt..

[Gjest Gjest]

Hvorfor gjøre alle disse tingene? Folk går ifra hverandre hvert minutt et eller annet sted i verden. Og det er ok. Det er kansje det viktigste. Det er helt naturlig at det er en vond prosess. Heldigvis. Det betyr vel bare at vi er følelsesmennesker og ikke følelsesskadde. Heldigvis. Det er bra å prøve men når det å prøve ikke hjelper da er det lov å gi opp også. Noen ganger må vi gi opp for å vinne tilbake og vi må miste for å finne igjen. Vi må tape for å vinne og alle disse tingene som vi kansje ikke ser så klart med det første.

[Gjest Gjest]

Jeg har desverre ingen trøstende ord...

Jeg hadde det på akkurat samme måte. Det endte i brudd.

Jeg klarte ikke å se lyset i enden av tunnellen, det var alt for mye vonde følelser mellom oss. Vi prøvde terapi men det var for sent. Det var overhode ikke en enkel avgjørelse, men den var riktig. Jeg hadde skylapper på altfor lenge, og var mye deprimert på slutten, og jeg tror at om man har det sånn for lenge mister man en del av seg selv. Ønsker deg lykke til - uansett hvordan det blir. Men husk - ikke for enhver pris! Tenk på hvordan du vil ha det i resten av ditt liv; ikke slik det er nå vel?

[Gjest Gjest]

Du er i akkurat samme situasjon som meg.

Jeg har besluttet at vi skal bo hver for oss en stund for så å finne tilbake til hverandre. Han er ikke helt enig. Det er jo en viss fare for at det blir slutt, men vi kan ikke fortsette i det sammme sporet vi er i nå.

Jeg ønsker at vi går i terapi, men det vil han ikke, så da betyr ikke forholdet vårt nok for han.

Jeg har gått i terapi alene, og det har hjulpet meg veldig. Kanskje du kan forsøke det.

[Gjest Mariposa]

Du er i akkurat samme situasjon som meg.

Jeg har besluttet at vi skal bo hver for oss en stund for så å finne tilbake til hverandre. Han er ikke helt enig. Det er jo en viss fare for at det blir slutt, men vi kan ikke fortsette i det sammme sporet vi er i nå.

Jeg ønsker at vi går i terapi, men det vil han ikke, så da betyr ikke forholdet vårt nok for han.

Jeg har gått i terapi alene, og det har hjulpet meg veldig. Kanskje du kan forsøke det.

←

Jeg foreslo en pause, men han var ikke interessert i det. Alt eller ingenting. På en måte forstår jeg det jo, han ba meg avgjøre om jeg ønsker å satse eller ikke. Og så har han prøvd så hardt i det siste, vært så god (på sitt litt håpløse vis), og det er bra, for da er muligheten større for at jeg finner tilbake til det jeg følte.

Problemet er at han har vekket voldsomt negative følelser i meg ved for det første å forelske seg (tror ikke han spilte det ut, men han hadde store problemer med seg selv en periode pga valgets kvaler - det er over nå, mener jeg), og ved for det andre å vise direkte forakt for meg i noen andre sammenhenger. Dette har bitt seg fast i meg, og jeg blir ikke kvitt det. Hvis han gjør tilnærmelser, dukker disse frasene han har spydd over meg, opp i hodet mitt og jeg har null lyst. Vet ikke om jeg er istand til å tilgi og glemme hverken at han var forelsket i en annen, eller det at det fikk han til å behandle meg som en dritt.

Nei, jeg sliter.

Kanskje terapi. Går man via fastlegen da, til psyk, eller til familiekontor? Er ikke helt bevandret i disse ting.

[La Guapa]

Hola, Mariposa.

Trist situasjon.

Familievernkontoret kan kanskje hjelpe dere.

Du finner de ulike failievernkontorene på nettet.

Jeg ser ikke at dette kan nytte om bare du skal motta hjelp.

Han må vedstå seg det han har gjort deg av urett og komme med en uforbeholden unnskyldning om du skal klare å komme videre.

Det betyr derimot ikke det samme som at du klarer å glemme!

beso

La Guapa