En reflektert tråd om overvekt

[Gjest Gjest]

Med inspirasjon fra en annen tråd på forumet her starter jeg opp en ny debatt. Men dette går ikke på intelligens.

Overvekt er den nye folkesykdommen og gjør man ikke noe med disse tendensene vil over 50% av neste generasjon være overvektige. Det er barna dine dette handler om!

Hvilke følelser vekker dette hos deg? Både du som er overvektig og du som er normalvektig? Hvilke refleksjoner gjør du deg omkring temaet?

Hvordan skal man klare å komme ut av denne onde sirkelen?

Innleggene håper jeg er reflekterte, ingen drittslenging mot overvektige og om det kommer så håper jeg de som føler seg truffet klarer å overse disse slik at vi får en god debatt! Jeg skjønner at noen kan føle seg truffet og kanskje stigmatiserte. Men dette er et utrolig interessant spørsmål som angår hele samfunnet!

Kom igjen, fortell meg hav du synes!

[Gjest Bellatrix]

Jeg tror det er viktig å fokusere på sunn mat og aktivitet på en god måte. Ikke dele inn i ja-mat og nei-mat, men å lage sunn mat til familien og å ha mye frukt og grønnsaker tilgjengelig. Ta med familien på tur eller gjør noe annet aktivt sammen. Jeg tror ikke det er bra å fortelle barna at de ikke må gjøre ditt eller ikke spise datt for da blir de overvektige. Det er viktig å gjøre mat og fysisk aktivitet til noe positivt.

[Gjest gjesta]

Helt enig med Bellatrix. Dessuten er jeg overbevist, som jeg også har lest, at slankekurer i seg selv er negativt og fetende over det lange løp.

[emondak]

Ok, vi får ta sjangsen da...

Hei jeg heter Kekker og jeg er overvektig.

Etter litt enkel matematikk viser det seg at BMI en min ligger over 30....

Jeg har vel egentlig vært stor hele livet, og kan vel strengt tatt skylde på meg selv.

Mitt problem er ikke at jeg tyller i meg smult, melkesjokolade og vaniljesaus i abnorme mengder. Mere det at jeg spiser for mye, driver å prøver å begrens meg, men det er som oftest enklere sagt enn gjort..

Heldigvis (!?) er jeg høy (194 cm), så jeg kommer bedre ut av det enn endel andre som har like høy BMI som meg. Men uansett er det ikke til å stikke under en stol at jeg er overvektig.

Anyway, jeg er for det meste godt fornøyd, men hovedproblemet(ene) er at kondisen min SUGER og jeg snorker som et middels norsk pukkverk.

Snorkingen min har nok stor sammenheng med overvekten, mens kondisen bestandig har vært røten. Men den ble ikke noe bedre av å få en jobb som innebærer at man sitter på et kontor evt i bilen.

Men heldigvis har jeg mange venner som tar godt vare på meg og som jeg tar vare på etter beste evne. Men det er helt klart at det er endel problemer med det å være stor generellt. Særlig kombinasjonen av å være høy og overvektig. Man må lete land og strand rundt etter butikker som har klær og man følerer seg ikke vel.

JEg sliter litt med å være med på ting som krever god kondisjon, styrken min er det ikke noe å si på, men magen kan liksom være i veien innimellom.

Selvtilliten er på topp, men det er ikke noe vakkert syn å se seg selv i speilet og klart det merkes innimellom.

Løsningen på problemet er like enkelt og genial, som den er et helvete å få til:

"Spis mindre, tren mer..."

Jeg kommer fra en familie med ellers godt trente og slanke folk, mens jeg er familiens utskudd. De aller fleste tar meg for den jeg er, men spesiellt en person maser endel på "det" og det er bittert.

Det føles innimellom som man ikke er bra nok slik man er, og det er litt bittert..

Jeg kunne godt tenkt meg å gåttned noen kilo og trent meg opp noen hakk, det er ingen tvil om at jeg hadde hatt godt av det, men det er som sagt så mye enklere sagt enn gjort.

Kanskje kommer det en prinsesse dansende forbi og da..

slik har jeg det, sånn i grove trekk i allefall..

kekker

[Cata]

Strengt tatt er det vel bare en ting som funker (eller to, hvis vi skal være pinlig nøye): færre kalorier og mer mosjon. Så enkelt og så vanskelig er det. En annen sak er jo at når man reduserer kalorimengden så bør helst de kaloriene man får i seg være av det noenlunde sunne slaget. Er enig med Bellatrix i at det er viktig å starte med sunne kostvaner fra barnsben av ellers er de vanskelig å etablere.

Tror også at noen av oss er "håpløse tilfeller". Fikk da som regel servert grønnsaker i en eller annen form til middag da jeg var barn, men må ærlig innrømme at som voksen "liker jeg det ikke" spesielt godt. Har ingen problemer med å spise det når jeg får det servert, men det blir heller ikke til at jeg tenker "nam, kålrot" og går i kjøleskapet for å ta meg en snack. Det finnes mange andre ting jeg liker bedre, for å si det slik - og ikke alt er like sunt.....

Så, hjernen vet hva jeg burde gjøre (er vel det som kalles "kosmetisk overvektig") men å omsette det i handling er ikke så enkelt. Tror det er noe som er felles for mange av oss som har noen kilo for mye. Vi vet hva som må til, men har ikke vilje nok til å gjennomføre det.

[emondak]

"word" Cata!!!

[Gjest Gjest]

TS her,

Fint om det kan bli mer enn "synsing" også. Om den som svarer kan si om personlige ting som kan få en til å se dypere inn i saken

Er du overvektig eller normalvektig? Lever du og spiser du sunt?

Hvordan møtes du av samfunnet? Har du det enklere som normalvektig i et samfunn? eller motsatt?

Tror du dine barn vil bli overvektige?

Hva synes du som overvektig om normalvektige? Og omvendt!

Jeg kan jo begynne. Jeg er normalvektig. Trener mye, men spiser kanskje ikke spesielt sunt. Håper selvsagt at fremtidige barn ikke vil bli overvektige. Men jeg ser jo forskjell på snittvekt blant barn da jeg var liten og nå (jeg er kun 23...) Selv om jeg håper bana mine ikke blir overvektige vil jeg at de skal vokse opp med andre forutsetninger barn har i dag. Barn blir pepret med reklame om brus, frokostblandinger og godterier. Selv om jeg tror jeg vil klare å gi mitt barn god ballast i livet, blir barn påvirket av alt annet også. Tenk dere et klasseromsmiljø hvor halvparten av barna har spisr dårlig frokost og drukket brus til lunchen!

Stakkars lærere!

Jeg tror jeg har det "enkelt" som normalvektig og får ikke stygge blikk på meg om jeg kjøper en sjokolade. Jeg er mindre stigmatisert. Jeg stigmatiserer ofte overvektige om jeg ser de i en spesiell situasjon, ja. Og om jeg ser de sammen med overvektige barn synes jeg svært synd på barna, synes faktisk det nesten kvalifiserer til barnemishandling når barn blir fratatt mange muligheter i livet.

Men jeg innser at om samfunnet ikke forandrer seg er det større mulighet for at mine barn vil bli overvektige. Jeg vil ha gratisk frukt og grønt inn i skolene! Jeg vil ha en "antirøyke" kampanje rettet mot barn og ungdom hvor man lærer det mange ikke lærer hjemme. Lære barna selv hva som skjer i kroppen når man spiser sukkerholdig mat hver dag slik at de selv sier nei til varer som fremmer en usunn livsstil. Det skal selvsagt ikke handle om vekt når det er rettet mot barn, men innhold i matvarer som ikke er bra for kroppen hver dag! Det kommer de til å forstå og sikkert synes det er gøy!

Fortell meg om du er uenig!

[Gjest Gjest]

De to over meg svarte forøvrig kjempebra! Refererte til de to første som svarte på tråden!

[Gjest Gjest]

man bør ikke introdusere barn for brus og snop når de er små. de trenger det virkelig ikke. men hvis det er uungåelig (pga venner og hva de får servert hos andre folk), gjør lørdag til fast godisdag men ikke vær oversjenerøs. lag sunne måltider og lær dem å like vann!

[mysan]

Jeg tror nok ofte at matvanene i familien ofte er avgjørende. Ikke alltid, men det hender du ser familier hvor mor, far og alle barna er overvektige. Da tenker jeg at det MÅ ha noe med kostholdet deres å gjøre.

Ellers har jeg selv bestandig vært syltynn (helt til jeg fylte 40) og kunne spise hva som helst, og hvor mye som helst uten at jeg la på meg et gram. Så jeg var ikke nødvendigvis veldig sunn selv om jeg var tynn.

Det finnes også mennesker som er tyngre enn det "godtatte" gjennomsnittet, som er i utmerket form, både når det kommer til kondis og diverse verdier i kroppen, så overvekt er heller ikke omvendt synonymt med helse.

Ellers tror jeg at sunn mat bør være billigere enn den mer usunne maten. Rent kjøtt bør være billig, pølser og fet mat bør være dyrere. Grønnsaker og frukt bør være billig, mens snop og brus og sånt bør være dyrere.

Matmomsen på sunn mat bør være halvparten av matmomsen på den usunne maten, og så må det selvfølgelig kontrolleres at ikke kjøpmannen tar mellomlegget og lar det koste det samme uansett.

Ungene bør ha en time gym hver dag på skolen, ikke bare en time i uka. Når vi vet at vi bør gå 10 000 skritt per dag, og at alt over er en bonus, så sier det seg selv at folk flest er i minus på kroppslig utfoldelse.

Når jeg går på min ministepp én time, med 70-85 skritt per minutt, og jeg ikke går mer enn ca 4000 skritt på den timen, så sier det seg selv at det skal ganske mye til å få til de 10 000 skrittene per dag, som egentlig er minstekravet.

En tankevekker til slutt:

hvor mange gamle mennesker ser man med stor overvekt? Og da mener jeg gamle. 70+ og jeg mener heller ikke litt runde, men sterkt overvektige.

[Cata]

Er forsåvidt enig med mysan i at momsen burde vært forskjøvet, men....grønnsaker blir ikke "bedre" av den grunn. Derimot tror jeg ikke at matvanene i familien betyr alt, når vi snakker om vekt isolert sett. Jeg har trådtynne foreldre (vel, litt mindre sytråd nå når de begynner å dra på åra) men har alltid vært familiens "tjukkebollafeita" - for å sette det noe på spissen. Og jeg hadde ingen spesiell diett som barn. Det som sto på bordet var bare å spise, ellers fikk jeg nøye meg med en brødskive.

Men ser jo samtidig at min tynne far og ikke fullt så tynne jeg er langt mer glad i søte saker enn det min mor er. På den annen side så er altså min mor den som har lagt på seg etter fylte 60 og hun spiser sjelden søtsaker og snop. Hun liker det rett og slett ikke. (Hvorfor kunne ikke jeg arvet det genet der... ? ) Så poenget er at det ikke bare er snakk om kosthold heller, for det slår forskjellig ut på forskjellige mennesker. Ei heller er det tale om trim. Mine foreldre er ikke av det spesielt aktive slaget, -likevel er min far så tynn at det omtrent rasler når han går.

[Gjest Bellatrix]

Jeg tror nok ofte at matvanene i familien ofte er avgjørende. Ikke alltid, men det hender du ser familier hvor mor, far og alle barna er overvektige. Da tenker jeg at det MÅ ha noe med kostholdet deres å gjøre.

Ellers har jeg selv bestandig vært syltynn (helt til jeg fylte 40) og kunne spise hva som helst, og hvor mye som helst uten at jeg la på meg et gram. Så jeg var ikke nødvendigvis veldig sunn selv om jeg var tynn.

Så for deg handler det om forbrenning, men det kan det ikke gjøre for overvektige? Jeg er enig i at mye ligger i kostholdet, men som du selv sier så har vi alle forskjellig forbrenning. Den overvektige familien kan spise sunnere enn den normalivektige og likevel være overvektig.

Det finnes også mennesker som er tyngre enn det "godtatte" gjennomsnittet, som er i utmerket form, både når det kommer til kondis og diverse verdier i kroppen, så overvekt er heller ikke omvendt synonymt med helse.

Jepp. Noen ganger handler det bare om hvordan kroppen ser ut utenpå, andre ganger handler det om hvordan den ser utt inni.

Ellers tror jeg at sunn mat bør være billigere enn den mer usunne maten. Rent kjøtt bør være billig, pølser og fet mat bør være dyrere. Grønnsaker og frukt bør være billig, mens snop og brus og sånt bør være dyrere.

Matmomsen på sunn mat bør være halvparten av matmomsen på den usunne maten, og så må det selvfølgelig kontrolleres at ikke kjøpmannen tar mellomlegget og lar det koste det samme uansett.

Der er jeg 100% enig.

Ungene bør ha en time gym hver dag på skolen, ikke bare en time i uka. Når vi vet at vi bør gå 10 000 skritt per dag, og at alt over er en bonus, så sier det seg selv at folk flest er i minus på kroppslig utfoldelse.

Når jeg går på min ministepp én time, med 70-85 skritt per minutt, og jeg ikke går mer enn ca 4000 skritt på den timen, så sier det seg selv at det skal ganske mye til å få til de 10 000 skrittene per dag, som egentlig er minstekravet.

Barn går som regel til og fra skolen, og beveger seg mer enn voksne generelt. De leker sisten, de går til og fra venner og har andre måter å være i aktivitet på enn voksne. Gym er viktig og hvis det er den enste måten barna bruker kroppen aktivt på (det er jo typisk at det ikke er like kult å leke i friminuttene når man blir litt eldre) så bør det bli mer gym i skolen. Samtidig så mener jeg gymmen må gjøres spennende, på samme måte som ernæringslære. Vi har vel alle kjent til de jentene som "alltid" hadde mensen for å slippe gym. Hvorfor ikke gjøre gymtimene til noe man ikke har lyst til å skulke unna?

En tankevekker til slutt:

hvor mange gamle mennesker ser man med stor overvekt? Og da mener jeg gamle. 70+ og jeg mener heller ikke litt runde, men sterkt overvektige

.

Det er vel ikke mange av de, men har man jobbet på sykehjem så ser man at de i aller høyste grad finnes. Jeg hukser en gang jeg jobbet på sykehjem at det var en dame som var så overvektig at hun fikk hele sengeheisen til å ryke.

[Gjest Gjest]

En tankevekker til slutt:

hvor mange gamle mennesker ser man med stor overvekt? Og da mener jeg gamle. 70+ og jeg mener heller ikke litt runde, men sterkt overvektige.

←

Etter å ha jobba i eldreomsorgen i nesten ti år, er det bare en ting å svare på det: Mange. Svært mange.

[Gjest Gjest]

Ungene bør ha en time gym hver dag på skolen, ikke bare en time i uka. Når vi vet at vi bør gå 10 000 skritt per dag, og at alt over er en bonus, så sier det seg selv at folk flest er i minus på kroppslig utfoldelse.

←

HELT enig!

Bort med "gym" som fag, og inn med fysisk aktivitet, - lystbetont!

Om ungene (også de som ikke er flinke i fotball) lærer at det er morsomt å bruke kroppen sin, er sannsynligheten større for at de fortsetter med dette når de blir eldre..

[mysan]

Selvfølgelig har det mye med forbrenning å gjøre, det er ikke det jeg sier.

Og man kan godt spise sunt og allikevel bli overvektig, det har noe med mengden man putter i seg i forhold til aktivitetsnivået. Da forbrenner man for lite i forhold til hva man spiser, ikke sant?

Jeg kan ta min sønn Yme som et eksempel på dette. Han har vært ganske så overvektig, selv om han ikke spiste noe annet enn oss andre. Men han spiste veldig mye mer enn oss. Og den som hev seg over middagsrestene var også han.

I tillegg drakk han mye saft og brus. Og han spilte Nintendo. dag ut og dag inn. (ja jeg burde satt noen grenser, men det er en annen diskusjon)

En dag gjorde han helomvending.

Kuttet ut alt som heter sukker, og begynte å trene.

Han spiser nok like mye mat fremdeles, men sukkeret er borte fra dietten hans, og aktivitetsnivået er høyt.

Vi spiser nok ganske sunt her i huset, med fullkornbrød og ellers lite fett i maten, pølser har vi så og si aldri, og ikke andre blandaprodukter heller, men vi kunne med fordel ha spist mer fisk tror jeg.

Nå er han en stor, fin fyr med god muskulatur og kondis, og uten tegn til overvekt.

Ikke noe i veien med forbrenningen hans med andre ord, men han hadde en periode over noen år hvor han satt stille. Da forbrenner man naturligvis mindre.

[mysan]

Etter å ha jobba i eldreomsorgen i nesten ti år, er det bare en ting å svare på det: Mange. Svært mange.

←

Ok, jeg synes bare jeg ser påfallende få av dem ute i gatebildet.

[:-) anna]

Jeg synes diskusjonen om overvekt alt for ofte handler om hva enkeltindivider skal gjøre for å slanke seg. Type "de som er overvektige må trene mer og spise mindre, så enkelt er det". Men det er ikke så enkelt, og det er en ekstremt lite konstruktiv måte å snakke om dette problemet på. Det som må til er en holdningsendring. Og da snakker man faktisk forebyggende arbeid.

Jeg har tro på holdningskampanjer. For å få familier ut i frisk luft - For å få folk til å spise sunnere o.s.v I tillegg til politiske vedtak som f.eks at sunn mat blir billigere. I tillegg synes jeg man burde fått trening inn i arbeidsdagen. Det er nemlig ikke barna som er det store problemet. De aller fleste unger er aktive som bare det. Gym på skolen, går/sykler til og fra skolen og gjerne trening og kamper i tillegg. Det er ikke de som sliter med å få gått sine 10.000 skritt pr dag. Det er vi voksne som er problemet. Vi lever stillesittende liv foran PCen og har ikke tid til den aktiviteten som er en naturlig del av hverdagen for barna.

Men jeg tror vi i Norge har et veldig godt utgangspunkt fopr å få bukt med fedme-epidemien. Tradisjonelt set

[Gjest Fjellsippa]

men....grønnsaker blir ikke "bedre" av den grunn.

←

Er ikke så veldig glad i kokte grønnsaker jeg heller. Særlig ikke overkokte gulrøtter og kålrot som kanskje var mer vanlig før.

Det jeg gjør nå er å woke grønnsaker. Skjær dem i biter eller skriver. Ha litt olivenolje i varm wok eller stekepanne. Og stek dem raskt. Strø over litt maldonsalt og ha på nykverna pepper. Du kan bruke hvilke grønnsaker du vil. Bland gjerne mange sorter.

Det er også godt å ovnsbake grønnsaker. Legg et bakepapir i stekeskuffa. Del grønnsaker i passe biter og ha i forma. Ha over litt olivenolje og maldonsalt, og stek i ovnen på 200 grader til de kjennes ferdig ut. Ta dem heller ut for tidlig enn for seint. Det er godt med litt sprø grønnsaker.

Noen kanskje reagerer på at jeg bruker olje, men det har mye å si for smaken. Det er helheten på et måltid det kommer an på.

Synes også det er skremmende at flere og flere blir usunt overvektig. Tror mye gatekjøkkenmat og ferdigmat har skylda. Pluss alt snopet som er veldig billig. Er enig i at sunn mat burde vært billigere enn usunn mat. I dag er det motsatt.

En annen ting er at mange overvektige er underernært fordi kostholdet er helt feil. De får i seg tomme kalorier og ingen næringsstoffer som kroppen trenger. Det blir en ond sirkel hvor de blir slapp og trøtt som følge av mangel på næringsstoffer, og dermed blir det ennå tyngre å være fysisk aktiv.

Det som er farligst ved overvekt er faren for hjerte/karsykdommer. Det er vel dokumentert at sjansen for sykdom er større ved overvekt. Nå kan selvsagt tynne mennesker også ha tette blodårer, men sjansen for det er større hos overvektige.

[Koriander]

Jeg har lest og hørt endel vitenskapelige presentasjoner om overvekt i det siste, og har fått et par vekkere både med tanke på hvor alvorlig det er og hvor vanskelig det er å gå ned i vekt.

Oppmuntringen er selvsagt at selv en svært begrenset vektreduksjon (4-5 kg) har svært stor betydning for helsa. Det er jo absolutt en trøst for alle som tror de må ta av enorme mengder før det hjelper!

FEn ting som jeg ikke ante er at flere studier viser at vektreduksjon nesten utelukkende er knyttet til nedsatt kaloriinntak (ca 80%). Det er flott å trene, men det bidrar i liten grad til vektreduksjon. Tror det er mange av oss som går i den fella at vi tror vi kan spise godt dersom vi trener, og at vekta ikke er så farlig hvis vi er i nogenlunde god form (ok, den er mindre farlig, men dog farlig).

[Gjest Gjest]

Det er nemlig ikke barna som er det store problemet. De aller fleste unger er aktive som bare det. Gym på skolen, går/sykler til og fra skolen og gjerne trening og kamper i tillegg. Det er ikke de som sliter med å få gått sine 10.000 skritt pr dag. Det er vi voksne som er problemet.

←

Egentlig ganske uenig i dette! Jeg husker vi hadde en kraftig jente i en klasse på 25 elever på barneskolen. Hun ble ikke regnet som overvektig, men kraftig. Jeg er forøvrig 23. I dag er tilstandene helt anderledes, det er gjerne noen få som er overvektige og enda fler som er kraftige. Tallene har i alle fall økt noe enormt.

Selvsagt er det tilfeller her som er "valpefett", men med en viss livsstil vil dette problemet holde seg og barna vil fortsette å legge på seg.

Ved å hjelpe foreldrene vil det jo hjelpe barna til en sunnere livsstil. Men hvem tror du har størst sjanse til å gjøre en helomvending? En overvektig mor som har hatt en dårlig livsstil siden hun flyttet for seg selv for å studere eller en gutt eller jente som lærer på skolen hva sukker gjør med kroppen i for store mengder? Og hvor det blir "ukult" å spise på mcdonalds og drikke cola? Tror jeg har svaret. Men selvsagt må alle hjelpes og fokusere på en sunn livsstil! Helt enig i at trening burde være en tilrettelagt del av arbeidsdagen!