baby og hund

[Gjest *Just-Me*]

Fant ut at denne måtte postes her....

Er det noen av dere familier som har hund også fikk dere baby i hus? Har man en veldig velloppdragen hund som det ikke er noe slit med ser jeg ikke at det er noe problem. Men visst det er en hund som krever en del og trenger minst en laaaang tur pr. dag og når man får baby i hus krever jo det også sitt...

Vil gjerne høre erfaringer....

[Missbumblebee]

Jeg har ikke fått baby ennå, men har termin om få dager. Vi har to hunder, en på litt over ett år, som er veldig livlig og aktiv, og en "voksen" på 4 år som nok kommer til å være litt enklere å ha med å gjøre i forhold til babyen. Jeg regner med at det til tider kommer til å bli veldig slitsomt, særlig med yngste hunden. Hadde jeg visst at jeg skulle bli gravid så fort hadde jeg nok ikke skaffet meg en hund til, for å si det sånn. Det er mye "ekstra" som følger med det å ha hund, det blir mer å vaske på i huset, man må ha tid, energi og ressurser til å imøtekomme hundens behov, det være seg tur, mat, veterinær, stell og ikke minst kos. Alle hunder er forskjellige, men jeg tror ikke jeg ville valgt å anskaffe meg "ny" hund like før eller mens jeg hadde liten baby. Det er sikkert mange som ikke er enige med meg i det. Tror bare det er du som kan se selv hva som passer for deg.

[Gjest -M-]

Vi hadde en meeget aktiv Rhodesian Ridgeback på 4,5 år da vi fikk baby i hus. Han er veldig veloppdragen, men krever minst en times tur hver dag hvor han kan få løpe fritt med litt innslag av trening (lydighet).

For at hunden kan få springe fritt, såmå vi reise et stykke med bil for å finne en egnet plass til det. Siden hunden er nokså stor, har han et nokså stort bur. Da er det problem å ta med seg både hund og baby med vogn på tur. Det er rett og slett ikke pass.

Jeg og mannen bytter på å ta hunden på tur, men gleder meg til vi kan gå på tur hele familien igjen

Mannen jobber også en del borte. Da har jeg aleneansvaret for barn, hund, hus og hjem + at jeg studerer 100%.

Da har det hendt at jeg har lagt meg med dårlig samvittighet når det gjelder vårt firbeinte familiemedlem...

Turene han får når jeg er alene, varierer veldig i lengde og han blir da alltid gående i bånd. Ikke gøy når hunden er vandt til å få springe fritt i skog og mark.

Men heldigvis skjer dette i korte perioder og ikke så veldig ofte.

Dersom hunden får sin daglige tur, så er han veldig rolig innendørs. Han tusler litt rundt, men ligger stort sett og slapper av. Fornøyd hund!

Da er det jo veldig lite stress med hund og baby (min gutt er snart 2 år, så noen baby er han jo ikke lenger!).

Det som er mest stress, og som alltid har vært stress, det er all rengjøringen!!

Vi bor i en relativt liten leilighet (77 kvm), og har både hund og katt. Hunden er nok den som røyter mest, men katten legger igjen noen klaser hun også.

Da knøttet ble født, fikk jeg totalt støv på hjernen. Jeg var livredd for at babyen min, det reneste gullet jeg hadde, skulle utsettes for hundehår og møkk. Ja, erru gal!!

Jeg vasket 3-4 ganger i uka, og da var det ut med alle tepper og frem med sofa osv, osv.

Dette var i tillgegg til at jeg gikk over gulvet med støvmopp hver dag!

Denne galskapen holdt jeg på med i ett år da jeg var i prmisjon. Så fort babyen sov, så fort fant jeg fram vaskebøtte.

Jepp! Jeg ble utslitt!

Nå har jeg heldigvis snappet ut av denne galskapsboblen...

Jeg går over gulvene hver dag med støvmopp og tar teppene med støvsuger. Ellers vasker jeg 1-2 ganger i uka, avhengig av hvor møkkete det er.

Jeg liker det egentlig ikke, men jeg har innfunnet meg med at jeg bare må tåle litt hår om vi fortsatt skal ha hund. Og det vil jeg jo!

-M-

[Gjest *Just-Me*]

jeg vet jo hvordan det er å ha hund.... men ikke hund og baby eller småbarn....

har vokst opp med hund selv og alltid hatt hund. da jeg flytta for meg selv fikk jeg egen hund etterhvert, men da jeg ble samboer måtte hunden til foreldrene mine pga bo forhold og katt osv.

Er en schafer på 3 år. han er veldig rolig og oppdragen av seg. men samtidig krever han jo mye... og siden jeg blir alenemor vet jeg ikke om det blir bedre eller verre med hunden også liksom.... tenker jo også på at det er mye selskap i hunden....

Kommer jo veldig ann på boforhold også da. men en hund er jo med på at man kommer seg mere ut og holder seg aktiv. Og at det er en trygghet og at an liksom ikke er helt slene.... men mye jobb er det, JA..... i know....

[Missbumblebee]

jeg vet jo hvordan det er å ha hund.... men ikke hund og baby eller småbarn....

har vokst opp med hund selv og alltid hatt hund. da jeg flytta for meg selv fikk jeg egen hund etterhvert, men da jeg ble samboer måtte hunden til foreldrene mine pga bo forhold og katt osv.

Er en schafer på 3 år. han er veldig rolig og oppdragen av seg. men samtidig krever han jo mye... og siden jeg blir alenemor vet jeg ikke om det blir bedre eller verre med hunden også liksom.... tenker jo også på at det er mye selskap i hunden....

Kommer jo veldig ann på boforhold også da. men en hund er jo med på at man kommer seg mere ut og holder seg aktiv. Og at det er en trygghet og at an liksom ikke er helt slene.... men mye jobb er det, JA..... i know....

←

Hvis hunden bor hos dine foreldre nå kan det kanskje være en idè å vente til babyen din er født og du har fått stablet deg litt på beina, og så forsøke og se hvordan det går? Da vet du litt mer om boforhold og hvor mye tid/energi det tar å være mamma, og om du har noe til overs for en liten firbent en.

[Gjest Qlio]

Om du har hund når du venter, trenger du denne minst like mye som h*n trenger deg når babyen har kommet til verden. Det er godt å kunne koble av litt fra babyen når tiden er moden for det.

Ja, det blir litt ekstra av tid som går med til rengjøring og forberedelser, men det drar dere nytte av alle sammen når regnskapet skal gjøres opp.

Lykke til!

[Holly Hobbie]

Vi oensker oss ogsaa veldig en hund, men vi kommer til aa vente en liten stund. Selve idealet i hodet mitt er meg paa tur med hund og vogn i solskinn en vakker vaardag...men det er jo mye mer enn dette man faar paa kjoepet med en hund! Ogsaa regner det mye her jeg bor, og jeg har planer om aa reise hjem til Norge en del det foerste aaret. Saa vi kommer nok til aa vente til barnet er minst ett aar gammelt.

Men lengselen er der, ja.

[Litt Lost]

Hunden må ut hver dag. Er ikke like kjekt når det pøser ned med regn ute, eller når det er mye slaps eller snø - og en må pakke inn den lille, ned i vogn og dra ut i et vær hvor man heller ville være inne med den lille i varmen.

[Gjest Gjest]

valp og baby er slitsomt. det er ingen tvil om det...

[Nasseline]

Det er slitsomt, ja. Men så spørs det litt hvor mye energi du selv har. Babyen kan være kjempegrei å ha med å gjøre - og du har masse overskudd, eller du kan være skikkelig sliten og hunden bare "går i veien"... Og så kommer det jo veldig an på hvilken hunderase det er snakk om. Vi fikk valp da min sønn var 6 mnd. Det gikk fint, men vi tok hver vår "unge" da. Sambo har en type jobb der han får lov til å ha hunden med seg. Det lettet veldig mye for meg (for sønnen vår har vært og er ganske krevende... )

Endret 23. oktober 2006 av Nasseline

[Gjest Gjest]

ja da har du jo ikke hatt valpen sammen med babyen hele tiden. jeg husker når vår var valp og vi hadde små barn. for å få den husren så var vi ute lenge hver morgen. dro på ungene utedresser utenpå pysjen, og dro dem på akebrett mens valpen fikk sin lange runde ute for å være sikker på at den ikk e måtte ut på en stund.

det var mye jobb, men selvsagt er vi glad vi orket. han er jo babyen vår i dag....

[Imax]

Her er mine erfaringer: Jeg har en kongepuddel (som dere ser i avataren min), og for meg har det gått helt greit. Litt dårlig samvittighet den første tiden da babyen krevde mye og turene ble færre/kortere. Men etter første måneden har familien "justert" seg til å inkludere både baby og hund, og det går strålende. Vi er to foreldre, så kveldsturen tar en av oss. Enten jeg etter ungen har lagt seg eller mannen. Turer på dagen tar jeg, det er godt å komme seg ut av leiligheten uansett vær! Dessuten har jo bikkja det mye bedre nå som jeg er hjemme, så den slipper å være hjemme alene når vi er på jobb.

De første turene med bikkja etter fødselen var en befrielse: Deilig med 15 minutter uten ungen på puppen! Og jeg tror bikkja tvinger oss ut i alt slags vær, og ungen har det varmt som bare det og mor får daglig trim. Vinn-vinn for oss i hvert fall.

Jeg er ikke mer stressa når det gjelder rengjøring, så det synes jeg er uproblematisk (men så har jeg en hund som ikke røyter). Undersøkelser viser at unger som vokser opp med hund har mindre astma (finner ikke link nå, men vet fra sikre kilder at det er tilfellet). Og ikke minst vil barnet få en fin mulighet til å lære empati og respekt for andre gjennom å vokse opp med dyr, så for oss er dette en veldig bra mulighet for barnet vårt.

Jeg ville ikke anbefalt å skaffe seg hund med et lite barn i huset, det blir mye tror jeg. Men alt går, det er hva man er villige til å gjøre.

Bikkja er ikke sjalu, tvert i mot følger han nøye med når ungen skriker, han skal sjekke at vi ikke dreper henne