Min sønn har Kaptein Sabeltann-dilla

[Gjest utlogget mamma]

Min sønn på tre år er helt hekta på alt som har med Kaptein Sabeltann å gjøre. Det begynte i våres, og har bare gått over alle støvleskaft, særlig etter at vi besøkte Dyreparken og Kaptein Sabeltanns Verden i sommer.

Vi dumme foreldrene synes det var litt sjarmerende til å begynne med, og gutten har dermed både en sabeltann-sabel i plast, en pirat-ørering (fake og med klipsfeste, selvfølgelig), tegnefilm om Kaptein Sabeltann og et par Kaptein Sabeltann-blader.

Jeg har begynt å tenke over om denne Sabeltann egentlig er en sunn "helt" å ha for et så lite barn som en treåring faktisk er? Og disse piratkompisene hans, en ganske ekkel gjeng, egentlig.

Hvordan kan vi, som foreldre, "avlære" ham denne opphengtheten i Kaptein Sabeltann?

Gutten sitter jo ved middagsbordet nesten hver dag og forteller oss historier han dikter opp der og da, med ham selv og Sabeltann i hovedrollen... Må jo bare le, men blir litt oppgitt også.

Finnes det noen helter med bare RIKTIGE verdier og holdninger, som vi kan prøve å flytte fokusen hans over på? Tenkte å begynne å fortelle historier fra da vi var små, kanskje han vil synes det er spennende?

Vet ikke om det er lurt å gi uttrykk for at vi ikke synes at Kaptein Sabeltann er noe særlig kul? (Siden gutten er så opphengt i ham, mener jeg)

Skal vi bare vente og se om det går over?

Hva ville dere gjort?

Har noen av deres barn noen helter? Hvem ER egentlig disse, hva representerer de, hvilke verdier og holdninger formidler de?

[Gjest utlogget mamma]

Njoooo... Jeg vet ikke helt, jeg.

Har ikke tenkt å begynne å fortelle historier om Jesus, heller... Vi er ikke kristne.

Men finnes det da andre helter som er litt mindre voldelige enn Sabeltann?

Vi har måttet sette en grense på denne sverdlekingen, han fekter med alt han finner av leker innendørs, for vi sa til slutt fra at leking med sabelen kun fikk foregå utendørs, av hensyn til både oss og inventaret...

[Totalya]

Gutten sitter jo ved middagsbordet nesten hver dag og forteller oss historier han dikter opp der og da, med ham selv og Sabeltann i hovedrollen... Må jo bare le, men blir litt oppgitt også.

←

Om Sabeltann er "riktig" eller ikke kan vel diskuteres, men det han her tydligvis gjør, er å stimulere ditt barns fantasi

Dersom det tar av under lek el med sverdet ol, får dere heller gripe inn og forklare hvorfor dere gjør det.

[Cecca]

Min erfaring er at ungene blir hektet på en helt en periode, men at det går fort over. Da gutten min var 2 år var det Byggmester Bob som var den store helten, og det varte ca 1/2 år. Og fra 3-4 var det kaptein sabeltann. Jeg tenkte også over dette at han er jo egentlig ikke noen god figur, sint og sur og han er sjefen liksom. Men det varte jo ikke så lenge da. Tror nok veldig mange gutter, og kansje jenter også blir hektet på kaptein sabeltann. Nå er det bare dinosaurer som er noe for gutten vår.

[Gjest niomi]

I den alderen var broren min helt opphengt i dinosaurer. Helst store og kjøttetende. De var tøffest.

Så, når han ble et par år eldre, satte Sabeltann-dilla inn for fullt. Husker vi var i Dyreparken og han hadde alt av Sabeltann. I 2x80 mil (t/r Kristiansand) gikk Sabeltann-CDen for fullt, mens han sang for full hals (kjempestas for storesøster på 15... )

Sabeltann mistet etterhvert heltestatusen, og Eric Cantona overtok. Spesielt tøft var karatesparket han hadde mot publikum. Så var det diverse kule fotballspillere, som Beckham ( ), før Eminem tok over i ti-årsalderen. Mine foreldre er ganske slække på sånt, og han var den store helten i kompisgjengen siden han faktisk hadde Eminem-CDer (de skjønte jo uansett ingenting av lyrikken). Mamma syntes denne perioden var veldig behagelig, for han gikk bare kledd i store hvite t-skjorter og baggy jeans. Begge deler kunne kjøpes inn i store kvanta på lagersalg.

Etter det har han hatt en periode hvor Tony Soprano var den kuleste i hele verden, og hvor han selv skulle bli don (dvs mafioso-boss), og det om han så måtte gifte seg inn i en sånn familie. Og så har han enorm respekt for sine eldre kompiser som er FN-soldater og tjener fett med gryn.

Nå er han selv staut gardeaspirant, og har innsett at ett år i militæret er nok, og at neste år er det historie-studier som frister mest, for så å til slutt bli lektor.

Hvorfor skriver jeg alt dette, da? Jo, fordi jeg tror det er helt vanlig å ha helter, noen å se opp til og lære av. Sabeltann er kanskje egentlig en slem pirat, men så er jommen ikke Pippi verdens beste forbilde, heller, som ikke gidder å gå på skolen og som spiser godteri hele tiden...

Ta det med ro - han vokser av seg Sabeltann-dilla, og en ny dille tar over.

[MAcy]

Vår treåring har også sabeltann som helt, men har også pelle politibil og gråtass og disse har mange gode verdier. Og i det siste er det turtles som er blitt heltene. Ser på siste nevnte sammen med han og prøver å legge vekt på det positive: at de hjelper de gode og bekjemper de onde. Gutten vår er veldig omtenksom så det ser ikke ut til å påvirker ham noe at ha sett på noe av dette.

[Gjest Gjesta]

Enig med de andre her jeg!

Du kan eventuelt si at det ikke er pent å lyve og finne opp ting, men såfremt det ikke gjøres i alle situasjoner synes jeg det ikke er noe å bry seg om. Husk at alle historiene han dikter opp er hans måte å leke i i fantasien.

[nallemaja]

Gutten vår digger kaptein sabelatnn og co på 3. året nå. Og det enda han kun har 1 film som er et teateropptak av en forestilling i dyreparken, og et par lyd-cder som han ikke har hørt på på mange måneder....

I begynnelsen var det kaptein sabeltann som var helten, men jeg fikk ettehvert overbevist han om at sabeltann er slem, for han er en røver og en tyv og prøvde å stjele Sunniva...Han var ikke helt enig først, men så tenkte han på saken en stund, og nå heier han på de som kjemper MOT sabeltann. Men jeg tror det er hele historien rundt som fasinerer dem, at det er spennende, folk er snille og slemme, dumme og smarte, redde og tøffe etc og det er spennende med skatt og sjørøverskute og at de snille må sloss mot de slemme for at de ikke skal få skatten. Også er det jo masse tøff musikk for en liten gutt da! Ingenting er så morsomt som når gutten vår drømmer seg bort med en pinne i hånda og står og synger den ene sabeltann-sangen etter den andre med overdrevne armbevegelser!