Jeg og sambo bor med svigers

[Gjest utlogget nå]

Logger meg ut nå, jeg, slik at kjæresten ikke ser at jeg skriver dette.

Så er det slik da, at jeg og kjæresten min er begge 21 år. Vi har vært sammen i tre år og er begge veldig ryddige og ordentlige personer. Både han og jeg bor egentlig hjemme hos foreldrene våre, og etter å ha vært sammen i 2-3 måneder begynte vi å overnatte hos hverandre i helgene. Etterhvert ble vi bare hos hverandre på hverdagene også. Frem til nå har vi bodd ca et halvt år hos ham og deretter hos meg, osv.

Mamma bor i et stort hus med tre etasjer og her har vi en hel etasje for oss selv. Men foreldrene hans bor bare i en liten leilighet med to soverom. De elsker meg og synes det er kjempefint at jeg "bor" hos dem. Men i det siste har ikke kjæresten min ikke villet flytte hjem til meg fordi det er så langt unna jobb og skole. Men siden vi har bodd hos ham så lenge blir jeg GAL av å bo så tett innpå foreldrene hans. Blir irritert på alt! I tillegg får jeg ikke sluppet meg virkelig løs fordi jeg alltid må passe på at jeg ikke blotter g-strengen (for eksempel), jeg kan ikke gå rundt i undertøy når jeg vil, må alltid passe på at alt er ryddig til enhver tid, må alltid være stille for å ikke forstyrre foreldrene, kan ikke invitere venninner hjem. I tillegg sliter det på sexlivet vårt fordi rommet er så lytt... vi må alltid anstrenge oss for å være stille. Det er kjempeslitsomt.

Har prøvd å fortelle kjæresten min at jeg blir gal av disse tingene. Han forstår selvfølgelig ikke "problemet" mitt fordi det er jo hans familie jeg snakker om. Han har jo bodd med de hele sitt liv. Hvordan kan jeg få ham til å forstå at det er vanskelig for meg?

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, det ble litt rotete. Jeg har forøvrig søkt om studenthybel, men får aldri plass. Har heller ikke råd til å leie et sted, vi er jo studenter. Huff, hva skal jeg gjøre. Vi bodd sammen de siste tre årene og det blir kjemperart om jeg plutselig skulle flytte hjem til mamma og være helt alene uten ham. Det blir jo som å slå opp, og det vil vi ikke.

Håper noen kan komme med noen råd!

[mallina]

Det blir jo ikke det samme som å slå opp? Dere kan jo være kjærester for det om du bor hjemme? Jeg hadde ikke klart det, og jeg hadde flyttet hjem.

Du bør fortelle ham hvordan du har det og at du føler det slik, hvis han ikke forstår det så sier du bare at du føler det slik og det kan du ikke endre.

Det eneste rådet jeg har til deg er at du bør flytte hjem, for du kan ikke forandre hvordan foreldrene hans lever, det r tross alt deres hjem.

Kanskje han kommer diltende etter deg?

Ellers så kan du jo bare overnatte hoss han noen netter i uka, for så å såve hjemme resten av tiden?

[Gjest niomi]

Jeg ville faktisk flyttet ut. I første rekke hjem til ho mor og jenterommet. Så får dere bo hver for dere, inntil han innser at dersom dere skal bo samen må dere bo for dere selv. Enten inn i den egne etasjen hjemme hos dere, men allerhelst i egen leilighet.

Lei dere en leilighet dere har råd til. Min erfaring er at man ikke stiller de største kravene til sitt første egne hjem - det trenger ikke være så stort eller nyoppusset, for det er deres, og bare deres!!!

[Gjest Gjest]

Jeg sier som niomi, få dere noe for dere selv! Om dere begge betaler husleie så har dere vel råd til et lite krypinn?

[Gjenglemt sykkellås]

Enig med de andre. Dere er begge 21 år og gamle nok til å flytte for dere selv. På lang sikt kommer du bare til å irritere deg mer og mer over å "bo" sammen med svigers, og det vil til slutt tære på forholdet til kjæresten din.

Flytt ut sammen - eller flytt hjem alene.

[Gjest Ylva Virvla]

Kanskje du kan søke på flere studentboliger?

Sikkert at dere ikke kan leie privat? Jeg har inntrykk av at det er det de fleste studenter gjør. Jeg bor på studenthjem nå, men tidligere leide vi privat.

[Gjest Gjest]

Logger meg ut nå, jeg, slik at kjæresten ikke ser at jeg skriver dette. 

Så er det slik da, at jeg og kjæresten min er begge 21 år. Vi har vært sammen i tre år og er begge veldig ryddige og ordentlige personer. Både han og jeg bor egentlig hjemme hos foreldrene våre, og etter å ha vært sammen i 2-3 måneder begynte vi å overnatte hos hverandre i helgene. Etterhvert ble vi bare hos hverandre på hverdagene også. Frem til nå har vi bodd ca et halvt år hos ham og deretter hos meg, osv.

Mamma bor i et stort hus med tre etasjer og her har vi en hel etasje for oss selv. Men foreldrene hans bor bare i en liten leilighet med to soverom. De elsker meg og synes det er kjempefint at jeg "bor" hos dem. Men i det siste har ikke kjæresten min ikke villet flytte hjem til meg fordi det er så langt unna jobb og skole. Men siden vi har bodd hos ham så lenge blir jeg GAL av å bo så tett innpå foreldrene hans. Blir irritert på alt! I tillegg får jeg ikke sluppet meg virkelig løs fordi jeg alltid må passe på at jeg ikke blotter g-strengen (for eksempel), jeg kan ikke gå rundt i undertøy når jeg vil, må alltid passe på at alt er ryddig til enhver tid, må alltid være stille for å ikke forstyrre foreldrene, kan ikke invitere venninner hjem. I tillegg sliter det på sexlivet vårt fordi rommet er så lytt... vi må alltid anstrenge oss for å være stille. Det er kjempeslitsomt.

Har prøvd å fortelle kjæresten min at jeg blir gal av disse tingene. Han forstår selvfølgelig ikke "problemet" mitt fordi det er jo hans familie jeg snakker om. Han har jo bodd med de hele sitt liv. Hvordan kan jeg få ham til å forstå at det er vanskelig for meg?

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, det ble litt rotete. Jeg har forøvrig søkt om studenthybel, men får aldri plass. Har heller ikke råd til å leie et sted, vi er jo studenter. Huff, hva skal jeg gjøre. Vi bodd sammen de siste tre årene og det blir kjemperart om jeg plutselig skulle flytte hjem til mamma og være helt alene uten ham. Det blir jo som å slå opp, og det vil vi ikke.

Håper noen kan komme med noen råd! 

←

Minner.... for 11 år siden var dette nesten meg.

Vi bodde faktisk nesten slik i 3 år sammen med mine svigerforeldre. Eneste forskjellen er at vi hadde 2 egne rom, noe som var ganske nødvendig siden vi også hadde 2 barn.

La meg si det slik: alt blir en vane, og vi hadde det (etter litt tilpasninger) kjempefint sammen, men hverken svigerforeldrene eller vi selv var direkte lei oss da vi fikk hver vårt ytterdør å låse....

Jeg skjønner kjæresten din og hans argument angående avstand til arbeid og skole, men han bør også forstå ditt argument med at du føler deg "ufri".

Jeg vil si det er på tide å "kutte navlestrengen", bo hver for dere til dere får råd til deres eget lille "kypinn".

[Jane How]

Selv om dere er studenter, har dere råd til å leie et sted. De færreste bor hjemme i en alder av 21, selv om de er studenter. Hvertfall ikke om man har noen å dele husleien med! Søk lån, få en deltidsjobb og lei enten en hybel eller en liten leilighet sammen. Får dere hybel/leilighet gjennom studentsamskipnaden, blir det enda billigere.

[Donpedro]

Stakkars hans foreldre. På tide at dere flytter for dere selv.