Gjest Tja Skrevet 20. oktober 2006 #1 Skrevet 20. oktober 2006 Skal gjøre denne historien kort. For 4 år siden var jeg i et forhold som varte i ca 1 år. Det var 12 vonde måneder for meg der han hadde et, i dag, uforståelig grep på meg psykisk og følelsesmessig. Han var heller ikke helt ved sine fulle fem og sleit veldig med seg selv, blandt annet hadde han ADHD og var mye opp og ned i humøret så jeg visste aldri hvor jeg hadde han. Han hadde også et stort behov for oppmerksomhet av andre jenter og gjorde aldri noe for å skjule det for meg. Om han var utro eller ikke mot meg vet jeg ikke. Enden på visa var at jeg gjorde det slutt etter å ha blitt behandlet som en dritt og var brutt ned psykisk av han. Og til tross for at bruddet var det beste som kunne skje meg var det også det vanskeligste forholdet og gutten jeg har måttet komme over. Jeg har bodd et annet sted siden bruddet men har kommet tilbake nå, og på torsdag skjedde det jeg har grudd meg til i 4 år. Jeg traff han igjen. Vi fikk ikke sagt noe mer enn, hei hvordan går det, før jeg måtte gå. Men han sendte en sms i dag og spurte om jeg var interessert i å ta en kopp kaffe en dag. Jeg føler jeg har noe uoppgjort med han fra den tiden. Jeg var langt nede, var ikke meg selv og fant meg i behandlingen hans. Og dette angrer jeg forferdelig på i dag for jeg føler ikke jeg har sagt han i mot eller vist/sagt at jeg ikke aksepterte oppførselen hans og hvordan det var for meg å bli behandlet på den måten. Jeg tror ikke jeg klarer å legge de vonde følelsene jeg sitter med for han og forholdet før jeg virkelig har fått tatt han fatt, om noen skjønner hva jeg mener. Så jeg takket ja. Problemet mitt er at jeg gruer meg til å fortelle dette til min nåværende kjæreste. Vi har et åpent og fint forhold og han vet hva jeg har vært gjennom med han. Men han vet jo også hvor sterke følelser det var i bildet. Må også få det sagt at det for min del ikke er noen annen grunn til dette møte enn at jeg føler jeg er nødt til å stå opp for meg selv og si fra rett og slett. For å endelig fortelle hva slags dritt han var og kanskje få en forklaring på hvorfor han oppførte seg som han gjorde. Følelsene mine for han er borte for lengst, og jeg ville aldri forlate eller være utro mot det flotte forholdet og kjæresten jeg har nå. Men dette har hengt over meg nå i så mange år og har hemmet meg flere ganger i tidligere forhold. Jeg er redd for å såre kjæresten min selv om han vet han kan stole 100% på meg, men vil heller aldri gjøre dette bak hans rygg. Hvordan hadde du følt det?
Gjest Tessmira Skrevet 20. oktober 2006 #2 Skrevet 20. oktober 2006 Jeg ville absolutt ha snakket med kjæresten din om det, så lenge dere har et åpent og fint forhold og har snakket om ditt tidligere forhold før tror jeg nok han vil skjønne at du har lyst til å fortelle eksen din hva du mener om han. Kan hende han rett og slett ønsker du skal gjøre det, så du får dette ut av verden og kan komme deg videre, for han har sikkert merket at noe er galt eller at du har gått rundt og vært bekymret for å møte på han igjen, så vil tro det bli mye lettere for dere begge når du får gjennomført dette! Lykke til hvertfall, håper du virkelig får fortalt eksen din hva du mener STÅ PÅ :-D
Gjest Gjest Skrevet 21. oktober 2006 #3 Skrevet 21. oktober 2006 For all del, si det til han du er sammen med nå. Hvordan jeg hadde tatt det? Jeg tror jeg hadde godtatt det, men jeg er glad for at den eneste eksen samboeren min har som det kunne vært aktuelt å klarne luften med vil det nesten garantert være snakk om kontakt via nett (de bor på hver sin side av kloden). At de hadde møtt hverandre, og risikert at gamle flammer blusset opp igjen hadde jeg ikke følt meg helt bekvem med. Håper iverfall de hadde møtt hverandre på et offentlig sted. Men så er nå han fortsatt glad i henne, og hun er stort sett et ok menneske, så det blir en helt annen situasjon enn den du beskriver her. Lykke til, og gratulerer med at du er i ferd med å få rensket ut gammel dritt
Gjest TS Tja Skrevet 21. oktober 2006 #4 Skrevet 21. oktober 2006 At de hadde møtt hverandre, og risikert at gamle flammer blusset opp igjen hadde jeg ikke følt meg helt bekvem med. Håper iverfall de hadde møtt hverandre på et offentlig sted. Det er det absolutt ingen fare for, tro meg. Uansett om det hadde vært et forhold der jeg ble behandlet bra så mangler den gutten så mange antenner når det kommer til det meste, samt har store problemer med seg selv at et nytt forhold med han er uaktuelt. Så vondt vil jeg ikke meg selv at jeg vil gjennom den karusellen der, uansett om jeg hadde vært singel. Og det skal selvfølgelig være et møte på et offentlig sted.Ingen skal hjem til noen. Jeg har tenkt litt på hvorfor jeg føler som jeg gjør, og skal man sette det litt på spissen så handler det om makt tror jeg. Nå har jeg levd i 5 år med følelsen av at han har hatt overtaket på meg, og det har han jo sikkert også hatt siden dette har hemmet meg i forhold i etterkant. Jeg har forsøkt å ta oppgjøret med meg selv, men det går ikke. Jeg klarer ikke å slå meg til ro med at jeg godtok alt jeg godtok uten å si fra en eneste gang. Og så lenge jeg har dette liggende usagt i fortiden, føler jeg ikke jeg får brutt sirkelen skikkelig. Dette høres sikkert helt teit ut for dere
Cata Skrevet 21. oktober 2006 #5 Skrevet 21. oktober 2006 Nei, jeg forstår hva du mener. Noen ganger er det nødvendig å få "tatt oppvasken" før man føler seg fri. Så jeg ville gått, men jeg ville også fortalt nåværende kjæreste om det i forkant. Det er mye bedre å spille med åpne kort nå enn at han skal få greie på det i ettertid. (Og så tror jeg at jeg ville feiret den nye friheten med en bedre middag sammen med kjæresten etterpå..... )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå