Samlivsproblemer

[Gjest Mmm..]

Hei.

Jeg har et problem jeg sliter med og håper med dette å få litt innspill/råd fra andre om hva jeg bør gjøre.

Jeg er i et ganske ferskt samboerforhold. Jeg er veldig glad i samboeren min og har lyst å kose med han. Dvs klemme og kysse, ja slikt som jeg har fått for meg er vanlig for kjærester.

Han derimot liker ikke dette. Han sier at han ikke liker "klenging". Det er ikke ofte jeg får kose med han og jeg savner virkelig å få være nært han. Når jeg vil sitte inntil han og holde han i hånden ol, så sukker han og ev går.. ja, virker avvisende. Jeg trenger vel ikke si at seksuallivet er det lite av... lykkepillene han tar virker nok inn på det, men han liker ikke å bare ligge nært og kose heller.

Han har en hund som han er veldig glad i og som han kjæler mye med, så jeg lurer på om det er meg de er noe galt med for det er jo noe problem for han å gi kjærlighet... Jeg vet ikke.

Han har psykiske problemer og sliter med alkohol, selv om han ikke vil innrømme det, men vi har kranglet masse om dette. I begynnelsen sa han til meg at det var fint at jeg satte grenser for han, for det trengte han. Nå har det endret seg helt, nå er jeg bare dominerende og dum som sier nei til at han får øke alkoholinntaket sitt. Jeg har sagt til han at det er egentlig opp til han selv. Så han har jo valget...

Jeg føler at jeg prøver å stille opp så godt jeg kan og være der for han, men jeg vet ikke om jeg kan klare å leve på denne måten lenger... det er forferdelig vont å være glad i noen og ikke kan være nært den personen...

[SuperT]

Har han vært sånn siden du møtte han eller?

[Gjest Mmm..]

Nei, han var mer interessert da vi møttes, tok mer initativet ol. Fortalte meg hva jeg betydde for han ol.

[SuperT]

Nei, han var mer interessert da vi møttes, tok mer initativet ol. Fortalte meg hva jeg betydde for han ol.

←

Hmm.. Da er det kanskje litt rart? Har du spurt han om hvorfor han var sånn før f eks?

[Gjest Mmm...]

Ja, jeg har prøvd å snakke med han om problemene og spurt han om ting, men enten så sier han at han ikke vet eller så sier han at han ikke kan skjønne at det er et problem. Han sier han er bare slik som person og at han ikke liker "henging og klenging"...

[pusla]

Jeg har hatt en kjæreste som var sånn som du beskriver - han likte ikke at jeg vil kose, sitte i armkroken når vi så film, holde hender når vi gikk tur og sånt. For meg var det vondt å hele tiden bli ledd av eller avvist når jeg tok initiativ til dette, og det ble tilslutt for vanskelig for meg å være i forholdet (av flere årsaker, men dette var en viktig del). Jeg også tok det opp flere ganger med han, men han hevdet at han bare ikke var typen til å klenge sånn. Jeg derimot, trenger nærhet og bekreftelse i et forhold, så dette ble feil for meg.

Nå er det jo ikke sikkert du trenger å bryte da, men det kan bli vanskelig for deg å få forandret dette hos han. Så kanskje du bare må ta stilling til om dette er noe du kan godta, eller om det rett og slett er så viktig for deg at forholdet ikke kan vare.

[Gjest Mmm...]

Ja, jeg har jo sagt til han flere ganger at det blir vanskelig for meg å leve slik som dette. Av og til forstår han og av og til forstår han ikke, virker det som. Men jeg tviler på at jeg kan forandre han på dette punktet...

Vi er også veldig ulike på andre punkt også. Jeg har mange interesser og han har veldig få, nesten ingen. Jeg har prøvd å finne ut hvilke interesser vi kan ha felles, for å bygge broer... men det er ingenting.

Og som du har opplevd... set er vont å bli avvist gang på gang og nærheten og kosen i et forhold er veldig viktig for meg. Det gir meg glede, selvtillit og styrker kjærligheten til kjæresten min..

[Gjest Mmm...]

Noen flere som har synspunkter? Er ganske fastkjørt.

[Gjest Gjest]

Har hatt det på samme måten som deg. Og det funka bare ikke.

Begynner navnet hans på J ? Høres veldig ut som en jeg kjenner,men det er vel en del som har det sånn.

Ikke godt å være i et sånt forhold. Man har lyst å vise personen at man liker han og har lyst å vise det på den måten.

Du må egentlig bare ta en avgjørelse på om det er sånn du har lyst å ha det eller ikke. Kanskje finne seg en annen der ute?

[Gjest Mmm...]

Nei, det er nok ikke den samme mannen... men du har helt rett. Takk for rådene, med tid og stunder så går vel sorgen over.

[PoolBoy]

Vi er også veldig ulike på andre punkt også. Jeg har mange interesser og han har veldig få, nesten ingen. Jeg har prøvd å finne ut hvilke interesser vi kan ha felles, for å bygge broer... men det er ingenting.

Du sier jo selv han sliter med psyken, alkohol og går på lykkepiller.

Høres ikke ut som verdens beste utgangspunkt...

Slike personer har som oftest problemer nok med å takle sin egen tilværelse, og har som regel ikke overskudd og stabilitet nok til å innordne seg andres ønsker og behov.

Det lureste (og mest kyniske) du kan gjøre er å liste deg stille ut av forholdet, og finne deg en mere "normal" gutt. Ikke slit deg selv ut på et potensiellt umulig samvær. Ikke vær naiv, tenk med hodet - ikke hjertet.

Jeg har selv vært der, og følelsen av å stange hodet mot veggen er frustrerende...

Endret 21. oktober 2006 av PoolBoy

[Gjest Gjest]

...Slike personer har som oftest problemer nok med å takle sin egen tilværelse, og har som regel ikke overskudd og stabilitet nok til å innordne seg andres ønsker og behov...

←

Ja, han har vel sagt det selv også. At han har nok med sine egne problemer...

[Gjest Fjellsippa]

Jeg lurer på hvorfor dere egentilig flyttet sammen? Du sier jo at samboerskapet er relativt ferskt. Begynte denne oppførselen hans med det samme dere flyttet sammen, eller før det?

Tror uansett som flere her at det lureste du gjør er å flytte fra han. Du sier selv at dere ikke har noen felles interesser. Når dere i tillegg har ulike behov for nærhet, har dere jo ingenting sammen. Det blir som om du skal bo sammen med en fremmed mann. Ulikheten kommer også til å bli tydeligere etterhvert, og du kommer til å irritere deg mer og mer over dem hvis du blir. Så flytt så snart som mulig. Det er jo mest realt overfor han også.

[Gjest Mmm...]

Det begynte etter vi hadde flyttet sammen...

[Gjest Mmm..]

Flyttet vel sammen fordi vi er glade i hverandre og vi hadde vel et håp om at ting ville ordne seg bedre for han når han hadde meg. Ja... jeg vet ikke. Det ble nok feil... uff.

[Gjest gjesta]

jeg vet godt hvordan det kan være å leve sammen med en som har depresjon, og jeg er veldig imot å gjøre det slutt fordi ting er vanskelig. Kanskje er det rett for deg i denne situasjonen, du skal ikke slite deg ut heller, om du føler at du bruker opp deg selv så skal du gå. For min del er det uaktuelt, og jeg er glad for å kunne stille opp, fordi han stiller opp for meg også når jeg trenger det, og man kan ikke alltid gå bare fordi ting ikke ble som man trodde, iallefall ikke med en gang. Er man deprimert påvirker det følelsene man kan gi til andre. min type kan også koe masse med dyrm men lite med meg, og klenger jeg så blir han irritert. og hva gjør jeg? jo jeg klenger enda mer. for jeg skal iallefall vise at jeg bryr meg og at han ikke klarer å jage meg bort. men min type har ikke problemer med alkohol, og går han på antidepressiva, kan jeg med en gang si at det er en veldig dårløig kombinasjon, og det bør du hjelpe han med å gjøre slutt på, eller overlate det til andre. Og når det er alkohol i bildet så er det kanskje rett å gå?

[Gjest Fjellsippa]

Jeg mener ikke at hun skal gå fordi han har problemer med depresjon.

Jeg mener at hun skal gå fordi de bor på hver sin planet. De har ingenting felles. Ingen felles interesser og ulikt behov for nærhet.

Da må det være mer realt å gå nå, sånn at begge får en ny sjanse til å møte noen de passer bedre sammen med. Som har felles interesser og samme behov for nærhet.

[Gjest Mmm...]

Jeg forstår hva dere mener både Fjellsippa og MissEscada, og det blir en vurderingssak... hva makter jeg av problemer, for ikke å si at jeg også vil få det vanskelig etterhvert...

Jeg tror jeg vil se det litt ann en stund fremover... ca en måned eller noe slikt. Vi har blitt enige om at vi skal tenke på det og finne ut hva vi vil i fremtiden... jeg føler i allefall at det er mest riktig å tenke meg om og være 100% sikker på at jeg kan leve med situasjonen før jeg fortsetter i dette forholdet. Er jeg ikke sikker så avslutter jeg det, uansett hvor vont det måtte være.

[Gjest Fjellsippa]

Jeg forstår hva dere mener både Fjellsippa og MissEscada, og det blir en vurderingssak... hva makter jeg av problemer, for ikke å si at jeg også vil få det vanskelig etterhvert...

Jeg tror jeg vil se det litt ann en stund fremover... ca en måned eller noe slikt. Vi har blitt enige om at vi skal tenke på det og finne ut hva vi vil i fremtiden... jeg føler i allefall at det er mest riktig å tenke meg om og være 100% sikker på at jeg kan leve med situasjonen før jeg fortsetter i dette forholdet. Er jeg ikke sikker så avslutter jeg det, uansett hvor vont det måtte være.

←

Hva du enn velger å gjøre, så ønsker jeg deg lykke til. Ta vare på deg selv.

[Gjest Mmm...]

Tusen takk Flott at jeg har fått så gode råd og synspunkter. Det hjelper meg i å tenke klarere og ikke bli hengende fast i de samme tankesporene hele tiden. tilbake