Å ikke vil være forlover

[Gjest Gjest]

Jeg har en venninne som fortalte meg at hun ønsker meg som forlover den dagen det blir aktuelt med bryllup for henne og kjæresten. Jeg ble rimelig tatt på senga, og går nå og gruer meg for at de kanskje blir forlovet til julen,......jeg har nemlig ikke noe ønske om å være det (av forskjellige grunner), og aner ikke hvordan jeg skal si det til henne.

(Siden det alltid er noen som velger å misforstå, så kan jeg ta med at jeg vil GLEDE meg på deres vegne når de velger å forlove seg, og siden gifte seg.)

Forslag?

[Gjest Gjest]

en hyggelig kveld hvor det er dere to så snakker dere om det, enkelt og greit. Pens samtalen inn på det hun sa, og fortell henne at du vil bli uendelig glad om de gifter seg, og at du gjerne vil være tilstede og feire, men at forlover ikke er noe for deg. Fortell også hvorfor du ikke vil fære forlover. (hvorfor vil du ikke forresten?)

Og gjør det nå før de forlover seg, så slipper du å føle at bordet fanger når dagen er der.

[Chelsea]

Kan dessverre ikke komme med så mange råd, bare støtte.

Jeg har vært i samme situasjon. Ble bedt om å være forlover for ei tidligere klassevenninne, da hun spurte hadde vi mistet kontakten, men hun hadde vel ingen andre nærere venninner. Det året vi gikk sammen på skole hadde vi imidlertid ganske god kontakt, men da hun giftet seg to år senere var vi kun på postkortstadiet med kontakt fire-fem ganger i året.

Jeg følte at jeg måtte si ja den gangen (er 13 år siden), jeg hadde ikke nok guts til å si nei. Men hadde det vært nå tror jeg at jeg hadde prøvd å komme meg fra det ved å si at: Jo, hyggelig det, men det er vel andre du heller har lyst til å spørre om et sånt ærefullt oppdrag? Vi er jo ikke så nære venninner.

Eller noe sånt.

[Hulder]

Skjønner at det ikke kan være noe lett situasjon for deg. Og det er ikke godt å vite om du bør ta det opp med henne nå eller den dagen hun eventuelt er blitt forlovet.

Men om du har mulighet til å være 100% ærlig om hvorfor du ikke ønsker å være forlover når øyeblikket er der, tror jeg hun vil komme til å ta det greit. Hun kommer sikkert til å bli lei seg, men får hun grunner som er troverdige bør det ikke være noe lagvarig problem.

Og det er sikkert i både hennes og den som måtte bli hennes forlovers interesse at det er en rolle forloveren er fortrolig og trives med!

Edit: Skriveleif

Endret 20. oktober 2006 av Hulder

[Gjest Gjest]

Det beste er jo å bare fortelle henne hvorfor. Men hvis ikke, så er jo noen mulige unnskyldninger

- du har det travelt på den tiden, du kommer ikke til å ha tid nok til å bli en god forlover for henne

- du liker ikke all oppmerksomheten en forloverrolle fører med seg (måtte ordne med kjolesaker og slikt, holde tale, etc). f.eks.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du burde fortelle henne det før hun faktisk spør deg. Fordi hun allerede har fortalt deg at hun ønsker deg som forlover, regner hun sikkert med at du vil hvis du ikke gir henne annen beskjed. Tror hun vil bli mere lei seg av å få et nei når hun spør enn hvis du sier det nå.

Det er så klart helt greit å si nei til det, og du har sikkert gode grunner. Men hvis du tenker at det er fordi dere ikke er så gode venninner, så ikke takk nei av den grunn. Hvis hun spør deg er det vel fordi hun føler at du er den venninnen som står nærmest/passer best..

Uansett, gi henne beskjed så fort som mulig!

[Gjest Bellatrix]

Gi henne beskjed så fort som mulig. Gjerne med en forklaring. Å si nei må være lov.

[Malama]

Å si nei må være lov, men ja, gi henne beskjed! Snarest mulig. På en vennlig måte, selvsagt.

[Gjest gjest1]

Å være forlover passer ikke for alle, det må være en ærlig sak å si nei.

[Cata]

Det er en ærlig sak å si fra på forhånd om at du helst ikke vil fordi.......(hva nå enn årsaken måtte være). Men tror også det er greit at du sier fra før temaet blir aktuelt, for å si det slik.

[Kara W]

Jeg skriver under på alt som er sagt over her. Det er lov å si nei, og vær så ærlig du kan. Er det derimot grunner du av en eller annen grunn ikke føler du kan si til henne, så er noe slikt som "Jeg føler ikke at jeg klarer å være den forloveren du forventer/fortjener", sannsynligvis ikke helt feil å si. Forklar deg mer fra en vinkling om at det ikke hadde vært rettferdig mot henne, heller enn å bare fokusere på hvorfor du ikke vil. Samtidig som du er ærlig, så er det mindre sårende å høre at du gjør dette også for hennes del, ikke bare din egen.

[Gjest Gjesta]

fortell ihvertfall hvorfor