Gjest Gjest Skrevet 20. oktober 2006 #1 Skrevet 20. oktober 2006 Du er kvinne. Jobber som karrierekvinne. Du har en høy stilling i et stort firma. Du har jobbet der noen år og stortrives, gode kolleger, godt arbeidsmiljø. Du er gift i 3 år og elsker mannen din. Dere har vært i lag i 6 år. Plutselig dukker han og får en stilling under deg, noe som gjør at dere må samarbeide sammen fra tid til annen. Han sjarmerer deg i senk og du kjenner det bruser litt i kroppen når du er med han. Han er singel og på flørtern. Hva gjør du det med dette? Ville du A) Ikke brydd meg om han. Tenkt på noe annet, mannen min f-eks. B) Utforsket han, blitt bedre kjent med han privat. Tatt ting som det kommer. Til slutt vært utro. Feid over han. C) Dratt kortene helt ut, dumpet mannen og blitt sammen med han Så mitt sluttspørsmål: Du er singel, men jobber i samme bedrift som over. Kunne du hatt blitt kjæreste med en du jobber sammen med? Ville du tillatet det? Eller ville det oppstått for mye konflikter. Ikke fått konsentret om jobben. Ser han for mye osv osv.
Gjest Snuske Skrevet 20. oktober 2006 #2 Skrevet 20. oktober 2006 På det første scenarioet må svaret bli B. På det siste så hadde det ikke vært problem å blitt kjæreste med en du jobber med, men på sikt ville jeg satset på å skifte arbeidsplass, ellers går en for mye 'oppi' hverandre.
Hu i Svingen Skrevet 20. oktober 2006 #3 Skrevet 20. oktober 2006 På det første scenarioet må svaret bli B.← *finner frem popcornet*
Gjest Elfrida Skrevet 20. oktober 2006 #4 Skrevet 20. oktober 2006 På første spørsmål er mitt svar A. Hvis man ikke klarer å jobbe sammen med hyggelige, sjarmerende menn som får blodet til å bruse litt uten å måtte feie over dem har man et problem På andre spørsmål - jeg ser ikke noe prinsipielt galt i å jobbe på samme arbeidsplass og være sammen. På den annen side er det mye potensielt konfliktstoff i det å være personlig involvert i en man er sjef for (eller har som sjef), det ville jeg forsøkt å unngå, feks ved å bytte jobb.
Malama Skrevet 20. oktober 2006 #5 Skrevet 20. oktober 2006 På det første scenariet (som er nærmest min reele situasjon) UTEN TVIL A. *slette forklaringer, det blir bare bråk av slikt* I den andre situasjonen, høyst usikker. Ville ikke droppa en potensiell partner pga at vi jobba sammen, men det kunne blitt trøbbel etterhvert (særlig om det ble slutt...) så jeg ville nok gjerne forsøkt at en av oss byttet jobb etterhvert da. Tror jeg. Aldri reelt vært i situasjonen, så jeg kan vel ikke si hva jeg ville gjort om jeg måtte.
Cata Skrevet 21. oktober 2006 #6 Skrevet 21. oktober 2006 I det første scenariet er svaret definitivt A. I det andre er jeg ikke fullt så sikker. Tror jeg ville satset på å holde en viss avstand der også, men det ville kommet litt an på hvor tett vi jobbet sammen. Ville hatt langt fler motforestillinger dersom vi jobbet i samme avdeling enn om vi jobbet i forskjellige avdelinger.
Gjest Gjest Skrevet 21. oktober 2006 #7 Skrevet 21. oktober 2006 Og hvem sier at menn er mest utro...?
Gjest Bellatrix Skrevet 21. oktober 2006 #8 Skrevet 21. oktober 2006 Du er kvinne. Jobber som karrierekvinne. Du har en høy stilling i et stort firma. Du har jobbet der noen år og stortrives, gode kolleger, godt arbeidsmiljø. Du er gift i 3 år og elsker mannen din. Dere har vært i lag i 6 år. Plutselig dukker han og får en stilling under deg, noe som gjør at dere må samarbeide sammen fra tid til annen. Han sjarmerer deg i senk og du kjenner det bruser litt i kroppen når du er med han. Han er singel og på flørtern. Hva gjør du det med dette? Ville du A) Ikke brydd meg om han. Tenkt på noe annet, mannen min f-eks. B) Utforsket han, blitt bedre kjent med han privat. Tatt ting som det kommer. Til slutt vært utro. Feid over han. C) Dratt kortene helt ut, dumpet mannen og blitt sammen med han Så mitt sluttspørsmål: Du er singel, men jobber i samme bedrift som over. Kunne du hatt blitt kjæreste med en du jobber sammen med? Ville du tillatet det? Eller ville det oppstått for mye konflikter. Ikke fått konsentret om jobben. Ser han for mye osv osv. ← Om jeg hadde elsket mannen min og blitt forelsket i en annen hadde jeg prøvd å ha minst mulig med den nye jeg var forelsket i og fokusert på mannen min. Om jeg hadde blitt sammen med en på jobben om jeg var singel i utgangspunktet vet jeg ikke. Har egentlig ikke helt troen på at det å kombinere kjærester og jobb er bra, men det er umulig å kommet med noe fasit på.
Gjest Bellatrix Skrevet 21. oktober 2006 #9 Skrevet 21. oktober 2006 På det første scenarioet må svaret bli B. ← *finner frem popcornet* ← *spiser popcorn sammen med Hu*
Gjest Gjest Skrevet 21. oktober 2006 #10 Skrevet 21. oktober 2006 Ok, hvem og hva vil du være om et års tid? a) Hun som sto imot fristelsene, sto tro mot mannen du elsker og har lovet din kjærlighet og hengivenhet til? b) Hun som dro dette i det lengste, flørtet bak ryggen til mannen din, og til slutt falt for svak og endte med å ligge med en annen mann, og komme på statistikken over utro kvinner. -En utro kvinne? c) Hun som gikk "blindt" inn i dette uten å engang forsøke å komme rundt begjæret sitt på en annen måte, forlater mannen sin for noe han ikke hadde kunne hjulpet engang, han som alltid har stått trofast ved din side. Hun som stakk av med kollegaen. Hvem ville du vært?
Gjest Snuske Skrevet 21. oktober 2006 #11 Skrevet 21. oktober 2006 På det første scenarioet må svaret bli B. På det siste så hadde det ikke vært problem å blitt kjæreste med en du jobber med, men på sikt ville jeg satset på å skifte arbeidsplass, ellers går en for mye 'oppi' hverandre. ← OI OI OI OI hahahahaha, jeg har blingset godt da jeg svarte ser jeg, mente å svare A ja. Var egentlig så opphengt og fokusert i at alternativ B var så forkastelig at jeg faktisk trykket B. Så til dere som fant frem popcornet, beklager, all 'fordervelig action' er avlyst Skal heller gi beskjed viss jeg skulle finne på sprell som kalle frem popcornet igjen
Gjest Bellatrix Skrevet 21. oktober 2006 #12 Skrevet 21. oktober 2006 OI OI OI OI hahahahaha, jeg har blingset godt da jeg svarte ser jeg, mente å svare A ja. Var egentlig så opphengt og fokusert i at alternativ B var så forkastelig at jeg faktisk trykket B. Så til dere som fant frem popcornet, beklager, all 'fordervelig action' er avlyst Skal heller gi beskjed viss jeg skulle finne på sprell som kalle frem popcornet igjen ← Takk for betryggende oppklaring.
Gjest Gjest_anne_* Skrevet 22. oktober 2006 #13 Skrevet 22. oktober 2006 A....uten tvil......og jeg vet jeg ville klart det, for det har allerede skjedd meg. Eneste forskjellen er at vi bare er samobere og ikke gift. Men jeg stod imot en aldeles sjarmerende, kjempe kjekk mann. Man vet hva man har, men ikke hva man faar, og uansett vil jeg ikke drive et dobbelt spill og saare noen. Det er lov aa se, men ikke røre dersom man er i et forhold. Det er vanskelig nok aa stole paa hverandre i dagens samfunn, uten at man skal være engstelig for kjekke / pene kollegaer. Litt ben i nesa maa man ha.
Gjest Gjesta Skrevet 22. oktober 2006 #14 Skrevet 22. oktober 2006 (endret) Definitivt A. Så mitt sluttspørsmål: Du er singel, men jobber i samme bedrift som over. Kunne du hatt blitt kjæreste med en du jobber sammen med? Ville du tillatet det? Eller ville det oppstått for mye konflikter. Ikke fått konsentret om jobben. Ser han for mye osv osv. ← Been there,done that og gjør det aldri igjen. Det kan sikkert funke fint for andre, men for meg gjorde det det mildt sagt ikke. Og det var ikke konsentrasjonen det stod på, men man havner fort i veldig unødvendige kollisjoner med hverandre som gjør forholdet alt annet enn godt. Endret 22. oktober 2006 av ~Alwa~
Gjest Gjest_Kristin_* Skrevet 22. oktober 2006 #15 Skrevet 22. oktober 2006 I dag vil svaret mitt vært definitivt svar A. Jeg brant meg for 3 år siden, for da valgte jeg svar B. På en måte min største tabbe jeg noen gang har gjort. Jeg lærte dogg mye av det og har utviklet meg til å bli en bedre person (håper jeg). Ikke minst ble jeg en erfaring rikere. ...men var det verdt det?? Vanskelig å si...
La Guapa Skrevet 23. oktober 2006 #16 Skrevet 23. oktober 2006 Hmmmmm, klassisk problemstilling. Har vi ikke alle møtt noen som gir den brusende følelsen? Vurder det du har og om det er verdt å miste! Vurder også om det er verdt å miste for en som kanskje bare er ute etter nettopp brusingen og ikke noe forhold. Blir du sammen med ungspretten kn han være en som etter noen år viser seg å være akkurat like kjedelig som han du har hjemme. Og som atpåtil har noen irriterende vaner du ikke trodde det var mulig å ha (har du lest innlegget om busespisingen over her??? (Kanskje han er en sånn ) Lykke til La Guapa
Gjest Kaya83 Skrevet 23. oktober 2006 #17 Skrevet 23. oktober 2006 Nå må folk faen meg skjerpe seg altså.. HOLD FINGRENE AV DET JÆVLA FUCKINGS FATET ALTSÅ!! Vi er ikke dyr, vi er MENNESKER.. Og jadajada, mennesker kan bli forelska - blablabla - men vi trenger ikke å knulle hvert eneste mannebein vi kommer over vel..? Flørt på jobb er kjekt nok det, men er du gift så får du for fanken meg holde deg til mannen din med trusene kun av for han.. Er det ingenting som er hellig lenger?
Gjest Gjest Skrevet 23. oktober 2006 #18 Skrevet 23. oktober 2006 Du har misforstått Kaya! Hun er ikke menneske, hun er karrierekvinne!!!!!! Jaaa!!!
Gjest I.i Skrevet 24. oktober 2006 #19 Skrevet 24. oktober 2006 Jeg falt også for en på jobb. Han er 6 år yngere enn meg og helt herlig. Han flirtet sånn at jeg mistet helt bakkekontakten et års tid... Jeg var rett og slett små-forelska i denne unge, vakre mannen som ga meg komplimenter i fleng og holdt blikket mitt i en skrustikke hver gang vi møttes. Allikevel holdt jeg avstand. Motsto fristelsen til å sende meldinger i fylla og sånt. Enda jeg hadde kjempe-lyst..... Ekteskapet mitt har gått dårlig lenge. Allikevel har jeg ikke falt for fristelsen til å være utro. Jeg har prøvd å unngå han unge herligheten på fest.... Har gått hjem tidlig og sånt. Jeg vil ikke havne i en situasjon der jeg er full, vi blir alene.... Det er klart jeg drømmer om leppene hans...bare et kyss hadde vært nok. Men det blir ikke noe av så lenge jeg er gift med mannen min. Det er et kyss ikke verdt. Jeg kunne ikke vært utro. Det har ikke mannen min fortjent. Jeg tror også at noe av spenningen både for min kollega og meg ligger i at det er litt forbudt. Må legge til at jeg aldri har avslørt for min kollega hvilke følelser han vekker i meg.
Gjest Neffi Skrevet 24. oktober 2006 #20 Skrevet 24. oktober 2006 På første spørsmål er mitt svar A. Hvis man ikke klarer å jobbe sammen med hyggelige, sjarmerende menn som får blodet til å bruse litt uten å måtte feie over dem har man et problem På andre spørsmål - jeg ser ikke noe prinsipielt galt i å jobbe på samme arbeidsplass og være sammen. På den annen side er det mye potensielt konfliktstoff i det å være personlig involvert i en man er sjef for (eller har som sjef), det ville jeg forsøkt å unngå, feks ved å bytte jobb. ← Jeg vet.. men jeg må bare *nikke* for dette innlegget. Er nemlig for lat til å skrive et selv
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå