Cecca Skrevet 19. oktober 2006 #1 Skrevet 19. oktober 2006 Gutten min på 4 år har hatt to "anfall" de siste to ukene. Han beg. plutselig og hyl-skrike, og så stivner ansiktsutrykket mens han gråter, men det kommer ikke en lyd ut. Først blir han hvit, og så blå. Begge gangene har jeg klart og avlede det. Den første gangen tok det kjempe lang tid før han klarte og puste igjen, denne gangen (i kveld) gikk det bedre for da hadde jeg lært av sist gang. Avledet og tok han med ut i frisk luft. Skal ringe legen i morra og bare spørre tror jeg. Det har skjedd en gang før også, men det er så lenge siden. Noen andre som har opplevd lignende med barna sine? Veldig ekkel og skremmende opplevelse Blir jo helt skjelven!
Gjest Gjest Skrevet 19. oktober 2006 #2 Skrevet 19. oktober 2006 Hyler han fordi han er sint? Ungene mine har gjort det begge to. Jeg har snakka med han eldste om det for han synes jo det er skremmende når han plutselig ikke får puste. Har forklart han at om han ikke får puste så vil han besvime, og det er igrunn kroppen hans som tar over slik at han slapper av i hele kroppen og får puste igjen. Og det har jammen skjedd også. Dattera min gråt seg slik bort at hun svimte av. Det var forferdelig skremmende der og da, men hun kom til seg selv etter noen sekunder og var akkurat like sinna som før hun svimte av
Gjest Gjesten Skrevet 19. oktober 2006 #3 Skrevet 19. oktober 2006 Det at barn "skriker seg bort" kan oppleves skremmende, men det er faktisk helt ufarlig har jeg fått vite fra legehold. Men føler du deg ikke trygg så kan du jo snakke med legen.
Far til 2 Skrevet 19. oktober 2006 #4 Skrevet 19. oktober 2006 Jeg har en fetter som gjorde dette som barn, og han vokste det av seg. Han har tydligvis heller ikke tatt skade av det ettersom han er en aktiv mann rent fysysk og med høy utdannelse. Jeg tror du kan ta det helt med ro, men er enig med innlegget over om at du godt kan kontakte lege slik at du blir beroliget.
Nasseline Skrevet 20. oktober 2006 #5 Skrevet 20. oktober 2006 Har vært borti dette i jobben min. Vi fikk beskjed om å blåse ungen i ansiktet når dette skjedde. Det hjalp. Har hørt at man kan vokse det av seg.
Gjest Gjest Skrevet 20. oktober 2006 #6 Skrevet 20. oktober 2006 kanskje ikke farlig, men jeg hadde nok virkelig blitt redd ja!
Cecca Skrevet 20. oktober 2006 Forfatter #7 Skrevet 20. oktober 2006 Tusen takk for svar Ble litt beroliget nå ja! Jeg får heller se det an en stund før jeg ev. kontakter legen. Er jo litt mer forberedt om det skal skje flere ganger, første gangen fikk jeg jo helt panikk!
Gjest Gjest Skrevet 20. oktober 2006 #8 Skrevet 20. oktober 2006 Jeg husker lillesøsteren min gjorde det ved et par anledninger da hun var 4-5-år gammel. Hun var en ganske bestemt og sta unge... Mamma blåste henne inn i nesen (altså bare blåste mot neseborene).
Gjest Gjest_Ice_* Skrevet 7. november 2006 #9 Skrevet 7. november 2006 Gutten min på 4 år har hatt to "anfall" de siste to ukene. Han beg. plutselig og hyl-skrike, og så stivner ansiktsutrykket mens han gråter, men det kommer ikke en lyd ut. Først blir han hvit, og så blå. Begge gangene har jeg klart og avlede det. Den første gangen tok det kjempe lang tid før han klarte og puste igjen, denne gangen (i kveld) gikk det bedre for da hadde jeg lært av sist gang. Avledet og tok han med ut i frisk luft. Skal ringe legen i morra og bare spørre tror jeg. Det har skjedd en gang før også, men det er så lenge siden. Noen andre som har opplevd lignende med barna sine? Veldig ekkel og skremmende opplevelse Blir jo helt skjelven! ← Hei, Ser at innlegget har blitt noen dager gammelt, men vil gjerne dele det jeg har lært om dette med dere andre. Min sønn har skreket seg "bort" jevnlig siden han var ca 1 år. Det kalles affektanfall, til dette hører alle ytterligheter til: ekstrem glede, latter, sinne, smerte osv. Hos min sønn har det alltid vært pga smerte og utrygghet i disse situasjonenel. I "legebøkene" går tilstanden under epilepsianfall og andre anfall. Noen hevder at det er de elektriske impulsene i hjernen som ikke er fullt utviklet, hvilket kanskje er med på å forklare hvorfor de vokser det av seg, og hvorfor anfallene noen ganger tilsynelatende kommer helt "uten grunn", mens andre ganger har barnet f.eks. slått seg så kraftig uten at anfallet kommer. Vi opplevde disse anfallene så ofte at min sønn tilslutt ble utredet for mulig epilepsi, noe det heldigvis ikke var. Det er veldig skremmende, men anfallet i seg selv er ikke farlig. Mange barn blir veldig "slitne" etter et sånt anfall, og trenger litt tid på å hente seg inn igjen. Noen tips for å avlede affektanfallet, små barn: Kaldt vann i ansiktet Blåse kraftig mot nesen Og større barn: Hvis du mistenker at anfallet er på vei, fortell og forklar at "nå må du puste ordentlig så du ikke blir borte for meg.. osv. Selvsagt blås og kyl vann i ansiktet osv. Hvis anfallet først er der, sørg for at barnet har det trygt. Da er det så mye bedre å "våkne"..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå